Midas

Du kan jo også bare vente og se om du får inkasso da. For hvis dette bare er tull og ikke en feilfakturering, så vil det jo bare forsvinne av seg selv og du får ingen inkasso. Så lenge det ikke har gått til inkasso med ditt fødselsnummer og fulle navn, så er det ikke noe stress. Du vil uansett få et brev om det går til inkasso, og da kan du kontakte de da eventuelt.

Hvis du ikke fikk noe hjelp av butikken ville jeg ringt det inkassoselskapet som står oppført (om det står noe?). Hvis de heller ikke hjelper deg ville jeg kontaktet politiet. Hvis du lar det skure og gå kan det hende det blir oppført på ditt navn som en betalingsanmerkning og det er jo kjedelig. Jeg tror jeg ville prøvd å tatt et par telefoner bare for å få det ut av verden og hodet.

Mulig du har gått nå, men vi pleide alltid å sette opp startlistene sånn at de som hadde to hunder hadde god tid imellom hundene. Er det sånn etter det nye systemet kom i arra at det ikke er arrangøren som legger opp startlistene? Ville briefet fem minutter på hver hund jeg

Det er ikke så lett i den alderen, men likevel er det viktig å jobbe med det sånn at han ikke drar det med seg videre. Spesialsøk er en kjempefin aktivitet, men det skaper lite kontakt med hunden siden den jobber ganske selvstendig under søk. Jeg ville trent kontakt i ulike settinger med han, og økt vanskelighetsgraden etterhvert som du ser at han søker kontakt med forstyrrelser og ting som kan være litt ekkelt. Belønn ofte sånn at han blir trigget på å ta kontakt. Det tar litt tid og trening, men det betaler seg etterhvert som hunden lærer at det lønner seg å se på deg når ting foregår rundt. Lykke til Venter på portisvalp selv jeg

Og det er dyr som slippes på lykke og fromme. Helt vanvittig at det går galt

Jeg ville få sjekket analkjertlene og endetarmsåpningen på henne. At hun setter seg ned på den måten kan også tyde på problemer der bak.

Hvis det er noe som stopper til så kaster de opp mye og så kommer det ingen bæsj ut. Håper det kommer ut snart så du slipper å bekymre deg sånn. Lillemor når vi kom hjem fra barnehagen i dag så båndet til Midas henge i gangen. Så sier hun «ååå stakkars Midas, han har glemt av båndet sitt. Ååå stakkar, nå driver han å løper fra oldefar oppi himmelen» ???

Åh så kjipt! Jeg skjønner godt bekymringen din, og røntgen er kanskje greit om den ikke kommer ut snart og han kaster opp mer. Det kommer til å gå fint med han. En sånt myk plastgreie kan ikke rive opp tarmen hans eller noe, og heller ikke blokkere tarmen på noe vis. Du følger så godt med på han og merker hvis han blir dårlig. Det er glatt så det kan hende det tar litt tid å få det ut. Det der tror jeg kommer til å gå helt fint

Er det når personen er langt unna du ikke får kontakt med han eller er det når den kommer nærmere? Jeg ville fått hjelp av noen som kunne "tilfeldigvis" møtt meg i skogen og brukt kindereggmetoden. Begynn med at personen er så langt unna at du får kontakt med han. Finn de godbitene han synes er best og prøv å oppnå kontakt med han med en gang han oppdager at det er noen der. Hvis du klarer å oppnå kontakt i denne situasjonen og han lærer seg at det lønner seg å ta kontakt med deg hver gang det kommer noen og han blir usikker, så vil han etterhvert søke til deg når han blir usikker. Han er i en alder hvor det skjer mye, og de fort kan bli litt usikker og endre atferd på noen områder. Det viktigste er å få gjort noe med det sånn at atferden ikke setter seg. Jeg har selv hatt en hannhund som var sånn tidvis i akkurat samme alder. Det var hunder han var usikker på da. Jeg fikk kontakt med han og belønnet sitt eller dekk og kontakt og alt som dreide seg om å ikke fokusere på passerende hund. Vi jobbet med dette hver dag en periode og når han var over den verste alderen så gav det seg. Trener du noe med han ellers? Altså har dere i utgangspunktet en god kontakt og du har verktøy for å belønne han som du vet han liker? Hvis ikke ville jeg begynt med det. Trene kontakt i situasjoner der han ikke er utrygg, men med nøytrale forstyrrelser som han ikke er redd, men som han gjerne kan tenke seg å se på. Jo bedre kontakt du har med han i utgangspunktet, jo lettere blir det for han å tilby kontakt i situasjoner der han er usikker. Du finner mye om kindereggmetoden om du googler, både videoer og artikler.

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Kondolerer Når Midas nettopp var død var jeg helt i krisetilstand inni meg. Jeg telte timer og dager til det skulle bli bedre og det virket nesten ikke som jeg skulle komme igjennom det. Det høres kanskje merkelig ut, men aldri har jeg hatt en så kraftig sorgreaksjon som når jeg mistet han. Alt føltes feil, deg føltes feil å rydde vekk, og feil å ikke gjøre det. Enda tenker jeg når jeg skjærer av det øverste på osten at det skal Midas få. Jeg føler veldig med deg. Det er en sånn sorg å miste en hjertevenn Vi skal få ny valp nå, og den nye hunden skal ikke erstatte Midas. Det gjør ikke at sorgen over Midas blir lettere, men det blir et nytt vennskap og vi skal fortsette reisen videre sammen. Jeg sørger over Midas, men gleder meg veldig over den nye tassen som skal komme snart. Sorgen er todelt for meg. På den ene siden mistet jeg en bestevenn som var veldig mye for meg, på den andre siden mistet jeg en hobby, en livsstil, et sosialt nettverk, aktivitet og selskap i hverdagen. Mye av dette får jeg tilbake i livet mitt med den nye hunden, men Midas får jeg aldri igjen. Det er urettferdig over den nye hunden å sammenligne. De er to ulike individer med sine personligheter med alt det det medfører. Sorgen er lettere å bære nå etter snart 5 mnd, og det er lettere å puste. Jeg lukter på selen hans hver dag og stryker på urnen, men jeg kan smile mer nå. Vil bare gi deg en trøsteklem, det blir bedre sakte men sikkert

Jeg synes egentlig retrievere flest kan være mye av det gode og over gjennomsnittet interessert i både folk og andre hunder. Ellers har jeg lite å tilføye om labradoren.

