Nemi1

takk til alle her, nå fikk jeg liksom en ny giv!

Du kan også legge meg til hvis du vil 1315 5054 2180

Litegrann, mest på morgenturen, når minien er så treig og skal snuse på alt. Når han blir stående dønn i ro et spesielt sted hver eneste morgen, så hjelper det jo at det er flere pokestop og to gym innen rekkevidde

Jeg går også i strikkeplagg hele tiden, bortsett fra når det er supervarmt. Utrolig rart at det er så stor forskjell, uten at vi forstår hvorfor

Jeg har aldri opplevd at tråder har blitt dratt ut. Grublet litt på dette, og antar at det må ha med garnet å gjøre. Jeg strikker helst med rent ullgarn som ikke er superwashbehandlet (typ Cascade Fingering og Røros Lammull), da "limer" trådene seg litt sammen, sikkert derfor trådene ikke dras ut. Superwashgarn vil sikkert lettere dras ut

Jeg strikker stort sett helmønstrede kofter, Men mange opplever at de strammer bittelitt mer på tråden når de begynner med mønster, og har da blitt mer fornøyd om de går opp et halvt nummer på pinnen i mønsterstrikket. Jeg strikker stort sett med tynne garn, typ pinne nr 2 eller 2,5 , da er trådsprang på fem masker ikke noe problem. Min erfaring er at om jeg tvinner for ofte, blir arbeidet ikke så mykt og elastisk, og faller ikke like fint. Men har man tykkere garn stiller saken seg litt annerledes, da kan man gjerne ha kortere trådsprang. På denne har jeg overhodet ikke tvinnet tråden Ikke denne heller, den er mer som en kort kåpe enn en jakke Cortinagenseren er så fin, gleder meg til du viser frem bilder!

Man skal ikke tro alt man hører (eller leser) men jeg har nå en boks med kokosolje i huset (innkjøpt på normal til kr 29) så blir vel å teste https://www.nettavisen.no/nyheter/--dette-tipset-gjor-at-dyrene-dine-aldri-mer-far-flatt-pa-seg/3423689525.html

Det kan nok ofte være sånn. Men med minien tror jeg at det helst er at han ikke vet hva han skal gjøre, Han er fremdeles redusert etter han ble angrepet for 3 uker siden, (4 knekte ribbein, kollapset lunge og knusningsskader) Og vi er så vidt i gang med turer igjen, og når vi treffer hunder på trange områder blir han usikker. Tror og han utstråler usikkerhet: i går var til og med en katt på vei til å angripe ham. Måtte både brøle og trampe for å stoppe katten. Før ville han ikke syns det var noe stas å måtte snu, nå ble han ivrig over å snu. Jeg må bare være våken å prøve å se alle situasjoner med "nye" øyne.

minien har begynt med noe nytt: når han ser større hunder, legger han seg ned og bare ser, og ser. (og med det kan han jo trigge på seg andre hunder)Min refleks er jo å få ham på beina og dra ham med meg. I dag tenkte jeg at nå må jeg skjerpe meg og ta hunden mer på alvor. Så jeg spurte ; er det skummelt syns du?. VI kan snu og gå en annen vei. Da var han rask på beina, snudde og peiste avgårde.... Så nå skal han få være sjefen en stund . Bedre det enn en hund som sliter

Syns også det er vanskelig å finne hundenavn, og rett som det er treffer jeg hunder som har de kuleste navn, som jeg er sikker på jeg vil huske... Men den gang ei, når det kommer til stykket er det vanskelig å komme opp med noe. Det spørs jo litt hva du er ute etter, da.om du er ute etter noe som skiller seg ut, eller om du vil ha noe som passer hunden. Traff en hundeeier for mange år siden som ga hunden navn etter en vin, Hun hadde trålet listene på vinmonopolet og funnet noe som hun likte, hunden fikk navnet Eir. Eller ser jeg nye navn inspirert fra Pokemon go, og andre spill. Det er jo bare fantasien som setter grenser. Kanskje du har en interesse som kan gjøre det lettere å velge navn

Nettopp, med fare for å menneskeliggjøre hunden, så tenker jeg at ingenting er verre enn å ikke bli tatt på alvor. Jeg løftet ikke opp, og hadde heller ikke tenkt det, men satte meg på huk med ryggen mot den andre hunden, så minien kunne komme helt intill.

