jma

Mye byttedrift og/eller kamplyst er ikke nødvendigvis det samme som høyt energi nivå. Og det finnes jo så mange nyanser. Jeg hadde feks en veldig rolig og forsiktig presa-tispe som kunne gå løs over alt og var kjempelydig (ja, hun hadde noen ganger lyst til å fly etter ender og lignende, men hun var som sagt ganske myk og lydig). Hun skåret overraskende høyt på jakt og kamp i testen. Akkurat jakt og kamplyst er nok veldig mye genetikk, og så kan man til en viss grad forsterke det om det allerede er der, og man trykker på de riktige knappene. Men har du en hund med veldig lite skal det mye til å dra det ut. Og en hund kan absolutt være trygg, stødig og rolig i hverdagen og samtidig ha en god del driv når man først starter med trening. Det er også veldig, veldig mye nyanser imellom en hund som skårer lavt på testen og en malanois som skårer høyt, for å si det sånn. ? Du kan helt fint få typ rolig inne og trygg og rolig i hverdagen og mye fart på trening. De fleste normale brukshunder som er voksene ikke har mye stress eller annet rusk er jo sånn. Men samma det, er du fornøyd med å måtte jobbe litt for å få til ting, så er det ikke så farlig uansett. Jeg tenker ikke så mye på akkurat reaksjonen på overraskelsesmoment, men hvordan hunden oppfører seg etterpå, hvordan den avreagerer, hvor lang tid tar det, trenger den mye støtte fra fører. Det er det viktigste for meg, at hunden avreagerer etterpå. Så å skvette godt og hoppe unna synes jeg er helt naturlig. Det hadde jeg gjort selv og ? Og mtp sosialisering så tenker jeg at her er kvalitet fremfor kvantitet kjempeviktig med sånne raser. Og sosialisering betyr jo ikke bare å leke med andre hunder, men også å ha andre hunder i nærheten. Men som sagt, pri en på en sånn rase er god, trygg, stabil mentalitet, og det å plukke ut en valp som er sosial og åpen og ikke tilbakeholden og forsiktig. Det er min erfaring iallfall.

Jeg forstår deg godt. Jeg har jo selv hatt en rase i 16 år som er krevende og som man må ta forhåndsregler med Jeg tror ikke man får utfallsproblematikk kun pga samkjønnsaggresjon om man har en trygg hund som er godt trent. Utfall bunner jo ofte i usikkerhet / angrep er beste forsvar / dårlig erfaringer / forventninger som er taklet feil fra eier. Så om man unngår dårlige erfaringer og forventninger i bånd, har god lydighet i bunnen, og som sagt heller feks alltid avleder med godbit når man passerer, så tror jeg det går fint. Men skal hunden like drakamp, så trenger den litt byttedrift og mye "kamplyst" som vi kaller det. Og gjennomsnittet på MHen var ikke akkurat sånn kjempe høy i skår på det. De leker jo, men forsiktig. Kan være pga at de er reserverte mot fremmede, men igjen, hadde dem hatt høyere drift eller/og vært trygge på fremmede hadde de hatt mer intensitet i leken. Men det er min personlige preferanse. For meg er høy byttedrift og kamplyst kjempeviktig når man skal ha en hund å trene med. Mye lettere å motivere da.

