Midas

Ja, det er det, men når veterinæren ser at eier ikke klarer å sette den streken så bør de være rause nok til å si at hunden har det bedre med å bare leve med svulstene til hun blir preget av dem. Noe som kanskje ikke engang blir en realitet før hunden får andre alderdomsplager. Det er ingen tvil om at det finnes endel dyreeiere som ikke klarer å sette den grensen selv. Nå er det natta her

Jeg forstår at det er litt kjedelig og tungt, og spesielt når du nettopp har gått igjennom et brudd. Da er det sikkert litt sorg i både dét og å ha mistet hunden sin. Kanskje stedet du bor har noen facebookgruppe der du kan spørre om noen vil være med å gå en tur eller noe hvis det er det du har mest lyst til? Eller så er det mange gode forslag med å melde seg som frivillig hos en organisasjon som du føler du passer til. Det er ikke så enkelt alltid å få nye venner når man ikke studerer. Du kan jo også melde deg som hundepasser kanskje, eventuelt dra på treninger på en hundeklubb i nærheten og bli kjent med folk der? Begynn med en hobby du kan holde på med hjemme kanskje sånn at du kan kose deg hjemme og? Jeg tilbringer veldig mye tid hjemme. Jeg har mange venner jeg kunne møtt, det er bare det at jeg ikke alltid klarer/orker det. Bruker mye av tiden min på å strikke. Enten så strikker jeg på bestilling eller til datteren min eller i gaver. Det er helt utrolig hvor fort tiden går når man strikker Ikke at det er løsningen på alt, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt håndarbeidet å kose meg med de dagene jeg er hjemme. Det er fint at du vil gjøre noe med det og ikke bare "murer" deg inn hjemme, da har det lett for å bli mye tyngre. Håper du finner noe som kan gi deg et sosialt nettverk og fritiden din mening Uff, det er så vanskelig det der. Når jeg oppdaget den første svulsten på Midas, så ble den fjernet og vi visste ikke at den var ondartet før den var sendt inn. Så poppet det bare frem fler og fler spredt over hele han. Alle de vi fjernet lå i huden. Når han hadde fjernet fem kuler i tre ulike operasjoner på litt over et år så sa jeg til veterinæren at nå vil jeg ikke mer. Det tok lenger tid for han å komme seg etter operasjonene, og han ble "gamlere" etter hver runde. Veterinæren derimot mente at det bare var å kjøre på med operasjoner så lenge de bare lå i hud/muskulatur. Jeg ble også anbefalt å operere hjertet hans når han var blitt så redusert at han bare lå og sov døgnet rundt, og da satte jeg ned foten. Cellegift ble også anbefalt. Det valgte jeg også bort, men jeg spør meg hvorfor veterinærer gjør dette? Er det pengene som bestemmer eller hva er det? Skal jeg utsette min allerede veldig reduserte hund, som ikke klarer halvparten av det han klarte før, for cellegift og hjerteoperasjon? Til hvilken pris? Hva er prognosene? Dårlig... Da jeg hadde avslått all behandling utenom kortison sa veterinæren at hun hadde heller ikke ville behandlet sin hund om det var samme situasjon. Hvorfor anbefaler de det da? Man føler seg jo som en bøddel liksom. Nekte hunden sin behandling.. Jeg vet om en schäfertispe på 12 år som fikk jursvulster og som ble operert 3 eller 4 ganger på kort tid for disse svulstene. Hun var 12 år! Hun var helt ferdig på slutten, men eier ble anbefalt av veterinær og fortsette å fjerne kuler på henne. Det er jo helt sykt! Kan ikke den stakkars hunden få slippe mer og dø med kulene? Når eierne så tydelig ikke klarer å sette en strek så er det veterinæren sitt ansvar å gjøre det. Men så var de de pengene da...

Det jeg egentlig mener er at hvis man har en seriøs oppdretter som er sitt ansvar bevisst så kan man ha en dialog i det minste. Altså det er ikke alltid at research er ensbetydende med frisk hund, men når hunden først har blitt syk og det eventuelt er medfødt, da er man avhengig av å ha en seriøs oppdretter. Da tenker jeg både i forhold til å diskutere om det er grunnlag for tilbakebetaling, men også på den støtten man får i å ha en seriøs oppdretter. Hunder kan bli syke uansett hvor mye oppdretter har lagt ned i å prøve å unngå dette, men da er man der hvertfall for valpekjøper og er støttende og viser interesse. Det er litt drøyt at det bare er godvilje hos oppdretter som skal bestemme om det betales tilbake eller ikke. I det eksempelet som TS gav var hunden 8 mnd da den ble syk. Da bør det være medfødt sykdom, ellers kan ikke oppdretter stå til ansvar for sykdom som hunden får etter så lang tid. Hvis den ikke var forsikret er det eiernes problem, ikke oppdretterens. Men ja, hvem skal betale obduksjon om man ikke vet om det var medfødt. Det er ikke sikkert man får svaret på det om hunden obduseres heller...

