-
Innholdsteller
322 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av ELH
-
Hvis det er slik at denne tispa du snakker om har tatt hunden din hardt fra den er valp, så kan det tenkes at årsaken til problemet ditt ligger akkurat der. En voksen hund skal ikke ta valper slik at de blir redde, da er de ufine, og valper må skjermes fra slike hunder. Valper som opplever å bli tatt av voksne hunder kan etter hvert utvikle samme adferden selv. Hunden din er mest sannsynlig redd, det som kalles fryktaggressiv. Den har funnet ut at angrep er beste forsvar. Ikke la andre hunder plage hunden din. Hvis hunden din er redd for denne tispa så tyder det på at hun ikke er bra selskap. Hold de unna hverandre slik at hunden din ikke får flere dårlige opplevelser. Hold samtidig hunden din unna andre hunder slik at den ikke lærer at den kan holde på sånn. Det her er skadebegrensning.
-
Synd du ikke er på utkikk etter belger til bruks/lydighet osv. Vet om et lovende emne som omplasseres grunnet allergi. Men tilbake til det du tenker litt på nå. Da jeg leste det du skrev som retrivere så kom jeg til å tenke på en kollega av meg som har labrador retriver som han fyker rund med i marka, de gå mye på ski. Ellers er hunden bare familiehund. Etter det han sier er det mye futt og fart i den. Han har fortalt meg at den er for "tynn" til utstilling, i følge oppdretteren, altså er den sikker i akkurat passe kondisjon. Hunden er fra utstillingslinjer, men slik jeg har forstått det ikke blant de tyngste/største med tanke på kroppsmasse. Jeg synes du skal tenke litt mer på retriever, fortrinnsvis labrador retriever.
-
Det er ikke lov til å skyte hunder på rømmen bare fordi de er på rømmen. Å skyte er siste utvei, for å hindre at vilt eller husdyr blir skadet. Det er for eksempel ikke nok at hunden står på utsiden av et gjerde og bare ser på sauer i ei innhegning. Hunden må være i ferd med å jage husdyr eller vilt for at man kan påberope seg nødrett. Man er i utgangspunktet pliktig til å forsøke andre ting før man skyter for å drepe. Å lokke til seg hunden eller jage den vekk. Jeg skriver i utgangspunktet fordi oppdager man for eksempel ikke at det er noen hund der før hunden er i gang med å jage husdyr hjelper det neppe å lokke på hunden. Vedkommende som skjøt påberoper seg en slags nødverge fordi hundene var på tur til å bryte seg inn i kaninburet. Hvis jeg har forstått riktig, så gjelder ikke nødvergeretten som er hjemlet i hundeloven for kjæledyr. Det som da gjelder er om det er hundene eller kaninen(e) som er mest verdt økonomisk. Jeg tror vedkommende som skjøt i det her tilfellet er erstatningspliktig.
-
0-3 mndr viktigst for å forhindre/mildne HD
ELH replied to tulip's emne in Hundens helse og sykdommer
Belgeroppdrettere trenger kaskje ikke gjøre en like grundig jobb de,i og med at belgern ikke er like disponert. Hvis jeg skal ha labrador, newfoundlanshund, eller noen av de andre rasene i studien skal jeg kjøpe fra en oppdretter på landet. -
Jeg den første kommentaren under artikkelen var bra. At det kan hende hunden var løs og noen som kjørte forbi bandt hunden fast slik at den ikke ble påkjørt. Det kan hende denne hunden faktisk har en eier som leter etter den. Jeg vet om tilfelle der en hund har rømt, eier har leita, etterlyst hunden hos politiet, mens noen andre hadde funnet hunden og varslet i fra til politiet. Det tok 2 døgn før politiet koblet dette opp mot hverandre.
-
Sjekk selskapets hjemmesider. Har hatt med hund på hurtigbåt mellom Hitra og Trondheim, men jeg vet ikke om det er samme selskap som trafikkerer Trondheim Brekstad.