Jeg har null erfaring med denne rasen, men jeg har en god del erfaring med relativt store hunder med alvor i seg, som også kan være skeptiske til fremmede og ha samkjønnsaggresjon. Så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg pleier å gjøre det. Samkjønnsaggresjon er noe du ikke kan trene vekk 100% hvis det ligger i hunden. Du kan lære hunden å "oppføre seg" (typ overse) rundt andre hunder, og tollerere at de er i nærheten, men du vil ikke kunne ha en hannhund løs sammen med en annen ukjent (eller samme type) hannhund. Min erfaring er at trygge hannhunder med samkj.a. kan være kjempefine med valper, tisper og små hannhunder, men hannhunder på dems egen størrelse er helt uaktuelt. Min erfaring med min rase (perro de presa canario) er at det er noe mindre samkj.a. på tispene enn hannene. Når det gjelder passering av andre hunder, og det å tolerere andre hunder i nærheten, så har jeg bevist aldri latt mine valper/hunder hilse på andre hunder i bånd. Jeg trener alltid på å overse andre hunder vi møter i bånd, med å feks avlede med godbit. På denne måten så får ikke hunden noen forventing ift den andre hunden, og man unngår problemer med passeringer senere. Jeg har også trent enkel lydighet med andre hunder i nærheten fra dem er valper, så de lærer å konsentrere seg om meg, og samarbeide med meg, selv om det er andre hunder i nærheten. Og om hunden en eller annen gang viser tegn til å være typ "negativt interessert" i en annen hund, så må man med en gang gå inn å vise at det ikke er greit, og gi en annen beskjed, og belønne når det blir fulgt opp. Det er feks stiv stirring på andre hunder, dominant kroppsspråk osv.. Vi har hatt faste lekekamerater som jeg vet er snille hunder som passer med min hund (og som valper kan dem jo leke med hunder av samme kjønn. Samkjønnsa. kommer gjerne med puberteten.) Så får dem utvikla språket sitt og utfoldet seg med dem. Når det gjelder å holde igjen i båndet, har man trent lydighet og satt grenser fra hunden er ung, og har et godt samarbeid, så kommer man svært sjeldent opp i situasjoner hvor man faktisk må holde dem fysisk igjen. Jeg hadde en hanne på 55 kg i seks år, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte holde han fysisk igjen på de åra.. Så du kommer langt med mye lydighetstrening, grensesetting, og det å bygge en god relasjon til hunden. Det eneste du ikke kan kontrollere er andre som ikke har kontroll på sine løse hunder, og det var min store skrekk med hannen min. Ang kjønnsdrift så tenker jeg at det er veldig individuelt, og at man her og bare må sette grenser. Og i trening så må man jo sørge for å ha en belønning som er mer verdt enn tisseflekkene. ? Ang mentaltesten på den siste linken du la ut, så synes jeg personlig at byttedriften er litt lav ift hva jeg personlig foretrekker i en hund som skal brukes i hundesport. Ellers er det ikke noe annet jeg reagerer på sånn sett, men nå er ikke jeg noe ekspert på det i det hele tatt. Med en rase som kan potensielt ha vokt, så ville jeg kanskje følt meg tryggere om hundene som blir brukt i kombinasjonen er hakket mer sosiale enn gjennomsnittet i testene. Synes forøvrig at en rase som skal være veldig mentalt sterk som du sier burde hatt litt mindre reaksjon på spøkelsene og? Jeg har testet to av mine presaer, og selv om det definitivt er en rase med mye vokt var det ingen av dem som så spøkelsene som noe trussel. De reagerte ikke på dem i det hele tatt. Og det er nettopp her folk ofte misforstår raser som dette og leser dem feil (synes jeg da). En balansert vokter skal kunne skille mellom hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det. To personer som har kledd seg ut som står på mange meters avstand er jo ikke en trussel? Da tenker jeg at det er litt usikkerhet der? Men det kan være jeg tolker det feill, jeg er bare litt nerd på sånne ting Det som er super viktig med en sånn type rase er jo å få et individ som er mentalt stabilt, balansert, og trygg på seg selv. Det er absolutt pri 1. Litt for mye usikkerhet i en sånn rase er ikke gøy, det kan fort bli et stort problem. Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen.

I forhold til det første innlegget ditt så høres det ut som om han trenger mye mer grensesetting. Jeg ville blandet annet trent på at han skal ligge på plassen sin på kommando inne, og ikke reise seg og gå derfra før du sier det er greit. Det krever mye jobb og trening, men det er en ting du får mye igjen for senere. Da kan du be han gå å legge seg, når du vet han har fått nok tur. Noen hunder må lære seg at det ikke skjer noe hele tiden og at man skal slappe av inne. Hva slags metoder brukte treneren på plasseringene? Jeg ville kjørt et sted å gått tur hvor det er mulighet for å ha avstand til passerende hunder. Eller trene med noen er sted med god avstand. Er veldig vanskelig å trene på dette med lite avstand når det først har satt seg.

