ida

Se her og her

Gutta dine, altså

Her, kanskje

Til Ia: God jul, ungen min

Her finner du sikkert mye fint Eller dette: Det er tjukk og god ull. Babyteppet koster ca kr 500,-

Du kan bo hjemme så kenge du vil

Vi kan vel være rause God jul Loke:

Begynner jeg: God jul Pippin & Symra:

Sirkusprinsesse Dette var min framtidsplan i noen år. Ridende politi Så ble man da mer realistisk ... Skuespiller Så kom allergien og planene måtte endres (tilfeldigvis fra ei framsyning på Det Norske Teateret) Ja, jeg er da så gammel at jeg kan føye på et:" Hvem ble du?" Lærer, eller "adjunkt med opprykk" som er min lønningstittel. Egentlig er jeg ikke lærer i det hele tatt, men vernepleier med spesialpedagogikk 2.avd.

Han var utrolig søt, men altså navnet er litt feil, da

Deler personlighet med Aya men er nok mer sånn selvom jeg eeegentlig mener jeg er sånn Om noen år er jeg redd dere ser meg sånn

Er det noen Zima kan bo hos mens du finner utav ting? Det er ikke godt for henne å ha det sånn, uansett årsak. Har dessverre ingen gode råd, bortsett fra at de nok ikke bør bo under samme tak, slik du beskriver situasjonen. til dere alle tre.

Vet

Du har mange fine du ikke har vist, da

Yin og Yang

Jeg tror du kan mye mer om separasjonsangst enn meg. Jeg kan bare noe om å overta voksne hunder

Men er ikke dette en litt annen situasjon? Denne hunden er nettopp kommet i hus. Er voksen og har sikkert opplevd en del tja, understimulering, feilstimulering og usikkerhet fra før. Det er iallfall forhold man må ta med i betraktningen som mulige faktorer. Uansett må det etableres en flokktilhørighet og trygghet eier og hund imellom. Ellie har jo alltid bodd sammen med dere, vært trygg på tilhørighet og hva som forventes av henne. Hun har alltid vært hjemme hjemme, ikke sant. Denne hunden vet jo ikke om han er på besøk, om den nye eieren blir borte i evigheter, hva det forventes at han skal gjøre i noen sammenheng. Det å skulle ta eneansvar for seg selv og hus og heim i et hjem han ikke er innbodd i selv engang, kan rett og slett bli for overveldende for ham. Han har vel ikke rukket å knytte seg til den nye eieren i det hele tatt enda, så noen hypertilknytning (nytt ord for meg) kan det da umulig være snakk om, slik jeg ser det.

Det er forresten rart å se hvordan de hundene vi har fra før så konsekvent respekterer at den nye hunden trenger fanget mest, plassen nærmest den av som sitter i sofaen, etc. På samme måte som Fibi snudde hodet tydelig vekk og vek unna da Tinka lå i sofaen og glefset etter henne når hun passerte. Fibi lar seg ellers ikke pelle på nesa, men så klart hun visste at Tinka var ny og usikker og dermed snakket i litt større bokstaver enn nødvendig. Nå er det ingen som glefser etter noen, Scilos har fått igjen plassen sin i armkroken (eller de bytter på sånn som hunder gjør) og vi har ikke gjort noe som helst, iallfall ikke "avvise", stenge inne på et rom mens vi selv er hjemme (eller ikke, for den del), eller i det hele tatt hindre hunden(e)s tilgang på kontakt med oss på noen måte. For meg blir det veldig feil.

Deluso: Skuffa på italiensk

Dandelion: Løvetann på engelsk (Løvetannbarn, vet du No Deseado: Uønsket på spansk Skiderik: Bastard på dansk

Jeg fôrer med tørrfôr og V&H blanda. Tar med tørrfôr nok til første natta, evt hele turen. Det hele kommer an på hvor mange hunder som er med og hvor lenge vi skal være borte. Men la oss si 8 dager og èn hund. Tar med tørrfôr målt opp til åtte dager + tre pølser

Da liker vi borderinnlegget

Spør de du tenker å kjøpe fra, da vel

Hm. Kan han ikke bare dilte, da? Alle våre hunder har vært superkontaktsøkende til å begynne med. Selvfølgelig. De er nye i flokken, har vært både her og der og lurer på hvordan ting funker her. Det er nok best å følge etter hun som var her fra før og gjøre som henne. Da gjør man ikke noe galt, iallfall. Hvis man viser at man mener vel (klenger, koser), så blir man kanskje akseptert. Har aldri avvist nye hunder, vi. Ganske snart har de ligget strødd andre steder enn på fanget, blitt liggende når vi går på do, etc. Tinka som i utgangsounktet kom rimelig bagasjefri, var også særdeles veloppdragen og ekstremt førervâr (kan vi kalle det, det?) de første ukene. Gadd ikke bry oss så mye om det, men det var litt deilig første gangen hun måtte ropes på to ganger før hun rev seg løs fra snuseflekken sin i skogen. Det var jo et tegn på at hun visste at hun ikke trengte å smiske for å være godtatt. Men å overta en voksen hund som ikke liker å være alene, for så rimelig med en gang begynne å jobbe natt (eller dag, for den del), er jo ikke så lurt, da. Enten har en eller flere av oss vært hjemme, eller så har vi hatt hund(er) i huset før den neste har kommet. Er det ikke noen som kan sove hos deg når du har vakt, da?

Det er ikke hardere enn det jeg mener du skal være, da. I tillegg ville jeg ha posisjonert meg selv mellom hundene, også under avledning, passering, whatever.