Maria

Jeg laget en tråd om det samme i går - les svarene jeg fikk, du. Du sliter nok med de samme tingene og kan nytte deg av de løsningene som blir foreslått der. Trengs ikke en ny tråd om samme tema

Takk for svar igjen! Vi forsøker badet som timeoutsted nå i første omgang vi, da. Skjønner poenget ditt oft. buret, Belgerpia. Badet er like innenfor gangen og i så måte beleilig plassert ift der det ofte foregår gneldring. Leja er en ganske tøff hund hva gjelder korreksjon, og responderer egentlig ikke på fysisk korreks. Sånn er begge mine. Og å "ta det noe videre" ville dermed medføre å ta så hardt i dem at de virkelig får vondt, og det ønsker jeg på alle måter å unngå. Så jeg tror ikke egentlig at sprut ville gjort henne usikker så lenge jeg ikke bruker det i hilsesituasjoner når vi får besøk etc. Men vi forsøker kun timeout nå i starten, også ser vi hvordan det går. Jeg er motivert til å få til noe nå i alle fall! Også er det slutt på å være løs i hagen for en liten stund. Langline/bånd må på, for hun kan ikke få muligheten til å løpe langs gjerdet og varsle. Det er min feil at hun har fått gjøre det. Jeg løper etter henne som en dust og driter meg ut - no more!

De jeg kjenner er veldig milde terriere og lever som veldig gode allaround familiehunder. Så det finnes sikkert en bred skala innenfor rasen. En av mine beste venninner har en border terrier. Den er den enkleste hunden jeg har vært borte i - bare snill, går overens med andre, kan gå løs over alt osv. Men som med alle andre raser er kildekritikk og det å snakke med oppdretter for erfaringer og kartlegging av linjer også viktig på BT, siden vi har så ulike inntrykk

