Midas

Når jeg fikk Midas bodde jeg i 3. etasje uten heis, og fikk mye trappetrening sammen med dotreningen. Han ble kjapt husrein. Han våknet aldri på natten og skulle ut. Nå bor vi med inngjerdet hage med trapp ned til hagen, så jeg må bli med Maui ned hver gang han skal på do. Vil ikke at han skal løpe den lange trappen mange ganger om dagen. Uansett, det er veldig mye enklere med hage og situasjonen skulle vært ganske tungvindt og en valp som våkner mange ganger om natten for at jeg skulle brukt innedo. Er forøvrig enig i det @Malamuten sier om at for noen hunder som er mye alene hadde det kanskje ikke vært så dumt. Da kunne de bestemme selv. For min hund som blir jevnlig luftet gjennom døgnet og i tillegg har mulighet til å gå i hage så er det ingen grunn for eller fordel med innedo.

Valper er ikke opptatt av å være sjefen. De vil leke eller de biter når de er litt overtrøtt. Hvertfall gjør valpen min det. Jo trøttere han er, jo mer iherdig biter han. Jeg avbryter enten med å gjøre en leke interessant, få kontakt og belønne det, eller bare ta han vekk. Det funker dårlig å gå vekk når de henger i buksebeinet, da blir det enda morsommere. Men helt ærlig så funker det ikke å overse det heller på min. Han driter i min oppmerksomhet når han har satt tennene i en akilles eller en legg... Når han er i det stadiet der så har jeg han i valpegrinden om han ikke roer seg selv og setter meg ved siden av han. Han har alltid tilgang på tyggeting, og jeg tar ikke fra han alt utenom det heller. Hvis han kommer med en bamse som ikke er hans så lar jeg han ha den litt til den har mistet nyhetsverdien og bytter den med noen av hans ting. Hvis han gjør dette på tur ville jeg stoppet opp, hatt med en av hans ting og godis og belønnet kontakt eventuelt la han bære noe. Bitingen går over så jeg prøver bare å gjøre det beste ut av det mens det står på, og ikke ta fra han ting uten å gi noe tilbake sånn at han ikke skal bli en sånn hund som stikker om han har noe i munnen som er verdifullt for han. Det har ingenting å gjøre med hvem som er sjefen. Tror malamuten har rett i at den kanskje har litt høyere forventning til deg og at den øker i intensitet sammen med deg at det er derfor den biter deg og ikke andre. Snakk rolig og ros når han tilbyr kontakt, og Belønn med godis.

Så bra!! Håper kulen var ufarlig

Da er det sikkert håp for han sosiale koseklumpen her og da

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte.

https://www.vetnett.no/okt-forekomst-av-nyresykdom-hos-hunder

Hvordan går det med henne?

Jeg vil gjerne vite hva dere gjør når dere får en ny valp som skal trenes og konkurreres med. Når dere drar på trening med valpen, og alle vil hilse og kose og slippe sine (snille) hunder bort til valpen osv, hva gjør dere? Er det verdifull sosialisering eller ødelegger det samarbeid og fokus? Når sosialiserer dere og lar valpen hilse på folk og når unngår dere det? Jeg har vært på min første fellestrening med valpis i dag, og planen var at han skulle trene på å være i ro, observere og slappe av sammen meg. Han er selvstendig og veldig sosial, så han driter i meg og vil hilse på alle på sin vei, både store og små. Jeg derimot vil ha en hund som vil være sammen med meg, og som ikke bryr seg så mye om andre hunder og folk hverken på tur eller trening. Samtidig vil jeg at han skal være trygg på folk og andre hunder, så derfor er det viktig at han får den sosialiseringsbiten og. Jeg trener med endel som nesten aldri lar hundene sine gå bort til folk på trening nettopp fordi de vil at fokuset skal ligge på det samarbeidet de har. Jeg stusser litt på hva det er riktig å gjøre. Han får sosialisering på andre arenaer, men han får ikke hilse på fremmede hunder på tur eller noe sted. Han vil få faste hundevenner han kan leke med. Når jeg trente med Midas fikk han aldri leke eller hilse på treningsplassen. Da var det oss to. Mange ganger kunne jeg gå en tur etter trening med venner som han kjente hvor de fikk leke sammen, men ikke på treningsplassen og ikke under treningen. Det fungerte bra. Likevel ble jeg plutselig så usikker nå hva jeg skal gjøre med den lille rakkeren. Det er jo viktig at han lar seg berøre og håndtere av fremmede og, så sånn sett er det jo verdifullt at fremmede tar på han på trening. Som jeg ser han nå er han en selvsikker type som allerede nå kan finne på å ta seg en liten utflukt om han får sjansen, han er ikke en etterdilter. Det er fint at han er så trygg, men jeg må trene litt annerledes med han enn Midas nettopp på grunn av dette. Hva tenker dere rundt dette?

