jma

Det opplevde jeg med forrige tispa mi og. Hun begynte med utagering mot visse hunder i bånd, så jeg tok henne med på et sted hvor jeg viste det var hunder for å trene på passering. Så går vi litt unna noen som kommer gående for å få litt avstand, og de kommer etter oss, og sier "hun er snill altså, kan de ikke hilse da?" Og jeg sier at jeg trener på passeringer, og hun fortsetter å gå mot meg Dustefolk... Det er iallefall uaktuelt for meg å slippe han min, når den andre hunden står å nibjeffer på noen meters avstand, og jeg ikke føler at den er til å stole på. Og det er det som har skjedd i de fleste tilfellene for min del. Og har løsbikkja kommet helt bort til oss, så har min aldri reagert negativt så langt selv om jeg holder han i bånd (løst kort bånd). Men de som har kommet helt bort har enten vært litt mer normale i oppførselen eller veldig små. Men han oppfører seg heller ikke så forskjellig om han er løs eller i bånd. Han er, som jeg har skrivd tidligere, ganske tolerant mot ukjente hunder uansett. Men jeg er redd for at en av disse kjeftete løsbikkjene, som er litt større, skal komme bort og begynne og yppe med han eller være ufine, for da vet jeg ikke hva han hadde gjort. Og mtp hva slags rase han er, så er det jo ganske stor sannsynlighet for at han blir stempla som syndebukk hvis det hadde skjedd noe... Jeg er fæl til å forestille meg worstcase-senario

Jeg bodde på Aske i Brunlanes i noen år, og gikk tur i området rundt der nesten hver dag, så har vært inærheten der vi har møtt de fleste av disse hundene.

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal".... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador. Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Ja, jeg står som regel helt rolig med kort kobbel uten å holde kobbelet stramt hvis hunden kommer helt bort til oss. Hvis den andre hunden virker ustabil og står på avstand å utagerer, så har jeg bedt Dami om å sette seg til eier får kontroll på den andre hunden. Da de tre hundene kom mot oss den ene gangen så prøvde jeg å skremme de små vekk, men de blei bare mer hissige.. Selvfølgelig er det utrivelig å bruke munnkurv på grunn av andres dustebikkjer, men som sagt så klarer jeg ikke å slappe av på tur i skogen lengere og har nå vurdert dette som en eventuelt løsning. Som sagt så er Dami i utgangspunktet tollerant mot andre hunder (overraskende tollerant for å være presa), jeg synes ikke han er en hund som har lett for å svare opp. De gangene han har reagert negativt så har han kun knurra litt og blitt stiv i kroppsspråket, men det har bare vært mot hunder som har utagert voldsomt, og ikke vært av de minste rasene. Og da kan jeg lett snakke til han og dra han med meg videre eller få han til å sette seg og roe seg. Men jeg tror nok han hadde svart opp mot en hissig hannhund som hadde kommet helt bort, som var på hans egen størrelse ja. Kanskje jeg bare må fortsette å gå tur i byen

Hva gjør dere når dere møter løse bikkjer på tur? Jeg har alltid bikkja, Dami, i bånd, men har mange ganger de siste årene møtt på løse hunder på tur, som eierne har null kontroll på. Ofte stopper de på noen meters avstand og står å kjefter (hundene altså ), eller så kommer de rett bort. Jeg har jo en stor og sterk hund som heldigvis ikke er hundeaggressiv, og som jeg har god lydighet på, men det finnes jo grenser for hva han finner seg i av andre bikkjer. Til nå har det stort sett forsåvidt gått greit, men vi har hatt noen ubehagelige episoder. Feks en gang kom tre løse hunder løpene mot oss, hvorav den ene var en dobermann, og de to andre minste bjeffa, knurra og kjefta mens de løp mot oss. HELDIGVIS var dobermannen tispe, og de to små synes Dami bare var kule (enda de prøvde så godt de kunne å se/høres skumle ut ). En annen gang kom det en løshund bort til oss, som eieren akkurat fikk tak i da den glefsa etter Dami og fikk en flik av øra hans. Jeg har rett og slett mista trua på andre folk og hundene dems etter alle episodene vi har hatt med løsbikkjer, og er blitt nervøs for at det en dag skal komme feks en stor hannhund bort til oss og at det blir slåsskamp (og jeg tror nok vi har vært ekstra uhedig med hva slags bikkjer vi har møtt...). Mye av gleden jeg hadde med å gå tur i skog og mark er nesten borte, fordi jeg alltid bekymrer meg for å møte på løsbikkjer, og det er mange steder jeg ikke går mer i det hele tatt. Hva gjør dere i slike situasjoner? Den eneste løsninga jeg kan se er å rett og slett bruke munnkurv på Dami, for da kan iallefall ikke han gjøre noe skade på noen, om det en gang skulle skje noe. Men jeg kjenner at terskelen for å sette på han munnkurv er høy. Folk har allerede mye fordommer mot rasen eller denne type hund, og har han munnkurv på seg vil vel folk tro at han er en livsfarlig drapshund Hva tenker dere?