Minien skal ikke lenger holdes i ro, men turene begrenser seg selv, en kilometer gjør ham helt utslitt, såpass at han spyr. Men altså andre hundeeiere er det største problemet. I dag gikk vi tur rett utfor huset, og traff en dame med hund, løs seffe. Minien ble livredd , lå seg helt flat og prøvde å krype under en bil der. Jeg ville ikke dra ham ut etter halsbåndet, Så damen sier: min er så snill så, hun gjør ingenting. Jaja, sa jeg, han har vært utsatt for et overfall, og jeg respekterer at han er redd. Gikk hun videre? neida, ble bare stående, så jeg fortalte om overfallet, om skadene, og sa at jeg ikke anmeldte dette, men om det hadde skjedd med noen som gikk tur med løs hund, så ville jeg ikke nølt med å anmelde. Da var hun rask med å få bånd på hunden. Så begynner hennes hund å knurre, og gjøre utfall mot minien, gang på gang. Og hva sier hun: ikke plukk ham opp, ikke plukk ham opp. Mininen skalv i timesvis etter denne opplevelsen. Og om hun og evt mange andre syns at man ikke skal trøste hunden, så blir minien roligere om jeg tar på ham og sier dette går bra, dette går bra. Undres hvor det kommer fra, den ideen om at hunder ikke trenger støtte eller trøst når de opplever noe skremmende?

For en jobb! Det er så spennende, håper du kommer med bilder underveis

Fikk så lyst til å nevne at da jeg planla soverommet var det ikke måte på hvor mange negative kommentarer jeg fikk. Alle mente det ville bli mørkt og stygt, at man ville føle at man fikk taket i hodet osv. Det ferdige rommet, derimot, har bare fått positive kommentarer, ikke en eneste person har sagt noe negativt. Det er ikke alltid så lett å se det for seg, lettere å bedømme det ferdige resultatet. Så ja, stol på din egen dømmekraft!

Spennende Jeg ville gått for mørkt på skråtaket. Jeg har valgt St Pauls blue på soverommet hos meg, og har malt hele taket i samme farge. Det gir et veldig lunt soverom, og jeg har aldri sovet bedre. Når man velger farge eller hvor lyst/mørkt man vil ha det, har det også stor betydning hvilken vei vinduene vender. Vender de mot sør virker rommet lysere, vender de mot nord virker fargene mørkere. Mitt soverom vender mot nord, og jeg har likevel mørke vegger og tak, for meg gir det betydelig bedre søvnkvalitet. Man trenger tykke gardiner og! (feks tykke velurgardiner simone fra jotex, der kan du ofte få en kupong med 40% rabatt)

Det ekleste og mest skremmende jeg har sett på lenge https://www.nrk.no/ostfold/frykter-ny-flatt-er-pa-vei-inn-i-norske-hjem-1.14533033

Minien er helt på vei til å bli bra, det begynner å bli slitsomt for ham å bli holdt i ro. Vi har vanligvis 20k skritt daglig. Jeg har vært bekymret for hvordan han vil lide psykisk etter overfallet. Men i dag var vi ute for å tisse, så en diger svart hund(som den som angrep ham) og sa"skal vi gå over på andre fortauet?" Det var ikke snakk om, minien gikk rett på, kikket på hunden, strakk seg opp så lang han er, snuste på snuten, og gikk videre. ikke et knurr, ikke et bjeff, bare nysgjerrighet. Jeg er ganske imponert

Minien er omplasseringshund, og har vokst opp hos eldre folk. Hen legger seg helst rundt kl 18, men derimot vil han gjerne ut før kl 5. Savner koselige kveldsturer nå om sommeren, gidder jo ikke gå når hunden ikke vil være med

Han føler seg bedre;) Jeg , derimot, har sovet på en overmadrass på gulvet i 8 dager for å forhindre at han skal hoppe opp i sengen. Så hopper han uansett opp når jeg snur ryggen til

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg. Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før.... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Jeg kan dessverre ikke oversette, men min erfaring er at engelske oppskrifter er mye mer tydelige og klare enn norske, så for meg personlig er det lettere å strikke etter engelske oppskrifter, Og bruker man google for forkortelser, så kan man fort være i mål. Man må bare jobbe litt med å våge

Jeg bruker også æsj, og det funker , som oftest her og. Minien finner de ekleste ting, som brukte tamponger, og til og med kondomer... ikke om jeg har lyst å grave de ut av munnen hans. Har jobbet mye med slipp, og det funker, spesielt når han vet at jeg har lekre godbiter i lommen

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

i disse dagene har jeg båret minien ut til tissing, Han har tisset, og så krøpet rett inn i hundevesken igjen. I kveld ble han opptatt av lukter, nysgjerrig, og gikk sikkert 30 meter. Hurra, det er et stort fremskritt. Nå er jeg optimistisk