Pingeling

Det står opptil 8 kg (samt må høyde+bredde passe), så det synes jeg høres ganske risikabelt ut hvis rasen og kjønnets forventede vekt er på 8 kg. Raser på den størrelsen kan ofte være 1-2 kg større eller mindre enn normalen, og dersom buret er ment å tåle max 8 så betyr det at produsenten ikke går god for høyere vekt. Jeg sier går god for, men det er dessverre ikke krav til konstruksjon av bilbur, og når de først blir testet i en krasjtest, så viser det seg at få bur er sterke nok til å holde hunden på plass i buret selv innenfor egne anbefalninger. Derfor ville jeg absolutt ikke gått utover produsentens maxvekt. 1 kg fra eller til er lite når man står i ro, men det er stor forskjell i fart!

Uffda, det er leit å høre. I Norge er det ulovlig å kastrere uten medisinsk grunn, men mange dyrleger (spesielt de som har studert i utlandet) er uenige med dette, og bryter loven. Det blir ofte gjort på hannhunder i puberteten på grunn av adferd, og derfor tenkte jeg at det kunne si noe om historikken til adferden hans og hva som er årsaken.

Bra at du ser Helt enig med Simira. Dominans hos hund er veldig misforstått. Det oppstår mellom hunder, og bråkmakere som en del folk kaller dominante er vanligvis usikre/redde. Jeg synes også du burde lese deg opp om ressursforsvar (i tilfelle det var årsaken). En ressurs kan være eieren, en liggeplass, mat, bein, godbiter, leker, osv. Ting med stor verdi som hunden føler at den må forsvare. Noen hunder har ressursforsvar for mange forskjellige ting, mens andre vil bare forsvare en av dem. Det kan også være at hunden følte seg truet, dersom han ikke kjenner faren din så veldig godt. En hund som er i bur har ikke mulighet til å trekke seg unna hvis han blir redd, og da vil knurring/glefsing være eneste måten å be folk om å holde seg unna. Vet du om årsaken til at han ble kastrert?

Har de ingen bilder fra tidligere i livet til foreldredyrene? Det synes jeg høres rart ut. Jeg har aldri hatt langhårshund, men de fleste raser har vel pelskrav på utstilling? Dersom de aldri har vært utstilt som voksne og alltid har vært kortklipt ville jeg skygget unna. Hvordan vet oppdretter at foreldredyrene har bra pelskvalitet hvis de aldri har sett pelsen? Det er andre som vet mye mer enn meg om hva som er vanlig, men med tanke på at dårlig pels kan føre til problemer med børsting/håndtering/eksem, så synes jeg det er veldig rart om oppdretter ikke tar hensyn til det. Dersom de har bilder fra tidligere, men har klippet dem etter utstillingskarriere, så er det noe helt annet. Da vil de også ha erfaring nok til å veilede valpekjøpere i pelsstell.

Det er veldig individuelt hvor lenge en valp klarer å holde seg, så det kan være at hun ikke er moden nok, ja. Å holde seg krever at en valp (eller et menneskebarn) er moden nok både mentalt og fysisk, og de utvikler seg i sitt eget tempo. Min vanskeligeste valp ble stueren ved ca. 1 års alder, og min enkleste ved ca. 3 mnd. Begge var derfor ganske ekstreme på hver sin side av skalaen, og det viser jo hvor stort spriket kan være. Sånn som du beskriver alenetiden hennes så høres det veldig bra ut. Da ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt. Kan alene-uhell gjøre at stueren-treningen går tregere? Muligens, men det vil vi aldri kunne vite. Dere fortsetter treningen når dere er hjemme, så skjønner hun det til slutt. ?

