ELH

Jeg velger å ikke sitere tidligere innlegg her men Store norske leksikon farer med tull. Jeg har en del studiepoeng innenfor zoologi og økologi, og jeg har aldri hørt noen bruke betegnelsen bastard om krysninger av mellom dyr. Det er hybrid man bruker. Dette irriterte meg såpass at jeg har vært en tur i bokhylla og hentet biologiordboka mi: hybrid: The offspring of a mating in which the parents differ in at least one characteristic. The term is usually used of offspring of widely different parents, e.g. different varieties or species. Hybrids between different animal species are usually sterile, as is the mule (cross between a horseand a donkey). kilde: Dictionary of biology. Oxford university press, fifth edition 2004

Når det gjelder akkurat det å passere andre hunder så ta en titt på denne tråden her: http://hundesonen.no/forum/topic/60505-kinderegg-metoden-passeringstrening/ Her finner du beskrivelse av kindereggmetoden.

Svenskene er flinkere på det der enn oss, så sjekk ut om den svenske collieklubben har utarbeidet en ønskeprofil for rasen. Sånn veldig kort og generelt så vil jeg si at du bør legge vekt på at hunden ikke viser vedvarende redsel, dvs. avreagerer kjapt. At hunden blir skremt er ok, for den skal reagere, men den bør ganske kjapt finne ut at "det der var ikke farlig allikevel". I tillegg ville jeg sett på at hunden er sosial nok, aksepterer håndtering, ikke viser trusseladferd, i hvertfall ikke mye trusseladferd i og med at collien ikke skal være aggresiv, ikke er skuddredd og har bra leik, hvis du skal bruke hunden til noe. Legg merke til hundens alder, forvent mer av en voksen hund enn en unghund. Dette ble veldig kort. Edit: Søk på MH her på forumet så finner du mer informasjon og diskusjon om temaet.

Da jeg var student brukte jeg Ås dyreklinikk, mest til vaksinering, men hvis jeg ikke husker feil brukte jeg dem til hd og ad røntgen også. Jeg synes de var helt ok, trivelige, ikke noe å utsette på de, men jeg hadde aldri syk hund, så jeg hadde aldri behov for å teste de. Jeg tror de har studentrabatt, men jeg er usikker på om det er på for, eller om det gjelder andre ting også.

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor. Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre. Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert. Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter! Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer. Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder. Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Da ville jeg ha behandlet alle hundene i husholdningen,sånn for sikkerhets skyld.

' Den editen min lengre opp her tok litt tid fordi dattera mi våkna så jeg poster den her også jeg: "I Hundelovboka av Trine Melheim (Landbruksforlaget 2004) står følgende om "Krav om forsvarlig inngjerding/sikring av hund: I § 4 første ledd b) stilles det indirekte et krav om forsvarlig inngjerding av hund når man lar den være løs uten tilsyn, typisk i en hundegård. Slippes den i en hage med tilsyn, gjelder ikke disse kravene, da er det kravet "til fulgt og kontrollert på aktsom måte" i a som gjelder. Bestemmelsen i b lyder som følger: "hunder kan være løse bare når de...b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel". Dette med forsvarlig inngjerding innebærer et krav om at gjerdet skal være så høyt,, tett og sterkt at hunden ikke kan komme løs. Dette er også det krav forskrift om dyrepensjonat oppstiller. Kravet til inngjerding vil således variere med hva slags hund det gjelder, og hvilke utbrytertakter hunden har. Her vet vi at det er meget store variasjoner. For hunder som kanåpne dører må dette tas hensyn til det ved valg av lukkemekanismer" Kravet om høye gjerder er slik jeg oppfatter det ikke betingelsesløst, men slik jeg tolker det jeg leser bør man i en vanlig inngjerdet hage forholde seg til hundeloven; 4a, ikke 4b.

Det kommer an på hva loven mener med forsvarlig inngjerdet det. Med mindre man har veldig høye og gode gjerder kommer hund i inngjerdet hage inn under punkt 4a faktisk. For at den skal komme inn under §4b i hundeloven må det enten være snakk om en hundegård med høye gjerder, eller at hagen er inngjerdet etter de bestemmelsene som gjelder for dyrepensjonat. Hvis hunden jager katt og man blir anmeldt for det, vil spørsmålet være om den som hadde ansvaret for hunden har brutt aksomhetsplikten i hundeloven § 3. Hvis en hund jager en annen hund så tror jeg den kommer inn under en annen paragraf. edit: i Hundelovboka av Trine Melheim (Landbruksforlaget 2004) står følgende om "Krav om forsvarlig inngjerding/sikring av hund: I § 4 første ledd b) stilles det indirekte et krav om forsvarlig inngjerding av hund når man lar den være løs uten tilsyn, typisk i en hundegård. Slippes den i en hage med tilsyn, gjelder ikke disse kravene, da er det kravet "til fulgt og kontrollert på aktsom måte" i a som gjelder. Bestemmelsen i b lyder som følger: "hunder kan være løse bare når de...b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel". Dette med forsvarlig inngjerding innebærer et krav om at gjerdet skal være så høyt,, tett og sterkt at hunden ikke kan komme løs. Dette er også det krav forskrift om dyrepensjonat oppstiller. Kravet til inngjerding vil således variere med hva slags hund det gjelder, og hvilke utbrytertakter hunden har. Her vet vi at det er meget store variasjoner. For hunder som kanåpne dører må dette tas hensyn til det ved valg av lukkemekanismer.

