Eneste hunden vi har mistet er begravet, men det er også mer av praktiske grunner. Det var på hytta på fjellet, og han døde av seg selv. Det å bære ham 200m i bratt bakke for så å ta han med seg enten til en veterinær eller egen hage ble helt feil. Så han er begravet på hytta der han trivdes så innmari godt.
Men må si at jeg syntes det er veldig godt å tenke på at han er der oppe, og pleier å besøke graven hans når jeg er oppe på den hytta.
Dog tror jeg at de neste hunder kommer nok til å bli igjen på klinikken, jeg syntes ikke det er noe kaldt i det. Jeg tenker at man må gjøre det som føles rett for en selv, ingen kan si hva som er rett og galt.