jma

Ja, presaen min er jo derfra, og de er gode venner av meg, så det er sånn jeg har blitt kjent med cc-en. Kineserne dems var jo helt herlige

Jeg kjenner ei som dreiv med oppdrett, K9madness. Hadde hun fortsatt gjort det hadde jeg lett anbefalt henne, men men... hehe... Det er jo uansett alltid lurt å besøke forskjellige oppdrettere å møte hundene deres. Sånn jeg ser det så skal en normal CC være sosial og typ sprette opp i fanget ditt å be om oppmerksomhet. Så er de mer tilbakeholdene hadde jeg vært skeptisk.

Du kan jo ta kontakt med valpeformidleren i klubben http://www.norskccklubb.no

Og jeg tror det er verre i andre land enn Norge. Jeg var i New York i høst og samtlige av hundene jeg så var overvektige. En rottweiler jeg så veide sikker minst 10 kg for mye, om ikke 15. Smellfeit!! Er så trist å se ...

Så vakker! Hvor store er de i forhold til saluki da? Det høres ut som om greyhound hadde passa best her hvis salukien er litt mer sær. Men det hadde ikke gjort meg noe at hunden er reservert, men jeg er vant til hunder som er supermammadalt og veldig loyal mot meg, og jeg liker hunder som er happy. Så jeg er vel mer skeptisk til den delen hos myndene, at de blir for selvstendige og litt mer rolig og ganske ikke så glahund som jeg er vant med.

Har spandert på meg en Landcruiser med to seter, så det er supergod plass baki

Ei venninne av meg hadde en engelsk bulldog som var slank og fin. Da hun stilte henne, så sto det på kritikken at hunden var "for lett for utstilling, men i denne kondisjonen ville hun leve et langt og godt liv." Det sier jo sitt..... Dommeren vet at det er sunt for hunden å være slank, allikevel blir hun dømt ned fordi hun er det.... Jeg synes dette temaet er veldig viktig å ta opp og å sette lys på. Synes det er utrolig trist og provoserende, og umoralsk av folk å holde bikkjene sine så feite som mange av dem er. Noen vet ikke bedre, mens andre vet om det men "har ikke hjerte til" å gi hunden mindre mat o.l. Det verste av alt er raser som engelsk bulldog, mops og fransk bulldog som sliter med pusten i utgangspunktet. Det sier seg selv at livet ikke akkurat blir enklere om man er overvektig. Jeg så en slank beagle her om dagen og klarte nesten ikke la vær å glo, det var så deilig å se Jeg ser utrolig mange molosser som er overvektige og som nesten ikke har synlige muskler. Og folk synes at disse hundene er flotte, for de har jo så god "masse".... Og jeg vet om folk som har molosserhunder med D hofter, som allikevel bevisst legger på bikkja flere ekstra kilo før utstilling, fordi det høyner vinnersjansene...... Her burde både dommere og hundeeiere skjerpe seg! Men jeg synes særlig dommerne. De skal jo dømme frem rasetypiske sunne hunder som er gode eksemplarer. Hvor er moralen til folk??

Jeg liker de store korthåra myndene veldig godt, og kanskje kanskje blir det en mynde her i fremtiden. Liker best greyhound og korthåra saluki. Hva er forskjellen på disse i gemyttet? Er greyhound mer hund og saluki mer mynde (om dere forstår ) Hvor mye aktivitet og mental stimuli krever dem egentlig? Jeg har vært endel borti saluki før, men det var kun to individer, og han ene ble avlivd fordi ikke eier klarte å håndtere han, han ble ganske aggressiv.. (dårlig oppdragelse fra eierns side kombinert med litt dårlige gener mest sannsynlig).

Da jeg bodde med eksen så hadde han to hunder og jeg en. Så jeg har vært vant med å ha tre hunder i hus, men har aldri hatt ansvaret for mer enn en hund selv, alene. Nå har jeg jo en hund da, og vurderer stadig frem og tilbake om jeg skal skaffe en til før han første stryker med, eller om jeg skal vente. Tror at jeg kommer til å vente, menst på grunn av tidsmangel, og litt plassmangel.

Jeg er oppvokst veldig sentralt, har alltid hatt gangavstand til skole og sentrum o.l. Men jeg har bodd tre år på landet nå i mitt "voksne" liv, så vil ikke kalle med et utprega bymenneske, trives godt med begge deler. Trives kanskje hakket bedre på landet faktisk, for jeg liker å ha det rolig rundt meg. Men jeg vill ikke bodd mer enn 20 min fra byen. Men ville tro at de som er bymennesker liker at det skjer litt ting rundt dem, liker å bo sentralt, altså nærme butikker og uteliv. Liker å ha mennesker rundt seg.

Veldig fine bilder!

Det er så koselig med gamle hunder

Ja, de er myke og gode Takk for det Ja, han blei tidlig grå! Hehe...

