SiriEveline

Her er siste innslag på kroppen!

Tenkte dere ønsker oppdatering, men bildene mine kommer altså, det er bare at jeg ikke har fått vært ordentlig hjemmom enda. Men imorgen skal jeg hjem til meg selv igjen, og da kommer det bilder på rams!

Flotte bilder fra deg også Marianne! Du fikk med deg ganske mye selvom du var seeen! Mine bilder kommer dessverre ikke idag, jeg er som nevnt ikke hjemme hos meg og har bare laptopen... den syke teite laptopen. Den tåler ikke redigeringsprogram, og jeg liker å småjustere litt før bildene legges ut, samt konvertere til JPG Men jeg tror jeg nesten jeg kan love at jeg får gjort det imorgen, da skal jeg hjemmom en tur.

Kule bilder! Var masse knallshot inni der

Satt nå å prøvde å tenke på hvorfor Rasmus ikke ble avlivet. Og det er jo ikke rart, det var jo oppe på fjellet det hele skjedde. Hadde vi vært i byen så hadde det nok vært større sjanse for at han hadde blitt avlivet.

Flotte bilder, av både store og små! Gleder meg til å hilse på mini

Veldif fint bilde Eneste jeg savner er resten av øret hans, men det er så fort gjort å glemme der man fotograferer.

Tja, har min lille teori om dette, men den er lang og vanskelig å forklare. Men har selv hatt en ut av kroppen opplevelse, men det skjedde når jeg slet med søvnparalyse så mulig det er en annen forklaring på det, men det var ihvertfall spesielt. Hadde også andre litt ekle opplevelser i samme sammenheng.

Kjipt, men det dukker nok opp mye mer utover våren/sommeren!

Er vel punktet om at noen foretrekker og spørres. Men som jeg selv sier, jeg hadde ikke blitt sur om noen legger ut mine bilder, når dem krediterer meg. Eneste grunnen jeg kan komme på til at jeg foretrekker å spørres er jo som regel egentlig fordi jeg liker å vite hvor bildene havner, av nysgjerrighet. Morsomt å vite at folk setter så stor pris på bildene

Pga denne tråden måtte jeg plukke den opp. Har skumlest i den før, men nå tenkte jeg å gå inn for å lese den. Til nå er jeg veldig fornøyd Litt OT da

Beklager at jeg ikke skrev det, men om du hadde lest hele innlegget mitt så ser du jo at jeg spurte når jeg var på jakttrening, og det er altså normen for meg å spørre før jeg i det hele tatt tar bilder av folk på ditt kurs. Men tviler på at jeg hadde fått plass på ett

Tråden handler vel om bilder av hunder, ikke deg. Jeg legger ikke ut bilder av personer med mindre jeg har deres samtykke. Noen spørr jeg nok ikke, men jeg kjenner dem såpass godt at jeg vet at de ikke har noe imot det. Tok endel bilder på jakttrening tidligere i vinter, og da spurte jeg alle på forhånd om det var greit om jeg offentligjorde bildene av menneskene. Også tenker jeg meg om før jeg legger ut et bilde selv med tillatelse, ville jeg likt om dette bildet ble lagt ut om jeg var motivet (med tanke på hva slags bilde det kan gi andre). Heter jeg AnitaW eller Vivere? Neivel, men da gjentar jeg meg selv, jeg Siri Eveline, foretrekker å spørres først. Skal sies at om jeg f.eks. er på kurs hos deg, så ville jeg heller bare sagt ifra at jeg kommer til å legge ut bildene på f.eks nettsiden min og at det bare er å "stjele" bildene så lenge jeg krediteres

Jeg må si at jeg personlig foretrekker at det spørres først, men det at du alltid krediterer fotografen er vel noe av det viktigste. Og jeg tviler på at noen ville fakturere deg eller anmelde deg pga det.