Neida, Joda, Neida

NRK Mjaaaa vet ikke jeg hva som er verst Er vel muligens en eller to av de som burde løftet blikket litt fra navleregionen

Jeg ser det faktisk denne gangen. Det er nok ingen som ser det for å få noe som helst intellektuelt påfyll akkurat eller jo, kanskje noen da. Uansett, så trygdekontoret sin doku episode om saken, og det var ganske fornøyelig. Litt drøyt at produsentene sitter på bakrommet og ler av deltakerne egentlig. Det irriterte meg, og så irriterer det meg at jentene får så mye mer pes enn guttene for det som blir gjort og sagt. Gleder meg til handmaid’s tale sesong 2 kommer nå for å få litt motvekt Mye som kommer frem når snøen forsvinner. I dag kom favorittleken til Midas frem i hagen. Den vi brukte til hurramegrundtbelønning i treningssammenheng og som han tilslutt bare fikk eie selv. Den ligger plutselig på plenen, helt istykkerrevet og våt, men som han elsket den Masse Midaspels som kommer frem og, da jeg børstet han mye ute. Lille gulle gode rødnesa mi

Det er trist at det er sånn, men der det er penger er det alltid noen som vil prøve å få fingra i de, og moral er ikke det som ligger øverst på prioriteringslisten. Likevel er det en tanke som slår meg; og det er at jeg synes nesten det er like ille, om ikke verre, å avle frem rasehunder man vet vil få helseproblemer som går på kraftig bekostning av livskvalitet. Den avlen dreier seg også om penger. I tillegg tenker jeg at det er bedre å selge blandingshunder for noen lapper når de først er et faktum. For det sitter lengre inn å kjøpe en hund til 10 000,- enn til 2000,- om man først er en uansvarlig kjøper. Jeg er sterkt imot planlagt blandingsavl og alle disse liksomrasene som folk finner på for å tjene penger, men når det først er gått så galt så er det bedre at de koster litt. Jeg blir så provosert når jeg hører ikke-hundefolk fortelle meg om vidunderlige allergivennlige raser som innehar de mest utrolige egenskaper og som «snart blir godkjent som egen rase og som en på jobben skal kjøpe seg». Det som er verst med disse annonsene er at hundene lider for folks idioti. Det er hverken gjennomtenkt avl, gjennomtenkte kjøp, gjennomtenkt hold eller gjennomtenkt salg og omplassering. Og de som er taperne er hundene

Hvordan går det? Det skremmer sikkert puddelen og å bli angrepet tilsynelatende (for henne) uten grunn. Noen hunder får sånn overslag at de blir opphisset for noe og så tar de det ut på den første og beste, men det virker som puddelen alltid blir den skadelidende utrolig slitsomt og trist både for dere og hundene. I verste fall kan puddelen få varige mén av det og. Håper det løser seg for dere.

Vil egentlig ikke tro det er markering siden han sover når det skjer. Hvis det hadde vært sæd så hadde det nok vært mer klissete og hvitt ser jeg for meg. Litt forskjell på konsistensen der. Ville tatt en tur til veterinær.

Så bra at den forsvant! Skjønner bekymringen din, men jeg tror jeg ville avventet og heller fulgt nøye med i området.

Så fin han er Med de foreldrene kan man ikke vente annet

Så fin han er Skikkelig kult det bildet på stranden. Ser ut som en glorie rundt han

Hunden min fikk ikke antibiotika etter operasjoner engang forebyggende. Én gang måtte vi ty til antibiotika og det var når han hadde operert bort analkjertler og en svulst i samme område. Det ble "selvsagt" infisert, men ikke engang da fikk jeg antibiotika før infeksjonen var et faktum. Hvis du følger med det nøye så kan du kanskje avvente antibiotikabruken, men hør med en veterinær for sikkerhets skyld. God bedring til vovven

Det å ha hunden i sofa og sånn er jo greit å la være for det spiller ingen stor rolle for hunden om den får det eller ikke. Bur er en helt annen sak mener jeg. Jeg hadde gjort det helt klart at det ikke ble lukket burdør her uansett. Om hunden ramponerer huset så hadde jeg delt av et område med kompostbinger. Det er viktig å følge eierens ønsker og regler, men noe går så brutalt imot det jeg mener er god dyrevelferd at jeg hadde ikke klart å gjennomføre det. Sofa eller seng er ikke en av de tingene.

Jeg vet ikke hvordan det er når hunden er over lang tid på et sted hvor den får ligge i sofa og seng etc, men min erfaring er at de forstår at det er ulike regler forskjellige steder. Midas fikk ikke ligge i sofa eller seng hjemme her, men søsteren min passet han alltid når vi var borte og der fikk han lov. Han prøvde aldri å hoppe opp i sofaen når han kom hjem fordi selv ikke når han var hjemme alene. Han var aldri der en måned i strekk, men han kunne være der i 14 dager uten at det var et problem når han kom hjem. Jeg tror de skjønner at reglene er de samme hjemme selv om de får lov å ligge i sofaen andre steder.

Krysser fingre for at det blir en liten jente til deg