Pingeling

Min største tabbe er at vi brukte bur til første valpen vi hadde. Han sov i buret om natten og på dagtid når familien var på jobb/skole, og oppførte seg som andre burhunder: han gikk dit frivillig når det var sovetid og så ut til å slappe av. Ingen sutring. Når han var 1 år gammel var vi mennesker lei av å ha et gigantisk stålbur midt i stua. Ikke akkurat koselig interiør, så vi fant ut at vi skulle prøve uten. Det viste seg raskt at han var en nattevandrer som byttet liggeplass mellom 3 selvvalgte steder flere ganger i løpet av natten (og sikkert arbeidsdagen). Det gjør meg fremdeles vondt å tenke på hva han måtte lide seg gjennom fordi vi tok den enkleste løsningen.

Greit å ta en sjekk, det kan være både tenner, ting den har vært borti og snuse-slitasje. Du sier det kom helt brått over natta. Var dere en spesiell plass i går? Fikk hun tygge/snuse på noe nytt? Det er lurt å tenke over hva hun kan ha vært borti. Min første valp var i fjæra med meg bare 1 gang, og hun snuste så mye på den steinete bakken at hun fikk slitt av det sorte pigmentet på overleppa. Det tok lang tid å komme tilbake også, så hun gikk rundt med rosa hitlerbart i et halvt år. ?

Min tanke er at hvis dette er en voksen hund som har ødelagt over 50 ladere, så ville jeg ALDRI ta sjangsen på å la den være i et rom som har den type ledninger tilgjengelig, uansett hvor mye vi har trent. Ikke når det er snakk om liv/død. Trening av ting som dette vil i all hovedsak være å forhindre tilgang uansett, så det går hånd i hånd.

Dette handler ikke om å trene hunden, for når den har utviklet en uvane som er direkte farlig for hunden og alle som bor i boligen, så kan du aldri ta sjangsen på at treningen er god nok. Løsningen er enkel: du må trene deg selv. Du vet at han får tak i laderne ved sofaen, og at du noen ganger slurver eller glemmer å gjemme de. Da må du rett og slett lage nye regler for deg selv hvor du ikke KAN gjøre feil. Lag fast ladestasjon på kjøkkenbenken hvor hunden aldri kan nå laderne, eller sett opp en kabelkanal bak sofaen som gjør at hunden aldri kommer til.

Enig med Simira at det kan være både for mye og for lite aktivitet. Det kan også være at han forventer at noe skjer hver gang han ikke er i bur/valpegrind. Hvis dere har hatt kosetid/lekt/trent med han han hele tiden han har vært løs i huset, og satt han i valpegården hver gang dere har vært opptatt eller følte at han skulle sove, så kan det hende at han rett og slett forventer at noe skal skje hver gang han er løs. Jeg ville gjort som Simira sier og testet ut med aktivitetsmengde. Jeg ville også sluttet å sette han i bur/grind med mindre det er helt nødvendig, og passet på at han hadde liggeplasser andre steder i huset. Spesielt i områder dere bruker mye. Stressbiter han på dere så ville jeg prøvd å jobbe med ignoreringsmetoden (snu ryggen til+kryss armene+se i taket). Du sier at han ikke kan ligge rolig, men å finne roen inne er ikke det samme som å ligge rolig/sove, spesielt ikke for unge hunder! Har han noe å holde på med på egenhånd? En kurv med leker han kan hente ting fra når han er løs i stua? Ting han kan leke med/tygge på uten å involvere dere?

Selskapsrasene burde man nok være forberedt på å bruke ekstra tid på med alenetreningen siden de er avlet til å være veldig knyttet til eier. Dessverre er det mer utbredt enn som så. Grunnen til at jeg snakker om "raser som er mer disponert" er fordi det også er enkeltraser hvor separasjonsangst har havnet i linjene uten at det er vanlig hos lignende raser. Det finner man bare ut med å lese seg opp og snakke med folk. Jeg kan ikke snakke om andre urhundraser, men vet det er en del basenjier som sliter. Mulig det handler om at de har en sterkere/annerledes flokkfølelse enn andre. Jeg har aldri hatt en hund som er mer knyttet til oss, til tross for at hun er mye mer selvstendig enn de andre hundene jeg har hatt. Veldig selvmotsigende.

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix?

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet. Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden. Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.

