Nemi1

Jeg har nok gjort mange feil opp igjennom årene. Det jeg har lært er at jeg får det jeg premierer, men at jeg ikke alltid premierer det jeg vil ha ( om det ga mening) Med første valpen min var jeg veldig opptatt av at hun ikke skulle trekke i båndet. Hver gang hun trakk, stoppet jeg, ventet til hun tok kontakt før vi gikk videre. Gikk hun med slakt bånd fikk hun godbit. Funket perfekt, hun gikk så fint i bånd. Men bieffekten hadde jeg ikke forutsett: om jeg dro henne etter meg i båndet, feks pga noe som skjedde rundt oss, grov hun klørne ned i bakken, frøs fast, og nektet å bevege seg før båndet var slakt. Jeg fikk akkurat det jeg hadde trent henne til, hehe, men ikke akkurat det jeg ønsket

Det blir noen tisse/snuseturer innimellom. Og jeg syns jo hunden må få snuse seg ferdig, så da går jo tankene... Dette har slått meg i det siste: Når jeg er ute med hunden, så er jeg ute med min beste venn. Observerer andre som også er ute på tur med sin beste venn:) Men så ser jeg også noen som ser ut til å være ute med sin verste fiende, gjerne med meget kort bånd (10-20 cm). Hund og eier river og drar i hver sin retning, null kommunikasjon så vidt jeg kan observere.Jeg blir både lei meg og opprørt, spesielt når jeg ser det gjentatte ganger. Ser dere også sånt? Og får dere lyst til å kommentere i så fall?

Jeg måtte gjøre det i flere år ( brukte et halvt nummer tynnere pinne på vrangen) var faktisk eneste måten jeg kunne få jevnt resultat på. Nå har jeg fått mer trening, og har ikke det problemet lenger

Minien, som er på samme alder som din, kan også godt finne på å snu og ville gå hjem. Men han er terrier, så han har sine egne ideer om hva som er gøy. Hvis han er opplagt kan han gå hvor som helst, er han derimot sliten vil han ikke gå i den koselige parken der han en gang ble angrepet av en løs hund. Turene i nabolaget går vi for hundens skyld, og vi har ikke noe mål med dem. Derfor spør jeg ham ofte i veikryss: Hvor har du lyst å gå? Og han vet veldig godt hvor han vil gå, og det forandrer seg for hver tur. Syns det er artig at han har sånne preferanser, og kan se på holdningen hans hvor godt han liker å få velge hvor vi skal gå. Jeg antar at dette ikke er noen hjelp for deg, men det viser i alle fall at det ikke er noe uvanlig problem;)

Minien har skjønt hva viften gjør, så nå er det en hard kamp om å få plass foran viften. Alle skubbes forsiktig vekk;) Gleder meg til regn og litt lavere temperatur

Minien får ikke komme opp i sengen, bortsett fra om ettermiddagen når jeg ser på en tilfeldig serie fra sengen (les hviler middag) Han har heller ikke lov å hoppe ned fra min veldig høye seng selv, men skal be om hjelp. Der sover jeg i den dypeste søvn, og han vil ned... Han stiller seg opp ca 30 cm fra ansiktet mitt og venter ...og venter, jeg er sikker på at han prøver å hypnotisere meg til å våkne;) Bare så det er sagt , det er ikke verdens kuleste måte å våkne på ( selv om jeg er litt stolt av at han følger reglene.)

Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å spare, men syns ikke er ikke lett. Men om jeg kunne lagt vekk en femmer for hver gang minien fikk meg til å smile, eller le... ja da ville det fort blitt peng av det

minien er ikke allverdens glad i å hilse på fremmede hunder, spesielt ikke hvis han er i bånd. Dere vet sikkert hvor vanskelig det kan være å unngå hilsing; jeg har prøvd å gå langt ut i grøften, eller prøvd å si fra om at vi ikke hilser. Og ingen av delene funker, enten blir vi ignorert, eller så får vi kjeft. Nå har vi funnet en bedre metode; vi snur, har kommando; nå løper vi, som han syns er stor stas, så peiser vi avgårde. Minien stopper ikke før han får godbit, og den løse hunden ( som vanligvis ikke tar noen kommandoer) følger etter, og eieren etter hunden, gjerne mens han/hun roper at vi må stoppe... Det er faktisk ganske vittig, og håpet er jo at andre hundeeiere tar mer ansvar i fremtiden. Jeg er sikkert litt ond, men syns faktisk det er artig;)

