jma

Han er veldig fin asså

Da har vi vært hos veterinæren og funnet ut at han har fått en betennelse i lungene/halsen. Så da blir det antibiotikakur og litt rolige dager fremover

Jeg hadde jo dogo registert hund tidligere og har presa nå, og ar vært veldig aktiv i begge miljøene, og møtt mye hunder fra forskjellige linjer, både presaer og dogoer. Jeg har også besøkt en del presaoppdrettere i Spania. For meg så er det idag to raser, men jeg skjønner godt at folk tror eller mener at det ikke er det, og at det er mye forvirring rundt det. De som driver med presa i Spania mener også at det er to raser idag, men de som driver med dogo der er litt mer sånn at skille ikke er så nøye. Presaen er jo en rekonstruert rase som ble godkjent i Spania i 1989. Etter hvert som utstilling ble mer aktuelt for noen så begynte rasen allerede da å gå i to retninger. Noen synes det var stas å stille ut, og det rasetypiske skarpe gemytet ble mindre viktig enn før. Mens andre synes utstillingene begynte å handle mer om trynefaktor (for å sette det på spissen), og gikk så og si helt bort ifra det, og fokuserte heller mer på å bevare gemyttet. Som Pringlen sier, da FCI skulle godkjenne rasen så forandret de navn og standar, og mange folk likte ikke dette. Så presaen ble etter hvert godkjent i UKC. (Jeg har UKC og NHL papirer på min hund). Og de som valgte å følge FCI er jo stort sett de som var opptatt av utstilling, mens de som følger UKC (.. eller ikke registrerer, mange av dem på øyene), det er dem som vil bevare temperamentet (også satt på spissen.) Det som skaper mye forvirring er at to hunder fra de samme linjene kan ha to forkjellige registreringer. Grunnen til dette er den største oppdretteren av presa i Spania. Han var med på rekonstruksjonen og jobbet for at presaen skulle bli godkjent i FCI. Han han hørte at den midlertidige godkjenningen var innenfor rekkevidde så lovet han sine valpekjøpere FCI papirer på valpene. Så da det da uventet sto "dogo canario" på papirene, så ble han på en måte "tvunget" å selge valper med FCI dogo papirer i en periode. Da rasen ble godkjent i UKC så oppfordret han alle oppdretterne som hadde kjøpt hunder fra han, om å omregistrere disse hundene til UKC, for å få riktige papirer med rett navn på. Det var tre store kenneler i Europa som ikke gjorde dette, og derfor har man tradisjonelle presalinjer i noen dogo-registrerte hunder. Men i USA for eksempel så kaller de alt presa uansett hva det er. Froskjellen på dogo og presa i Norge idag er, etter min erfaring, at det er mer driv og vokt, samt skepsis til fremmede i presaen. De har ofte høyere aktivitetsnivå. Presaen er litt strammere i fisken og har ofte ikke så mye lepper og heng som dogoen. Presa kan være svart og ha opp til 20% hvitt, dogo skal være fawn eller brindle med helst bare hvitt på brystet.

Det er jo litt hjelp, for da trenger ikke nødvendigvis den tørre nesa ha noe med nysinga å gjøre. Ingen andre som har vært borti dette? Jeg hører nå at når han puster tungt så høres det ut som om han har snørr i nesa...

Vovva her har begynt å nyse litt, særlig når han skal ut av buret på morgenen. Jeg tenkte først at det var en typ demping, siden han nesten kun gjør det når han blir slipt ut av buret. Men nå har han også blitt ganske tørr på nesa. Noen som har vært borti dette før?

Jeg tror mye av problemet med dogoen er at folk rett og slett ikke vet helt hva som kan bo i disse hundene, samt ymse mentalitet. Har opplevd at noen oppdrettere promoterer dette som selskapshunder, og det er ikke uvanlig at oppdrettere avler på hunder med middels temperament. Så får man valper med dårlig/skummelt temperament, og en valpekjøper som tror de kjøper en selskapshund så har man ikke akkurat de beste forutsetningene for et godt hundehold med en slik type hund. Og ja, desverre tiltrekker ofte denne type rase seg feil type folk, men ikke alle som eier slike hunder er useriøse, kriminelle, eller kun på jakt etter en "skummel vakthund"? Kjenner faktisk at jeg blir litt fornærma av den genelariseringa der Min hund er en vakthund, ja, mange synes han ser skummelt ut, ja. Men han er også en utrolig lojal hund, kjempesnill med familien, han funker utmerket til lydighetstrening, funker greit til spor, kan både trekke og kløve. Så ja, han har flere bruksområder! Og de fleste jeg kjenner med denne type hund er seriøse folk, som har et godt og sunt hundehold. Ja, jeg vet om mange useriøse og noen kriminelle som har denne type hund og, men majoriteten er ikke slik!