-
Potene kan beskyttes med potesokker. Jeg kjenner ikke til hvilke type potesokker som vil egne seg på asfalt. 9 mil på asfalt er etter min mening i å anbefale fordi asfalt er et hardt underlag å løpe på. Belastningen på ledd blir stor. Det anbefales for eksempel ikke å trave eller galoppere med hest på asfalt. Nå vet ikke jeg om hd og ad status er kjent på hunden? Jeg ville ikke ha syklet så langt uten visshet om at hunden ikke har hd eller ad. Jeg bodde sammen med hundekjørere da jeg var student. Hvis jeg husker riktig så trente ikke de hundene hvis temperaturen var over 14 C. Dette skyldes en kombinasjon av fare for heteslag og veistøv (for mye kan ødelegge lungene). Hvis du først skal legge ut på langtur så synes jeg du bør vente til høsten. Det enkleste blir kanskje å la hunden være hjemme? Da kan du sykle fortere også.
-
Ved gradvis økning av lengde på turene bør ikke 9 mil i seg selv være umulig. Jeg er mere bekymret for såre poter. Hva slags underlag skal det sykles på? I tillegg kan heteslag være et problem, så du bør sykle på en kald dag.
-
Det er ikke noe man må gjøre på lik linje med kloklipping og pelsstell. Vanligvis tømmes analkjertlene av seg selv når hunden bæsjer. Dette lar du vær å tenke på, sånn i utgangspunktet, men ser det ut som hunden plages med et eller annet baki rompa, og/eller aker veldig mye på rompa så kan det være at analkjertlene er tett og må tømmes. Som flere har sagt tidligere, dette er et sensitivt område og man tukler ikke med det med mindre man må.
-
Jeg har en snill og barnevennlig hund, men han overlates aldri alene med barn. I mine øyne ville det gjort meg til både en dårlig mor og en dårlig hundeeier. Barn, spesielt små barn skjønner ikke konsekvenser av egne handllinger.
-
MH-en til hunden min viste noe trusseladferd. En ekstremt aggressiv dørselger, slik som de "døvstumme" selgerne som er i Trøndelag for tiden, vil mest sannsynlig utløse trusseladferd, både knurring og truende kropsspråk, men det vil ikke gå lengre enn det.
-
Jeg er blandt dem som ikke er i målgruppa di fordi jeg ikke bruker bur. Kan du endre overskriften på undersøkelsen slik at du får frem at du henvender deg til de som bruker bur som treningsmetode? Jeg vet ikke om dette skal brukes i en oppgave i forbindelse med et kurs/fag eller om det er snakk om en oppgave av lengre varighet feks, bacheloroppgave elle masteroppgave, men du bør gå gjennom spørsmålene dine på nytt, gjerne teste de ut på omgangskretsen din slik at du får tilbakemelding på hvordan spørsmålene oppfattes. deretter foreslår jeg at du legger de ut på nytt. Edit: du bør også definere hva du legger i det å bruke bur som treningsmetode. Mener du for eksempel at man bruker bur som treningsmetode hvis man legger hunden i bur når den er alene hjemme? Bruker man da bur som en del av av hjemme alene treningen, eller er det noe annet du mener med bruke bur som treningsmetode?
-
Hva med Cavalier king charles spaniel? Ikke la dere skremme av at den virker liten. Tror den regnes som miniatyrhund? Den kommer seg frem i terrenget. Kanskje ikke hunden man tar med i de verste steinrøysene, men det gjelder større hunder også. En nabo der jeg bodde tidligere hadde ei lita frøken som var med på lange skiturer, flere mil. Ellers er det enkle greie familiehunder som stort sett holder seg i nærheten. Vær obs på en del sykdommer, for rasen er svært populær og da avles det ofte på individer som ikke burde gått i avl (veldig enkelt sagt). EDIT: hvis det er slik at det er ønskelig at hunden kan være med på jakt som turkompis, ikke jakthund må de forsikre seg om at foreldredyrene og helst slekta bakover, samt onkler og tanter ikke er redd for skudd. Dette gjelder uansett hvilke rase man velger. Å undersøke dette er ikke så enkelt. Poenget mitt er at skuddredsel er veldig arvelig. Hvis bjeffing/gneldring ikke er noe problem så finnes det flere forskjellige middels store spisshundraser som kan være aktuelle. Man kan gjennom trening begrense bjeffingen men ønsker man seg en lydløs hund bør man velge en annen hundetype. Ta en titt på for eksempel buhund, lundehund, finsk lapphund, svensk lapphund, islandsk fårehund, eurasier, keeshond, mittelspits (tror det staves annerledes). Jeg har selv hatt islandsk fårehund disse hundene er fenomenale i terrenget!
