Maria

55 bilder av portugisisk vannhund før det dukket opp bilde av Chess. Papillon ga jeg opp alt for "vidt" ord!

Mitt kallenavn blant gode venner kan jo passe! Rita-Peggy! Også har vi min venninnes kallenavn: Runi-Gunn! Wow, det er noen fine navn, det

Som et innspill i størrelse-snakket! Jeg vurderte lenge dvergpuddel og havanais som potensielle maskotraser. Men slo fra meg begge, for typ 5 kg hørtes så stort ut. Men nå har jeg en papillon på 2,8 kg, og det er en LITEN hund altså. hadde ikke plaget meg om hun veide det dobbelte. Bygningen er viktigere ift hvor små de er i strl enn vekt. Min et jo forsåvidt ikke såå liten i høyde, men hun veier jo alldeles ingen ting. Jeg ville ha en hund jeg orket å bære, men hun bæres jo aldri allikevel, så det spiller ingen rolle hvor mye hun veier Men jeg personlig ville gått for en "normal" dverg jeg. De er akkurat passe store småhunder etter min mening

Santorini vil jeg og prøve en gang Heldiggris!!

Jeg er i Tyrkia atm og storkoser meg jeg Tyrkere er litt ivrige selgere, men jeg opplever dem utelukkende som høflige, behjelpelige og vennlig innstilt. Maten er kjempegod og strendene flotte. Alt er billig, og de har fakisk fine motebutikker, ikkr KUN sjapper med fake Gucci og Mulberry. Masse fine ting man kan finne på av aktiviteter og flere fine hoteller. Synes faktisk synd på tyrkerne om dagen. De bekymrer seg pga bråket i Istanbul og Ankara, og er redde for at sesongen går i dass. Men her merker jeg ingen verdens ting til demo eller annet, og det er neppe noe å bekymre seg for foreløpig. Men klart - situasjonen kan jo endre seg. Men altså.. Budsjett er kanskje litt vesentlig? For om pengene ikke er helt avgjørende er det noen sabla fine steder i Asia altså! Også har du jo den franske riviera.. *drømme* Selv tenkte jeg forøvrig å teste ut Kroatia neste gang vi skal reise. Kreta er jeg veldig glad i. Men som flere sier er det kanskje ikke helt slik det var?

Litt OT, men islandshester er BEST!! Når jeg "blir stor" skal jeg begynne å ri på islandshester igjen altså.

Jeg vil og på kurs med deg, Maren!! Og det selvsagte spm - hvem er portisen?

For MEG ble det en helt ny opplevelse og en ren glede å stelle gamla her etter at jeg fikk skikkelig blåser i hus. Men hun er i øyeblikket i full pels (portugisisk vannhund) og har MASSE pels som tørker kjempesakte. Før jeg fikk blåser brukte jeg "vanlig" føner, men beregnet på hund. Tror det var ca samme effekt som i den du har. Med kaldblåsfunksjon vel og merke. Det fungerer fint, men hos meg tok det laaaang tid.

Jeg håper og håper, men ikke no action ennå! Fy søren, livet et hardt

Jeg tok testen og fikk forslag om nesten bare type ledelse, økonomi og jus. Fader, da bommet jeg med den landskapsarkitektutdannelsen skjønner jeg Men! Jeg kan virkelig se for meg Mari som helsesøster eller u.skole-lærer! Helsesøster er en lang vei, da. Men ppu kan jo være noe Spennende tråd!

Jeg måtte gråte litt mens jeg leste jeg Jeg unner deg så en perfekt groen! Det fortjener du virkelig! Gleder meg til å se mer av denne karen

Rosa er fiiin, hun! Gærne valpen Og helgen gikk vel ganske ok i følge Facebook Gleder meg til å se Rosa i junior, jeg!

Chess har flere ganger funnet menneskebajs i skogen, hun. Det er SÅ godt! Hun blokker fullstendig ut, ruller seg, spiser det, løper villman, you name it. Det er så forbanna ekkelt at jeg har ikke ord. Men bikkja er strålende fornøyd. Glemmer ikke da jeg regelrett måtte "rense" toalettpapir og menneskebajs ut av kjeften på grisehunden min.. Altså - jeg skjønner at folk må på do, men please.. Hvorfor MÅ min hund LIKE det??? I mine øyne er det forskjell på å drite i skogen og i byen. At et menneske driter i skogen er nå så, må man så må man, og vi har "like stor rett" til å drite der vi som alle andre skapninger. Men vi slenger gjerne fra oss papir i samme tak, og DET er ekkelt, stygt og unødvendig. Man kan ta med seg sånt. Menneskebajs i byen er bare ikke ok. Fysj

Av nysgjerrighet: Ble det foretatt en biopsi av kulen(e)? Hvordan vet dere at det er kreft? Spør fordi jeg har en tispe på 8 som skal inn og operere vekk en kul bak det ene juret. Vi vet ikke om den er ond- eller godartet ennå, da de ikke har testet det og siden de ikke kunne kjenne noe kun ved å klemme på kulen slik den er nå. Min skal fjerne de to bakerste pattene, ikke hele jurlisten. Jeg krysser bare fingrene for at det går smertefritt for seg og at det ikke er kreft!