Separasjonsangst er en typisk nature vs. nurture greie. Noen valper kan så og si ikke få separasjonsangst selv hvis de blir forlatt veldig tidlig/brått, mens andre får det uansett hva man gjør. Flertallet ligger på en skala mellom de to ytterkantene, og kan påvirkes mot den ene eller andre siden gjennom trening. Grunnen til at gradvis trening over tid er så viktig er fordi man aldri vet hvor på skalaen valpen ligger, og fordi separasjonsangst er ekstremt vanskelig å reparere dersom det først har oppstått. 2 mnd. er et minimum for alenetrening, og det er lurt å ha en backup plan med barnevakt i tilfelle treningen går tregere enn forventet.

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen. Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye. Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder. Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.

Som Simira sier så bør alle raser få minimum 1 times tur (+tisseturer) om dagen. Det handler om mye mer enn mosjon, så selv raser som ikker er så krevende rent fysisk har behov for å komme seg ut å oppleve verden i en times tid hver dag. Rasene du nevner har veldig lite til felles. På ene siden har du en korthåret urhund med utpreget jaktinstinkt og et litt skarpt gemytt. På andre enden av skalaen har du en pelshund som bør børstes hver dag, klippes regelmessig, og er en selskapshund med lite instinkter. Hva er det slags egenskaper du ønsker i en hund? Spørsmål du bør stille deg: Hvor mye børsting/bading/klipping er du interessert i? Og hvor mye røyting? Pelsstell-raser har gjerne lite røyting, og korthårede raser røyter en god del hele året. Er det viktig at hunden skal kunne gå løs ute? Vil hunden bo sammen med andre dyr? Er det viktig at hunden går overens med andre hunder? Ønsker du en hund som generelt sett er rolig i gemytt (som voksen) og som ikke girer seg opp alt for fort? Eller vil du helst ha en hund som er veldig kvikk og blir med på alt av lek, men som fort kan koke litt over når ungene herjer? Dette vil kunne hjelpe deg godt på vei i rasevalget!

Det som er med valper er at de vokser så raskt at de er innom flere livsfaser på kort tid, derfor kan det noen ganger føles som om du har fått en ny valp over natta. Jeg anbefaler deg å tenke: "å så herlig, en roligdag!" eller "oida, i dag er hun veldig mye valp!" i stedet for å prøve å finne ut av hva som er normalen. Frem til hun er 6 mnd kommer nemlig normalen til å endre seg hyppig. Jeg har ikke brukt å vekke en sovende valp med midre jeg må. Noen ganger blir måltidene litt senere enn planen, men det synes jeg er fin læring på at verden ikke følger samme rutine. Og valper tisser ikke på seg mens de sover, men de må ut med en gang etterpå! Og en hund som kan leke på egenhånd er det beste i verden! Det liker jeg å oppmuntre, så noen ganger lar jeg dem holde på i fred, og andre ganger "belønner" jeg egenlek med at jeg blir med. Du må bare prøve deg frem. Mitt tips: Ikke vær redd for å gjøre feil. ? Ja, jeg vet det tipset føles veldig lite hjelpsomt ut, men valpetiden er kaotisk. Du kommer ikke til å ødelegge valpen din med å gjøre små "feil." De tåler mer enn som så! Og dersom noe blir litt feil i oppdragelsen på veien, så kan det fikses etterhvert.

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening. Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger. Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom. De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

Enig med Simira. Min erfaring er at det er en ganske enkel fase å håndtere, for det handler om forebygging. Ta bort ALT hun kan stjele, enten det er pynteting, mobilen, tøfler, penner, ladere, osv. Ja, hjemmet ser kanskje litt kjipt ut i en periode, men denne fasen går som regel ganske raskt over så fremt dere er flinke med ryddingen. Ikke la henne ha tilgang til rom med mindre dere er sammen med henne. Selv om dere ikke har mat fremme, så lukter brødboksen, kaffetrakteren, alle smuler, fruktfat, grytekluter, osv. Søppel og skittentøy har også stor verdi. Som du sier så hører hun ikke etter i denne alderen, og derfor er forebygging den beste løsningen. Lykke til, og husk på at fasen er midlertidig!

Nommen! Jeg kan se han for meg der han tygger i all stillhet når han tror du sover. ?