Det her handler ikke om stamtavle, eller mangel på sådan. Det er ikke snobberi som er årsaken til at jeg ikke vil importere en gatehund. Jeg har veldig mye i mot planlagt blandingsavl som feks diverse svært populære puddelblandinger, men jeg har ingenting i mot blandingshunden når den er født. Uten kjent fortid (nå tenker jeg på når man får hunden sendt til Norge, uten å treffe den på forhånd) innebærer for meg at det overhode ikke er kjent hva hunden har opplevd tidligere, hva den kan ha med i bagasjen av traumer. Jeg er ikke så veldig glad i altfor store overraskelser. Selv om en stamtavle ikke gjør en hund immun mot smittsomme sykdommer og parasitter så vil jeg likevel påstå at rasehunder som importeres antakeligvis har vært utsatt for mindre smittepress enn hunder som har levd på gata. Når det er sagt så kan det trikses med veterinærattester til hunder med stamtavle også...og hundene kan være fra valpefabrikker..

Jeg har omplasseringshund, norsk, med kjent bakgrunn. Jeg kunne aldri tenkt meg å importere en omplasseringshund fra utlandet. Jeg er skremt over det jeg hører om triksing med veterinærpapirer.

Nesemidd smitter ved dråpesmitte. En måte er direkte kontakt mellom hunder, snute til snute, men nesemidd smitter også ved at en smittet hund lukter på en spennende sted, feks en tisseflekk og så kommer en annen hund og lukter på samme flekken senere. Det holder ikke å holde en smittet hund unna andre hunder.

Det stemmer at de mest produktive skogsområdene (skogen vokser hurtigst) med tanke på skogsdrift i Norge er de lavereliggende områdene på Østlandet, Her er skogsdriften også enkel, i og med at terrenget er relativt flatt (=hogstmaskin) men skogen andre steder i Norge kan brukes til annet enn kun ved! Det er mange faktorer som spiller inn på kvaliteten av tømmeret, for eksempel jordsmonn, om trærne har vokst sånn noenlunde rett, toppbrekk, mengde død kvist, veksthastighet, og sikkert mye annet som jeg ikke kommer på i farten. Når det gjelder gjengroing så foregår den i flere trinn/stadier. Det her blir veldig enkelt, men opphør av beiting vil i første omgang endre artssammensetningen av gress og urter i enga (endret konkurranseforhold), deretter vil lauvtrær spire og gro (og einer). Bartrær (andre enn einer) vil etter hvert avløse lauvtrær (ikke bestandig). Det er opphør av beite som er hovedårsaken til gjengroingen som skjer i Norge. Andre årsaker som jeg kommer på sånn i farten er opphør av slått (i gamle dager slo man f.eks. myrer (ikke alle typer myrer, finnes mange forskjellige typer)), planting av gran, opphør av styving og sanking av lauv til for, opphør av lyngbrenning. Hvis folk er interessert i å lese mer om dette er Skog og landskap rett sted å starte, se http://www.skogoglandskap.no/temaer/gjengroing Sverige har også problemer med gjengroing av kulturlandskapet. Jeg har hørt at de har begynt med mobile flokker av sau og kanskje geit? Husker ikke helt. Grunnen til at svenske sauer ikke går på utmarksbeite er at svenskene vil beskytte granskogen mot beiting. Sau spiser granskudd. Jeg har hørt at produksjon av tømmer er like viktig for den svenske økonomien som oljen er for den norske.