Dette er jo egentlig "den metoden alle bruker", og jeg ser jo absolutt at det kan fungere. Men samtidig gjelder ikke varslingen bare døra, så jeg ønsker å bruke en mer generell metode som fungerer på varslingen også når hun hører lyder eller ser folk fra verandaen. Og det er gjerne situasjoner som oppstår uten at man selv vet når de gjør det. Et problem hos oss er at vi bor mange i samme hus om dagen. Det går folk inn og ut stadig vekk. Men en slik metode som dette må vurderes om ikke det funker å generalisere det mer. Jeg er helt enig med deg i at å være konsekvent er viktig her. Vi bor hjemme hos min mor nå i en overgangsperiode, og selv om JEG er konsekvent er det nok der problemet ligger ift bjeffing - jeg kan ikke være hjemme til enhver tid, og hvis andre er hjemme gidder de ikke gjøre noe med det. Jeg kan rett og slett ikke forvente at de skal oppdra bikkja mi heller, enn så mye jeg skulle ønske de bare kunne bidra litt. Men jeg og sambo skal i det minste prøve fremover å bli enige om hvilke metoder vi vil bruke og bruke dem konsekvent i håp om at det hjelper selv om det ikke blir gjennomført 100 % siden hundene også er hjemme med andre. I utgangspunktet ingen ting. Det florerer av godbiter i heimen her. Men problemet med godbiter er at det er vanskelig å bruke når man ønsker å kunne være konsekvent også ved sitiasjoner som oppstår uventet. Da må man faktisk gå med godbiter i lomma til enhver tid, og det vet jeg med meg selv at ikke er gjennomførbart. Forøvrig foregår all innlæring i heimen her med godbiter og leker, så det er ikke sånn at jeg er prinsippielt i mot det. Det er bare det at jeg vil finne en løsning som er mer lettvint for meg, egentlig. I know.. Og jeg er nok helt sikker på at det finnes verre individer enn Leja. For hun er jo for det meste stille ila. en dag. Men resten av familien min (og nå muligens en nabokjerring ) synes varslinga noen ganger om dagen er forbanna irriterende, og det gjør meg litt forlegen skal jeg være ærlig. Liker ikke at bikkja mi "er til bry". Men jeg var helt klart forberedt på noe lyd, og hjemme der vi har bodd siden jeg fikk Leja har det kun vært lyd utendørs. Men å bo i hus krever mer av hjernen hennes ser jeg. Og når vi da flytter igjen, og kanskje skal bo i leilighet, må jeg kunne forvente at hun ikke bråker så det er til sjenanse for naboer, rett og slett. Jeg føler på meg at det er timeout som vil fungere her, jeg. Så jeg skal snakke med sambo og bli enige om en måte å gjennomføre timeout på. Da slipper jeg være redd for hvordan sprut eller andre ting fungerer på henne. Jeg er heldig vis blitt flink til å ikke bli sint når hun bjeffer. Mer flau Takk for forslag! Takk for svar. Jeg skal prøve å unngå spruteflaske foreløpig. Det er det med gjennomførbarheten jeg er opptatt av og som jeg ser er problematisk ved bruk av både godbitbelønning/avleding og spruteflaske. Så jeg skal forsøke timeout Jeg er ikke typen som bruker fysisk korreks, egentlig. Kun i situasjoner der jeg MÅ ha kontroll på bikkja, gjerne i uforutsette situasjoner. Innlæring her er alltid positivt, ellers forsøker jeg så godt det går å bygge gode relasjoner med bikkja, men uten særlig dill. Og begge mine hunder er svært enkle å ha med å gjøre på daglig basis. Noen diller har de jo begge to, men alt i alt har jeg lite å klage på ift hvordan de fungerer i hverdagen. Bjeffing ER vanskelig å trene på. Som sagt er begge mine veldig enkle og greie hunder. De går masse løs, de er lydige, snille med folk osv. Det er mye jeg har lært dem opp igjennom. Men jeg var i overkant kjepphøy før jeg fikk meg papillon og tenkte jeg skulle klare det lett som bare det - å ha en ministyr som ikke varsler. Vel, det ble ikke helt sånn. Til tross for at jeg synes jeg får til ganske mye med hundene mine ellers. Godt man aldri blir utlært! Men takk for innspill folkens! Et spm om timeout: Pga denne "overgangsfasen" i livet vårt bor jeg ikke bare hos min mor, men det hender jeg bor hos sambos foreldre, eller at bikkja er der med sambo. Vil det lønne seg å bruke et bur eller noe som er mobilt, som f.eks. en seng, til timeouten, slik at det er noe som kan nyttes i treningen uavhengig av lokalitet? Jeg ser for meg at bruk av badet egentlig er en god løsning så lenge vi er her hjemme, men dersom det skal være helt konsekvent er det kanskje vanskelig for henne å se sammenhengen i treningen om man bruker et rom her og et rom der? Hun er ikke vant med bur annet enn i bilen, så jeg vil jo ikke egentlig bruke bur som noe timeoutsted, da det har vært uproblematisk å ha henne i bur i bil. Fritt for å være litt vanskelig og sånt

Takk for innspill. BogA: det er en helt åpenbar årsak til at fysisk korreks er lite gunstig her. Hunden er bitteliten, og å moderere kraft i henhold til hundens størrelse er vanskelig og potensielt farlig. Men du har rett i at om hun tåler å bli klemt på nesa, så bør hun tåle vann - MEN kun i de tilfellene der jeg er sikker på at lyden kommer som følger av andre ting enn redsel eller usikkerhet. Bikkja er ikke av den skikkelig tøffe, selvsikre typen. Jeg vil allikevel ikke si at hun ikke er godt skrudd sammen, men hun er et individ som tidvis tyr til lyd om hun er usikker. Så cluet med straff her vil være for meg å bruke det når jeg er sikker på hva som er årsaken til lyd i den gitte situasjonen. Det er der jeg føler dilemmaet ligger - at hun reagerer tilsynelatende likt med ulike bakenforliggende årsaker. Men som sagt - sprut i noen tilfeller er under vurdering. Om hun bryr seg gjenstår å se, for tøff ift meg er hun så absolutt. Tinkie: Blåsing er testet, og det hjalp noe, men ikke skikkelig. Og jeg er sikkert teit som sier det, men liten hund er vanskelig på mange måter. For den er mye lengre fra meg og mine hender og dermed blir timingen ofte dårligere både ift belønning og korrigering! Og enten jeg vil eller ei ligger mye av dette i henne. Det går ikke en dag uten at jeg har fokus på å jobbe med bjeffing. Jeg lar henne aldri gjøre det uten at jeg avbryter henne. Men å avbryte henne er vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Å skjerme henne fra alle situasjoner som potensielt kan fremskaffe lyd er praktisk umulig, da det er helt hverdagslige ting det "går i".

