Pingeling

Alder og sykdom/skader er et vanskelig tema når det gjelder kjæledyr, både fordi folk har forskjellige meninger om hva som vil være overbehandling, men også fordi det vil variere ut i fra rase og individ. Hva mener du med at legevakten lurte på om hun skulle få slippe? Dyrlegevakten? Så snart en dyrlege snakker om avlivning, så skal man tenke seg godt om. De fleste er forsiktig med å si noe sånt, så man skal i allefall det ta det på alvor og snakke med dem. De ser gjerne ting som eier ikke klarer/ønsker å se. Har selv måtte vurdere operasjon på en hund som var 8 år gammel, og operasjonen i seg selv var verdt å prøve ut i fra alder. Men hun hadde en livstid med mye sykdom bak seg, og medisinering og slitasjen på kroppen hennes over mange år var stor. Så selv om operasjonen i seg selv var forsvarlig, så var hennes forventede levetid og helse såpass dårlig at det ikke var verdt det. Sånne ting må man rett og slett se an sammen med dyrlegen. Lykke til i morgen!

Det er dessverre ikke gjort nok forskning på dette med kastrering og bentetthet enda, men som du selv fant ut så viser den forskningen allerede tegn i den retning. Hvor mye kjemisk kastrering påvirker dersom det kun blir brukt som et midlertidig verktøy skal jeg ikke uttale meg om. Det er derimot gjort mye mer forskning på hva mangel på kjønnshormoner gjør med mennesker, og både østrogen- og testosteronmangel påvirker bentettheten (og andre ting). Det vil overraske meg dersom hundekroppen ikke opplever lignende bivirkninger av mangel på kjønnshormoner, og jeg håper forskningen på hund fortsetter. Veldig enig med Simira: Ingen hunder har behov for at andre setter dem på plass, spesielt ikke dersom hunden allerede synes andre hunder er kjipe. Det vil bare gi han enda mer grunn til å mislike dem! Dersom det er samkjønnsaggresjon, så er det i stor grad genetisk. Hunder kan være trygge på seg selv og likevel mislike andre. Dersom det handler om fryktaggresjon så er det usikkerhet i forbindelse med andre hunder. Den kan være trygg på ALT annet her i verden. Men jeg henger meg på Simira igjen: passeringstreningen vil være den samme uansett hva som forårsaker adferden.

Jeg er helt enig med veterinær. Å kludre med testosteronet kan skade benhelsen til hunden, og burde ikke gjøres i vekst. Spesielt ikke dersom rasen er stor og tung, eller har rygg- eller leddproblemer som kjente helseproblemer hos rasen. Jeg tenker at når man har en hund med samkjønnsaggresjon så bør man droppe å hilse på ALLE fremmede hunder. Rett og slett for å fjerne forventningen om en potensiell møtesituasjon. Annen hund = kontakt med eier. Ikke at dette er en enkel trening, for det er det ikke. Det krever mye arbeid, det tar tid, og samkjønnsaggresjon er ikke noe du får plukket av dem. Det blir ikke bra av det, for å si det sånn. Det du jobber mot er å få en hund som kan forholde seg rolig ved passering av andre hunder, men dersom den har appetitten til en labrador, så hjelper det veldig! Da er det bare å prøve å finne det beste hunden vet, og bruke det på tur. ?

Hva sier dyrlegen om ørebetennelsene? Har hunden trange øreganger, mye hår i ørene eller andre ting som kan forklare problemet? Hvor gammel var hunden da dette startet? Klør/slikker han seg mye? Dersom dette startet etter forbytte, så kan det være det som er årsaken. Ikke fordi det er noe galt med NP, men det kan være at hunden er allergisk mot noe som NP inneholder, men som ikke var i det forrige foret. Eller så kan det komme av andre ting som har endret seg, f.eks. nye godbiter. Hvor gammel var hunden da dette startet? Klør/slikker han seg mye? Min fikk forøvrig også UVI et par ganger etter ørebetennelse. Vet ikke om det henger sammen med bruk av prednisolon (immundempende) mot ørebetennelsen.

Halsbånd skal man være forsiktig med, spesielt på så unge hunder. Man kjenner dem ikke godt nok til å forutsi hvordan de reagerer på ting, de er mer spontane og uredde, og det kan gå galt når vi minst venter det. Min frøken på 9 mnd gikk pent og rolig (i sele, takk gud) for et par uker siden. Det var tisserunden ved midnatt, hun var trøtt og klar for senga. Plutselig spaserer det en katt opp på veien. Jeg skvatt, katta løp, hunden etter. Men hun var jo i bånd, så det eneste som skjedde var at det ble bråstopp. Frøkna ble kasta rundt og jeg fikk et rykk i håndleddet. Heldigvis var ikke håndleddet mitt brukket, bare forstuet. Jeg tørr ikke tenke på hva det ville gjort med nakken hennes dersom jeg hadde brukt halsbånd.