Jeg kan absolutt ikke mye om schæfer, men jeg kjenner en hyggelig og fin hanne som kommer fra Veemtroppen

Jeg tenker at om du er innstilt på å bruke tid på mental og fysisk trening, få hjelp fra eventuelt en hundeklubb eller trener, og virkelig har lyst på schæfer, så kjør på. ? Det finnes helt sikkert en oppdretter som har en type schæfer som passer til dere. Ofte er grunnen til at schæfere er "ute av kontroll" at dem enten er understimulerte, at eieren ikke klarer å håndtere dem eller trene riktig på de utfordringene som dukker opp underveis, litt usikkerhet, eller en kombinasjon av disse. Så får man en schæfer med god mentalitet, bruker den nok, og er innstilt på at det er litt jobb med "oppdragelsen" så er mye gjort. Men om du ikke har lyst til å bruke mye tid på trening, så hadde jeg sett etter en enklere rase ?

Hvis det er allergi i familien, så ville jeg prøvd å besøke feks en oppdretter som har den type hunden dere eventuelt lander på, å se hvordan allergien er der, samtidig som man får mulighet til å bli bedre kjent med rasen Det er jo som flere sier ganske forskjell fra person til person hva slags raser man reagerer på og hvor sterk reaksjon man har. Og det er veldig synd om man kjøper seg hund, og etter noen uker så er man så påvirket av allergi at man ser seg nødt til å gi hunden tilbake. Tenk også på at for de fleste hunderaser er det like viktig å få brukt seg mentalt som å bruke kroppen.

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr.

Da hadde jeg først sjekket status på eventuelt tidligere kull som tipsa og hannen har hatt, og søsken av tispa og hannen, pluss linjene bakover. Om tispa er den eneste hunden med C og resten er stort sett fritt, så ville jeg kanskje spurt oppdretter hva dem tenker, og har dem et godt argument, så ok. Men om det er mer dårlige hofter i familien, eller dem ikke har noe bra argument for å bruke en hund med C, så hadde jeg styrt unna Det spørs jo litt hvordan det er med andre oppdrettere og da. Er det andre seriøse, flinke oppdrettere som kun avler på fritt så hadde jeg nok valgt en annen oppdretter.

så fin ?

Hvorfor starte organisert blandingsavel av to fine raser som passer inn i kriteriene dine som de allerede er? Hvis du ønsker å drive med oppdrett, hvorfor ikke jobbe for å hjelpe til med å fremme og forbedre en av de rasene som allerede er godkjent og har eget register? Husk at de aller fleste seriøse valpekjøpere som ønsker å drive aktivt med hund ser først og fremst etter renrasa hunder. Og de fleste som har gode renrasa hannhunder låner ikke ut til blandingsavel.. med mindre det er pengene som frister da. ?‍♀️ Og det burde være den siste grunnen til at man avler eller låner ut hanne.

Jeg ville holdt meg langt unna hundeparker, og heller funnet noen snille hunder med godt språk som han kan leke med.

Høres jo ut som om dere har gjort så godt dere kan utifra hvordan situasjonen er. Å kjøpe ut hunden høres jo ut som en god løsning for alle parter. Krysser fingrene for at dere får tak i henne, og at hun går med på det!

Hvis dere kun er forverter og ikke eier hunden på papiret så er det nok dessverre svært lite dere får gjort.. utrolig trist situasjon..

Leste ikke hele stykket så nøye, men hvorfor valgte så mange å trekke seg? ?

Synes det er kjempebra at det settes mer fokus på dette, og at det blir satt lys på uetisk avel. Disse uttalelsene viser jo bare hvor ille det faktisk er i disse miljøene, og hvor blinde de er på egen rase og dens helse.. Og det er jo ikke som om keisersnitt er det største eller eneste problemet... Jeg mener jo at om en rase ikke klarer å formere seg naturlig en gang, så burde den ikke ha livets rett... Har også hørt at det i bulldog-grupper på Facebook blir snakket om pusteoperasjoner som om det er like normalt som HD røngting. Helt sykt!! Og dette avler man på, gang på gang. Har ikke ord!

Jeg tenker at det er het greit, og bra, at oppdretter skriver dette i kontrakten når det er en blandingshund.. Uansett o det er gyldig eller ikke.