Jeg holder meg deg i dette. Er nok litt skeptisk til å bruke sprut fordi det virker så "dramatisk" på en måte. Men å holde snuten hennes er ikke for å klemme, men for å "kapsle inn lyden", haha. Flere som har erfaring med spruteflaske? Fysisk korreks er jeg egentlig veldig i mot, men det hender jo i desperate stunder at man gjør det allikevel. Hun kobler like lite inn på sporet igjen om jeg klemmer henne hardt om nesen eller om jeg "nøkker" i henne. Og at det er en bitteliten hund gjør det ennå viktige å unngå fysisk straff. Men sorry - jeg bare myldrer for meg selv her. sprut er under vurdering. Tenker at det fysisk sett er ufarlig og at om det funker i rett situasjon bør det kanskje prøves!

Ja, det er det å nå gjennom jeg må få til. Men klart - kan ikke alltid bruke sprut, selv om jeg har vurdert å prøve det. For jeg vil egentlig ikke risikere at hun forbinder bjeffing med ubehag de gangene vi får gjester f.eks. I og med at hun bruker tid på å bli kjent med folk - kanskje jeg ville gjort henne usikker av å sprute? Men ja - har vurdert det. Må bare vite 100 % hvorfor hun bjeffer først så jeg ikke driter meg ut. Er det pur varsling og oppspilthet kan det funke, kanskje? Takk for innspill! Edit: Kan godt forklare litt hva jeg synes er vanskelig. Leja bjeffer primært i følgende situasjoner: 1: Når det ringer på døra, går noen i døra, går noen forbi veranda eller hage eller om hun hører lyder ute når vi er inne. Denne typen varsling føler jeg kommer som følger av oppspilthet. Her tror jeg sprut kunne funka. Det er her hun "blokker ut" mest. Det er dette jeg trenger hjelp til 2: Ved passering av andre hunder på tur. Her er hun oppspilt igjen. Men denne atferden kan jeg avlede med godbit/leke, så der er det jeg som må bli flinkere til å være konsekvent. Hun liker andre hunder, men kan godt lære seg å gå forbi uten partystemning. 3: Når hun blir usikker. Hvis noen hun er usikker på "invaderer" hennes sone er respons bjeffing. Å straffe henne her ville jeg følt ble feil fordi det kan gjøre henne redd. Har god erfaring med å avlede her også. Så altså - tre litt ulike former for bjeffing som kanskje krever ulike løsninger?

Okei. Sånn en gang for alle har jeg bestemt meg for å prøve å redusere gneldringa til mini VELDIG mye. Etter at jeg flyttet hjem og hun har et hus til rådighet er det slitsomt å ha henne her til tider. Det hun gjør helt konkret er å bråke når det går i døra og når noen går forbi veranda eller hage. Hun gneldrer fordi hun er gira. Oppjaget. Men du kan da for svarte la være å bli like gira hver forbanna gang noen tar i døra?? Egentlig er dyret utrolig ukomplisert og enkelt å ha med å gjøre. Men når hun først bjeffer veit jeg ikke hva som når inn. Klemme på nesa, kjefte, holde henne fast, gå vekk og binde fast osv. Det meste er forsøkt. Det jeg derfor lurer på er om det finnes en metode som lar meg "nå inn" i hodet hennes når hun setter i gang. Om jeg hadde vært perfekt hadde jeg hatt 100 % kontroll på henne hele tiden, og klart å holde henne om snuten og forhindre selve lyden. Men grunnen til at hun bjeffer får jeg tydelig vis ikke til å gjøre noe med. Såh. Tips?? Jo "snillere" jo bedre, men vil helst slippe godbittrening. Jo lettere gjennomførbart hvor som helst når som helst jo bedre. Og jo. Jeg veit jeg har en rase som er kjent for lyd. Men jeg fikser det ikke. Jeg er allergisk mot lyd og må svelge ordene mine om at jeg skal fikse en gneldrete hund osv. Som sagt er dyret utrolig allright ellers da. Veldig happy-go-lucky som aldri blir sliten. Men å ha noe å passe på og at det skjer ting trigger lyd. Tror ikke redsel har noe med det å gjøre. Kanskje stress?