Jeg har ingen kjennskap til den nettbutikken, men det hørtes ut som et smart trekk å få sperre kontoen og få nytt kort. Når det er sagt, har det skjedd meg en gang at transaksjonen mislyktes, beløpet var 5000, så jeg ble ganske bekymret. Da ringte jeg butikken som sa de ikke hadde noen ordre, og deretter ringte jeg banken. Banken sa de aldri hadde opplevd det, pengene var trukket fra konto gjennom Klarna. Dette viste seg faktisk bare å være en transaksjon som gikk feil, banken undersøkte og fant ut av det, og pengene var tilbake på konto etter noen dager. så feil kan forekomme. Men man blir jo alltid bekymret for å bli svindlet, det er jo ikke spesielt uvanlig

oda

Minien hadde heller ikke brydd seg noe om det der. Han er som tidligere nevnt en omplassering, men husker godt da jeg slapp ham fri første gang, og han peiste avgårde. Jeg stod på samme sted, mens panikken vokste, jeg visste jo ikke hvordan han ville reagere. Da han oppdaget at han var alene, stormet han tilbake, og har aldri løpt vekk etter det. Jeg opplevde det som han fikk panikk, og om noen hunder får panikk av et sånt stunt som på videoen, så ville jeg ikke påført dem det for gøy

Jeg tenker umiddelbart at hunden skal være til glede. Men hva er glede? Jeg kan blir fyllt av lykkefølelse bare av å se hunden sove og bevege seg i drømme. Eller når vi begge slapper av på sofaen og han reiser seg , uten å åpne øynene, og bare slenger seg ned så nærmt meg som han kan komme. At hunden er til glede handler vel ikke nødvendigvis om hva hunden gjør, men om hva vi blir gledet av, tror jeg

så synd at du syns det. Det er jo egentlig superenkelt. Et tips er å se på drops sine heklevideoer, først på norsk, og sjekke den ut i engelsk utgave

uff, syns du har kommet i et vanskelig dilemma. men om vi sammenligner med en tilsvarende situasjon: vi elsker jo hundene våre, og kunne ikke overlevd uten dem. Hva om du hadde et barn han ikke likte eller ikke var så glad i, ville du da vurdert å leve uten det, for å tilfredsstille ham

Jeg har rett og slett koblet fra ringeklokken for å slippe peset. Ellers passer jeg på å bruke så dyp og rolig stemme som jeg klarer, for ikke å gire opp hundene. Observerer at mange snakker til hundene med veldig lys og giret stemme, som ofte kan trigge hunder til å bli mer aktive. Er eller helt enig med Malamuten om å overse hundene ved hjemkomst

Jeg har en omplassering, og har invitert de forrige eierne til å komme på besøk, uten at de har ønsket det. Minien fungerer helt fint, men jeg ser at det er enkelte ting som får ham til å stoppe helt opp, da må han studere folk nærmere og blir ganske paralysert: det går på språket ( den ene av de forrige eierne var ikke norsk) gråhårete folk og av alle ting ambulanse. Jeg hadde syns det var veldig bra om de forrige eierne ville treffe ham, rett og slett fordi jeg innbiller meg at han ikke helt forstod hva som skjedde da han fikk et nytt hjem helt plutselig

Minien er en omplassering, og han hadde med seg noen uvaner. Derfor har vi i hovedsak trent på å overse andre hunder, eller i det minste ikke utagere for mye. Det har nok vært en bratt læringskurve for ham;) han er nå søt da, nå bare speider han etter andre hunder, for da vet han at han kan tjene seg godbiter. Jeg vil først og fremst ha en hund som ikke bryr seg om tilfeldige hunder vi treffer ute, tilsynelatende helt motsatt av mange andre som ser ut til å mene at deres hund må hilse på alle. Når vi får grunnferdighetene på plass, så kan vi gå over på andre ting. ( ellers må jeg jo nevne at jeg syns det er vanskelig å generalisere ting, at ting han behersker til fule hjemme, kan være utfordrende ute blant folk og hunder)

