Nemi1

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

Syns han er bedre, han er mer tilstede, liksom. Men det kommer til å ta tid, Har snakket med dyrlegen i dag, vi trengte ikke komme tilbake før i morgen, det tar jeg som et godt tegn. Han skal holdes helt i ro, så jeg har sovet på gulvet sammen med ham hittil, var så redd han skulle finne på å prøve å komme opp til meg. Og han slapper bedre av når han er nær. Han fikk dessverre diare av Metacam, så i nattens mulm og mørke brukte han mine to helt lyse, langhårede tepper som hundetoalett, i stedet for å vekke meg. Og det er helt greit, ble ikke småirritert engang;) Det er jo bare en bagatell i den store sammenhengen.

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall ( Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.) Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre

Ja, det var ikke gitt at han ville overleve, de første 36 timene var han helt apatisk og vanskelig å få kontakt med. I går var jeg optimistisk, men i dag er jeg mer usikker... Vente og se, vente og se... Han har det ikke godt, akkurat nå. Og jeg får ikke i ham smertestillende, og det er ikke enkelt når jeg ikke skal tvinge ham, og ikke gjøre noe som øker hans oksygenopptak. Har snart brukt opp alle luremetodene jeg vet om. Eieren av hunden har oppført seg eksemplarisk, la seg flat, tilbydd seg å hjelpe til med hva enn jeg trenger, og har betalt vet. regningen hitill, og holder kantakten. Dette er veldig tøft for henne også, jeg får helt vondt av henne og.

Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra. Jeg forstår at ting kan skje, men likefullt er det smertefullt for min hund, og skremmende og sjokkerende for oss begge. Oppfordrer alle til å passe på hundene sine!!

Det kan ofte være slitsomt å møte andre hunder. Om flexibånd: Jeg regner hunden min som løs når han er i flexi, så da følger jeg ekstra nøye med, og gir ham kommandoer så han vet hva han skal gjøre. og det funker syns jeg selv. Nå er han ikke særlig hilselysten, og ville nok helst gravd seg ned for å unngå hilsing. Han trenger endel oppmuntring , typ dette går bra, for å passere større hunder. Litt søt er han når vi treffer på store hunder, han fryser helt, kikker på meg og kan ikke røre seg. når jeg sier: du kan jo bare gå i en bue rundt den hunden, så gjør han akkurat det;). Da blir jeg altså så stolt. (selv om jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er en tilfeldig reaksjon;)) Men tenker at det er helt annerledes om man regner flexi som hund i bånd...

er i grunnen ganske så enig i alt du sier:) Har mange ganger lurt på hvorfor de andre hundeeierne tror vi er så sosiale, Minien er ikke særlig sosial, han vil helst gå i en stor bue unna alle hunder, (med noen få unntak) Men det er uhorvelig mange hunder der ute som ikke an passere, syns jeg

Jeg syns også at flexi kan være helt ok, men syns det må kombineres med kommandoer, så hunden forstår hva jeg vil og forventer

Jeg skjønner etterhvert at jeg har gode tendenser til å bli nabolagets masekjerring, uff... En ung mann her i nærheten har fått seg en valp i en rase jeg regner som brukshund. Verdens søteste hund. Hunden har halsbånd, eieren har flexi. Jeg blir så trist over å se at det ikke prates, ikke oppmuntres, ingen kommunikasjon, bare rykkes i bånd, hunden som ikke er så liten, slenges hit og dit. Jeg får vondt i hjertet siden jeg har til gode å se/høre eieren si noe til hunden... Sånn går no dagan, Jeg er fast bestemt på å ikke blande meg, måtte bare klage litt;)

Skremmende det du beskriver, syns jeg. Han vi traff på, fortalte oss utallige ganger at han kunne gi oss bot, i løpet av enetalen/kjeftingen sin, så vi oppfattet det som noe han syns var stort. Men vi hadde jo ikke gjort noe galt, så da ble det munnbruk i stedet, han måtte sikkert få utløp for skuffelsen

Ja, det er drøyt. Jeg har også truffet på Viltoppsynet. Da gikk jeg med to hunder i flexibånd på fjellet.. Jeg var så kald på fingrene at jeg hadde både flexi og hender i lommene, så han kunne nok ikke se på avstand at de var i bånd. Han kjeftet meg i alle fall huden full, både om løse hunder, uansvarlige hundeeiere og folk som henger hundeposer i trærne, så jeg antar at han ble veldig skuffet over at han ikke fikk gitt meg bot. De jeg var sammen med var ganske sjokket over at man kunne bli behandlet sånn når man ikke hadde gjort noe galt. Makt kan visst gjøre noe med folk....