-
Jeg fikk beskjed om at hvis det kom tilbake så måtte jeg begynne å skylle igjen. Det har det ikke gjort enda, men jeg regner med at det er et spørsmål om tid.
-
Behandlet min hund for det samme i fjor. Fikk antibiotika og instruks om å vaske/skylle/tissen hans med engangssprøyte to ganger om dagen i 5 dager. Dyrlegen sa at de er en rekke ting man kan bruke til å skylle med. Hensikten er at du skyller med noe som er litt surt slik at bakterier ikke trives like godt lengre. Dyrlegen sa at man kan bruke youghurt naturell, forhudsrens eller hydrogenperoksid (kjøpes på apoteket, brukes også som munnskyllevann).
-
Antar at slike hyperseksuelle hannhunder har hormonell ubalanse, for mye testosteron? I så fall vil vel slike hunder ha en diagnose? Slike hunder er det vel lovlig å kastrere? Det finnes en medisinsk årsak til adferden. Edit: i tillegg vil det behøves trening for å få bukt med utagering og annen uønsket adferd. Hunden har etablert et adferdsmønster. Så for hypeseksuelle hannhunder er vel kastrering ofte bare første steget i riktig retning? Og her er vel kjernen av problemet? Det fremstilles vel ofte slik at fjernes ballene, så vil man på magisk vis få en ny og bedre hund, uten adferdsproblemer, omtrent med en gang operasjonssåret har grodd. Den kommer til å gå pent i bånd, være høflig mot andre hunder og kommer ikke til å stikke av hvis den er løs.
-
Dette er kjempebra! Lykke til videre.
-
Ja, får håpe dette går over og aldri kommer tilbake. Hunden er i «fin form», så rimadyl fungerer...Han er klar for tur, skikkelig tur, ikke å subbe rundt i gata.
-
Hunden etter bedøvelse
ELH replied to Monica Johansen Lilleland's emne in Hundens helse og sykdommer
La hunden hvile. Vær oppmerksom på at de har problemer med å regulere kroppsvarmen, så følg med! -
Jeg skal prøve å utdype hva dyrlegen sa. Han mener det er en skiveprolaps, men at nervene ikke ligger i klem fordi hunden ikke viser tegn til lammelser. Røntgenbildene ikke viser noe alvorlig, og slik jeg forstår det utelukker røntgenbildene det en del ting. Hvis jeg forsto det riktig er det symptomene til hunden som tyder på skiveprolaps. Symptomene er smerte, stiv nakke med begrenset bevegelighet til høyre og halting. Haltingen indikerer at det er ei skive mellom en av de nederste nakkevirvlene som har glidd ut. Skiveprolaps er ikke synlig på røntgen. Dyrlegen viste oss røntgenbildene samtidig som han forklarte. Han har tatt bilder av nakke, skulderledd, albueledd og nedre del av ryggen. Det er tatt bilder både fra siden og ovenfra. Hunden skal holdes i ro, dvs. veldig korte turer og det ideelle er at hunden går fvf. Så skal vi inn til kontroll om tre uker. Hvis det ser bra ut da kan vi gradvis begynne å øke lengden på turene. Hvis han blir værre må vi ta kontakt. Han skal gå på rimadyl i ti dager. Jeg har frem til nå hatt veldig lite med dyrleger å gjøre egentlig. Har hatt friske hunder. Jeg er så langt fornøyd med de undersøkelsene som er gjort. Edit: Du har rett i at han burde ha nevnt at prolaps er noe som kommer lett kommer tilbake. Jeg visste det forsåvidt når du skrev det, for jeg har en arbeidskollega med prolaps i ryggen. Dyrlegen har egentlig vært veldig forsiktig i måten han har uttalt seg på. Han begynte med å si at han ikke har funnet noe alvorlig på røntgenbildene. Ingen forkalkninger, ingen svulster, virvlene har normal størrelse. Ikke funnet noe som kan forklare symptomene til hunden. Han begynte med å vise røntgenbilde av hode og nakke tatt fra siden. Pekte og forklarte hele veien hva vi så for noe, Så fortsatte han med et bilde tatt ovenfra som hadde fokus på de nederste nakkevirvlene. Han sa at det var fra denne vinkelen at man så akkurat de virvlene best. Han fortsatte med å vise bilde av skuldra osv. Han sa "jeg mener det er ", "jeg tror det er" ikke "det er". Han ordla seg på en akademisk måte, litt som en forsker.