For noen år tilbake bodde jeg i Nordland, helt sør i Nordland. Tilfeldigvis kom jeg i prat med ei dame som hadde vokterhund. Hun er desverre død, men mannen hennes driver fortsatt gården. Hun fortalte meg om sine erfaringer med vokterhunder. Vokterhundene hadde vært pyreneerer, men importert direkte fra frankrike, eller foreldredyr importert fra frankrike, ikke de "utstilllingsbamsene" vi har ellers i Norge. Den/de første hundene, jeg husker ikke om de har hatt 2 eller 3 hunder, fungerte ikke. De voktet saueflokken, holdt seg på beitet, men var aggressiv mot mennesker. Den siste hunden, og den tror jeg de har fortsatt, fikk den da den var 9 mnd. Den var da tilstrekkelig ung til at de fikk preget den på folk. Selv om den er sosialisert på folk så går den sammen med sauene på beite. Jeg har forstått det slik at det med sosialisering på mennesker er et dilemma. For mye sosialisering fører til at hunden ikke vil være sammen med sauene, mens ingen sosilaisering eller for lite sosilaisering på folk fører til at hunden også ser på mennesker som uønskede inntrengere. I en periode hadde to de vokterhunder. Da utvidet de området de patruljerte og passet på naboens sauer også. Problemet var at den ene av disse to hundene var litt gretten mot skolebarn på vei hjem så den måtte de kvitte seg med. Da satt de igjen med en hund, og denne reduserte størrelsen på området den passet på.

Selvfølgelig har du lov til å komme med tillegg til innlegg. Dette er et diskusjonsforum. Eksempelet mitt er spisset inn mot det at malinoislinjer i tervueren ikke nødvendigvis gjør hunden til en bra brukshund og har ingen rot i virkeligheten i og med at en oppdretter som fokuserer veldig sterkt på eksteriør aldri ville finne på å bruke en "stygg" terv etter malinoisforeldre på sin søte vakre tispe. Og der sa du det jeg prøver å si på en mye bedre måte enn meg. edit: rettet skrivefeil

Enig i det du skriver, men hensikten med innlegget var å få frem at malleblod etter min mening kan være oppskrytt så da begrenset jeg meg til å skrive om akkurat det.

Etter det jeg kjenner til så er det ingen oppdrettere i Norge som bevisst avler på kun terv etter mallelinjer, men du kan selvfølgelig finne tervueren i Norge som har malinois i stamtavla si. Jeg vil ikke si at det at en terv har malleblod er et automatisk kvalitetstempel og at man ved å kjøpe en slik hund er sikret å få en bra brukshund. Det sikreste er å se på hva foreldre, besteforeldre, søsken, tidligere avkom osv. har prestert. Dette synes jeg var litt vanskelig å forklare. Jeg prøver med et eksempel. La oss si at det i et malinoiskull, der foreldrene er tjenestehunder, blir født en litt vel langhåret valp, altså en tervueren. Valpen, en hannhund registreres som tervueren og vokser opp til å bli en veldig bra brukshund. Hunden blir brukschampion og konkurrer i elite i lydighet. Denne blir paret med ei tervuerentispe som er kun utstillingshund (og familiehund), der oppdretter av denne tispa ikke har lagt noen vesentlig vekt på bruksegenskaper og hverken tispas foreldre eller søsken har blitt brukt til noe, de er kun familie og utstillingshunder hele gjengen. Hvordan blir valpene med hensyn på bruksegenskaper? Nå vet vi ikke om, eller i hvilken grad tispa har bruksegenskaper, om hun duger til noe i det hele tatt, og vi vet ingeting om slekta. Det er rimelig å anta at mor er vesentlig mindre egnet som brukshund enn far. Enkelte valper vil ligne på mor, enkelte vil ligne på far og noen vil kanskje bli noe midt i mellom, altså stor spredning med med hensyn på bruksegenskaper. Kjøper man hund fra et slikt kull kan man ende opp med en valp som ligner litt vel mye på mor og som ikke er noe godt brukshundemne til tross for at den er fra mallelinjer. La oss si at denne hannhunden blir brukt på ei tispe til. Denne tispa konkurrerer i lydighet, har opprykk til klasse 3, far til tispa er godkjent redningshund (sommer), mens mor ikke har noen meritter å vise til. Enkelte av kullsøsknene til tispa brukes til noe, ene broren er på vei til å bli godkjent som redningshund, den ene søstra konkurrerer i agility, en annen bror konkurrerer i lydighet, mens de andre søsknene er kun familiehunder. Valper fra dette kullet vil mer sannsynlig være gode brukshundemner, sammenlignet med det første kullet, men det er like mye malleblod i alle valpene... Poenget mitt er: ikke se deg blind på det der med mallelinjer. Jeg tror det der kan være litt oppskrytt. Jeg kan anbefale Heierås kennel, se www.heieras.com. Det du ser er det du får, så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om man liker det man ser.

Den avgjørende faktoren for om du skal skaffe deg terv eller malle er hvor stor arbeidskapasitet du behøver. Hva har du tenkt å bruke den til? For å si det veldig kort og forenklet så er mallen avlet med det formål å få frem tjenestehunder, mens langhårsbelgeren er avlet mer for utstilling og for å være familiehund. Det er mere drifter i mallen, bl.a. mer jaktinstinkt og arbeidskapasiteten er nok større enn hos de langhårede variantene av rasen. Dette gjør malle til en mer krevende hund å ha i hus, men jeg har aldri bodd med en malle, så jeg kan egentlig ikke uttale meg. Jeg kjenner heller ikke til hvordan mentaliteten er på mallen. Det fines terver som gjør det bra i lydighet, agility og bruks, så det er fullt mulig å finne terv som kan jobbe. Det finnes terver med dårlig metalitet, men det er etter min mening ikke noe problem å finne oppdrettere som fokuserer på bra metalitet og bruksegenskaper i sin avl.