Nei, det er forsåvidt ikke det, men i det tilfellet jeg nevnte så har man valgt en oppdretter man kanskje burde holdt seg unna. Det var flere faktorer i behandling av valper og valpekjøpere som gjorde at jeg ville ha stusset, men er man førstegangskjøper så tenker man ikke på alle eventualiteter. Jeg vil tro at når hunden som jeg snakker om har vært syk siden den dagen han kom i hus til valpekjøperne så måtte jo kanskje oppdretter ha oppdaget at han ikke var ved god helse når han ble levert? Det kan jo være maks uflaks at han var frisk (som er tilfelle iflg oppdretter) frem til den dagen han kom til valpekjøperne og har siden den dagen vært syk mer eller mindre. Nå har imidlertid oppdretter kuttet kontakten med valpekjøperne og vil ikke vite mer av den syke hunden, og det er så drøyt.

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon.

Så utrolig søt han er!

Ja, alt tyder jo på at man har gjort for lite research i dette tilfellet da, men det e lett å være etterpåklok. Jeg aner ikke? Hvis man ser kynisk på det så har man betalt rundt 15 000,- for en «vare» som er defekt da. Og det bør jo være en lov som omhandler dette? Er det sånn at hvis man er uheldig med oppdretter og i tillegg får en syk hund så er man fucked? NKK kunne ikke brydd seg mindre i det tilfellet jeg nevnte her iallefall. Heller ikke raseklubben. Man må betale selv for avlssperre hos NKK. Hvis man er overlatt til seg selv må man jo virkelig være obs på dette når en kjøper valp og eventuelt ta opp temaet med oppdretter før valpen er kjøpt. Tenker at det kanskje må være vesentlig om det er medfødt eller ikke da?

Hvis feilen er medfødt bør det erstattes, men hvor går grensen i forhold til alder på hunden? Skal det erstattes opp til hunden er et år? Jeg har en venninne som har en hannhund som nå er ca 1,5 år. Han har vært syk fra dag 1. UVI, nyreproblemer, allergi, smerter/plager med muskler og skjelett. Rett og slett er han syk hele tiden. Kan ikke brukes til noe og klarer knapt å gå en normal tur. Dette er en hund av en aktiv stor rase. De vurderer avlivning fortløpende fordi livskvaliteten til hunden er dårlig, han har vært syk hele sitt korte liv. Oppdretter vil ikke ha noe med det å gjøre og det er helt uaktuelt for h*n å betale tilbake noe. Hva gjør man liksom? Er det oppdretter som skal vurdere om det skal tilbakebetales eller kan man ta det noe sted? Man har jo faktisk kjøpt en «vare» som overhodet ikke kan brukes til det den var solgt til og kjøpt til. Det koster mye med syk hund, selv med forsikring, og det koster mye sorg og skuffelse.

Så kjipt... Dere får ikke «omvendt» henne da? Hvis dere er flere som trener positivt og har mer kunnskap enn henne kanskje hun etterhvert vil se opp til måten dere trener på? Kreft er noe dritt Mormoren til Midas ble 13 år og morfaren ble 14 eller 15, men begge foreldrene døde da de var 9 av kreft og Midas var nesten 8. Har inntrykk av at mange hunder dør «før tiden» av sykdom. Jeg har aldri hatt en hund som døde av alderdom jeg. Håper det blir neste hund.

Så herlig! Det er ingenting som er bedre enn å bli skikkelig positivt overrasket over noe man kanskje ikke har sett sånn frem til. Det lever man lenge på Får frysninger av Brummundalsaken

Herlighet så trasig Da er dere jo helt låst da. Men straffbart... hva kan de gjøre liksom? Hvis katten er syk og kommer til å dø av seg selv?

