Nemi1

har ingen problemer med å være enig med dette, derimot syns jeg ikke det er ok at det skal koste meg mer penger mens den nyutdannede lærer seg ting

Jatakk til godt voksne, erfarne dyrleger! Minien har slitt med forstoppelse. De siste ukene har han hatt en episode eller to i uken der han har slitt med å få ut avføring, og det har til slutt kommet som en rund, hard kule, som har sett for stor ut. Nå klarte han ikke få noe ut i går, bare små dråper, og heller ikke i dag. Kunne kjenne en hard klump ved siden av endetarmen som jeg antok var avføring, men våget jo ikke klemme på den. Så da bar det til dyrlege, jeg sa at jeg antar at det er utposning på tarmen. Og dyrlegen var enig, han ville begynne med røntgen, så fikk vi se. Da blandet den godt voksne dyrlegen seg inn: gi bedøvelse og smertestillende og manipuler avføringen ut. Blir litt gris, men fort gjort. og sånn ble det. Fiks ferdig på et par minutter, og gud vet hvor mye penger jeg sparte. Nå kostet det "bare" 1650 Jeg blir så sykt bekymret hver gang noe er i veien med minien, tror jo alltid at nå er alt over. Så til tross for pengene, så var jeg overlykkelig da jeg gikk derfra, Nå er alt bra (frem til neste gang noe skjer;))

Når man går tur med hunden så møter man så ymse folk. Må bare dele dagens opplevelse: Fremmed hundeeier spør om hundene kan hilse. Jeg svarer nei, for ser at minien prøver å trykke seg inntil en mur for å komme unna. Den fremmede sier, men det går bra, min er så snill. Ja , sier jeg, men min er slett ikke snill (en liten hvit løgn, men minien trenger ikke hilse, og han liker ikke å hilse på ukjente hunder). Han spør om jeg ikke har sett César Millán, det er bare å legge hunden i bakken og om så holde ham der i en times tid, så blir han fort nok snill. For å gjøre en lang historie kort spurte jeg om han på ramme alvor mente at jeg skal legge en trekilos hund i bakken for å demonstrere min overmakt når hunden er fullt i stand til å samarbeide uten tvang. Jepp, og han ville gjerne gi meg alle detaljer... Jeg slutter ikke å bli overrasket over hva folk lirer av seg, og gikk hoderystende derfra, og måtte se etter om ikke minien ristet litt på hodet og;) Det er bra man kan lukke ørene og la det prelle av. (jeg løfter ikke opp minien engang uten å si fra på forhånd, så han kan velge om han vil)

@laikamor Det ble råflott. Det er så lekkert med mørke farger! Litt av en jobb, nå kan dere bare nyte det og være stolte;)

LItt sånn på siden, sikkert, men likevel: Jeg har sett 3 episoder, og fikk mange tanker og refleksjoner. Fremfor alt er jeg utrolig glad for at det er akkurat minien som er min hund, og at jeg sikkert ikke setter nok pris på hvor grei han er. Nå skal vi bruke mye mer tid på gøye ting, det fortjener han.

Jeg er nok unormal: jeg elsker at det er mørkt store deler av døgnet, syns det er så mye kos med det: stearinlys, komme hjem fra tur. lage kakao med krem osv osv Men fra det ene til det andre: minien elsker å ha ferskt vann i skålen sin, gidder ikke drikke vann som har stått der i flere timer. Syns han er så søt når han står foran vannskålen, kikker på meg, og tester ut hvordan han skal få meg til å skifte ut vannet. Det går i alt fra full selvtillit til så syk og liten. Han kunne fått premie for skuespillerinnsatsen;) Lager ikke en lyd, men jobber hardt for å nå målet likevel;) Klart han skal ha ferskt vann!!

grusomt irriterende. Fakturere for bruk av bildet kanskje? Her er en sak om etterfakturering for bruk av bilde https://www.dagbladet.no/kultur/bloggerne-anne-brith-har-tjent-240-000-kroner-pa-dette-bildet/69768758

Jeg undres om hundeeiere tar inn over seg hvor skremmende nyttårsfeiringen oppleves for hundene, når hele 75 hunder blir meldt savnet. Syns media terper på dette og gir gode råd hele desember. Jeg skjønner at det kan gå galt noen ganger for enkelte. Men 75 hunder som har klart å stikke av i angst? Syns det er ubegripelig at hundeeiere ikke tar dette mer alvorlig og at ikke hundene blir holdt i bånd om de i det hele tatt må være ute.