Men så er det ikke SÅ lett allikevel. For kjøper du valp etter en trygg, menneskekjær tispe behøver ikke det bety at valpen din blir sånn. Moren til min hund er stø som et fjell. Min hund er reservert ovenfor fremmede og redd barn. Ingen av hennes foreldre er slik. Poenget mitt er at det er litt mer sammensatt enn at man MÅ utelukke valpekjøp etter en tispe som er slik Djervekvinnen fremstiller. Hvis man er nøye med alt annet av faktorer som spiller inn. Men klart - jeg skjønner hva du mener, og er ikke uenig. Neste gang jeg skal ha hund er gemytt viktigst av alt. Jeg har to hunder der den ene er ganske likegyldig til folk, men trygg i de aller fleste situasjoner. Også har jeg en som er litt hysterisk av seg, som må kontrollere omgivelsene for å føle seg trygg. Neste gang vil jeg ha en som er litt mer "glad uansett hva". En som tar ting på strak arm, hvilket ingen av mine gjør nå, av ulike årsaker. Nettopp derfor vil jeg velge valp etter en kombo der begge foreldrene er mentalt sterke, solide individer, nettopp for å høyne sjansen for å få en bra valp. Så for mitt vedkommende, ved neste valpekjøp, vil jeg ikke kjøpe etter en mor som beskrevet i startinnlegget. Det er derfor jeg må vente så himla lenge og, for jeg er kresen denne gangen. (faren er jo at jeg kan bli veldig skuffet når jeg først får valp, men så viser den seg å ikke være så tøff som jeg håper på )

Velkommen til hundesonen

Haha. Jeg tror jeg digger Micro uten å ha møtt ham. Kule briller Du er kjempeflink med dem, alle sammen. Vi skal og bli like flinke, min fremtidige valp og jeg. I all fall prøve å begynne treningen tidlig sånn som dere! Fine hunder

Jeg har slitt med vekten hele livet og har virkelig tatt tak i det de siste fire årene. Nå er jeg normalvektig, og det har jeg ambisjoner om å prøve og fortsette å være. Når man er sånn som meg, som legger på seg veldig fort, kan man ikke være så "kjepphøy" og man må faktisk innrømme for seg selv at man IKKE kan spise akkurat hva man vil uten at det får konsekvenser. Selv er jeg nok over gjennomsnittet aktiv, både fordi jeg er hyperaktiv i det daglige, men jeg er også mye ute og beveger meg. Spiller ingen rolle, chips blir jeg feit av! Det handler ikke om å ikke ville/kunne kose seg, men om å finne kos i lettere/magrere alternativer som fungerer for en selv og vekta. Potetgull er veldig energirikt, og derfor veldig godt. Årsaken til at jeg løper etter eller før jeg spiser ting som f.eks. chips er ene og alene for kaloriene. Jeg sliter samtidig med å beherske inntaket, så OM jeg pkutselig skulle "klare" å fråtse må jeg selv ta ansvar for det hvis jeg vil holde meg der jeg er nå. Noen har det bare sånn. Jeg har gått mange runder med meg selv ift dette, og det vil alltid føles som en sorg å måtte gi slipp på ting man liker. Samtidig har jeg aldri vært så fornøyd med meg selv som nå. Derfor er det veldig verdt det. Om jeg får tilbakeslag - absolutt. Det er en stadig kamp. Edit: jeg har, som sikkert flere har fått med seg, gått på Grete Roede-kurs i over et år nå. Har ikke tapt mange kiloene det siste året, men går der for å holde vekten. Det er drittvanskelig. Og tro meg - den sorgprosessen man må gjennom når man forstår at man ikke kan spise ubegrenset med pottis og annet snop, den suger!

Siden jeg var svak og spiste chips i dag måtte jeg trene litt. Ble ikke voldsomme greiene pga full mage, men bedre enn ikke noe Ble 3,8 km på 25 min med en del slakke motbakker. Gikk ca en halv km til på slutten med heavy motbakke. Kjenner det i lårene. De siste dagene har jeg ikke jogget så mye, men har gått mye tur. Er vel borte i mot 3,5 mil på 6 dager nå. Det får være en grei mengde turing

Jeg vil også se nye bilder savner Duva og gjengen din vi nemlig!

Siden det er hardt å vente så låner jeg en liten mygg over natten. 10 uker ganmmel portisdott. Fra null til hundre til null til hudre. Tjohei! Makan til sjamerende frøken Ikke redd for noen ting hun. Meeeen. Valper er slitsomme altså! Fra null: Til hundre... Usaklig vanskelig å ta bilde av denne pirajaen, da!

Fin dag, da En fylletur i ny og ne har man ikke vondt av. Og de jentene dine fascinerer meg. De er så... Kule! Og du er pen, Sandra Når jeg blir stor vil jeg og ha rødt hår.

Leja synes i alle fall at Kaos er superkjekk! Hun hadde neppe hatt noe mot å produsere papidoodler! Haha. Big buisness?? Men seriøst. Han ER supersøt. Håper det går bare oppover fremover med ham.

Ingen spesifikk. Men av kommentarene deres ser jeg jo at dere vurderer om størrelsen på valpene er vesentlig i forhold til treffet. Og det tror ikke jeg dere trenger å bry dere om that's my point. Litt med utgangspunkt i trådtarters kommentar i en annen Follotråd også

Ikke at det er min buisness, men altså. Spiller størrelse så stor rolle? 12 eller 3 kg, hundene må jo lære å omgås hverandre. Min papillon var 800 gram da jeg fikk henne. Har aldri falt meg inn å droppe å ha henne med på treff fordi hun er mindre enn de andre. Hun må lære seg å takle større valper, de store må lære seg å leke forsiktig med henne. Fungerer strålende så lenge eierene tar ansvar og ikke lar ting gå for langt. Dere skal se det går så fint så, til tross for litt forskjeller i størrelse og alder. Håper dere får til et hyggelig treff da