Jeg ønsket en hund jeg ikke kunne forme så mye, og som har utpreget personlighet som ikke er skapt av meg i like stor grad. Ser at hundene jeg har hatt før har fått veldig tydelig "Pingeling preg," og har lignet hverandre til tross for veldig ulikt utgangspunkt. I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. ? Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter.

Woah, det er i såfall sprøtt at en veterinær var villig til å gjøre.

Basenji. Ønsket meg en relativt liten, korthåret rase som var lite trenbar. Da er det fint med katteaktige raser! ?

Jeg har aldri eid husky, men ingen av de jeg kjenner som har rasen er joggere, bare ivrige turgåere. Jeg har alltid fått inntrykk av at de er "enkle" hunder som er fornøyde så lenge de får gode turer hver dag, hvor hverdagsturene gjerne er lange turer i tettbygd strøk, gangveier og lysløyper, mens helga blir brukt til gode naturopplevelser i skog og fjell. Tror det kan være lurt å søke litt rundt her på forumet. Dersom du leser på forum eller nettsider hvor eierne kjøpte husky som løpekompis eller til sykling, så vil de beskrive en hverdag med hunder som er trent til nettopp den type aktivitet. Akkurat som hvis du leser om pudler hos utstillingsentusiaster, så vil du få inntrykk av at alle puddeleiere er hundefrisører. ? Du har fått mange motsvar i denne tråden, og det er ikke for at vi ønsker å ødelegge drømmen din om malamute! Mange av oss har opplevd samkjønnsaggresjon på nært hold, og vet hva det innebærer av ekstra tilrettelegging, planlegging og tidvis kansellering av planer fordi hunden ikke kan oppføre seg. Nå vet jeg ikke hvor din hund vil møte familiehundene, men det vil være kjipt dersom det kommer i veien for julefeiring, bursdager, hagegrilling, campingturer og skogsturer med familien.

Snusing er den mest beroligende aktiviteten for en hund, og veldig viktig. En av tingene de trenger å lære seg er hvordan verden lukter i de forskjellige sesongene, i forskjellig vær, når reven har lusket forbi, hva slags folk og hunder som har gått forbi siden sist tur, osv. Å snuse i sitt eget nabolag på tisserunden er som å lese avisa for en hund. Golden og toller er raser som er godt egnet til å bruke nesen, og jeg tror du vil få problemer med å gi han nok stimuli uten snuseturer. Dersom du er redd for å "ødelegge" båndtreningen kan du prøve å bruke forskjellig kobbel eller seler ut i fra om han det er snusetur eller gå-pent-tur, samtidig som du øver inn kommando som forteller hunden hva den får lov å gjøre.

Aldri hørt om, men har ei tispe som blir helt gal under løpetiden. Etter hun spiste opp en av Swedoors mest solide og isolerende innerdører, så kjøpte vi Adaptil til stikkontakten. Det har redusert symptomene fra dørspising til tidvis stressvandring i stua. Det er ikke spiselig, men tenkte det var verdt å nevne!

Hundeaggresjon kan komme av arv og/eller miljø. En liten generalisering for å forenkle det litt: samkjønnsaggresjon er genetisk, et slags arvelig personlighetstrekk, og kan oppstå hos bådde trygge og usikre hunder. Fryktaggresjon er derimot gener og/eller miljø. F.eks. kan hundens gener gjør at den er usikker og dermed tøffer seg mot andre hunder, og miljø vil kunne påvirke hvor trygg hunden føøler seg sammen med andre. Eller så kan fryktaggresjon være bare miljø, f.eks. traume etter den har blitt angrepet av en annen hund. Det er relativt lett å finne hunder som har de gode egenskapene vi ønsker. Det vanskelige er å finne hunder som har de gode egenskapene, men uten uønskede egenskaper som er deal-breakere. Dersom du har behov for en hund som kan gå sammen med 6 forskjellige hunder, så anbefaler jeg å velge en rase hvor sjangsen for hundeaggresjon er minimal. Å kjøpe hund er alltid gambling, og valgene vi tar er eneste måten å øke oddsen for et trivelig hundehold. Dersom du velger å ta sjangsen på malamute til tross for at det er sannsynlig at den kommer til å mislike 1 eller flere av hundene i slekta, så anbefaler jeg å velge motsatt kjønn av de andre hundene. Da minsker du i allefall risikoen for konflikt innad i familien. Når det er et såpass kjent trekk hos malamuten, så vet folk hva de kjøper dersom oppdretter gjør jobben sin og informerer. Og det er absolutt ikke umulig å ha sånne hunder! Mange ønsker bare 1 hund, og deltar ikke på aktiviteter hvor den møter andre hunder. For dem er det ikke et problem. Det blir bare et problem når folk ignorerer det negative og gambler på at valpen de kjøper skiller seg fra normalen. Tyttebæra og Simira skriver veldig bra om dominans og flokkdynamikk. Det er et svært misforstått begrep, og mye av det Hvermansen har lært er basert på utdatert kunnskap og forskning på ulv.

