Midas

Det er det inntrykket jeg har óg. I den grad pels har noe å si for meg så ville jeg foretrukket bølgete pels fremfor krøllete, men det er så mange andre ting som spiller inn i valg av oppdretter og kull at pels kommer helt bakerst i rekken.

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge.

Jeg vet ikke helt. Jeg er overhodet ikke opptatt av hva andre er og ikke er og om de liker den eller den. Men jeg tror kanskje det hadde vært dealbreaker likevel for min del, uten at jeg forklare hvorfor.

Det vet jeg ikke, men jeg ville nok ikke kjøpt valp fra en oppdretter som valgte avlsdyr ut ifra pelsen. Det er ganske mange ting å ta hensyn til når en skal kjøpe valp som jeg ville valgt å fokusere på fremfor pels. Jeg kan også tenke meg at endel oppdrettere vil være skeptisk til å selge valp til en som har pelsvariant øverst på prioriteringslisten.

Jeg kjenner jeg holder på å bli litt gal Saken er at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha portugisisk vannhund. Jeg er i kontakt med to oppdrettere som jeg opplever virker seriøse og begge har flotte, friske hunder som skal ha kull samtidig. Jeg får ikke møtt hannhundene pga av avstand, men på det ene kullet har jeg lest endel om hannhunden og sett video av BPH (Sverige). Jeg har lest det jeg har funnet om hannhund nr.2, men jeg vet mindre om han. Jeg har lest så mye stamtavler og oversikt over helsetester at øynene går i kryss. Det ene kullet har en mor (tispe nr.1) som er ganske arbeidssom av seg og har blitt brukt til diverse. Hun har ganske stor vannpasjon og viltinteresse. Viltinteressen bekymrer meg litt for jeg vil gjerne ha en hund som kan gå løs. Bortsett fra det så digger jeg den hunden. Hun er utrolig kosete og snill både med andre hunder og mennesker, samtidig som hun har en arbeidsvilje som jeg liker veldig godt. Jeg har også møtt avkom av henne, og det er ingen tvil om at de hadde hatt godt av å få brukt hodet sitt. Det er aktive hunder. Det andre kullet (Tispe nr. 2) er mer utstillingsrettet føler jeg. De er brukt til litt vannarbeid både mor og far, men har ingen resultater i andre konkurranser å vise til, det har forøvrig ingen av de. Det er ganske stor forskjell på størrelse og pels på de to tispene, og det er tispe nr.1 som tiltaler meg mest utseendemessig. Hannhund som skal brukes på tispe nr.1 er ut ifra det jeg har lest og sett en avbalansert og trygg hannhund. Han utfyller tispa godt da han er en roligere type. Alt av helsetesting er gjennomført og bra på begge kullene, MEN mor til tispe nr.1 har gitt to avkom med C hofter og et avkom med D hofter i et annet kull enn den tispe nr.1 er fra. Altså halvsøsken av tispe nr. 1. Hun har ikke gitt HD tidligere, og det er ikke HD i kullet til tispe nr. 1 av de som er røntget. På tispe nr.2 er det ikke noe sånt i linjene. Det som er dumt er at jeg finner så lite informasjon om portiser som er brukt og resultater og eventuelt hvilke oppdrettere og linjer hunder som er brukt kommer fra. Det finnes bare info om utstillingsresultater, og det er ikke så viktig for meg. Jeg skal ha en hund som jeg skal konkurrere litt med, og vil ha en hund som har arbeidslyst. Derfor tiltaler kullet fra tispe nr 1 meg mest, for den hunden er brukt litt og jeg vet litt mer at jeg får en arbeidssom hund. Likevel så har jeg beslutningsvegring, fordi jeg er redd for den HD'en som er hos de halvsøsknene. Jeg har sett på hunder fra andre oppdrettere både i Norge og Sverige, men hos endel av oppdretterne her i Norge er det mange hunder som ikke er røntget, og det dukker også opp en hund her og der med HD. Så dilemmaet er; bør jeg velge det kullet jeg tror vil passe meg best med tanke på bruksområde og ikke tenke på de tre halvsøsknene med HD, eller bør jeg velge det kullet der det ikke finnes HD? Jeg sliter også med å velge bort en av de, da jeg har vist interesse for begge kullene og ikke sagt til den ene at jeg vurderer flere kull. Så jeg føler at jeg "svikter" den jeg velger bort. Jammen er jeg glad det ikke er hvert år jeg skal kjøpe valp! Jeg blir veldig takknemlig hvis dere vil hjelpe meg å rydde litt i dette kaoset av tanker

Men hvilke krav? Hvilke rettigheter han valpekjøpere som kjøper valper av foreldredyr som har HD (eller annen kjent sykdom)? De har jo med viten og vilje kjøpt en valp av foreldre med HD. Jeg spør fordi jeg lurer.