Så flott! Jeg blir glad av å høre sånt. ❤️ Det jeg angrer mest på i mine 20+ år som hundeeier er at vi hadde første hunden i bur frem til han var 1 år gammel. Det viste seg at han var en nattevandrer som din, men han fikk ikke muligheten til å sove godt på grunn av buret. Vi trodde han hadde det bra, for han la seg der selv og han sutret ikke, men det var altså feil. Jeg er så glad for at det er mer informasjon om burbruk nå!

Mitt beste tips er å valpesikre huset sånn at dere slipper å stresse om valpen går nært stereoen, og sånn at den ikke kan gnage på bordet du arvet etter bestemor. Valpetiden er stressende nok om dere ikke skal gå rundt å bekymre dere for møbler og ledninger! Noen valper er ekstreme gnagere, og kan gnage over benet på en kjøkkenstol mens du er på do. Andrer rører ikke møblene en eneste gang, men det gir et mye mer avslappet forhold dersom dere ikke trenger å være på vakt hele tiden. Et avgrenset sted, som valpebinge eller grind mellom stue og kjøkken, er supert når valpen skal sove eller være alene. Bur egner seg dårlig, så det ville jeg revurdert. I følge mattilsynet skal hunden ha tilgang til forkjellig underlag for temperatur-regulering, og ha en minimum størrelse på 1 meter begge veier for de minste hundene. Er skulderhøyden på hunden over 40 cm skal de ha enda større bur. Da er det mye lettere (og billigere) å lage valpebinge. "Små, trange bur, slik som transportbur, er ikke egnet som oppholdssted for hunden over tid, for eksempel mens du er på jobb eller om natten. Slike bur skal bare brukes i korte perioder, for eksempel under transport, oppstalling hos veterinær, ved sykdom eller under konkurranser. Dersom hunden liker å bruke buret som liggeplass må den gjerne få lov til det – så lenge du lar døren stå åpen." Hvor mye plass trenger hunden inne? | Mattilsynet

Sært å blande seg inn i fremmedes hundehold på det viset, spesielt når hunden oppfører seg pent. Jeg er av den formening at tidlig tilvenning/trening er det beste man kan gjøre for å unngå den type adferd dersom personligheten til hunden tillater det. Dersom instinktene er så sterke at den ikke klarer å håndtere situasjonen til tross for trening, så vil den utvikle vokt som voksen uavhengig om den fikk sitte i vinduet som rolig unghund. Resultatet av at tilvenning ikke fungerer er at vinduet må dekkes til, og resultatet av å alltid skjerme hunden er det samme.

Border collie er rasen som er regnet for å være verdens smarteste fordi den har så stor arbeidsvilje og førerfokus i kombinasjon med intelligens, og dette har de behov for å bruke i hverdagen. Det betyr at eier må ta en aktiv rolle utover turgåing, for aktiviseringsleker dekker ikke behovet for arbeid og læring. Stiller meg bak Simira sitt forslag om hundesport kurs, men dersom dette ikke er aktuelt så er det også mulig å trene på egenhånd. Det finnes mange kule triks man lære dem, og youtube kan hjelpe deg med inspirasjon og instruksjonsvideoer.

Å ha barnevakt til valpen er som regel et must dersom man har under 2 mnd til alenetrening. Den første uka skal valpen helst være sammen med eier hele tiden for å bli trygg i nytt hjem uten valper, mor og oppdretter. Uke 2 kan man begynne med å la den være på andre siden av bad-døra og den slags enkle og korte øvelser, men valpen driver fremdeles på å bli komfortabel. Da står man plutselig med 2 uker til intensiv alenetrening i en periode hvor valpen ofte er i en borrelåsfase og blir desperat hvis den blir forlatt. Noen valper tåler rask alenetrening godt, mens andre ender opp med separasjonsangst. Det er snakk om personlighet og individuell utvikling/modenhet.

Skjønner det, men der ligger litt av problemet. Du må styre måltidene hennes. Gi mat, og fjern det som blir igjen etter 15 minutter. Som Simira sier så kan du gi mindre på morgenen siden hun ikke spiser så mye da, og heller legge inn et kveldsmåltid. Dersom hun generelt sett har lite matlyst og blir tynn, så ville jeg vurdert å bytte merke eller type mat.

Jeg tror husky er en rase hvor det ikke er helt uvanlig at den "smiler," altså viser tenna. Jeg ville søkt litt på nett, kanskje funnet en husky-side på facebook hvor du kan spørre andre med rasen. Jeg ville også kontaktet oppdretter for å høre om foreldrene er smilere.