-
I går ble han værre. Stiv i nakken, på høyre side og han hadde tydelig vondt. Vi hadde egentlig time hos dyrlegen førstkommende mandag, men jeg ringte dem og fikk komme inn i dag. Dyrlegen har bøyd og tøyd alle ledd, testet refleksene, tatt en generell sjekk på bikkja og tatt masse røntgenbilder. Bildene er helt fine, ingen svulster, ingen forklalkninger, alle virvler i nakken og begynnelsen av ryggener helt fine. Albue og skulder er helt fine. Symptomene kombinert med at ingenting vises på røntgen tyder på prolaps mellom en av de nedre nakkevirvlene. Smerteprolaps, kalte dyrlegen det, i og med at refleksene er fine (ingen nerver i klem). Han skal gå på rimaldyl i 10 dager og så skal han holder fullstendig i ro i tre uker (Ringte forrige eier og hun lo når jeg fortalte det). Etter tre uker skal vi inn til kontroll, og hvis han ser fin ut da, skal vi gradvis begynne å trene han opp. Jeg er litt letta over at det ikke er noe værre enn det her.
-
Det er samboeren min som har han med på tur (det er han som er den spreke av oss). Da dette begynte ba jeg han begynne med oppvarming og å gå han ned. De begynner turene rolig, så det blir en slags oppvarming og de har begynt å gå litt rundt på parkeringsplassen før de kjører hjem. Det er dette jeg har begynt å tenke på de siste dagene. Kort oppsummert er kommentarene fra samboer dette: Tempoet er 10-12 km/t på joggeturer. Han bruker pulsklokke med GPS. Hvis du løper med en gjennomsnittsfart på 20-21 km/t bør du melde deg på løp Vinneren av halvmaratonklassen på Oslo maraton i fjor hadde en snittfart på litt under 20 km/t. Han forslår at du sjekker om det du måler hastighet med måler i km/t Pokker Ja, det er vel ingen veg utenom. Turene har vært regelmessige, flere ganger i uka. Samboer liker å løpe, så i barmarksesongen er det joggeturer mellom 6 - 13 km og så går han over til å løpe på ski om vinteren. Hunden trekker ikke noe særlig på joggeturer, kun når han blir oppmerksom på andre hunder. På ski trekker har bortover og nedover, men ikke i oppoverbakker. Blir han sliten så slutter han å trekke.
-
Jeg har en snart 7 år gammel tervuerenhanne som halter etter tur. Han halter ikke etter vanlige gåturer, men når samboer tar han med på enten joggetur eller de tar seg en skitur. Disse turene er på om lag ei mil (ofte opp mot 16 km), Joggeturene foregår i rolig tempo, samboer anslår cirka 10-12 km/t, mens skiturene har høyere intensitet. På joggetur trekker han kun hvis han ser andre hunder, på skiturer trekker han på flatmark og i nedoverbakker. Han er ikke redd for å ta seg ut. Han er glad i å løpe fort, men gidder ikke trekke i oppoverbakke, med mindre det er noen foran i løypa. Han halter altså ikke på tur. Han viser ikke noe tegn til å ha noe ubehag på tur. Han halter når han har kommet hjem, ligget i ro ei stund og reiser seg. Han kan da halte de første 10-15 stegene for så å ikke halte noe mer. Morgenen etterpå hender det han halter litt med det samme han reiser seg, men ofte er han fin dagen derpå. Med unntak av på mandag, viser han ingen tegn på smerte når han halter. På mandag kom det noe kynking fra ham (etter en joggetur på ca 10 km). Når han halter etter tur, så holder vi han i ro i noen dager. Etter ett par dager med rolig gåturer er er både samboer og hund rastløse og de tar seg en skitur eller en joggetur. Så begynner hunden å halte igjen, og så holdes han i ro (rolige gåturer) noen dager og sånn har det vært de siste ukene. Han halter på høyre frambein. Han er hd og ad fri. Det er ingenting i veien med poten, ikke noe kutt eller noe som har kommet i mellom. Muskulaturen kjennes fin og tørr ut, både skulder og frambein. Musklene er ikke varme. Han er synes ikke det er vondt å bli tatt på. Vi har ikke merket noe humørforandring, eller noe som tyder på at han går og har det vondt (med unntak av den klynkingen jeg har nevnt tidligere) Jeg innser at det er på tide å ta seg en tur til dyrlegen, men jeg lurer på om det er noen her inne som har erfart noe lignende og om dere har noen tanker om hva dette kan være.