Skjønner problemet. Det er ikke så greit når man føler at den ene treningen ødelegger for den andre. Vet ikke om dere har kamera når hun er alene, men så mange uhell betyr gjerne at hun er våken og i bevegelse mye av tiden. Det handler nok om at hun ikke føler seg helt trygg enda. Har egentlig ikke så mange tips å komme med annet enn å fortsette begge treningene og ha is i magen. Bæsje/tisse/mosjon før dere drar + kong eller annen slikkeleke for å berolige og holde henne opptatt en stund etter dere har dratt. Er hun alene fra tidlig morgen er det kanskje lurt at en av dere står opp tidligere enn dere vanligvis gjør sånn at hun får en lengre snusetur først.

Jeg blir skremt av å lese hvor lite noen dyrleger kan om adferd!

Det var en lur måte å gjøre det på.

Personlig liker jeg å teste alt mulig når jeg har valp, for selv om hunder innenfor en rase ofte liker samme type lek, så er det individuelle forskjeller. Ball, dralek, godbit-leke, tyggeting i forskjellige materialer, bamser... Jeg ville prøvd alt! Det ville vært kjipt hvis valpen din elsker ball, men at du ikke fant det ut fordi du aldri prøvde. ? Når det gjelder størrelse på leker så finnes det kanskje katteleker som egner seg?

Det er veldig vanlig at oppdretter ber om forkjøpsrett (ikke bestemmelsesrett over ny kjøper, som er å ta det hakket lengre), men så vidt jeg vet er det ikke juridisk bindene.

Når man ser på bilbur, så er "regelen" at man tar stående skulderhøyde + 10 cm, og bryst-halerot + 10 cm. Men en så stor rase ville jeg nok regnet 15 cm ekstra, men poenget er at bilbur (eller bagasjerom brukt som bur) skal holde hunden på plass, akkurat som sikkerhetsselen gjør med oss. Den skal kunne snu seg, men jo mer plass den har til å bevege seg på, jo mer vil den kastes på i en kollisjon.

Det er sikkert tråder med gode råd på forumet dersom du trenger tips!

Jeg forsto hva du mente, tenkte aldri du var hard mot han! "Straff" er et ord vi gjerne bruker på en annen måte i hundetrening. ? Belønning er å gi hunden et gode, f.eks. din oppmerksomhet. Straff er å ta vekk et gode. Så når du setter hunden din ned for å ha oppført seg dårlig, så er det en "straff" i hundetrening. Jeg håper du får resultater med treningen! Jeg tror som sagt at det er viktig at du tar en pause fra det du har prøvd før sånn at dere får en ny start, samt senket skuldrene. Det er ikke greit at du har det så tøft at du gråter i frustrasjon. Du har prøvd å lære han at han ikke skal ta kontakt for å få kos, og det har ikke fungert fordi du står så ekstremt høyt i verdi hos han. Det jeg foreslår er å lære han nye metoder å be om kos, og da må belønningen være kos. Altså sitt pent og vent på kommando=kos. Hopp opp uten kommando=gulv/avvisning. Målet er at kosen skal skje på dine premisser, og at han lærer at det ikke fungerer å ta seg til rette uten å be om lov først. Etterhvert som dette innlæres vil du kunne lære han "ikke nå," men først må det innprentes at han ALLTID skal vente på kommando.