Det er jo helt latterlig.. og tragisk....

Så utrolig flott natur!

Wow! Fy søren for en flott natur!Må ha vært litt av en opplevelse

Så ikke denne før nå jeg Hilse tilbake :D Her er litt bilder tatt den siste tiden av vovva Også hele familien

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Jeg har en hund som blir veldig dempa av at jeg korrigerer eller blir irritert, så jeg trener bare positivt når jeg trener lydighet. Han går absolutt best når han er høyt i drift, og det skal ikke så mye til for å dempe drifta hans. Selvfølgelig, hvis han reiser seg fra ligg feks, så sier jeg "Nei!" og ber han om å legge seg igjen, men ikke noe mer enn det. Hvis jeg begynner å røske i båndet eller korrigere fysisk så synes han hele treningsopplegget blir kjipt, og han går dårligere. Lydighet skal jo uansett være gøy! Så oppstår det problemer så finner jeg alternative måter å læse det på, istede for å korrigere mye. Og som belønning så har jeg nå begynt å holde en bitepølse i venstrehanda, og når jeg sier "værsegod" så vet han at han kan ta den, og leke med den. Det funker veldig bra! I innlæringsperioden i valpetiden så bruker jeg masse gobiter. Skal jeg finpusse på noe så pleier jeg å bruke klikker og godbit. Alle hunder fungerer jo forskjellig, så man må jo tilpasse metoder og belønning etter hver enkelt hund

V&H funker kjempebra på min. Pleier å gi litt tørrfor til frokost så han ikke blir alt for hard i magen, også vom på ettermiddagen/kvelden. Ja, det er litt grisete og litt mye greier, men det er absolutt verdt det! Avføringa blir halvert i forhold til når hunden spiser kun tørrfor. Pelsen blir fin og.

Staffer elsker jo folk da. Det er min erfaring iallfall (De ville ha en rase som ikke var spesielt interessert i folk)

Det er drøy dyremishandling å avle på slike hunder :( stakkars, stakkars hunder... Jeg kan ikke fatte og begripe hva folk tenker på når de kjøper disse. Men vanlig american bully kan faktisk være ganske pene, de ser nesten ut som litt kraftige amstaffer, eller vanlige amstaffer. Men ingenting av dette har noe særlig med pittbull å gjøre.. Det ble kanskje brukt pitt i begynnelsen da de skapte disse, men nå er det iallfall veldig langt ifra.

Jeg har aldri importer fra Spania, men trodde det var vanlig når valpen var over 3 mnd. De jeg kjenner har iallefall ikke importert valper som har vært yngre, men det kan jo være tilfeldig, jeg har ikke så peil på det er

På min rase så kuperes ørene såpass små at man ikke trenger å tulle med teip osv for å få ørene til å stå i ettertid. På dobermann blir det jo sånn sett noe helt annet, for der er jo de kuperte ørene mye større. Kuperer man halen så tror jeg at hunden mister mye mer språk enn ved å ta ørene, og halen er jo en forlengelse av ryggraden, med bein. Ørene er "bare" brusk. Mer blod er ikke det samme som mer smerte. Om kupering blir gjort ved to døgn eller tre mnd tror jeg ikke har så mye å si, føler nyfødte valper mindre smerte?