Jeg kjøpte en longeringspisk (eller hva det heter) til hest, og festa en tauleke i enden. Funker som bare det Men jeg har stor hund da, har man mindre hund, så trenger man jo ikke så stor flirtpole.

Typ katteleke til hunder

Vi har ikke gått noe særlig tur de siste ukene, men vovva er i bedre form enn på lenge. Godt vi har stor hage (hvor det blir mye lek med flirtpole og kjettingtrekk )

Jeg gir ca 20-30% ekstra hvis hunden er i mer aktivitet enn vanlig.

Jeg ville trent på sitt med kontakt i forskjellige omgivelser med andre forstyrrelser så kommandoen sitter bedre. Når du vet at hun virkelig kan kommandoen, både på stuegulvet, og ute blandt folk og fe med mer vanskelige forstyrrelser, så kan du begynne å kreve det av henne så hun vet at du faktisk mener alvor med det du sier. Så ville jeg fått noen til å hjelpe deg med å trene på dette. Avtal med en venn at de tar med seg hund, også kan du trene på sitt med kontakt, først på god avstand, også litt nærmere osv. Husk å hele tiden vær konsekvent. Har du sagt at hun skal sitte, ja da skal hun faktisk gjøre det. Og enda viktigere, hun skal bli sittende til du sier at det er greit og at dere kan gå videre. Blir det for vanskelig, øk avstanden til den andre hunden. Og husk at mye bunner i at hunden må ta deg alvorlig, så du må ikke gi deg. Så kan hun få godbit når hun faktisk har hørt på deg, og gjennomført. Denne metoden brukte jeg på min hund, som utagerte ved passeringer, og det fungerte bra.

Vær obs på at hvite steiner mange ganger inneholder kalk, som høyner PHverdien i vannet

Da hadde jeg heller vurdert å feks bli forvert for en renrasa hund. Hos renrasa hunder fra seriøse oppdrettere som helsesjekker hundene sine kan man sjekke helsestatus på resten av slekta. Det kan man nok ikke på de fleste blandinger. Du har ingen garantier for at en blandingshund er en frisk hund.

En annen ting som jeg tror er veldig viktig er tankens kraft. Altså, hvis du hele tiden går rundt å tenker "livet mitt er kjipt/kjedelig. Jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg får ikke til noe. Alt er dritt." For eksempel, da vil ikke ting bli bedre! Du må snu tankene dine til noe positivt. Tenker man positivt så blir man automatisk gladere og mer engasjert, mer positiv. Tenk: "Jeg er en bra person! Jeg er flink! Jeg har det litt vanskelig nå, men alt vil bli bedre! Det er ikke så farlig at jeg ikke vet hva jeg vil med livet videre akkurat nå. Jeg trives allikevel. Jeg gjør det beste ut av det." Høres klisjè ut men det funker bra for meg iallfall! Da jeg ble singel for snart to år siden, og ikke hadde noe fast sted å bo, fikk ikke solgt huset jeg hadde med eksen, så tenkte jeg hele tiden "positive ting skjer med folk som tenker positivt!" Og det tok ikke mange månedene før alt ordna seg, jeg fant et nytt hus og ny kjæreste, kunne ikke hatt det bedre! Og det med folkehøyskole er jo en kjempegod idè. Har ikke gått på det selv, men kjenner fler som har gjort det, og de skryter veldig av det. Der er det iallfall lett å komme i kontakt med andre, og å få utviklet seg selv.

Skriv ned ting du blir glad av å gjøre (kan være både små og store ting). Skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være om 5-10 år, og hvordan du skal komme dit. Gjør mye av det som gjør deg glad. En fin måte å bli kjent med folk på er jo å engasjere seg i en hobby, det være hund (hundeklubb/raseklubb) eller trening eller tegnekurs. Eller å reise, da kan man jo også måte mange nye mennesker. Det haster jo ikke med å studere. Jeg skulle ta meg et jobbeår etter videregående fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville. Jeg endte nesten tilfeldigvis opp i en klesbutikk, og nå har jeg jobba der i 11 år, fått en høyere stilling og trives kjempegodt. Jeg var veldig sjenert og usikker i tenåra. Den eneste måten å få det bedre på for meg var rett og slett å trene på å snakke med folk, gjøre ting man synes er ubehagenlig, men som man allikevel mestrer helt fint. Dra å besøk venninna di fra tid til annen, kanskje du blir kjent med flere gjennom henne og.