Jeg ville absolutt tatt affære. Og ville nok unngått å tatt bilder av disse hundene spesifikt, og gjelder vel egentlig alle slike eiere som tror dem kan stjele et bilde bare fordi det er deres hund på bildet. Hvor vanskelig er det liksom å sende en PM eller mail og spørre om det er greit!? Som regel sier jeg alltid ja, men at jeg skal krediteres og vannmerke skal blir værende. Men i visse tilfeller sender jeg også bildet uten vannmerke direkte til personen, men det er da folk jeg føler jeg kan stole på (og som jeg vet krediterer meg som fotograf). Opplevde nylig at mitt bilde ble brukt i en rasekalender, der de hadde greid å oppføre feil fotograf. Det var ikke en stor tabbe, men det er da altså min mor som står som fotograf nå. Beklagelsen klubben kom med tok jeg virkelig som en selvfølge. Men i og med at folk isåfall tar kontakt med moren min som formidler kontakt med meg, så er ikke feilen så grov.

Tja her er det delvis, vi har en felleskonto for mat og andre daglige saker. Dette bruker vi også om vi f.eks. begge ønsker oss en ny kommode. Men klær og slitt går fra egen lomme, samme gjelder hundeinteressen for meg, og datainteressen til typen.

Er det noe sted man kan finne den engelske versjonen av programmet? Hadde vært interessant å lese det. Evt. noen som kan peke meg i riktig retning

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det. Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Litt usikker her, men jeg har vokst opp med kleiner munsterlander, og har hatt et individ selv (som dessverre måtte omplasseres da han ble ti million hakk mer aktiv enn jeg forventet). Egentlig var planen en munsterlander nå, etter linjer jeg vet er mye mer det jeg ser etter i en hund. Men turte rett og slett ikke å risikere å få en for aktiv hund igjen. Men det blir definitivt en etterhvert når jeg har tid og mulighet. Den skal da brukes til jakt og sikkert litt LP, evt. også trekk. Nå har jeg en skjønn sheltie i hus, og kunne godt tenke meg en til. Men her er jeg litt usikker, jeg ønsker muligens en enda mer arbeidsvillig hund så om det dukker opp en flott rase evt. individ så er det mulig det blir noe annet. Sannsynligvis da innenfor gruppe 1. Men som mange andre her så har jeg masse raser jeg vil prøve ut, så vi får se hva som detter i hus. Jeg har fått øynene opp for omplasseringshunder, og dermed er jo muligheten der for at det plutselig dukker opp noe.

Tror det må læres ja, men spørrs jo hva man legger i læring. Dersom man gjentatte ganger får gå løs lenger fordi man holder seg ved eier, så vil jo den atferden bli sterkere. Dermed har hunden lært at det lønner seg å holde seg hos eier. Det kan være små ting, så alt fra blikk til kroppsholdning. Så i ida sitt tilfelle kan det hende du er mye mer avslappet når Scilos er løs, men bittelitt mer anspent når han går i bånd og da smitter det fort. Jeg vet ihvertfall at jeg selv er mye mer avslappet når hunden går løs, enn når jeg for tredje gang må surre opp båndet f.eks.

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden. Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Det gjør Chico også, og han er en frisk og fin 8åring nå.

Har akkurat skiftet navn selv på en omplasserings hund. Startet bare med å rope navnet med lystig stemme og belønne med godbit med engang hun kom. Da tok hun det veldig raskt

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang. Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Nå sier Marthe det veldig fint under meg her ja. Og i hovedsak tenker jeg at det er endel mer som må trenes inn før man er klar. Det kan se litt uoverkommelig ut, og det er vel ingen hemmelighet at mange prøver seg i klasse 1 og detter ut der. Det kan sikkert diskuteres hvorvidt det er samme om dem dropper ut før dem starter eller etter klasse 1. Personlig syntes jeg det er flott at mange prøver seg på klasse 1 og har selv gjort det med mammas fuglehund for å vise at det går an.