Midas

Det er ikke gøy når det er sånn Har selv hatt en sånn hund som satte tennene i et par hunder og tilslutt var på god vei til å ta seg et jafs av nevøen min på 3. Helt uprovosert, han så ikke på henne engang. Da bar det til dyrlegen gitt Har spist tikka til middag og lagt sammen klær, nå blir det strikking, TV og et glass rødt resten av kvelden. Har tre mariusgensere i samme farge på bestillingslisten så her er det bare å smøre seg med tålmodighet

Bruk potesokker ute og smør ofte og unngå salte veier.

Tatt testen, skjønte lite hva det dreier seg om

Uff, så skummelt Skjønner godt at du blir litt stressa da ja. De utdrikningslagene jeg har vært på (og hatt) har det vært sånn at alle har spleiset slik at bruden ikke betaler noe. Det vanlige er vel å finne litt ut sammen hva man skal gjøre og så deler man regningen på alle. Det kommer jo veldig an på hvordan bruden er og, hva hun liker. Nå er det jo gått helt over stokk og stein med utdrikningslag i utlandet over flere dager og sånn... Det synes jeg er veldig dumt, for da ekskluderes mange som ikke har råd til sånt. AN sitter jeg og varmer meg foran peisen. Er så sykt forkjølet og har min ørtende luftveisinfeksjon denne vinteren (som alle andre vintrer), men klarte ikke å holde meg inne likevel. Har vært på en lang tur med Zenta og en venninne med en hormonell flat på 1,5 år. Zenta kunne spare seg for mr. bein og armer over alt så hun holdt seg klistret til meg hele turen Det var en fin tur da, elsker snø på vinteren!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om følelsen av å måtte legge hundelivet på hylla Mannen min er allergisk, vi har hatt en toller i 7 år og allergien ble forverret år for år. Også allergien mot andre ting ble verre. På sykehuset sa de at vi bare måtte kvitte oss med hunden så skulle han få allergivaksine. De kunne ikke gi det mens vi hadde Midas, det var fare for allergisjokk. Midas ble syk og måtte avlives rett før jul, så nå har vi ikke hund. Jeg har virkelig vært i sjokk og nærmest krise etter han døde, det har mildest talt vært en krevende tid både for meg og de rundt meg Jeg er livredd for at jeg skal måtte leve uten hund, og føler på samme måte som deg at det er en del av identiteten min. I tillegg er jeg ufør og tilbringer store deler av dagen alene, dermed blir savnet og sorgen ekstra stor. Uansett, planen nå er at han skal begynne med vaksinering til høsten, de starter bare med det når pollensesongen er på vei ned. Han blir ikke vaksinert for hundeallergi men for pollen, for det er i utgangspunktet det som er værst. Vi skal prøve ulike raser for å se om vi finner noe han kan leve med i huset. Midas hadde en enorm pels til å være toller, og han røytet ekstremt mye. Så noen ble allergisk mot han som aldri hadde reagert på hund før, så han gjorde situasjonen ille. Jeg klarte likevel ikke å kvitte meg med han før jeg måtte pga sykdom, og det kan jo diskuteres hvor sympatisk gjort det var av meg, men sånn var det. Planen nå er altså å vente til han er restituert etter Midas, og så skal vi prøve å låne en puddel for å se hvordan det går. Håpet er at vi kan finne en rase som kan leve inne sammen med oss og som jeg i tillegg vil ha som treningskompis og til det er puddel et godt alternativ. Vi har ikke hund i sofa, seng eller soverom. Vi har bia bed senger til hunden som kan vaskes lett. Når jeg hadde Midas støvsugde jeg hver eneste dag for å holde hårene på et minimum, men han var ekstrem så det hjalp ikke så mye. Hvis det viser seg at han ikke kan leve med noen raser inne, så kommer vi til å vurdere en polarhund som kan bo mest ute. Da vil det legges tilrette for det, og bygge hus med varme til den og sånn, så får jeg være i hundehuset på dagtid Jeg håper vi slipper det, for jeg vil aller helst ha hund inne. Har du prøvd akupunktur? Jeg har god erfaring med det, og det kan være verdt å prøve. Jeg har også lest et eller annet sted at hypnose kan hjelpe. Det er kanskje litt far out, men er man desperat så er man det. I Norge sier legene at man bare skal kvitte seg med problemet lett som en plett, men så enkelt er det altså ikke bestandig... I tillegg tenker jeg ift min situasjon at allergi endrer seg ofte over år. At hvis du prøver å holde deg unna slik at kroppen får kommet seg litt, så du begynner litt på nytt, og så prøver du ut noen raser som ikke er så store for eksempel. Man reagerer også på spytt og sånn, så jeg har også tenkt på at det er en fordel med raser som ikke sikler mye eller har mye pels i ansiktet som spytt fester seg til. En rase som tåler å bades ofte og kan holdes kort i pelsen og ren er en fordel, og ikke minst det med størrelsen på hunden. Jeg må bare si at jeg 100% forstår fortvilelsen og sorgen din og at jeg håper du kan finne en løsning som du kan leve med. Nå som jeg er hundeløs og får abstinenser etter to dager så låner jeg kullsøstra til Midas og går tur med og kan ta henne med hjem av og til i korte stunder for å kose. Det hjelper meg i tiden jeg må vente på å få låne hund og etterhvert få en ny hund.