-
Jeg har baby som innimellom vil ha litt oppmerksomhet og da går tiden og diskusjonen her inne videre så jeg poster noe som jeg la til i forrige innlegg på nytt: Forvirringene her skyldes at det ikke finnes bare en definisjon av hva en art er og hva hybrid er. Når det gjelder artsbegrep så er det biologiske artsbegrepet, det som vivere forholder seg til når h#n skriver om esel og hest, det mest kjente. Det er dette artsbegrepet vi lærer på skolen. Det finnes flere ulike artsbegrep, og ulike fagmiljø forholder seg til ulike definisjoner. Jeg foretrekker artsbegrep som tar utgangspunkt i evolusjon, altså hvordan nye arter oppstår, det som kalles et fylogenetisk artsbegrep. Hvis jeg husker riktig så er en fylogenetisk artsdefinisjon (det finnes flere) omtrent dette: To grupper med individ som evolusjonsmessig har skilt lag og tilegnet seg nye kvaliteter. For at to grupper evolusjonsmessig skal skille lag må det oppstå barrierer som gjør at individer fra de to gruppene ikke treffes. Det kan være geografiske barrierer, eller at den ene gruppa blir dagaktiv, mens den andre gruppa blir nattaktiv. Første steg i ny artsdannelse vil være at det utvikles to underarter. Det å utvikle nye kvaliteter kan for eksempel være at hunden har mistet frykten for mennesker og blitt barnslig i adferden for å sjarmere oss mennesker. I forhold til ulv og hund så forholder jeg meg til at de har forskjellig latinske navn. Etter det jeg kjenner til så strides de lærde om opphavet til hunden. Enkelte mener at det ikke bare er ulv som er opphavet Jeg har lest et sted at andre igjen mener det er en spesifikk asiatisk underart av ulv som er opphavet. Det er vanskellg å klart definere når en underart går fra å være en underart til en egen art. Forskere er for eksempel ikke helt enig om red wolf (Canis rufus) er en egen art eller hybrid mellom ulv og coyote.
-
Da har jeg hentet frem ordboka igjen. Jeg har som sagt aldri vært borti at biologer/forelesere jeg har hatt bruker begrepet bastard. Jeg kan ikke huske at jeg har vært borti ordet i lærebøker eller vitenskapelige artikler. Biologiordboka mi, som skryter av at den inneholder "over 5,0000 clear and concise entries" inneholder ikke ordet bastard. Det finnes flere forskjellige definisjoner av hva en art er. http://ndla.no/nb/node/73258 Det er ikke nødvendigvis slik at selv om to individer kan reprodusere og få avkom som er i stand til å reprodusere så tilhører individene samme art. Ulv og hund regnes ikke som samme art! EDIT Forvirringene her skyldes at det ikke finnes bare en definisjon av hva en art er og hva hybrid er. Når det gjelder artsbegrep så er det biologiske artsbegrepet, det som vivere forholder seg til når h#n skriver om esel og hest, det mest kjente. Det er dette artsbegrepet vi lærer på skolen. Det finnes flere ulike artsbegrep, og ulike fagmiljø forholder seg til ulike definisjoner. Jeg foretrekker artsbegrep som tar utgangspunkt i evolusjon, altså hvordan nye arter oppstår, det som kalles et fylogenetisk artsbegrep. Hvis jeg husker riktig så er en fylogenetisk artsdefinisjon (det finnes flere) omtrent dette: To grupper med individ som evolusjonsmessig har skilt lag og tilegnet seg nye kvaliteter. For at to grupper evolusjonsmessig skal skille lag må det oppstå barrierer som gjør at individer fra de to gruppene ikke treffes. Det kan være geografiske barrierer, eller at den ene gruppa blir dagaktiv, mens den andre gruppa blir nattaktiv. Første steg i ny artsdannelse vil være at det utvikles to underarter. Det å utvikle nye kvaliteter kan for eksempel være at hunden har mistet frykten for mennesker og blitt barnslig i adferden for å sjarmere oss mennesker.