Kupering av hale synes jeg ikke noe om, kupering av ører synes jeg ikke er like ille. Men jeg skjønner veldig godt at folk ikke liker noen av delene. Hvorfor importerer man hund med kuperte ører? I noen land er det helt normalt å kupere visse raser. I Spania er feks 95% av alle presaene kupert, og de blir som regel kupert ved 3 mnd alder. Så skal man importere en presa derfra, så er jo sjansen veldig stor for at man får en kupert hund (med mindre man vet tidlig hvilken valp man skal ha, og spør om oppdretter kan la vær å kupere den valpen.) Mest sannsynlig kommer jeg til å ende opp med kupert valp selv om noen år. Men det er ikke alltid bare negative sider ved kupering av ører. Min hund med store hengeører har slitt mye med øreinfeksjon helt siden han var liten. Han får alltid masse dritt i ørene på kort tid, og jeg må følge med på de så de ikke blir for ille. Sist gang han fikk skikkelig betennelse i ørene, så tenkte jeg søren eller, jeg prøver å teipe opp ørene så de får luft, så ser jeg om det blir bedre av seg selv. Jeg tok teip rundt hele hue på bikkja så ørene ble dratt oppover langs hodet, haha etter 4-5 dager var ørene helt fine, renere enn de noen gang har vært! Kupering av ører er ikke med på å ødelegge språket til hunden (men mindre man tar nesten alt, men det er vel ikke helt normalt..) Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre kupering, jeg skjønner som sagt godt at folk ikke synes noe om det. Jeg har bodd sammen med en kupert hund før, og jeg merka absolutt ingen ting til at hun hadde vondt ved/på ørene, ang fatomsmerter.

Hvis eieren er en hissig type, så hadde jeg vurdert det nøye før jeg tok det opp med han, Kjenner jeg folk rett, så kommer han mest sannsynlig bare til å hisse seg veeldig opp og påstå at du tar feil, at tenne "er fine"

Den forrige bilen min er nå lagt ut for salg. Perfekt og komfortabel hundebil for deg som ikke har alt for mye penger til bil. Det er plass til et lite/medium bur baki. Tar man ned baksetene, har man plass til et stort bur. Den er påkostet mye de siste to årene. Jeg kosta på den 18 000,- da jeg kjøpte den, bytta bla. reg. reim og clutch. Den er EU-godkjent i februar i år, da ble all rusta på ramma bak tatt ( kosta 10 000,-) http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=51881184&searchclickthrough=true

Jeg ville også meldt ifra til Mattilsynet, uten å si noe til han først.

@Aussieglis Men hvor mye spiser du i løpet av en dag, og hva? (og hvor mye aktivitet er du i iløpet av en dag). Kan hende du får i deg for lite kalorier i tillegg til for lite karbohydrater?

sååå fin da *sukk*

Så fine de var. Trist at dere måtte avlive den ene. Den mørke var veldig pen! Hvilke linjer er de fra? Hva er stamtavlenabnet?

Min drømmehund er en fawn, kupert (jada, fy meg ) presa canario med masse hvite tegninger. Litt usikker på om det skulle vært ei lita men kraftig tispe med masse fart i, eller en medium stor, kraftig hanne med så mye fart som størrelsen tillater, haha... Viktig at den er atletisk bygd, og at ikke masse går utover det. Den skulle hatt en god av å på-knapp, masse arbeidslyst og glede, blitt dritgod i weightpulling og lydighet, hatt større tolleranse for fremmede folk enn han knotten jeg har nå, men samtidig være en god vokter som en presa skal være! .. ikke hundeaggressiv, og sunn selvfølgelig. Noe sånt .. men det skal ikke noe ny hund inn her før om 3-4 år, og jeg tviler sterkt på at jeg får meg en fawn med hvitt Det andre går det jo ann å håpe på