Ja, jeg ble jo veldig skuffet når skjermen sprakk. Den har kanskje falt i gulvet et par ganger, men plutselig bare sprakk den helt opp. Jeg husker ikke hvor jeg kjøpte den, men skal finne det ut og klage. Dårlig kvalitet på den synes jeg. Den har ikke vært i så voldsomt hard bruk hos meg

Jeg har hatt min Fitbit siden kanskje Mai. Skjermen er sprukket (det er nok fordi den har falt i gulvet uten at jeg husker når det skjedde) og i dag røyk reimen. Skal de holde så kort? Kan jo kjøpe ny, men ble litt overrasket over kvaliteten...

Fikk melding om at urnen er kommet på posten nå Det er spesielt at den blir sendt i posten. Mannen skal få hente den..

Ja, pannekaker er godt Det eneste kjipe med sånne roboter er at man må ha det ganske ryddig. Jeg løfter opp stoler og sånn, men de går rundt ting og så man må ikke ha det helt blåst. Jeg har nettopp lagt på gulvteppe igjen på stua og var spent på om den begynte å vaske på det, men den går bare rundt det.

Jeg har irobot braava, og er ganske fornøyd med den ja. Den vasker ganske bra, og hvis det er noen vanskelige flekker så bare går jeg over de selv. Den kan både våt og tørrmoppe gulvene. Jeg kjører robotstøvsugeren først og den etterpå og da blir det veldig bra synes jeg AN holder jeg på å lage pannekaker til 3 åringen som er hjemme i dag. Vi hoster og er slappe begge to så i dag blir det kosedag hjemme. En av fordelene med å være ufør er å kunne ha lillemor hjemme uten at hun er supersyk

Meeeeh, den jeg har fungerer ikke like jevnt og trutt og stillegående som neaton og iroboten gjør. Og så blir det alltid tull med hvor klærne skal legges, hvor det skal tørkes støv og hva som skal vaskes på 60, eller var det 90 eller kanskje 30? Så da blir det liksom til at jeg gjør det selv Slitsomt å være perfeksjonist

Da blir det litt i lengste laget Er det ikke noen som er ufør eller pensjonister som kunne tenke seg å ha henne gratis da? Jeg tenker at det må jo være supert for noen som er mye hjemme å ha besøk av en hund om man ikke kan ha selv. Har du prøvd å annonsere? Det beste hadde vært om du fant noen som kunne ha henne, og at den personen også hadde nytte av selskapet så du slapp å betale? Håper det ordner seg for dere

Ble så inspirert av denne tråden at jeg kjøpte meg en ny PA nå Har hatt derfra i mange år nå og er fornøyd med de. Var veldig gøy når de kom med klistremerker Synes det er synd de ikke har kule farger på omslagene i kunstskinn og. Gidder ikke å ha en død kalv på boka mi, men i kunstskinn var det bare sort og brun. Ble et design fra de på omslaget i år, har alltid hatt bilder, så gøy med noe nytt. Slo i tillegg til med noen ekstra penner og klistremerker. Gleder meg til å få den

Kjøre roboten i senga ja, den hadde jeg ikke tenkt på Jeg har både robotstøvsuger og robotgulvvasker, så her leves reneste latmannslivet mens de tar seg av husarbeidet Gleder meg til det kommer roboter som kan legge sammen klær, vaske badet og tørke støv

AN kom jeg inn stivfrossen og blid for jeg har vært på sledetur i kveld Månen lyste opp hele marka som var kledd i snø, det var helt nydelig ❄️

Tenkte på toller, men det var kanskje ikke det du tenkte på? Hva med kelpie?

Jeg brukte sånn avrundet liten fiskars saks på potene til Midas. Han hadde veldig tykk pels der, men den funket veldig bra. Effileringssaks brukte jeg oppover mot hasene og når jeg stusset litt der han i utgangspunktet ikke skulle klippes. På stoff og stil har de sånn saksesliper som gjorde den lille fiskarssaksen superskarp så den tok pelsen på potene. Han h a t e t pelsstell han óg, så jeg måtte være fryktelig forsiktig så jeg ikke klipte han. Anbefaler derfor avrundet tupp sånn at man ikke blir uheldig og stikker de når de driver og stepper og styrer for å slippe unna. Til ørestuss brukte jeg nappekam, men det skal kanskje ikke nappes på spanielen?