Du sier du har holdt på i 10 mnd, så jeg tar utgangspunkt i at dette er en unghund. Jeg er enig mer Simira at den korrigeringen dere har holdt på med må du slutte med. Det fører bare til frustrasjon hos dere begge. Når det gjelder adferden på gulvet så ville jeg prøvd ignoreringsmetoden (stopp umiddelbart, kryss armene, snu ryggen til og se opp i taket). Folk som er en del på forumet begynner sikkert å bli lei av at jeg snakker om det, men det er en så myk og effektiv trening at det alltid er verdt å prøve først. Dette fungerer kun når hunden ønsker oppmerksomheten fra eier, f.eks. ved valpebiting, hopping og masing. Ignoreringsmetoden er en form for snill "straff" hvor du tar bort det hunden prøver å oppnå, nemlig oppmerksomheten din. Selv om det kan høre rart ut å stoppe opp når hunden prøver å stoppe deg fra å gå, så er hundens egentlige mål oppmerksomhet ut i fra det du forteller. Gjennom kroppspråk forteller du hunden din "når du oppfører deg sånn, så vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre." Jeg ville også trent på at han ikke får komme opp på fanget uten tillatelse. Dersom han hopper opp med en gang du setter deg, så flytter du han ned på gulvet, ber om å sitte, og når han har holdt roen/blikkontakt i noen sekunder, så gir du kommando til å komme opp. I starten er det viktig at du tillater det hver gang, sånn at det faktisk lønner seg for han å sitte. Jeg tror jeg ville startet der, og rett og slett tatt en pause fra alt det andre. Når disse 2 tingene er på plass kan du gå videre med treningen. Jeg tror dere trenger et lite avbrekk, for akkurat nå blir du frustrert og lei deg, og han blir bare enda mer intens.

Har en voksen hund som graver i hundekurven sin. Hun har gjort det i alle år, og vi har brukt biabed og biabed-etterligning fra biltema side sistnevnte var såpass billige. Men prisene har gått så mye opp at det begynner å bli litt heftig, også er det ikke akkurat miljøvennlig å bytte seng hele tiden. Er det noen som har tips til sterke senger, helst med lite sømmer? Veldig bra om den kan repareres, eller at det selges sterke trekk når ting til slutt blir ødelagt. Biabed er den vi har hadd mest hell med, for stoffet tåler stortsett behandlingen når hun graver på midten. Men så plutselig en dag graver hun i kantene, og da går sømmen. Et et par runder med dette er sengen ødelagt. Glemte nesten det verste: hun spiser fyllstoff dersom hun får tak i det, samt løse pledd/tepper... ?

Se bort i fra utstilling et øyeblikk. Utfører begge oppdretterne samme helsetester? HD, øyelysing, og andre tester som er relevant for rasen? Hvor gamle er foreldredyrene? Har de hatt valper før? Hvor mange kull? Dette er ting som alltid burde prioriteres over utstilling, men spesielt etter korona.

Det var ikke ment som kritikk av deg, altså, selv om jeg skjønner at det indirekte ble litt sånn. Dette er noe oppdrettere har funnet på, og det skjer på en rekke raser uten at jeg vet hvilke. Ørestilling er liksom ikke helt mitt interessefelt. ? Også er jeg nysgjerrig på om det faktisk funker. Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende.

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører?

ALLE har opplevd lignende etter de har hatt hund noen år. ? Det er fint at du tar ditt ansvar på alvor, men du må være litt snill med deg selv. Sånt skjer. Det er ofte skremmende, og dersom fremmede mennesker er involvert så er det også flaut. Det blir som å si at man ikke skal ramle på isen: normalt sett går det bra når du er forsiktig, men over tid vil du nok oppleve uhell mer enn 1 gang.

Jeg har 2 stk, og de er på hver sin side av skalaen. Den ene er 7 år, og hun er veeeldig urhund. Den andre er 6 mnd gammel, og hun er et uvanlig individ. Hun er den enkleste valpen jeg noen gang har hatt, og er veldig førerorientert. Jakt har hun så klart, men betraktelig mye mindre enn den eldste. Så her har jeg en 7 åring som oppfører seg som en valp, og en valp som oppfører seg som en voksen. ? Gener og flaks har hatt mer å si enn trening hos oss, i allefall. Men det er viktig å velge rase ut i fra hva man vil trives med. Dersom man ikke liker bjeffing, så må man for all del ikke velge en varsler-rase og håpe at man kan trene det vekk. Og dersom man ikke ønsker selvstendige hunder med mye jakt, så bør man holde seg unna urhunder.

