Blush

Vi sliter fortsatt med dette vi, og sambo er passe lei.. Knurring har nok eskalert noe - og innsatsen til sambo gått mye ned. Men, jeg har fått tid til mentaltest og noe prat (tot. 3 timer) mandag foørstkommende. Er sliten av hele greia - og dødsglad i hunden som heller ikke kan ha det helt bra...

Tusen takk, godt å ta med seg!

Tusen takk for innspill - mange gode verktøy her! Får jobbe med å motivere sambo først og fremst….. finnes det btw ett kurs for å snu ikke hundemennesker, til det motsatte?

Igjen takk for fyldig tilbakemelding. Noe mer fra tidligere eier kan jeg glemme å få, så her må vi nok prøve å snu de negative assosiasjonene han har. Sambo har faktisk vært sammen med hunden i flere timer enn meg da han har hjemmekontor. Men de er ikke «aktivt sammen» slik hunden og jeg er. Mye av utfordringen er at sambo ikke er er en «hundeperson». Han liker ikke turer, hund er liksom min greie. Jeg har vansker med å mase på han at han skal blande mat/gi mat, gå turer, trene eller kose for den slags skyld… Før jeg fikk han her hjem, hadde jeg en gsd tispe han kjente - som var ferdig oppdratt da sambo kom inn i mitt liv. De var bestevenner. Men, dette med å mate, mildne stemme, gi godbiter har han hørt fra meg i ukevis, og jeg har fått han til å lese hundens dempede signaler - deler av den i alle fall. Nå har jeg fått han til å lese dine kommentarer også - og du høres jo ut som meg…. Jeg skal unngå å si nei i enda større grad når situasjonen m knurring oppstår. Og fortsette kosing og trening. Sambo får stå for mating i større grad enn til nå.

Hei og takk for fyldig svar. Jeg er klar over at knurring ikke skal straffes (men det er vanskelig å ikke si nei når det skjer?). Sambo går ikke etter han. Han er tidvis også flink til å belønne øyekontakt med godbit. Dette med knurring var ikke der i starten, men kom for 3-4 måneder siden, og det er svak knurring - og han går alltid unna. Det har bare skjedd inne. Det er i enkelt situasjoner det skjer, og mer på kveldstid enn ellers. Jeg er stort sett tilstede når det skjer, tror nok han passer litt på meg. De få gangene det har skjedd uten meg, har han ligget utenfor soverommet når jeg har lagt meg. Han er litt tilbakeholden med menn generelt, og jeg vet han hadde en negativ episode med en mann før han kom til meg. Da jeg hentet han var han helt fin mot meg, men da sambo kom ut av bilen gjødde han mot han. Tror nok at forrige eier ikke har vært helt ærlig med hva som har kommet frem. Samboer har ikke lekt røft, han prøver å mildne stemmen, bruker ikke sterk duft, spiller ikke høy musikk og røyker ikke. Forøvrig virker hunden litt shisofren, for disse episodene kommer dann og vann, og hunden er nysgjerrig på sambo. Vurderer å oppsøke hjelp (adferd), men tror ikke det er noe feil med han annet enn at han er litt nervøs…. Men det er ille nok…. En knurrende stor Schæfer er ikke noe særlig…..

Hei. Har hatt hunden i ett halvt år nå, han er snart 2 år. Jeg har hatt flere av samme rase, men dette er første hannhund. Med meg er alt mellom oss fryd og gammen. Vi går på dressurkurs, går fine turer, koser mye. Han sliter litt med å være alene hjemme, samt å passert andre hunder på tur, men vi trener og håper å få det til bedre til etterhvert. Han har siden vi overtok vist at han er litt nervøs, skvetten og «mørkredd». Litt etter litt har han begynt å knurre mot samboer…. Særlig hvis han plutselig kommer fra ett rom, opp trappen e.l. Han knurrer svakt, og går vekk - eller unna. Dette er ikke gøy, og jeg synes det er ubehagelig. Samboer er ikke redd, og prøver på oppfordring å ikke stirre, men kaste godbiter når han ellers er i nærheten. Noen som har opplevd noe liknende, og kan komme med innspill på hva dette er - eller hvordan vi kommer videre?