Den mest elegante rasen synes jeg er boxer. Den søteste er shiba. Den tøffeste er bullmastiff. Og saluki er den peneste.

Nei, sånn som du beskriver det så tror jeg ikke at han blir overstimulert. Jeg tror jeg ville gjort som Simira anbefaler, nemlig å teste med å ta flere pauser. Å gå pent er en stor jobb for en valp/unghund, og det kan høres ut som at han kanskje jobber for lenge i gangen og at det da koker over når han endelig får "fri." Stopper han ofte for å snuse?

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov. Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd. Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei.

Skjer dette alltid etter dere har gått en stund, eller skjer det i forbindelse med en pause? Skjer det noen ganger i starten av turen? Skjer det bare på tur, eller i andre settinger? Det kan være at 1 time er max for han, og at han rett og slett er overstimulert. Det trenger ikke engang å være lengden i seg selv. Dersom han går i nye områder med mye lukt og nye inntrykk, så kan det gjøre han sliten mye raskere enn i nabolaget hjemme. Den beste måten å komme til bunns i det er å finne likhetstrekk mellom de gangene det oppstår. Å korrigere en valp som blir spinnvill/hyper er vanskelig, og det bedre å finne ut hva som trigger adferden.

Samkjønnsaggresjon viser seg vanligvis ikke før hunden er voksen. Jeg har en rase som har en tendens til å være...skal vi si "kresne" på hvem de liker? Men min første tispe var helt fantastisk snill og god som valp og unghund! Hun var vant med å møte fremmede hunder løse fra hun var valp, og hun var alltid leken, glad og ubekymret. Ingen dårlige opplevelser. Hun var grei i bånd også, selv om vi som regel ikke hilste så mye uten at hundene var løse. Så en dag møtte hun en snill og rolig borzoi i bånd, og da knurret hun. Hun var litt over 2 år gammel, og hadde aldri reagert på en hund før, og det var vendepunktet hennes. Knurring var nå standard reaksjon for henne. Nå er hun snart 8, og hun misliker 90% av hunder uansett kjønn. Tisper kan være bitchy mot hannhunder uansett, og når de får samkjønnsaggresjon på toppen av det hele så betyr det at de misliker de fleste. Hennes erkefiende var naboens kastrerte hannhund frem til de flyttet, så de slipper ikke unna på grunn av kirurgiske inngrep heller! Dersom en oppdretter sier at de kan se det på hunden som valp, så vil jeg ikke stole på det. Du kan ikke se det på en 2 mnd gammel valp, en 8 mnd gammel valp, eller en 1 år gammel unghund. Det kommer som regel som lyn fra klar himmel, og "h*n har aldri reagert sånn før!" er eiernes reaksjon når den voksne hunden første gang knurrer eller sloss med en annen. Jeg hiver med meg på det de andre sier: kjøp rase ut i fra de egenskapene som er viktig for deg at hunden har. Hva skjer dersom du kjøper malamute og den utvikler samkjønnsaggresjon når den er 2-3 år gammel?

Å kjøpe valp er alltid gambling. Man vet aldri hvordan et barn vil bli i helse eller personlighet, enten det er et menneske- eller dyrebarn. Man skal ikke forvente det verste, men det er viktig å ha litt slingringsmonn i tid/penger i tilfelle ting ikke går helt på skinner. I allefall ha mulighet til backup løsninger. Mange hunder blir beroliget av å kunne ligge inntil en trygg hund mens menneskene er borte, men i valpetiden må det være en grind i mellom, så de får ikke kroppskontakt og samme tryggheten. Og det er også mulig for hunder å ha/utvikle separasjonsangst når menneskene drar selv hvis de har en trygg voksen hund sammen med seg. Den ene jeg har hatt med mild separasjonsangst kunne ikke brydd seg mindre om den andre hunden. Hun var bare opptatt av at vi mennesker hadde forlatt dem. 2 mnd er et minimum til alenetrening, og selv da er det lurt å ha mulighet til hundepass eller flexi-tid i en overgangsfase. Det er dessverre ingen snarveier når det gjelder å bygge opp en ung valp til å bli trygg og god som voksen, og en annen hund kan ikke ta det menneskelige ansvaret. Og som andre sier: en stor valp kan være både farlig og slitsom for en voksen hund å håndtere alene siden valper/unghunder følger ikke spillereglene, og de har ikke kontroll på kroppen sin. Jeg har fått en 6 mnd gammel golden løpende i leggen på et friområde, og fy-F det var vondt! Det ble litt av en blåflekk. Det er den styrken/vekten som kommer til å løpe ned den lille. Helt uten å være ondsinnet: den vil bare å leke, og har ikke kontroll enda. Nå prøver ikke jeg å si at det er en dårlig ide med små og store hunder sammen, for det går veldig bra for mange! Men det krever mer fra eier enn to hunder av samme størrelse/type, og da er det ekstra viktig å ha fri i starten.