Jeg bruker ALLTID sov-på-gulvet metoden. Første uka sover jeg helt inntil grinda med på andre siden sånn at jeg kan stikke fingrene inn å gi nærkontakt derom den piper. Den har gått rett i fra å sove sammen med de andre valpene, så det å være på et nytt sted uten fysisk trygghet på natten er for mye. Jeg snakker ikke til den, bare lar den kjenne hånda mi og vite at den er trygg. Tar hånda ut når den legger seg og slapper av. Etter første uken flytter jeg madrassen min litt. Hvor langt er avhengig av valpen. En av valpene kunne sove alene ved 3 mnd, en annen var sent moden og trengte å bli 6 mnd. Jeg tror dette er med på å motvirke separasjonsangst, så det er verdt det noen måneder på gulvet for meg. Å flytte seg unna valpen er en fin måte å bli kjent med modningsprosessen og behovene til valpen din, for der er alle forskjellige. Vent alltid 2-3 dager før du flytter, og se an valpen. Kanskje flytter du deg 10 cm bort, kanskje 30, kanskje 50. Hvis valpen endrer adferd og piper på 30 cm, så flytter du deg tilbake og prøver 10 cm neste natt. Når det gjelder tissing på natten er min regel at dersom den tisser i all stillhet, så får den tisse på gulvet. Dersom den er desperat etter å gå ut, så tar jeg den ut. Jeg løfter den helt til døra, på med selen, ut, og et "bra" når den tisser/bæsjer. Så er det inn og bæres hele veien. Jeg snakker ikke og koser ikke, for det skal ikke være gøy på natta. Dersom valpen er tullete etterpå lar jeg den pipe, for da er det ikke usikkerhet, da er masing. Du skjønner ganske raskt om det er tisse-piping eller jeg-er-ensom-og-usikker piping ut i fra hvordan den reagerer når du stikker hånda inn i bingen. Jeg har hatt 6 valper, og alle har sluttet med pipingen så snart de klarer å sove gjennom natten uten å bli tissatrengt eller føle seg utrygge. Og siden dere uansett kommer til å sove i annet rom enn valpen etterhvert, så vil ikke dette være et problem for dere i fremtiden.

Jeg har aldri hatt labrador, men jeg har inntrykk av at dette er en rase som er veldig preget under unghundtiden, for så å bli veldig rolige og solide hunder etterhvert. Det har deres eiere fortalt, og det stemmer godt med hva jeg har observert når jeg har møtt hundene som unghunder, og senere som voksne. Det er utrolig frustrerende siden det ofte føles som at treningen man holder på med i unghundstiden går inn ene øret og ut det andre, men min erfaring er at det fungerer mye bedre enn man tror. De tar læringen, og så snart de blir mindre hormonelle får man igjen for alt arbeidet man har lagt i dem i den heftigste tida. Du sier at ene dagen går det bra, andre dagen er han helt umulig. Det er veldig bra tegn, for de rolige dagene er sånn han han egentlig er under all hormonene, og sånn han kommer til å bli. Når det gjelder impulskontroll, så ville jeg hatt fokus på trening som jobber med nettopp dette. Sitt/bli øvelser, når bli'en er solid kan du kaste leker og trene på å ikke røre seg før du gir signal. Vent på vær-så-god før måltider, ikke rør godbit før signal, osv. Rett og slett øv på at han skal vente på kommando før han gjør dagligdagse ting, ikke bare i krevende situasjoner. Dersom han allerede kan disse tingene så trener dere ved å variere tiden før signalet, og legge til sitt og vent i situasjoner hvor du vet at han sliter med å kontrollere seg. Når det gjelder stirring fra andre hunder, så er det en ubehagelig situasjon som får mange hunder til å bli usikre eller irritert. Når det gjelder mennesker, så reagerer hunder på unormal/ukjent adferd. Mange hunder reagerer nervøst hvis de møte fulle/dopa folk, folk med funksjonsvansker og uvanlige bevegelser, barn dersom de ikke har erfaring med dem, og folk med annen hudfarge dersom dette er nytt for hunden.

Som de andre sier så er det tom mage som ligger bak den type oppkast. Har en voksen hund på 7 år som kaster opp dersom det går litt for lenge. Hun må ha 3 måltider hver dag, og det ene må være rett før leggetid, ellers kaster hun opp før frokost.