Kan skrive under på dette. Minien har utviklet redsel for lyder, dessverre. Mandag var det flere som sendte opp fyrverkeri mens vi var på tur, Han ble redd, og krøkte seg sammen. Jeg kjenner ham godt, så tenkte at dette slår seg på magen, Og ganske riktig, 03.30 nyttårsaften våknet jeg av en hund som stod i sengen og pustet meg i fjeset, desperat etter å komme ut. Da var det bare å dra på seg en bukse og gå ut... Jaja, det er jo bra han kan si fra , hadde vært verre om ikke. Men i går var han veldig redd, måtte stenge oss inne på soverommet, med tven på full guffe, der er så tykke gardiner at han ikke så lysglimt. Så mye som han slikket seg rundt kjeften så ble jeg redd for munnsår, hehe. Det gikk bra da, det gjelder å ha is i magen og beholde roen

ord man gjentar... minien ble angrepet av annen hund på forsommeren, som noen sikkert har fått med seg. Han ble skikkelig redd for lyder og bevegelser bak ham, noe som ble ganske problematisk. Helt uten å tenke over det, begynte jeg å si : dette går bra, jeg passer å deg. Nå har det gått et halvår og den setningen har blitt som et mantra for oss: han slapper helt av og stenger alt annet ute. Så jeg tenker at vi undervurderer litt hva vi sier til hundene, det er mye makt i ord

Minien er en omplasseringshund fra Finn, Jeg har tidligere hatt fire hunder fra valpestadiet, Jeg syns du har fått gode svar om hva du skal spørre om. Simira sitt svar er veldig bra. Minien kom inn i livet mitt på et tidspunkt der jeg egentlig hadde bestemt meg for at det var nok hunder. De forrige eierne fløy ham hit og plasserte ham på stuegulvet mitt, og vi klikket helt. Han er sikkert ikke den perfekte hunden, men jeg er sikkert ikke den perfekte eieren heller. Men jeg trenger ikke prate med ham, han ser på meg, jeg ser på ham, og vi forstår hverandre. Andre har sagt at vi har en unik kommunikasjon, og det tror jeg stemmer. Han er liksom skapt for meg, vet hva jeg tenker, hva jeg vil, og hva jeg forventer av ham'. Han stiller seg foran vannskålen og kikker meg meg, og blir så glad når jeg forstår at han vil ha ferskt vann. Det er som en symbiose, perfekt match!! Det er viktig at du er helt sikker på hva du ønsker deg, når du velger omplasseringshund. Hva du orker å forholde deg til, og hva du orker å jobbe med, De forrige eierene er jo heller ikke nødvendigvis hundreprosent ærlige

Syns det er kult at hundene lærer av det vi sier, selv om de nødvendigvis ikke forstår selve ordene. Når jeg sier: Forsiktig! til minien, fryser han helt, og beveger seg i slow motion etterpå. Jeg må ha sagt det mange ganger når han nesten har fått problemer;)

Minien her, en godt voksen hanhund, er flink til å si fra når han må ut. Men det betyr at jeg må ta han på alvor. Han må oftest ut ca 2 timer etter morgenturen, samme skjer om ettermiddagen, en time halvannen etter lang tur, må han ut igjen. Midt på dagen kan han lett holde seg i 5 timer, om natten gjerne i 12. Men i begynnelsen måtte han ofte sjekke ut om han kunne komme seg ut når han trengte, Nå er han trygg på det, så når han vil ut setter han seg oftest ved beina mine og glor... og glor... Tenker at det er med hunder som med mennesker; vi går ikke på do etter klokken, men når vi må (helt uavhengig av om tiden er der)

Minien har prøvd og prøvd å finne seg en plass ved siden av meg i godstolen, men det var rett og slett ikke plass. Siden jeg har sett hvor mye han har hatt behov for å være så nær, kjøpte jeg ny, bredere stol. Da ble det stor lykke i heimen!!! Minien kan breie seg så mye han vil, jeg syns det var nødvendig å ta behovet hans for nærhet på alvor. Deilig å se den roen han har fått nå, han trengte det!

Hvor stolt kan man bli? På tur traff vi en av minien sine gode venner, det utviklet seg til et voldsomt hilserituale, som vanlig. Det utviklet seg et båndkaos, så jeg valgte å sleppe båndet på tross av at vi var i et veldig trafikkert område. Sa: vent til minien, han kikket opp på meg, og frøs i den stillingen han var, så jeg fikk plukket opp båndet. En så liten bagatell, og jeg blir så stolt og glad over at han samarbeider, forstår meg og samarbeider. Dagens lille glede!! (Det betyr så mye mer med samarbeid når det er omplasseringshund, syns jeg)

Syns simira hadde et veldig godt svar til deg. men skulle jeg legge til noe, så måtte det være at uansett hvor grei din hund er, så er et møte mellom to hunder noe helt annet, både din hund og den andre hunden kan vise frem sider dere ikke hadde forventet. Og jeg vet av erfaring at et dårlig møte med annen hund, kan fort koste mye arbeid og krefter (og evt penger dersom det er skader involvert) Fremmede hunder som kommer stormende mot oss er bortimot det verste jeg vet, spesielt når min hund er i bånd, og den fremmede løs(evt med langline hengende bak)