Det du sa! Valpetid er ok. Men å ha gammel hund er det beste Altså type frisk og gammel, sånn som Chess er nå. Fortsatt nye utfordringer, men samtidig veldig stabilt. En klok, gammel hund er behagelig og koselig å ha i hus. Jeg vil forme valpen selv, men har friskt i minne at jeg gledet meg til at mini skulle bli større og skjønne mer. Nå som hun nærmer seg to år begynner hun å bli ganske allright egentlig. Valperioden til Chess husker jeg knapt, men hun må ha vært helt eksepsjonell, for jeg husker ikke noe negativt Passet en portisvalp tidlig i sommer. Nja. Nei. Fristet ikke egentlig med en tilsvarende. Men så venter jeg allikevel på en sånn selv da. Som Jeanette sa er det litt elsk hat.

Synes vitterlig de fleste tråder preges av labrador og golden-forslag jeg da, selv om de fleste ikke har disse rasene selv. Jevt over preges rasetrådene på sonen av ganske kjedelige forslag liksom. Mange raser nevnes aldri. Kan bare snakke for meg selv, men jeg foreslår bare egen rase om det passer med TS' ønsker. En papillon passer hos de fleste de, egentlig. Veldig enkle og greie hunder. Men er kanskje andre du siktet til. Forøvrig står jeg fortsatt på at papillon kunne vært en god kandidat. Men også border terrier, som Mari foreslår! Det som er så fint er at en rekke ganske ulike raser faktisk KAN passe, selv om de har forskjellige egenskaper, størrelse osv. Når alt kommer til alt kan TS ta til seg forslagene og kikke, men må selv ta siste beslutning. Kjemi er viktig synes jeg. Ofte faller jeg for en rase når jeg møter den, mer enn ved å lese om den teoretisk.

Papillon/phalene! Tror de kan matche det du er på jakt etter altså. Dessuten er de jo dritsmarte, morsomme, trofaste, med på alt og i det hele tatt. Jogget en mil med min lille senest i går

Jeg "fersket" min nabo for mange år siden i å sparke, slå og skjelle ut bikkja. Hunden lå på bakken og hylte og skrek og var på tidspunktet en vilter unghund. Han ble sint fordi hunden trakk i båndet og han mistet kameraet sitt. Jeg så det hele fra soverommet mitt og rakk å filme det før jeg beinet ut og fortalte denne mannen hvor skapet skal stå. Han fikk gjennomgå, selv om jeg ikke var gamle ungdommen. Jeg fortalte ham også at jeg hadde filmet ham og at jeg aldri ville se slik behandling av huden igjen. Og tro meg - han tok det skikkelig til seg han. Visste nok ikke bedre. Men om jeg ville gjort det samme med hvem som helst - neppe. Naboen kjenner vi jo. Man skal vite at man ser det man tror man ser så ting ikke blir helt feil. Jeg hadde fulgt med i tvilsomme tilfeller og forsøkt å filme det dersom det er noe som vedvarer. Stygg behandling av hund er det for mye av, og eneste måten å stoppe det på er å gjøre noe med det.

Det Lill sa!! Gratulerer så mye med tvillingene

I og med at vi jobber for å unngå bjeffing i tide og utide hver eneste dag så har du nok rett i at Tinka ikke er noen gneldrehund sammenliknet med Leja

Eneste bedlissoppdretter jeg hat hørt "masse" om i mange år er Symretoppen de har sikkert mye erfaring om ikke annet!

Jeg har angret MANGE ganger på at jeg fikk meg papillonen. For det er faktisk ofte slik at man ikke har lyst til å ta hensyn til andre enn seg selv. Så det har jeg kjent på. Chess har jeg sammen med mamma, så det er egentlig veldig greit at vi deler på det ansvaret. Men ulempene er færre enn fordelene synes jeg. Egentlig er jeg jo sinnsykt glad i begge hundene, så jeg ville ikke vært dem foruten heller. Uten hund kjeder jeg meg, og det er jo flere dager der jeg har tid til hundene enn de der jeg ikke har tid. Men om jeg var deg, Gunhild, ville jeg ventet. Det haster aldri å få hund. Den muligheten er alltid der. Men å reise og å være fri har man ikke mulighet til når man er i full jobb, kanskje får barn osv osv. Jeg angrer jevnt over aldri på at jeg har anskaffet de hundene jeg har, men jeg angrer på at jeg ikke "reiste fra meg" litt mer før jeg fikk dem. Enn så lenge får jeg det til, både ferier og hund, heldig vis SVigers liker Leja og mamma har Chess.