Jeg har ikke veldig god peil på dette, men for å gå ned i vekt så må man jo ha et kaloriunderskudd, dvs spise mindre kalorier enn hva en annen person hadde gjort med samme mengden mosjon. Men jeg tror det er viktig at det underskuddet ikke blir for stort. Om man er i fysisk aktivitet da så kan man nok fort bli veldig trøtt og sliten, særlig hvis dette pågår over tid. Jeg tror det viktigste er hva man spiser, og ikke nødvendigvis hvor mye. Om man er i aktivitet, spiser sunt og godt, får god hvile med god søvn, så tror jeg man kommer langt. Hvor mye aktivitet og mat man trenger er jo veldig individuelt. Usunn mat får man jo også ofte mye vann i kroppen av. Jeg har også hørt at om man er i mye aktivitet og spiser veldig lite, så vil kroppen "spare" på det den har av fett, fordi den tror den er i "nød" Men om man holder på slik over tid vil man jo uansett gå ned til slutt, men det er nok ikke noe sunn måte å gjøre det på!

Det er jo ikke bra å få i seg alt for lite kalorier i forhold til aktivitetsnivå. Om man ligger langt under det man skal ha av kalorier så kan man feks spise nøtter. Det er det maasse kalorier i, og det er jo ganske sunt Eller så kan det vært lurt å spise et ekstra måltid i løpet av dagen. Jeg blir ofte fysen på kvelden. Istede for å spise noe godis eller noe annet rart så tar jeg meg noen knekkebrød meg kokt egg feks

Jeg har ikke trent noe særlig markløft de siste to åra. Har begynt nå igjen de siste tre ukene, og igår klarte jeg fem repetisjoner på 80 kg. Det synes jeg er gaske bra da Rekorden er et par repetisjoner på 90 kg, og det er jeg jo ikke så lagt unna nå igjen da.

Jeg har faktisk blitt "overfalt" av ei jente jeg møtte i skogen, da jeg gikk tur med min presa Så joda, det finnes folk som gjør det og. Jeg har heller ikke stor hund for å føle meg trygg, men det er en fin frynsegode

Jeg må jo si at jeg føler meg tryggere med min egen presa på 57 kg, enn jeg gjør med søstra mi sin blanding på 25 isch når jeg er ute i mørket å går tur. Men dette er jo fordi folk flest ikke ville yppa med noen som går med en presa, og fordi jeg er ganske sikker på at han ikke hadde stikki av hvis noen hadde gjort noe med meg, men blitt sint. Så det er ikke bare fordi han er stor. Det hjelper jo ikke å ha en stor hund som trygghet hvis den er glad uansett hva som skjer, eller hvis den er så feig at den stikker

Første valpen jeg hadde brukte laang tid på å bli husrein og hun tissa ofte inne.. Enda det var sommer da jeg hadde henne. En uting med henne var at hun nekta å tisse ute når det regna, haha. Så jeg måtte alltid være i hagen sammen med henne for å forsikre meg om at hun til slutt tissa før vi gikk inn... De to andre valpene jeg har hatt i hus har hatt sånn to-tre uhell inne. Det har gått kjempebra. Har lufta seint på kvelden og tidlig på marran og da har de klart å holde seg hele natta. Også er det jo ut så ofte som mulig ellers. Etter lek, etter mat, etter soving, og om det er mer enn en time siden valpen sist var ute. Jeg har også lært hundene å tisse på kommando så tidlig som mulig, veldig kjekt!