Forallergi er det første dyrlegene tester ut siden man enkelt kan kontrollere hva hunden får i seg, men miljøbetinget allergi er vel minst like vanlig. Da er det snakk om støv/lagermidd, pollen, røyk, andre dyr, osv. Tenk over om det er perioder i løpet av året han bruker å være mer allergisk enn andre, eller til og med perioder på dagen han reagerer mer. Det kan også være kontaktallergi, f.eks. mot ull, metall, plast, tekstiler, gulvsåper eller noe annet han kommer i fysisk kontakt med. Min forrige hund hadde støv/midd allergi. Hun kunne ikke spise tørrfor eller vanlige godbiter, kunne ikke ligge i pledd/stoffseng, absolutt ikke være på soverommet, sofabruk var strengt regulert, og vi testet en drøss hundeshampoer. Det var ikke nok, og vi gikk vel sikkert igjennom hele listen medisiner/immunterapi før hun til slutt fikk en som fungerte for henne. Har ikke veterinæren snakket med deg om annet en forallergi?

Mer mat, gjerne i en slow feeder. Dersom du etterhvert går over til vom og hundemat 50/50 eller mer, så anbefaler jeg slikkematte. Valpen kommer ikke til å vokse raskere/tregere ved at du justerer matmengden litt opp eller ned, men mengden må følge valpens behov for næring. Er hun en veldig aktiv type så må hun få lov å bruke den energien, ellers skaper du trøbbel for dere begge! Ikke vær redd for å gi henne mer mat; du får heller justere ned dersom du ser hun blir for tykk.

Får hun noen ganger mat når hun piper? Eller rett etterpå? Spiser hun opp alt tørrforet i skåla 4 ganger om dagen, eller blir det gjerne liggende noe igjen? Dersom hun spiser opp alt så kan du øke mengden litt. Dersom hun ikke spiser opp alt til faste måltider så ville jeg ikke bekymret meg. Matglade hunder vil gjerne ha noe godt så snart magen ikke er stappfull. Akkurat som når vi har lyst på noe godt uten at vi faktisk er sultne. Og det er mange firbente kjøkkenskrivere der ute! ?

Hvorfor tror du hun er sulten hele tiden? Gjør hun noe spesielt for å vise det?

Jeg tror aldri jeg har hatt en valp som nettopp hadde blitt stueren ved første løpetid. Enten har de vært stuerene i et par måneder før, eller så har de fremdeles tisset inne da løpetiden kom. Men det er ikke overraskende at frøkna di har flere uhell når hormonene tuller med kroppen hennes! De har jo et markeringsbehov ute på tur, og dersom hun ikke har helt kontroll på hvor det er greit å tisse, så går det galt. Det er nok lurt å gå tilbake i treninga så lenge løpetiden varer. Helt uten sammenheng, men jeg hadde en tispe som markerte i kurven sin ved starten av løpetia hele livet sitt. Hun var 100% stueren altså, bortsett fra første løpetidsuka. Hormoner, altså! ?

Enda et område hvor hunder ligner på oss mennesker. Jeg klør bare med tanken! ?

Da vi sluttet med buret var vi redde for at han, en bøllete boxergutt på 1 år, kom til å ødelegge ting sånn at han ikke kunne være uten bur. Derfor startet vi med å ha burdøra åpen på natta, i tilfelle han ikke var voksen nok til å håndtere denne friheten. Han gikk å la seg i buret, og etter en times tid flyttet han seg til kurven sin. Resten av natta flyttet han seg mellom kurv/stol/gulv. Gikk ikke tilbake til buret. Etter noen netter med dette prøvde vi å ha døra åpen om dagen også, og når det gikk bra så fjernet vi hele greia. Man trenger ikke bur for å gi hunden en egen plass.