Jeg vet ikke verken hva det kalles, eller hvordan man skal lære det inn. Men ville bare nevne et triks jeg lærte forrige hunden min, skikkelig sjarmørtriks, som alle unger falt for;) Hver gang noen sa hadet, satte hun seg og vinket (var for vanskelig for henne å gjøre high five, så det ble hadet i stedet, til stor glede for alle naboungene

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

Da jeg måtte avlive forrige hunden min, bestemte jeg meg for at dette orker jeg ikke mer, nå får det være slutt. Men savnet etter hund ble ualminnelig stort, samtidig som jeg følte på at jeg ikke helt orket tanken på en valp. Jeg satte annonse inn på Finn, fikk et eneste svar! og fikk en hund som er en perfekt match for meg! Den følelsen når hunden ser på meg og jeg føler at vi ikke trenger ord for å kommunisere,,, ubetalelig!

Jeg hater når det skjer at en løs hund kommer stormende. Minien er alltid klar til å utagere når noen ikke respekterer hans intimsone. Han er jo søt da, når han prøver å gå i bue rundt fremmedhunden, og sliter fælt med å finne en måte å takle situasjonen og samtidig få godbiter. Det som funker for meg er å knipse med fingrene, som betyr sitt, gi godbit, og så gå raskt videre. Da har han liksom omfokusert, og er i stand til å følge kommandoer. Men man møter jo så ymse hunder der ute, jeg treffer spesielt en hundeeier som sier hans hund er ute for å sosialisere seg, uten bånd så klart, og som blir hysterisk når jeg sier at min hund ikke skal hilse. ( når hans hund skal sosialisere seg, så må jo bare vi andre finne seg i det) Jeg har trent masse på møter med fremmede hunder, minien som elsker godbiter, har nå kommet til et punkt hvor han bare speider etter fremmede hunder for han vet at det gir mulighet for ekstra godbiter

Det har aldri slått meg at det handler om latskap. Tvert imot egentlig, det er jo en mer aktiv tilnærming enn å sitte hjemme og bla. Når det er sagt så syns jeg det kommer mer an på hva man skriver i en sånn annonse. Dersom man ønsker seg en omplassering tenker jeg at det må være ganske smart å skrive en ønskes kjøpt annonse: fortelle litt om seg selv, hva man ønsker seg og hva man kan tilby. Nå har jeg aldri omplassert hund selv, men ser for meg at det er både trist og tungt å måtte ta en sånn avgjørelse, sette inn annonse og deretter forholde seg til forholde seg til de mer eller mindre seriøse svar man kan få. Om det da dukket opp en annonse som jeg opplevde som noen leitet etter akkurat min hund, hadde erfaring fra min rase og virket seriøs, hadde jeg ikke nølt med å ta kontakt.

Minien er en artig skrue. Det er jo varmt for tiden, og han er ikke så glad i varme. Når vi er ute finner han de største buskene med de største skyggene, legger seg ned og slapper av. Han ruller seg rundt og rundt og nyter tydelig det kjølige gresset. Syns det er kult at han finner måter å kjøle seg ned på

Ellers er det vel kanskje på sin plass å nevne at jeg har møtt endel (erfarne) yorkieeiere som mener at den trenger streng oppdragelse, gjerne i Cæsar Milan sin ånd. Dette er jeg helt uenig i, jeg opplever at det er en hund som ikke trenger en sterk eier, men derimot trenger en eier som jobber i team med hunden, og tar den på alvor. Jeg inbiller meg at en av grunnen til at det er såpass mye problemer med småhunder, er at de ikke blir tatt på alvor og respektert på samme måte som en større hund blir.

Enig her, raseklubben er et bra sted å begynne, det fins et forum også. Jeg er på min andre yorkie, men har hatt andre hunder før, så vanskelig for meg å vurdere den som førstegangshund. Min opplevelse er at det er en terrier, har tendens til egne meninger. Men den er samarbeidsvillig og treningsvillig og veldig grei å ha med å gjøre, syns jeg, når man bruker positiv forsterkning. Når det gjelder bjeffing har jeg ikke hatt problemer med det med noen av mine, men jeg vet jo at det fins yorkier som bjeffer mye. Minien forventer godbit når han lar være å bjeffe i utfordrende situasjoner. Og det er ham vel unt;) Det sier vel seg selv at jeg syns det er en super rase, ellers hadde jeg ikke fått meg nr 2. Når det er sagt, så er rase en ting, men det vil jo alltid være individuelle forskjeller