Altså, en pittbull er en hund! Ja, de er veldig viljesterke, sikkert sta som f, og de har masse pågangsmot. Men en normal gjennomsnittlig pittbull med mentaliteten på plass er ikke aggressiv mot folk! La oss se på amstaffen da. Jeg, som andre her, har møtt ganske mange amstaffer, og de er jo like kosete, sosiale og tillitsfulle med fremmede folk som en labrador? (Iallfall alle jeg har møtt, som er en 8-10 stk) De er direkte etterkommere av pittbullen. Så hvordan kan dette ha seg dersom pittbullen er så fæl som noen her skal ha det til? Og jeg kjenner noen som jobber med militær og politihunder i USA, og en av grunnene til at dem ikke vil bruke feks gode pittbuller som tjenestehunder er at om hunden biter noen så er det mye lettere å "komme unna med det" om det er en schæfer eller en malle enn om det er en typ "muskelhund" som media elsker å skrive om.

Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke redusert, så på hvilken måte er lovverket greit? Hadde det fungert for ett eller annet hadde det jo vært en ting, men det fungerer jo ikke over hodet? Jeg personlig synes lovverket er helt idiotisk. Ja, selvfølgelig finnes det raser som er mer krevende enn andre, som har mer hundeaggresjon, er mer vaktsomme, som krever mer, er sterkere, er mer intense. Men hvem har kompetanse til å bestemme hvilke raser som er de "verste"? Hvor går grensa? Hva slags kriterier skal man gå etter? Og kan ikke andre "normale" raser gjøre like stor skade om de har dårlig temperament og er aggerssive? En amstaff er jo ikke noe bedre eller verre i temperamentet enn en staff? Og jeg anser også feks min egen rase som mer krevende å eie enn en amstaff. Så vidt jeg vet så er hensikten med lovverket å redusere uheldige hendelser med hund, redusere hundebitt her i landet. Skal man gjøre det så tror jeg man må gå en helt annen vei. I en ideell verden burde man sette høyere krav til hundeiere, mye høyere krav til oppdrettere og hva slags temperament dem avler på. Man burde lære folk fra dem er barn hvordan man håndterer hunder eller hvordan man forholder seg til en fremmed hund. Men det er selvfølgelig veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. Jeg for min del synes feks at et lovverk om munnkurv på visse raser hadde vært bedre enn raseforbud, selv om det heller ikke er ideelt. Hadde vi hatt noen i systemet som var effektive når det gjelder å undersøke tvilsomme hundehold, så hadde vel kanskje det også hjulpet til en viss grad.

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen er originalen og har mer drifter. Utseendemessig er amstaff kanskje litt større og kraftigere enn en pittbull: (bilder stjålet fra google) Amstaff Pittbull Pittbullen er mindre og lettere enn hva folk flest tror, mange pittbuller er smalere enn denne på bildet, og de veier ofte ikke mer enn 15-25 kg. Når jeg har besøkt presa-folk i Spania så er det flere av dem som har hatt pittbull i tillegg. Det som er likt med alle disse pittbullene er at du kan gå rett bort til dem å klappe dem, og de blir OVERLYKKELIGE av å få oppmerksomhet og kos. Det finnes ikke vokt eller skeptisk i dem mot fremmede, de er supersosiale. Og dette er hunder som lever som denne type hunder gjør i Spania, de står i kjetting påutsiden av huset, og er mest sannsynlig ikke sosialisert på samme måte som hunder i Norge. Det som er med pittbull er jo at dem kan være hundeaggressive, og at de har veldig mye byttedrift i seg, og derfor lett gå etter andre dyr som katter feks. Men dette gjelder jo ikke alle. Og det er jo en terrier, som er som terriere flest. Så mitt inntrykk av pittbullen er at de er veeeldig gla i folk, glad i kos, veldig aktive, masse byttedrift og energi, kan være kjipe mot andre hunder og kan fort gå i "byttemodus" mot andre dyr. Og at det er en typsik terrier med mye pågangsmot, som ikke gir seg så lett. At de plutselig skal bite folk og fe det tror jeg er en stor missforståelse. Rasen ble jo i gamledager brukt i hundekamper, og i hundekamper er det viktig at folk kan gå inn og håndtere hundene, altså de skal ikke ha noe aggressjon mot mennesker. Alle raser kan jo bli "ødelagt" av dårlig avel, og om det er pittbuller som er aggressive mot folk tror jeg nok dette er grunnen til det..

Idag har vi gått tur med søstra mi og hennes blanding (puddel/golden). Er ikke ofte Dami får løpe fritt, og iallfall ikke med andre hunder. Så vi dro til et nedlagt steinbrudd og lot dem løpe løse der. Skal jeg slippe bikkja løs, må jeg dra et sted jeg vet det ikke er folk