Må bare dele denne. Snakk om å forstå hva som skjer og løse problemet! Jeg ble så imponert. https://www.dagbladet.no/video/rygger-sa-kommer-hunden/5JxTniAy

Jeg syns det er et godt spørsmål: Hva er egentlig en familiehund? I mitt hode, i en helt banal tankegang, er det en hund man elsker betingelsesløst, uavhengig av om den har de talentene eller egenskapene man egentlig ønsket

En gang da jeg hadde to hunder, døde den ene helt overraskende en kveld. Hunden ble lagt på sengen sin i påvente av å bli levert til dyrlege neste morgen. Den andre hunden, som aldri delte noe, fant frem hundebeinet sitt, strevet hardt med å få det til å ligge foran den døde hundens munn. Hun snuste, observerte og slapp ikke den døde hunden av syne, frem til vi dro av gårde med den neste morgen. Jeg var sikker på at hun ville være totalt knust, siden de hadde vokst opp sammen. Men reaksjonen var derimot nærmest: Hurra, jeg er enebarn... Men jeg tror nok de timene den døde hunden var her hjemme, hadde stor betydning

Jeg opplever også det. Bryr meg ikke så mye når småttiser og ungdom herjer litt og lager lyder, men blir litt satt ut når mannfolk i femtiårene lager bjeffe- eller majauelyder mot hunden. Nesten godt de ikke aner hva jeg tenker om dem. Minien, derimot, bryr seg ikke noe særlig. Det hender han stopper, legger hodet på skakke, og ser på dem... lenge... (han tenker nok sitt, han også)

jeg pleier å måtte betale en femmer for hver av de små lappene når det gjelder Jotun, fargekart er gratis

Så enig;) Minien er også såpass sensitiv at han kryper sammen om jeg hever stemmen, eller sier nei. Derfor ignorer det negative(så langt det lar seg gjøre) og premierer det positive, da blir det både skryt, kos og godbit.

Jeg vil bli snillere:) bli flinkere til å tenke på andres motivasjon. I det store og hele ta de samme tankene som jeg har for hund inn i rl: overse det negative og premiere det positive

Det er et viktig poeng med regntetthet, Men selv her i Bergen, som er kjent for en og annen regnbyge, syns jeg ullgenser funker nesten alltid. Jeg strikker selv, tover så de blir mer eller mindre vindtett, og vasker i lanolin så vannet ikke trenger så lett inn

desember=drittmåned Kjenner på at jeg sikkert er et dårlig familiemenneske. Begge søskenene mine er gifte, og har tre barn hver, jeg er alene og har et barn. For å spare peng, har vi blitt enige om å ikke gi gaver til de voksne... Jeg føler altså på at jeg er den som kommer dårligst ut, for det er forventet samme sum på hver gave enten man er en eller to som skal betale... ( I praksis må jeg kjøpe seks gaver for at min unge skal få to, mens søskenene mine har en annen ratio, kjøp 4 gaver få 3) Hvordan gjør dere andre dette? Kanskje er jeg helt ute når jeg sliter med dette Men jeg tenker jo på at om vi droppet gaver helt, kunne jeg brukt mye mer på min unge...

Jeg vet sannelig ikke hva jeg ville gjort om jeg var deg. Noen ganger ser man hundehold som man ikke helt liker, det er det ikke tvil om. Men når jeg leste innlegget ditt gjorde jeg meg noen tanker og refleksjoner. Jeg har hatt hund i mange år, møtt mange hunder og hundeeiere, selv om vi prater om hundene og eventuelle problemer, ville jeg aldri tatt til meg råd ( som jeg ikke hadde bedt om) fra en tilfeldig person jeg møtte på tur (og som jeg ikke aner noe om verken når det gjelder kunnskapsnivå eller erfaring) Trenger jeg hjelp, vil jeg ha det fra kvalifisert hold. Jeg husker godt da jeg hadde min første valp, alle overøste meg med råd, "alle" visste hvordan valpen skulle oppdras, og ingen hadde hemninger på å fortelle det. Jeg mener ikke å si noe negativt til deg, ville bare nevne det som slo meg da jeg leste innlegget ditt

Jeg er ikke så nøye på hvor mye vi er ute. Minien får stort sett bestemme selv, vanligvis er vi ute 4-5 ganger daglig. Det jeg regner som korte tisseturer, ender oftest på 40 rundt minutter. For vårt vedkommende er det større fare for at det blir for mye enn for lite. Måtte slutte med skritteller siden jeg ble helt hektet og når alt under 20 k skritt med hunden opplevdes som for lite, var det på tide å legge den bort;) Nå får han i større grad styre selv, om vi ikke har noen planer. Og han vil bare rett utfor døren i regnvær, men desto lengre turer når det er tørt. Nå syns jeg at det viktigste er at vi koser oss, enten vi er ute eller inne.

Vi har vært bortskjemt med en varm og tørr sommer. Minien er nærmest sjokkskadet over regnet nå. Vel hjemme fra tur, skikkelig gjennomvåt stiller han seg foran hundesengen og piper og piper, ikke snakk om at han skal legge seg her. Og endelig skjønte jeg hva det gikk i, hentet et ullpledd som jeg slengte over hundesengen. Det var en lykkelig mini som kunne legge seg;) Tenk at jeg hadde glemt at man må ha ull når man er våt og kald?

afgansk mynde, uten tvil

Jeg har også veldig positive erfaringer med Gjensidige, de er superraske med utbetalingene. Dog har jeg opplevd to ganger i forbindelse med avliving av hund, at det kun ble utbetalt for avliving, og ikke noe på livsforsikringen. Beløpet ble utbetalt etter en rask telefon, men når man er lei seg og trist etter å ha mistet en hund, er det ikke akkurat det man trenger eller orker (for å være ærlig så oppdaget jeg det ikke før etter mange måneder med den første, og orket ikke gjøre noe med det. Var forberedt på nr to da)