jma

Å hekte det fast på hver side av hunden med to tau og karabinkroker funker nok bra ja ?

Nomesele egner seg ikke til lave trekk, fordi den blir liggende å presse over krysset på hunden. Alt du trenger mellom dekket og selen er et skikkelig tau, som bør være litt langt mtp at du har stor hund, 1,5 m. feks. Sele for lave trekk bør se slik ut omtrent : (eller at man fester i siden på selen som i forrige innlegg, hvis man ikke skal trekke alt for tungt )

Vi har kjøpt et 240 l etter at jeg har hatt nesten to års pause fra hobbyen. Jeg prøver iherdig å finne fisk som passer godt inn hos oss, men føler nesten det er umulig Lærer mye av denne leitinga da men... Har PH på 7,5 og ønsker å finne fisk som tåler det. Åssen er det med boviliansk sommerfuglcklide da? Har lest rundt om kring at de tåler opp mot 7,5-8, men så var det noen som sa at det kunne de ikke ha.... Og tror dere at jeg får senka ph bittelitt hvis jeg putter oppi enda en stor rot? Det er ikke så veldig aktuelt og drive å tilsette masse rart i vannet, må allerede tilsette GH salt for å høyne den.

1985 her og

Så utrolig komisk! Folk asså....

Jeg har en presa canario, og folk trur jo som regel at han er blanding. Noen tror amsaff, og noen tror boxer. Han ene som trodde at han var boxer hadde hatt boxer selv før

Tragisk.... "– Dette er helt klart en sak hvor politianmeldelse blir vurdert. Vi har ikke landet på en avgjørelse ennå, sier distriktssjefen. " Synes ikke akkurat det er så mye å lure på??

At en hund utagerer når den står i hundegård eller i bur trenger ikke bety at den er ustabil eller farlig...

Mye bedre enn ingenting iallefall!

Jeg har en molosser-hanne som plutselig, i en alder av fire år, begynte å markere inne når han var aleine hjemme, eller hvis vi sovna på sofaen o.l. så sneik han seg ut i gangen for å markere. Syykt irriterende, har aldri fått tatt han på fersken..... Nå er jeg nazi på at han skal ligge i ro på plassen sin om vi slækkern på sofaen, tar en dusj o.l. og det har funka greit til nå.

Hunder med masse personlighet Har inntrykk av at det er sykdom og dårlig mentalitet på en del av dem. Men mange av de jeg har møtt har vært helt herlige, morsomme og glade i oppmerksomhet. Ikke gla i kulde, skal helst ligge inntil hverandre eller oppå et menneske

:) Ja, Firo var noe for seg selv. Og han var jo hopp og sprett helt frem til han døde omtrent, så de er flinke til å skjule sine svakheter

Jeg håper det! Har jo sett og hørt om flere presaer på øyene som har vært over ti år, men det er jo andre linjer da. Firo blei jo "bare" åtte ❤️

4. november ble bebisen fem år Det har begynt å gå opp for meg at han mest sannsynig har levd over halve livet sitt Lille fjolla. Han er en smule understimluert om dagen. Vått vær og mørke dager gjør at motivasjonen min synker drastisk. Blir mye balkasting i hagen, haha...

Ja, presaen og hadde passet i en sånn kategori

Har en bok om Cane Corso som jeg igrunn kan selge til noen som er mer interessert enn meg, hvis noen har lyst på den. 150,- + eventuell frakt ved sending (blir vel ca 200,-) Pent brukt, nesten som ny. (A kennel club book, Special rare-breed edition.)

Min er ikke bøllete men vi har møtt mange drittbikkjer forde.... Så det der er ikke alltid tilfelle..

Skulle ønske det var tilfelle der jeg pleide å gå tur og!