Nå er jeg møkk lei av å ha en hund som ikke er i form .. På haletuppen så fikk han jo et sår ved siden av huden der stinga satt. Det såret blei jo verre og større, og det endte med at huden som stinga satt i rett og slett datt av Så vi dro til vet igjen da, for å sjekke, og heldigvis så synes han at såret så greit ut, og ville bare la det være sånn og gro av seg selv. Problemet nå er at han ikke kan gå på mer antibiotika, så nå er jeg jo smålig overhysterisk for at han skal få infeksjon. Prøver så godt jeg kan å forhindre at han logrer borti ting. Det er jo ikke akkurat forsiktig logring det er snakk om med disse hundene Også passer vi på at bandasjen har luftehull på tuppen, så det får luft... Vi skal tilbake til torsdag og sjekke betennelsen igjen og å sjekke halen. Jeg er jo redd for at betennelsen ikke er helt borte, så det blir korte turer på oss om dagen. Bikkja har ikke fått skikkelig trim på seks uker Kjedelig hundehold detta altså.. Og Dami er unormalt rolig om dagen. Så jeg er skeptsik til om det kommer av at han har vært mye i ro i seks uker, eller om det er betennelsen enda. Men symptomene på den er jo igrunn borte.. Så nå håååååper jeg at haletuppen gror snart, og at betennelsen er borte til torsdagen! I tillegg har vi rivi ned det ene gjerdet i hagen, som grenser til en park hvor folk liker å ha hundene sine løse. Så nå veit jeg åssen det er å ha hund i leilighet (altså å ikke bare kunne sette bikkja løs i hagen eller i langline...) Men nytt og mye bedre gjerdet blir begynt på imorgen Nok klaging, litt bilder

Her har vi faste rutiner på når bikkja blir lufta, på morgenen, midt på dagen når vi kommer hjem fra jobb, etter middag og på kvelden før vi legger oss sånn ca. Det skjer vel så og si aldri at han selv gir uttrykk for at han må ut på do.

Takk Tusen takk Damien er en skikkelig gladgutt! Han er ganske aktiv, og elsker å leke med ball eller typ drakamp. Han synes også det er morro å trene lydighet, så lenge vi holder det mest positivt. Så til en viss grad førermyk i treningssituasjoner, men om jeg er urettferdig hard eller sinna i hverdagssituasjoner, så kan han finne på å knurre litt tilbake. Han er skeptisk eller uinteressert i fremmede ettersom hvordan situasjonen er. Han kan ikke være inne i stua når noen som er ukjente for han kommer inn på besøk. Det liker han absolutt ikke, da bli det mye knurring og skuling og busting. Men om jeg tar han vekk, lar besøket komme inn først, også tar han inn i stua en stund etterpå, så vil han gjerne hilse på og synes at det er veldig hyggelig. Men han er var på kroppsspråket på folk han ikke kjenner så godt, og kan reagere litt med knurring om noen har feil kroppsspråk (stirrer på han, eller bøyer seg for mye over han, holder for mye rundt han). Men folk han kjenner godt er han veldig tollerant ovenfor. Det er ganske morsomt å se hvor forskjellig han reagerer på folk han kjenner og folk han ikke kjenner som kommer i porten her Er det noen han kjenner er det jul og bursdag på en gang, er det noen ukjente så er det "hva f*** gjør du her, kom deg vekk!!!" Når vi møter folk ute i band på et nøytralt sted så er han uinteressert. Han er en god vakthund, han bryr seg ikke om folk som bare går forbi, eller er i nærheten, men om noen svinger inn mot gårdsplassen vår, da er han ikke sen om å varsle. Han har en ganske god av og på knapp, og er nesten alltid rolig inne (så lenge han får dosa si med trim/stimulering regelmessig). Han var en drøm som valp, ikke noe særlig uhell inne eller ødeleggelser av ting og tang (men jeg var veldig streng med han da, pga forrige hund var stikk motsatt ) Han er veldig loyal og knytta til meg (noe jeg liker godt med rasen). Han er veldig glad i alt av tisper, hannhunder får han ikke lov til å hilse på. Men når vi går tur, så er han flink til å bare gå rett forbi, til og med om hunden vi passerer gjør utfall mot oss. Så jeg vil si at han er tollerant mot andre hunder, mest sannsynlig fordi han er gankse selvsikker. Men han lar seg ikke pille på nesa (med mindre det er en hund på 4 kg, da tar han dem ikke seriøst.) Jeg er superfornøyd med han, og han er veldig rasetypisk. Men ideelt sett, for meg, så kunne han vært litt mer tolerant ovenfor folk som er på besøk her.

Takk for det! Har vært hos vet og sjekka halen idag, fordi jeg synes det blødde litt mye og ikke så helt bra ut. Det var heldigvis ikke noe verre enn at vi måtte bruke antibiotika litt lengere enn planlagt. Nå har han vært i dårlig form i snart fem uker (!!!), så nå håper jeg virkelig at alt, både betennelsen i kroppen og halen, er i orden når vi skal ta stinga om ei uke!

Hun var herlig

Oppdretteren min fant også ut en gang at noen andre hadde annonsert en av hundene hans til salgs.. Folk finner på mye rart.....

Da hun var ca 9-10 år var hun i superbra form, synd jeg ikke har noe bilder av det

Utrolig fine bilder!

Jeg vet at det er fler enn meg her som er glad i amstaffer, så jeg tenkte å dele noen bilder jeg fant på pcen av ei tispe om en venn av meg hadde, som jeg passa litt innimellom. Hun er dessverre død nå, men på bildene er hun ca 12-13 år gammel. Hun var liten og lett bygd, masse masse fart og byttedrift tross alderen, smågal Men god som gull. <3

Jeg ga i en lengere periode litt tørrfor på morgenen og vom på ettermiddagen/kvelden. Det funka veldig bra her.

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

Ja, sår og sånt pleier jo å gro overraskende fort. Er egentlig mer bekymra for betennelsen Men men rolige dager og ny antibiotika så får vi krysse fingra for at den forsvinner Takk for det. Ja, det var godt det ikke var verre igrunn.