Forstår godt at dette er et utrolig vanskelig valg. Det er alltid vanskelig å stå i den situasjonen, fordi man har en hund som man er enormt knyttet til, og så må man avgjøre om den skal leve eller dø. I tillegg er det vanskelig når veterinær anbefaler behandling, da føler man seg enda mer som en bøddel selv. Jeg kan ikke si at dere skal gjøre det ene eller det andre, fordi jeg har ikke sett hunden og vet ikke hvordan dagene er og om han har en veldig redusert livskvalitet eller ikke. Jeg har avlivet en hund en gang som hadde noen av de atferdsproblemene du beskriver, og som ellers var frisk. Hun var skikkelig engstelig, og til tross for mye jobbing med bygging av selvtillit og trygghet så ble det verre og verre. Hun var omplasseringshund. Hun var livredd lyder og vær. Hvis det blåste ute kunne hun ligge i flere timer og skjelve. Tilslutt begynte hun å angripe både andre hunder og mennesker. Da valgte jeg å la henne slippe, fordi i mine øyne var hun syk og hun hadde en dårlig livskvalitet. I vinter måtte jeg avlive tolleren min, som virkelig betydde så enormt mye for meg. Han hadde hatt kreft en stund, og vi hadde operert, men han hadde mange rare symptomer og vi var egentlig ikke 100% sikker på hva det var, men det var blant annet kreft og en hjertefeil. Jeg la igjen endel titusenlapper hos veterinæren og tok mange undersøkelser. Veterinæren foreslo cellegift, men det var mer for å si at det var et alternativ. Almenntilstanden hans ble veldig redusert, og selv om han var aktiv og glad på de korte turene han klarte så var han veldig slapp og sliten resten av døgnet. Jeg kunne sikkert tynt det lenger med han. Gitt smertestillende og kortison og holdt på. Han var bare 7,5 år og jeg bestemte meg for at en aktiv og vital tollergutt som alltid har vært med på alt som er gøy skal få slippe å ligge der og bli redusert til en skygge av seg selv. Det jeg mener å si er at veterinæren foreslår behandling, de formidler mulighetene som finnes, og de ønsker å behandle i de fleste tilfeller. Det er jobben deres å hjelpe dyr, og jeg tror mange veldig gjerne vil prøve mye før de anbefaler avlivning. Til syvende og sist er det likevel dere som kjenner hunden og ser hvordan dagene faktisk er for han. Veterinæren ser kanskje ikke hvor engstelig han er. Det er et godt tips å skrive en logg over dagene over en periode. Jeg synes det at han er så engstelig er like alvorlig som sykdommen hans som kan holdes i sjakk. Det er vondt å gå rundt med angst for alt og ingenting. Lykke til

Vi har gjensidige på alt utenom hund, der har jeg jernbanepersonalets. Vi har fått god hjelp av gjensidige på de tingene vi har hatt behov for, og ting løser seg fort. Det har ikke vært noe på bilene, men på huset har vi hatt *kremt* litt skadedyr og snacks, og det ordnet de veldig kjapt og bra.

Nei, jeg er ikke bekymret for saltet. Var en smule stressa over om han skulle sluke hele greia, men han var riktig så flink til å tygge beinet før han svelget. Han har fått rått siden han begynte med noe annet enn melk, så tror magen skal tåle det. Synes det er veldig trygt og fint å gi han sånn til tyggesnacks istedenfor Asiaproduserte uhumskheter. Skal du fóre etter prey metoden?

Han får v&h ellers og tørket oksestrupe.

Au! Det kan være brudd da? God bedring!

Inneholder 0,2% salt PR 100 gram.

Det skal jeg sjekke!

Nå er jeg faktisk veldig stressa! Jeg har gitt Maui en fryst, rå kyllingklubb. Han elsker den og virker ganske flink til å tygge beinet, men jeg freaker helt ut her og er skikkelig redd for at han skal sluke hele greia og at det skal sette seg fast i halsen og at tennene skal ryke og ja! Jeg har lest at de kan få det, men likevel passer jeg på med haukeblikk og er livredd for at det skal gå galt ?

Fornøyd liten kar ?

Lykke til med operasjonen! Krysser fingre for at alt går som det skal og at hun får det bedre etterpå. Tenker på dere

Jeg kan gi valpen dette? Det er rått, fryst og ikke krydret.

Ønsker henne god bedring ? håper det er noe som kan gjøres for henne.

Takk ☺️ Jeg er veldig glad for at jeg fulgte magefølelsen og at jeg fikk kjøpe valp fra dette kullet ? Hun er flink! Takk ☺️

Uff stakkars Det er så trasig når de blir bare verre og verre og en ikke vet hva som er galt. Håper de fant ut noe og at noe hjelper henne. Det må være vondt med så mye hevelse og. Krysser fingre for dere!

Det er nesten bedre det da ? Det har vært noe galt med vår lås og så vi har vært på verksted med den, så det kan tenkes at dette er et problem som bare eksisterer i vår familie ?

Ja, den bilen dette har skjedd med er 2009 modell Skoda. Det virker som det bare skjer hvis jeg låser bilen når kroken er i, men det må man jo. Tror det var sånn at jeg tilslutt fant ut at jeg kunne åpne den ved å klemme inn en tapp i selve låsen og ikke bruke håndtaket. Det er greit å være oppmerksom på det for man får litt hetta når døren ikke kan åpnes plutselig ?

Ja ? Så fin! Liker pinschere ?