Det opplevde jeg med forrige tispa mi og. Hun begynte med utagering mot visse hunder i bånd, så jeg tok henne med på et sted hvor jeg viste det var hunder for å trene på passering. Så går vi litt unna noen som kommer gående for å få litt avstand, og de kommer etter oss, og sier "hun er snill altså, kan de ikke hilse da?" Og jeg sier at jeg trener på passeringer, og hun fortsetter å gå mot meg Dustefolk... Det er iallefall uaktuelt for meg å slippe han min, når den andre hunden står å nibjeffer på noen meters avstand, og jeg ikke føler at den er til å stole på. Og det er det som har skjedd i de fleste tilfellene for min del. Og har løsbikkja kommet helt bort til oss, så har min aldri reagert negativt så langt selv om jeg holder han i bånd (løst kort bånd). Men de som har kommet helt bort har enten vært litt mer normale i oppførselen eller veldig små. Men han oppfører seg heller ikke så forskjellig om han er løs eller i bånd. Han er, som jeg har skrivd tidligere, ganske tolerant mot ukjente hunder uansett. Men jeg er redd for at en av disse kjeftete løsbikkjene, som er litt større, skal komme bort og begynne og yppe med han eller være ufine, for da vet jeg ikke hva han hadde gjort. Og mtp hva slags rase han er, så er det jo ganske stor sannsynlighet for at han blir stempla som syndebukk hvis det hadde skjedd noe... Jeg er fæl til å forestille meg worstcase-senario

Jeg bodde på Aske i Brunlanes i noen år, og gikk tur i området rundt der nesten hver dag, så har vært inærheten der vi har møtt de fleste av disse hundene.

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal".... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador. Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Ja, jeg står som regel helt rolig med kort kobbel uten å holde kobbelet stramt hvis hunden kommer helt bort til oss. Hvis den andre hunden virker ustabil og står på avstand å utagerer, så har jeg bedt Dami om å sette seg til eier får kontroll på den andre hunden. Da de tre hundene kom mot oss den ene gangen så prøvde jeg å skremme de små vekk, men de blei bare mer hissige.. Selvfølgelig er det utrivelig å bruke munnkurv på grunn av andres dustebikkjer, men som sagt så klarer jeg ikke å slappe av på tur i skogen lengere og har nå vurdert dette som en eventuelt løsning. Som sagt så er Dami i utgangspunktet tollerant mot andre hunder (overraskende tollerant for å være presa), jeg synes ikke han er en hund som har lett for å svare opp. De gangene han har reagert negativt så har han kun knurra litt og blitt stiv i kroppsspråket, men det har bare vært mot hunder som har utagert voldsomt, og ikke vært av de minste rasene. Og da kan jeg lett snakke til han og dra han med meg videre eller få han til å sette seg og roe seg. Men jeg tror nok han hadde svart opp mot en hissig hannhund som hadde kommet helt bort, som var på hans egen størrelse ja. Kanskje jeg bare må fortsette å gå tur i byen

Hva gjør dere når dere møter løse bikkjer på tur? Jeg har alltid bikkja, Dami, i bånd, men har mange ganger de siste årene møtt på løse hunder på tur, som eierne har null kontroll på. Ofte stopper de på noen meters avstand og står å kjefter (hundene altså ), eller så kommer de rett bort. Jeg har jo en stor og sterk hund som heldigvis ikke er hundeaggressiv, og som jeg har god lydighet på, men det finnes jo grenser for hva han finner seg i av andre bikkjer. Til nå har det stort sett forsåvidt gått greit, men vi har hatt noen ubehagelige episoder. Feks en gang kom tre løse hunder løpene mot oss, hvorav den ene var en dobermann, og de to andre minste bjeffa, knurra og kjefta mens de løp mot oss. HELDIGVIS var dobermannen tispe, og de to små synes Dami bare var kule (enda de prøvde så godt de kunne å se/høres skumle ut ). En annen gang kom det en løshund bort til oss, som eieren akkurat fikk tak i da den glefsa etter Dami og fikk en flik av øra hans. Jeg har rett og slett mista trua på andre folk og hundene dems etter alle episodene vi har hatt med løsbikkjer, og er blitt nervøs for at det en dag skal komme feks en stor hannhund bort til oss og at det blir slåsskamp (og jeg tror nok vi har vært ekstra uhedig med hva slags bikkjer vi har møtt...). Mye av gleden jeg hadde med å gå tur i skog og mark er nesten borte, fordi jeg alltid bekymrer meg for å møte på løsbikkjer, og det er mange steder jeg ikke går mer i det hele tatt. Hva gjør dere i slike situasjoner? Den eneste løsninga jeg kan se er å rett og slett bruke munnkurv på Dami, for da kan iallefall ikke han gjøre noe skade på noen, om det en gang skulle skje noe. Men jeg kjenner at terskelen for å sette på han munnkurv er høy. Folk har allerede mye fordommer mot rasen eller denne type hund, og har han munnkurv på seg vil vel folk tro at han er en livsfarlig drapshund Hva tenker dere?

Det er jo helt latterlig.. og tragisk....

Så utrolig flott natur!