Supert på Kaosgutten Grattis til flinke soniser. Vi var på P-plassen og møtte justisia og dro bare igjen. Ble dessverre en annen vri på dagen enn planlagt da jeg oppdaget en skadet rådyrbukk i veikanten ved Ås. Ble stående i veikanten i en drøy time før jeg fikk en til å komme og la den få slippe stakkars. Mest sannsynlig påkjørt av en trailer i natt og brukket kryss eller hofter. Synd, men samvittigheten er i alle fall god

Portis.. Synes de var helt forferdelige å se på før (mye pga klippen). Nå er det min absolutte enestående favoritt og de er vakrest i verden for tenk. skulle bare litt valpekos til så var jeg solgt for alltid.

Tja... Ikke strukturert eller planlagt trening for vår del. Chess har alltid vært veldig enkelt å ha løs. Drar aldri i båndet heller. Alltid vært sånn. Min mor har ikke peiling på hund, men hun har selvtillit og tro på bikkja. Så hun er den som lar Chess gå mest løs. Den tilliten tror jeg er viktig for hunden, og mengden turer hun har gått løs gjør henne veldig til å stole på. Det er en slags trening, men ingen tvil om at bikkja har det i seg. Chess ER virkelig perfekt sånn. Kommer neppe aldri til å få en sånn hund igjen - som jeg kan stole på 99,9%

Høres egentlig ut som min papillon. Jeg er nok litt rask på å kalle det Leja driver med for gneldring fordi jeg er vant med Chess som ikke bjeffer stort. Leja er jo stille 90% av dagen selv om lista for å bjeffe er lavere enn for portisen. Og selv om de bjeffer for ulike ting. Forøvrig har jeg en kollega med en hannhund papillon. Han bjeffer visst aldri! Så de finnes de papillons som ikke bråker at all Jeg tenker nemlig at papillon fortsatt hadde vært en rase å vurdere her, jeg

Her er "godbit!!" kriseordet. Haha. Om Chess er i trassehumør og nekter å komme inn (jada, oppdragelse osv), er det kun "godbit" som funker. Etterfulgt av godis såklart. Hu veit hva som skal til for å få det hun vil ha. Vurdere å bytte navn på henne, kanskje??

Interessant Kan vi ikke starte en egen tråd om MH? Åpen for å lære mer om effektene ved systematisk bruk! Jeg kan starte en tråd i morgen

Om det blir aktuelt med papillonavl i heimen her skal MH på listen her og, det er ikke det det står på. Blir forøvrig gjerne med på tester og tar i mot folks erfaringer ift hvorvidt MH kan/har forbedret en rase eller faktisk fungerer i positiv forstand med tydelighet. Det er et interessant tema, men kanskje greit å ta i egen tråd. Men før avl i det hele tatt er litt aktuelt her er det MYE annet bikkja må overbevise om. Hun er ikke stilt ut i voksen alder engang. Ei heller øyenlyst. Får begynne et sted på "rangeringslista" mi. Hundeavl er, som jeg skrev i mitt første innlegg, komplekst. Det er fornuft, følelser, objektivitet og subjektivitet all mixed together. At det er mer krevende å være en god oppdretter enn hva mange er klar over tror jeg i alle fall!

Jeg kan ikke argumentere mot deg på dette - for jeg er enig med deg. Jeg er sikkert crappy på å forklare meg, men det foreligger en slags rangering i mitt hode når det gjelder avl. Og jeg ville ikke valgt vekk en hannhund f.eks., utelukkende fordi han ikke var MH-testa. Men jeg ville lett valgt vekk en som ikke var testa for PL eller en som ikke var øyenlyst. Folk er jo forskjellige i måten de gjør slike rangeringer på. For mitt vedkommende er rangeringen ulik for mine to raser også. Det betyr ikke at jeg ikke ser nytteverdien av en MH, DERSOM den brukes som en del av helheten og dersom man ikke ser seg blind på resultatene, på lik linje med hundesport eller eiers subjektive meninger. Hvis du skjønner? Jeg er altså IKKE uenig i at MH er et verktøy som er med på å gi en bredere helhetsvurdering av en hund. Mitt opprinnelige svar er skrevet i lys av trådens hovedemne, ikke som en del av en debatt som går på MH vs. ikke MH.

Enkelt og greit. Jeg er enig med deg