Med V&H så blir det nok veldig mye gris konsistensen er som grov kjøttdeig. Da hadde jeg heller kjøpt noe annet til å bruke som belønning med trening, og gitt små måltider med V&H i tillegg. Men det som er kjekt med V&M er at du kan smøre det feks inni en kong, også fryse det ned, og gi til valpen når dere starter hjemme alene trening, eller bare vil aktivisere valpen litt med noe mens man vasker huset o.l. Jeg pleier å skylle skålene grundig etter bruk, eventuelt vaske de med salo. Bruker egen oppvaskbørste til hundeskåler

En drømmevalp for meg er en valp etter linjer og foreldre som har de egenskapene jeg ønsker, er friske, mentaltestet, gjerne premiert i sporten jeg ønsker å drive med. Ellers er det en trygg, utadvent og sosial valp, men god av og på-knapp, som er selvstendig, men lettlært og som synes det er gøy å leke/trene med meg, og lett å motivere.

Hvis alt annet med oppdretteren var tipp topp, helsetester, at de avler på rasetypiske hunder, setter mentalitet høyt, avler for å fremme rasen, så hadde jeg kunnet se "mellom fingrene" på at oppdretter skiller mor fra valper såpass tidlig. Men om det er noe annet som skurrer i tillegg, så ville jeg styrt unna. Men har dere allerede bestemt dere, så ville jeg iaf ventet til de andre valpene lir hentet, også som mange andre her sier, enten sørge for gjevnlige møter med søsken, eller finne andre trygge sosiale valper eller voksene hunder som kan hjelpe til med sosialisering. Er valpen en trygg og sosial valp i utgangaspunktet tenker jeg at det ikke har så mye å si om den flytter ved 7 ukers alder. Men er det en litt usikker valp, så kan det nok kanskje ha litt mer å si.

Haha, ja, her er det all trening over hinderet og rundt skjul / rundering rundt noe, som har vært vanskelig. MEN, i dag, så gjorde jeg ting bittelitt annerledes. Jeg trente litt enkel apportinnlæring først, så satte jeg henne i utgangsposisjon rett foran hinderet, ga henne apporten, sa sitt og bli, gikk over på andre siden av hinderet, sa hopp, og belønnet med ball så fort hun var over. Og ikke en lyd! ? Gjorde det kanskje 3 ganger, og så kasta jeg apportbukken over, og sendte henne to ganger. Gikk bra det og. Hun bare toucha hinderet første gangen. Da vi kom hjem prøvde jeg bare hopp over hinderet her hjemme med godbiter som belønning, og ikke en lyd her heller. Så da får vi se om det har løsnet, eller om dette var et engangstilfelle ?

Tusen takk! Ja det er sånn vi jobber. ? I tillegg må jeg være kjempe nøye på å være rolig og tydelig ? Og i fjor husker jeg det gikk kjempebra på treningsbanen etter hvert, men vi hadde litt lyd andre steder. Nå er det masse lyd på treningsbanen og i akkurat samme setting ?? er vel bare å ta et skritt tilbake og smøre seg med tålmodighet ? men hun er jo så teit. Hvis vi ikke trener, det er en helt annen setting, og hun har en leke i kjeften, så kan hu sprette over 10 ganger uten å si så mye som et pip ?

så skjønn, og så fine bilder ?

Litt oppdatering fra oss ? Korona har gjort det litt vanskelig for oss mtp trening, men nå som snøen er forsvunnet så er vi iallfall i full gang med egentrening igjen! Største utfordring om dagen er stress og lyd ved innlæring av hopp over hinder (vi trente dette masse i fjor, og det ble bra, men nå er alt glemt ?) og vi skal jo da helst få til hopp over hinder med apport. Har klart det noen ganger, men guud, den lyden asså. Jeg vrir hodet mitt for å prøve å finne lure løsninger, og vi har funnet noen som fungerer til en viss grad. Vi har også noe lyd i begynnelsen av sporet, men her er tydeligvis beste fremgangsmåte å håndtere og å si minst mulig, og bare gå rett bort til sporet og la henne sette i gang. Men det er jo utfordringer man lærer av og vokser på. Håper vi ? Jeg synes hun har lagt seg ut bitte litt i det siste.

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.