Fikk ikke sove før halv fem i natt Sikkert fordi jeg har sovet så mye den siste uken, så i dag skal jeg være våken så jeg får sove igjen i natt. Satt i gang robotstøvsugeren og gikk og la meg litt igjen mens han gjør arbeidet Mannen og lillemor er ut på skitur, i den grad det kan kalles det med en på 3,5 år Han har virkelig stått på den siste uken

Tar du bachelor på nettstudier? Visste ikke at det gikk an jeg. Kanskje jeg skal sjekke ut om det er noe nettstudie jeg kan ta. Det kan jo være lurt å forberede seg på å bli frisk og arbeidsfør i tilfelle man blir det før pensjonsalder

Er det virkelig mulig å være så søt? Akkurat nå har jeg vært utenfor huset på første gang på en uke (foruten to legebesøk). Det var godt å få litt miljøforandring Faktisk så godt at jeg klarte å legge sammen to maskiner med klær og gjøre det litt koslig i stuen før jeg inntok sofaen igjen. Nå er det taco og mesternes mester som står på planen

Så vakker hun er Angående bøying og eventuelt kasting på hodet; du er sikker på at hun ikke er stiv bak? Fórhesten min sliter litt med bekkenet som gjør at hun er litt stiv i bakparten i perioder. Dette fører til at hun sliter med å holde seg igjen i nedoverbakker og kaster på hodet om jeg glemmer å støtte henne godt nok. Dette gjør hun kun de periodene hun er stiv eller i bratte nedoverbakker. Har du prøvd å gå lange tøyler med henne? Det er en fin måte å trene på samling på fra bakken uten at hun blir belastet med vekt. Da ser du bedre hvordan hun bærer seg selv også. Ellers er det vel noe man må få litt instruksjon for å få til. Samling og bæring kroppen igjennom uten at man må "snurpe" de inn foran er noe som tar tid og krever endel styrke hos hesten. Hun var virkelig en hest etter min smak altså, skikkelig nydelig

Sett på hundesonen sin snap. Får jo nesten lyst på høner når jeg ser hønsehuset til @Snoffe

Når jeg var liten bodde jeg i et boligfelt med mange andre barn. Vi var stort sett ute og lekte, alle ungene i gata på tvers av alder. Av og til var vi inne hos hverandre, men tror vi for det meste var ute. Nå er min bare 3,5 år og for liten til å være ute alene, men når hun blir større skal det være åpent hus her så hun kan få ha med seg venner hit når hun vil. Av helsemessige årsaker til meg er jeg ganske sikker på at hun kommer til å forbli enebarn, og det er jeg litt stressa for Mine to søstre har hver sin gutt som er jevngamle med min, dvs de er 2,5 år, Milla er 3,5 og eldste er 4,5 år. De er mye sammen og nesten som søsken. Jeg tenker at når hun bli enebarn så må vi ta ansvar for at hun skal få ha med seg venner på ferie og ha besøk så hun ikke føler seg alene selv om hun ikke har søsken.

Jeg misliker sterkt at folk slipper sine hunder bort til min hund på tur, såpass at jeg på et eller annet vis alltid får unngått hilsing. Enten ved å si klart ifra eller si at han er sur eller syk. På slutten var han jo syk, og ble sur på andre hunder fordi han følte seg svak/usikker. Midas levde i alle sine år hos meg og fikk aldri hilse på andre hunder på tur i bånd. En sjelden gang møtte vi trivelige folk med samme rase som vi kunne slå av en prat med, da måtte han ligge/sitte ved siden av meg slik at jeg fikk vurdert den andre hunden og om de skulle hilse så slapp jeg Midas. Det vanlige var at han ikke fikk hilse, vi bor et sted hvor veldig mange har hund og treffer alltid mange på tur med hund når vi var ute. Jeg gadd ikke forventninger i taket og galskap hver gang vi skulle passere noen. Midas hadde faste hundevenner som han fikk leke løs med flere ganger i uken. På trening fikk han ikke hilse heller, men da kunne vi gå en tur etter endt trening og la de løpe løse sammen. I tillegg hadde jeg faste hundevenner som han fikk leke med utenom treningene. Så det at han ikke fikk hilse på fremmede på tur gjorde bare stressnivået lavere for han, han hadde et godt sosialt hundeliv til tross for at han var den eneste hunden i huset. Jeg tenker at man må være tydelig for det er mange som aldri har hørt om passeringstrening eller kontakt, selv om de har hund selv. De ser ikke en trenende ekvipasje om de får det trøkt oppi trynet. Og slipper småingen sin i enden av flexilina bort til enhver som kommer forbi. Jeg har opplevd å få en dachs mellom sykkelhjulene en gang jeg og Midas syklet for at eieren mente han skulle hilse Det kunne jo gått riktig galt med den lille saken! Derfor er min erfaring at det beste er å si det klart og tydelig at de ikke skal hilse. Så får du finne hunder som din hund kan leke med som enten du tåler eller at du kan bade den etter lekeøktene. Et hundeliv isolert fra andre hunder høres stusselig ut, men det var vel ikke det TS mente heller.