Jeg føler virkelig med deg. Jeg vet hvor vanskelig det er å få en hund som, for å bruke menneskelig ord, sliter med psykiske problemer. Fryktaggresjon, spesielt mot mennesker, er vanskelig. Det er noe man aldri slipper unna heller, for folk er det overalt. Jeg skal ikke uttale meg om adferden siden dere skal til spesialist nå, så jeg fokuserer heller på deg. Det er kjempeviktig at du husker på at dette ikke er noe du har gjort galt. En normal hund blir ikke sånn, selv hvis man gjør tabber i treningen. Jeg vet ikke hvordan du føler det, men jeg vet at mange føler skyldfølelse og skam, og blir nedbrutt. Det er vondt å snike seg ut når det ikke er naboer i sikte, gå tur på steder eller tidspunkt med lite menneskelig aktivitet, osv. Men det er ikke eier sin feil at en hund blir sånn. Husk på det, og prøv å ta vare på deg selv. Lykke til hos spesialisten!

Jeg kan svare på basenji-delen. Basenjien er en urhund, og er en av de minst førerorienterte rasene du kan finne. De har sterkt jaktinnstinkt, og kan normalt sett ikke gå løse. Ut i fra hva du ønsker i en hund, så passer basenjien bare til størrelseskravet. En ting er at de ikke kommer når du roper, en annen ting er at mange stjeler, ødelegger ting, og følger enkle husregler bare når eier er hjemme.

Dere har vært kjempeflinke! Hun høres ut som en fin valp å jobbe med. Flink, lettlært, men også typisk valp med mye lekelyst. Da er det veldig koselig med valp. Også er det så greit når de slitsomme tingene er typisk valpeoppførsel som de vokser av seg etterhvert, for da er det så mye lettere å forestille seg hvordan de blir som voksne hunder. ❤️

Så godt å høre at treningen viser resultater allerede! Smart frøken. Valpebiting tar ofte tid, og det er veldig oppmuntrene å se se endringer tidlig. Min nåværende valp var også gal etter langt hår, så jeg satt håret opp den første tiden. Etter tannfellinga har jeg begynt å gå med håret ned igjen, og nå prøver hun seg ikke engang. Hope er nydelig! Og dere har tydeligvis vært flinke med treningen på forskjellige områder. Det største problemet med min frøken er at hun sutrer i bilen fremdeles. Tror det er iver, for hun sover alltid på vei hjem. ?

Hadde en ekstrembiter selv, så når jeg anbefaler ignoreringsmetoden så vet jeg hvor krevende det er med de som ikke gir seg, og biter HARDT. For å si det sånn: når vår var 8 mnd og fremdeles bet i ben og hender når folk gikk over gulvet eller hun ble gira ute, så ble jeg bekymret. Det er ikke normalt, i allefall ikke med hunder som har blitt trent på selvkontroll og bitehemning siden de var små. De fleste valper slutter senest i 6 mnd alder, når tannfellinga er over. 10 mnd gammel sluttet vår piraja endelig med bitinga, og da hadde vi prøvd alt (periodevis på minst 1 mnd om gangen). Vi gikk tilbake til ignorering (med tykke klær) fordi det var det eneste som ikke forsterket adferden. Jeg er sikker på at hun skjønte poenget ganske raskt, men hun klarte bare ikke å la være. Hun måtte bli voksen nok til å styre seg, og hun brukte unormalt lang tid på det. Selvkontroll har alltid vært en svakhet hos henne. Dersom man tester andre metoder og finner noe som fungerer litt på hunden, så bør man holde seg til det. Minst 2 uker uten å bytte metode, med mindre du ser at hunden blir redd/irritert av metoden. Dersom ingen av metodene ser ut til å fungere, så er ignoreringsmetoden det enkleste og som har minst sjangs til å forværre adferden. Nydelig valp, forresten! Kjenner bare en pincher, og han er en herlig skapning. Ordentlig glad-gutt med mye energi. Jeg hadde håpet å få en tricolor basenji, for jeg elsker hunder med svart/rødt kombinasjonen. De er så vakre! De små øyenbrynene er så sjarmerende. ❤️