Må bare si meg enig i det andre belgereiere sier her inne, en terv vil få det veldig bra hos dere! Hvis jeg skulle kjøpt meg terv i 2012 så ville jeg ha kjøpt fra et av de kullene som Heierås kennel planlegger, se www.heieras.com, men jeg kjenner oppdretter ganske godt så anbefalingen er litt innhabil.

Jeg kan ikke nok om MH er til at jeg kan gi deg gode og presise forklaringer på hvert moment i beskrivelsen, Jeg er heller ikke flink nok på å se momentene i sammenheng med hverandre. Du må nok få hjelp av noen andre til det. Det jeg likevel vil si er at du bør legge vekt på at hundene er sosiale (aksepterer, ikke trekker seg unna), god avreaksjon (gjør ikke noe at de blir skremt, det er meningen på enkelte moment, men de bør relativt raskt finne ut av at "ting" ikke er farlige og avreagere), ikke for mye aggresjon/trusseladferd, og ikke skuddredd eller skuddberørt. Siden du er på utkikk etter hund å trene med bør du også se på lekelyst. En hund med god leik er enklere å motivere/belønne. Alderen på hunden når beskrivelsen gjennomføres er også viktig. Det her gjelder forsåvidt ikke bare belgere, men brukshunder generelt etter min mening.

Hvis du begynner å bli interessert i langhårsbelger så vil jeg anbefale deg å kjøpe fra en oppdretter som bruker mentaltester/beskrivelser (K-test, MH og FA) systematisk i sitt avlsarbeid, fortrinnsvis en som kjører MH på kullene. På www.nbfk.no ligger det ute en oversikt over resultat fra tester/beskrivelser. Man ser fort hvilke kennler som går igjen på lista.

Hva med belgisk fårehund? Har du sett på den rasen? Hva med schäfer (brukslinjer) og Howawart?

Både den tispa jeg hadde tidligere og nåværende hund har gjennomført MH. Jeg vil si at jeg absolutt kjenner igjen begge hundene. Jeg var med da den forrige hunden min gikk MH, men han jeg har nå er omplasseringshund, så der har jeg bare skjemaet å gå ut fra. Skjemaet forteller ikke alt, for hunder kan ha ulik fremgangsmåte når de løser utfordringer, så som flere har vært inne på før meg, er det veldig kjekt å enten være tilstede, eller se det på opptak. At informasjon forsvinner fordi det krysses av på et standardisert skjema må vi bare akseptere. Det går ikke an å få statistikk ut av testene/beskrivelsene ellers.

Jeg har truffet en hun fra denne oppdretteren. Det er flere år siden, på et helgekurs i lydighet. Hunden beit en av instruktørene i leppa. Den hunden ble ikke gammel. Jeg vil understreke at dette er en hund og at jeg ikke har noen kjennskap til andre hunder fra denne oppdretteren. Til trådstarter: Jeg har lest enkelte av de trådene du har startet her inne, og bl.a. fått med meg at hunden skal brukes til agility. Vil anbefale deg rasen, men vær oppmerksom på to ting: skuddredsel og redsel for mennesker. Ikke ønskelig på belger (forsåvidt ikke ønskelig uansett rase). Det er forskjell på ikke interessert i fremmede og redd for fremmede. Ellers er jeg enig med Belgerpia.

Kontakt mattilsynet og fortell alt som har skjedd og alt du ellers vet om hennes hundehold. Hvis mattilynet ikke tar affære så foreslår jeg at du hvis det er mulig holder deg orientert om hva vedkommende foretar seg. Neste gang hun skal bort ei helg vil hun sannsynligvis nok en gang etterlate hunden på badet. Når hunden atter en gang er overlatt til seg selv ringer du mattilsynet og ev. politiet og informerer.

Jeg har hatt to hunder fra de var valp og har nå en omplassseringshund. Enig med Natrisha, det er fordeler og ulemper ved alt, og som mange har skrevet før meg, det er viktig at den som omplasserer er ærlig og informerer om hundens positive og negative egenskaper. Har hunden uvaner/uønsket adferd er det viktig at man er realistisk på hva man selv kan håndtere av slikt og hva man kan leve med av uønsket adferd. Jeg er like glad i denne hunden som jeg har vært i de forrige hundene. Jeg er ikke noe mindre knyttet til denne hunden enn de forrige hundene selv om jeg ikke har hatt den fra den var valp.