Når skal lære hunden ting er bruk av belønning essensielt for at det skal bli en positiv og hyggelig måte å trene på, og for at det skal være effektivt. Hunder som blir trent belønningsbasert blir mye flinkere til å tilby atferd og man kan belønne det man vil ha mer av. En hund som er trenet med frykt og ubehag vil ikke tilby atferd og vil etterhvert bli en passiv og bekymret hund. Hvis kjæresten din ønsker seg en hund som er glad i livet og aktiv og initiativrik er belønningsbasert trening veien og gå. Man bruker hyppig belønning i innlæringsfasen, og også senere på samme øvelser som hunden egentlig kan må man belønne med jevne. Det er ikke sånn at når man har lært de noe så sitter det resten av livet om man aldri belønner det mer. Det skal være gøy for hunden å jobbe for deg. Hvis du er på et treningsområde med mange folk og andre hunder og kanskje løpetisper (om du har hannhund) eller andre fristelser, så skal du ha en rimelig redd hund for at den ikke skal velge noe annet enn deg om du ikke belønner hunden for å være hos deg. Jeg vet at du sier at vi ikke skal si at han er håpløs, men jeg kjenner jeg lar meg irritere litt. Hunder er ikke våre slaver. De er selvstendige individer som skal ha egen vilje og glede. Hva er livet deres verdt om de skal gå rundt som roboter og bare gjøre som de får beskjed om; "ellers"? Noen hunder liker godbiter, andre liker drakamp eller ball, noen elsker at eieren hopper rundt som en jojo, finn ut hva hunden liker, og bruk det for det det er verdt. Det er det som er gøy med å trene hund. Ingen som jobber gratis for andres gunst og fornøyelse, heller ikke hunder eller andre dyr for den del.

Åh fryd! Nå har jeg endelig fått litt pelsterapi Kullsøstra til Midas bor fem minutter med bil unna meg hos oppdretteren til Midas. Han er ganske travel og jobber endel, mens jeg er null travel og hundeløs så jeg får låne henne så mye jeg vil I dag var første turen, jeg var litt spent på om det ble tøft, men det var 100% fantastisk! I nydelig vintervær i skogen med min bestevenninne og Midas sin bestevenn. Zenta og My gikk supert overens, så da kan de gå løse sammen. Åh det gjorde så godt langt inni sjelen! Et litt dårlig bilde før telefonen min døde av kulde:

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det.

Så vakker! Sett et par episoder av hanmaid's tale, en noe sær serie har jeg følelsen av, men virker bra.

Skulle gjerne hjulpet deg å kjørt for deg om jeg bodde nærmere. Nettopp kommet hjem fra butikken hvor jeg har kjøpt/fått meg felleski Det gleder jeg meg veldig til å prøve og håper at terskelen for å komme seg ut på ski blir litt lavere når man slipper å stå med smurning over hele seg. Så savner jeg Midas noe så grenseløst. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så til de grader ille å miste han etter så lang tid med sykdom og bekymring. Hadde jeg visst hvor ille dette skulle bli hadde jeg nok ikke klart å avlive han Det er liksom noe med det å ha et liv utenom mann og barn og.. Og for meg har det livet vært hund, hund og atter hund. Heldigvis får jeg låne kullsøsteren hans når jeg vil, for å gå på tur uten hund er jo rett og slett rene idiotien

Det kan jo også være mulig å få kjøpt brukt utstyr til pelsstell om man ikke må ha det nyeste og beste? Så kommer du kanskje unna med en litt lavere pris Jeg vurderer puddel selv, og må bare si at pelsstellet virker litt avskrekkende. Det jeg imidlertid tror er nøkkelen er å lære hunden fra bitteliten alder å like pelsstell. Da blir det en kosestund og noe man kan kose seg med å gjøre fremfor å grue seg. Tolleren min (som krevde veldig lite pelsstell) hatet det. Hver bidige pelsstelløkt var en krangel oss imellom, og selv om jeg vant hver gang så var han like hardnakket i protestene hver gang jeg kom med stelleveska. Han ble holdt i utstillingskondisjon i pelsen selv om vi ikke stilte de siste 4 årene. Stelte hunder er penere, og jeg er enig i at den puddelen på det nederste bildet der har en perfekt klipp

Uff så trasig situasjon Jeg kjenner meg veldig igjen i å ha en hund som er så knyttet til en at omplassering ikke føles som et reelt alternativ. Hvis du er helt sikker på at det ikke er noe galt med henne fysisk så tenker jeg, hva om du finner noen som kunne tenke seg å overta henne og som kan ta en veldig glidende overgang? At de passer henne endel og at hun får knytte seg skikkelig til dem før hun flytter? Det virker jo kanskje som hun kan få et godt liv til noen som er hjemmeværende og som ikke har barn? Samtidig så høres det ut som hun sliter en del. Hunden min var bare knyttet til meg. Han og jeg bodde alene til han var 1 år og det var i hovedsak jeg som holdt på med han. Hvis jeg var borte lå han i gangen og ventet på at jeg skulle komme hjem selv om mannen og datteren min var hjemme. Han var veldig glad i folk egentlig, men det var bare meg han ville være hos. Han brydde seg overhodet ikke om datteren vår og gikk bare hvis hun henvendte seg til han. Det skal sies at det ble bedre når hun ble større. På slutten nå så var han overbærende med henne og hun fikk kose litt med han, og nå er hun 3,5 år. Så det kan jo gå seg til, men hvordan blir tiden imellom liksom..

Hvor bor dere?