AN sitter jeg i sofaen og ordner med innstillinger på den nye fitbiten min. Det er ganske god service å få en helt ny klokke levert på døra bare noen dager etter jeg reklamerte på den «gamle» som var ødelagt. Håper denne holder litt lenger

Både golden og labrador av utstillingslinjer er ganske enkle hunder, så det livet du skisserer tror jeg vil passe godt til de rasene. Retrievere er ofte i overkant begeistret for folk da, de blir ofte over seg av glede når det kommer besøk eller noen snakker til de. Det er fint med sosiale hunder om man vil ha det, bare greit å være obs på at de er sånn. Når det gjelder hundens behov høres det ut som de kan passe til dere. Jeg kjenner en goldentispe godt som var veldig krevende som unghund, men når hun ble voksen roet hun seg veldig, og det ble ikke gjort sånn superstore tiltak for å «få henne til». Slik at inntrykket mitt er at disse hundene blir greie familiehunder når de får vokst seg til selv om man ikke har doktorgrad i hundetrening Staffene er også greie hunder, men kan som andre sier ha utfordringer med andre hunder. Corgi kjenner jeg lite til.

Ja, det synes jeg var merkelig. Det er samme vurderingsgrunnlag nå som det var da. Heldigvis har jeg tatt vare på alskens papirer fra den tiden jeg ble syk, så jeg har en viss tidslinje jeg kunne vise til og visste hvor de kunne innhente informasjon og dokumentasjon, men det er langt fra sikkert det går i første runde. Det skal være en rimelig god begrunnelse for å fjerne en ytelse som jeg fikk innvilget på samme grunnlag for 8 år siden. Håper det ordner seg

Tja, kanskje det er bedre for han å være hos deg likevel da. Hvis han er så knyttet til deg. Hunden min var også sånn. Selv om hele familien var hjemme utenom meg lå han i gangen og ventet på meg. Han brydde seg kun om meg, tok flere dager før han spiste og var seg selv når han ble passet av andre selv om de som passet han kjente han godt og han hadde vært der mange ganger. Når de er sånn så tror jeg det er best for de æ være hos det mennesket selv om boforholdene kanskje er mer optimale andre steder. Kanskje han bare vil ha ro, og ikke synes det er så stas med så mye aktivitet lenger, at han bare vil være iro sammen med deg. Jeg ville nok regnet med at en hund kan bli litt preget av å ikke se noe særlig selv om han er gammel. Han er tross alt vant til å se, og en av sansene blir gradvis borte, det gjør jo noe med en vil jeg tro..

Sånn er det her og Panelovner på stua står på 25, men det holder ikke varmen for vi har store gamle vinduer som trekker, så enten har vi på varmepumpa eller så tenner vi opp i peisen i tillegg hvis det er kaldt ute. Fordelen er at jeg kan sette kald drikke i vinduskarmen for det funker som kjøleskap og resten av stuen er god og varm. Jeg bruker også sånn elektrisk varmeteppe i sengen som står på 2 noen timer før jeg legger meg. Da kan vi ha det kaldt på soverommet mens sengen er skikkelig varm når jeg legger meg Huset vårt er fra 60- tallet og så som så med isolasjonen. Det trekker endel både her og der hvertfall, men det er litt godt og for da blir det ikke så innestengt

På ufør eller aap? Jeg måtte søke om det på aap og, men da fikk jeg det med én gang og har hatt det i 8 år nå. Så plutselig har de ombestemt seg

Skal ikke dra dette ut i det lange og brede, men jeg ble litt overrasket over at jeg ikke bare fikk det siden jeg har hatt det i alle år på aap. Så da måtte jeg klage på det. Så det blir jo spennende å se hva som skjer, men jeg kommer ikke til å gi meg med det første