Én frisk valp så da bestemte de seg for å gjøre kombinasjonen igjen?? I starten av tråden så tenkte jeg at jeg syntes litt synd på eieren av disse hundene som blir så til de grader hetset for å ha vært uheldig og velger å ikke avlive valpene. Når det kommer et kull til av samme kombinasjon, ja da er det ikke mye sympati igjen å spore her i gården. Hvorfor gjør folk sånn? Og hvem kjøper valpene? Det må jo være uerfarne hundeeiere som ikke har noen spesielle planer annet enn å ha en familiehund og som ikke vet bedre. Og så trasig det blir både for hundene og eierne å streve med dårlige hofter. Dette var skikkelig trist synes jeg Bra @tillien at du har sendt en mail, selv om det sikkert ikke hjelper når hun ikke har lært av all motstanden hun tydeligvis fikk fra forrige runde.

Uff, så ekkelt Håper at det bare er en infeksjon i kroppen. Lymfekjertlene kan vel hovne av ulike årsaker. Krysser fingrene for at det er noe ufarlig.

På utstilling kan ubehaget bli forsterket siden det er mange andre ting som også er nytt og uvant for henne. Hvis det var min hund ville jeg brukt tid på å få henne trygg på å bli kjent på på bakparten av fremmede mennesker i ulike settinger før jeg tok henne på utstilling. Det kan jo gå fort, men hvis hun virker usikker og trekker seg unna når utstillingen begynner å nærme seg ville jeg avventet.

Håndstrikket ny Mariusgenser str XS strikket i Sisu (80% ull 20% nylon, superwash). 1300,-

Med sheltien og collien var valpetiden bare kos og atter kos. Ble kjapt husrene og selv om de var aktive så var de veldig enkle. Med tolleren var det en litt annen historie. Han var heller ikke noe problematisk og ble raskt husren, men han hadde ADHD ++++ Han sov nesten ikke, og selv om jeg trente ganske mye mentalt med han og lot han selvfølgelig få den hvilen han trengte så hvilte han veldig lite. Han hadde en enorm kapasitet fra den dagen jeg fikk han. Han var så utrolig lettlært og flink, så det var veldig gøy å trene med han. Han ødela ikke noen møbler, men la sin elsk på alt laget av skinn. Og så badet han i vannskålen så fort han fikk sjansen. Jeg husker at jeg synes det var så koslig og gøy med han, men også at jeg synes det var litt slitsomt at han var så utrolig aktiv. Han roet seg når han var rundt to år Jeg tror at det kompliserte valpetiden hans litt at jeg hadde en forholdsvis aggressiv terriertispe som brydde seg katta i alt som heter valpelisens. Så jeg måtte hele tiden passe på og holde de adskilt og sånn for at hun ikke skulle spise han opp. Åh, jeg savner den tiden når han var en liten fleeceball

Har hatt en hund på 90 (130) kvm. Han brukte bare sikkert 50 av de 90 i den etasjen han oppholdt seg mest, noe som var selvvalgt. Han ville som regel ikke gå ned, og ikke på bad og soverom. Kunne ha hatt flere uten problem. Vil tro at muligheten for å avgrense om det skulle bli nødvendig er det viktigste. Bryr meg ikke så mye om hvor stor plass jeg har fordi jeg tror det skal mye til for at huset blir for lite hvis hunden får nok tid ute og i aktivitet

Lykke til

Så utrolig søt hun er

Så vakker hun er

Hvis han er frisk og rask tror jeg nok at jeg ville fjernet den. For det første fordi det antakeligvis er et forholdsvis enkelt inngrep når det ligger ytterst ved endetarmen, og fordi at hvis den vokser så vil han etterhvert ikke bli i stand til å gjøre fra seg. Hvis det ikke er helt åpenlyst hva det er i den kulen når den fjernes ville jeg nok sendt den inn og fått den undersøkt.

Ja, jeg må ha den, det blir fint å ha et minne fra den siste konkurransen vår Jeg får noen i komitéen til å ta den med til meg, så slipper jeg å begynne å grine foran hele styret.

Akkurat nå fikk jeg mail fra klubben om at jeg er velkommen til å hente premien for at vi vant klubbmesterskapet i rally. Litt tungt å få en premie som jeg vant sammen med Midas når han ikke er her mer Tror ikke jeg klarer å hente den...

Det kan jeg si når jeg vet om det blir valper og en hannhund på meg

Jeg er veldig glad i å gå tur, men jeg merker at det blir mye mindre nå som jeg ikke har Midas lenger. Noe av det som betydde mest for gleden med tur var å se hvor lykkelig han var på hver eneste tur vi var på uansett vær. Nå gå jeg tur med søsteren hans innimellom, men jeg klarer ikke å gå uten hund. Ski kan jeg gå på uten hund, men også det føles litt mer stusselig. Jeg har ingen andre treningsinteresser som jeg tenker at jeg kan gjøre nå som jeg ikke har hund, så for meg blir det rett og slett mye mindre aktivitet uten hund i huset.

Ja, vi gjør det ☺️ Det ble ikke så mye hverken av det ene eller det andre med Midas på slutten. Jeg vil gjerne ha noen å trene spor med

Takk for det Jeg tror det blir veldig bra og at den rasen kommer til å passe meg godt Kanskje vi kommer i gang med sportreningen vi hadde ambisjoner om også

Lykke til i livet alle de vakre små

Portis