Jeg har hatt tisper tidligere, og også store problemer med innbilt svangerskap. Vi testet bringebærblad ( etter anbefaling fra oppdretter) og hadde god effekt av det. Bare å google bringebærblad hund

Jeg skjønner at du sier det, men samtidig var det bare en dagens utblåsing fra min side, i tillegg til at det føles ikke seriøst nok til å legge ut i egen tråd

Her er vi heller ikke begeistret for vått og kaldt. Må nå nesten nevne at vi traff en skikkelig sværing av en hund, eieren fortalte at han aldri fikk hilse på noen, for alle ble livredd. Han spurte om minien ville hilse, jeg sa det får han da velge selv om han vil, men han er redd. Hunden var rolig og stødig som et fjell, og minien viste ikke antydning til redsel, rett bort bar det, hilsing og snusing, og så gikk vi videre. Og sånn er det: mye lettere å hilse på en rolig og avslappet hund, enn hunder som har så mye energi at de ikke klarer å ha alle potene i bakken samtidig. Og for minien så kunne man se på kroppspråket hvor fornøyd han var med seg selv;) Og jeg ble veldig mye tryggere på å stole på minien sin magefølelse

Takk til både Trill og LinsorCollie. Syns det var nyttig å se det fra andres ståsted. Siden minien har vært utsatt for et skikkelig angrep, som jeg har nevnt, så blir han redd. Da er hans refleks å legge seg ned, gjøre seg så liten som mulig. og da er han ikke kontaktbar. Om hunden bykser mot ham, kan han til og med hyle skikkelig, selv om hunden slett ikke er borti ham. Da trenger han bare litt tid til å komme over det. (når noen da velger å sleppe ut flexien , så blir jeg skikkelig provosert) Må og nevne at jeg syns det er forskjell på å møte hunder med eiere som følger med, og de som går med nesen i mobilen og ikke enser hva som skjer rundt dem

Min hund får ikke hilse på fremmede hunder, og han har heller ikke noe ønske om det. Men hilselystne fremmede er det overflod av, og det kan noen ganger å være utfordrende å holde seg langt nok unna, spesielt når eieren bare går nærmere og slepper flexilina ut.

Det forstår jeg. Men når en stor hund bjeffer for så å kaste seg fremover i båndet så eieren nesten blir revet overende, så oppleves det ikke "snilt" (det er ikke så mange månedene siden minien ble overfalt av en hund, noe som endte med 4 knekte ribbein, en kollapset lunge osv osv. Så det er mulig vi er ekstra på vakt) Minien blir redd, mens jeg opplever det nesten som mobbing, hvor rart det enn høres. Minien har også lyst til å bjeffe, men vi trener alltid på å la være. Han vet han får godbit om hen heller ser på meg og venter.

Her i nærmeste nabolaget har vi en ganske stor hund som må bjeffe på alle hunder. Eierne er av den mening at det er "snill" bjeffing. Minien, som har dårlige erfaringer, er jo ikke enig med det, så vi må ofte velge å snu, for han tør rett og slett ikke gå videre. så mitt spørsmål:hva er snill bjeffing? Hvorfor velger noen å ikke korrigere/si fra til hunden når den oppfører seg sånn? Minien har jo også ofte lyst til å bjeffe på andre hunder, men det får han ikke lov til, så litt masing om at det går fint, og noen godbiter så er vi i havn, Men reagerer på folk som har bjeffehunder som aldri sier noe til hunden. Når hunden er ca 10 ganger større enn min hund, så er det ikke så rart at minien blir redd

Jeg har som regel hatt to hunder, har nå bare en. Jeg er veldig enig med simira over her, at du bør vente til hunden er voksen. Hun har også flere andre gode poenger. En annen ting som er verdt å nevne er at jeg konstant hadde dårlig samvittighet med to hunder. Følte at de trengte alenetid, få fullt fokus og å være midtpunkt. og samtidig syns jeg det var vanskelig å la en være igjen hjemme for å gå ut med bare en. Så jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Da den eldste døde for et par år siden, ble jeg bekymret for at den yngste ville ta det ekstremt tungt, siden de hadde bodd sammen så lenge. Men tvert om, etter et par uker blomstret hun opp, ble en helt annnen hund, og hun virkelig elsket å være enehund. Hun viste det så tydelig at det ble umulig å få en til. Så jeg er veldig enig med simira, hvis du skal ha en til, så må det være fordi du ønsker det, ikke fordi hunden din kan ha glede/nytte/kos av det

Jeg ser jeg bruker mye de samme kommandoene som de andre her. Men i tillegg bruker jeg "Følge med" da skal han følge med på meg og hva jeg gjør, uansett hva det er. Det kan være å se på meg når han er i klar til å utagere på annen hund, eller følge med på hvor vi går, eller fokusere på meg når omgivelsene blir uoversiktige (da blir han alltid usikker) Han må rett og slett være oppmerksom på meg. Og siden jeg alltid har godbit når han følger med, så syns han det er stas