Pingeling

Hvis du virkelig ønsker deg en golden, så kan det hende du heller bør bruke tid på å finne en god oppdretter innenfor rasen. Jeg er helt enig at det viktigste er å skaffe en hund som passer inn i din livsstil, men det du beskriver er absolutt noe en sunn og frisk golden bør klare. Hadde vært spennende å høre fra flere Golden-eiere her inne. Uansett burde du spørre deg selv om noen ting. Passer en polarhund deg og din livsstil utenom turgåing? Du skriver at du har erfaring med Rottweiler, men har hatt Golden før. Jeg vet ikke om Rottweiler var den du brente deg på med tanke på drømmehund? Var det fordi den ikke trivdes med en såpass aktiv livsstil? Eller var det andre ting du savnet eller skulle vært foruten? For i motsetning til Golden, er Rottweiler en rase som har sterke meninger, og det er vanlig hos f.eks. husky. Rottweiler går ikke alltid bra sammen med fremmede hunder, og det er også noe den ha til felles med husky. Det er mange som har fordommer mot begge rasene, og synes de er skumle. En Golden vil nok være enklere å ta med "hvor som helt," sånn sett, og du er tryggere med tanke på hundeaggressjon. Kanskje er hverken Golden eller polarhund rett for deg? Kanskje du kanskrive litt om hva slags egenskaper du liker/ikke liker?

Forskjell på feit og overvektig! Det skal faktisk ikke så veldig mye til før det blir betrakteligelig tyngre å bevege seg. 37 kg hannhund er ikke en liten golden, så vidt jeg vet, men det er selvfølgelig avhengig av bygning. Men altså, det er forskjell på 1-2 ukestur i en ferie, og en fast helgetur på 6-10 timer. Skal man bo i skauen med hunden i 2 uker helt brått, så må den være ordentlig opptrent uansett rase, mens de fleste hunder tåler overnattingstur i telt en helg, selv uten å være godt trent. ? Men det høres ikke egentlig ut som det er Golden du har lyst på, til tross for det du skriver i første innlegget. Det høres mer ut som du ønsker en polarhund, men er redd for lyd.

En opptrent hund med god helse burde tåle det aktivitetsnivået, spesielt hunder på retriever-størrelse. Men som andre sier så er det viktig å opprettholde formen til hunden. Ikke bare gradvis tilvenning og vedlikehold av formen, men også vekt! Her er det nok mange som synder, spesielt hos raser som golden og labrador, som ofte blir representert med bilder av overvektige dyr i reklame og media. Mange tror hunden deres har rett vekt når den egentlig er overvektig.

Jeg fikk spørsmål om felleskremasjon eller privat, og da kom det aldri lenger enn det. Jeg ville ha felles, og at de skulle ta seg av alt. Her jeg bor er det tidvis kø på hundekremasjon, sånn som jeg forsto dyrlegen. Det kunne ta tid før jeg kom til å få asken, så hvorfor i all verden skulle jeg ta opp køplass fra folk som ønsker (eller til og med trenger!) asken mens de sørger? Selv hvis det var gratis ville jeg aldri gjort det. Død og sorg er så privat, og jeg synes ingen skal føle seg presset til å gjøre hverken det ene eller det andre. Det er mildt sagt ødeleggende i en allerede vanskelig prosess.

Selv de beste bilselene til hund gir dessverre ganske lite sikkerhet, og de fleste på markedet er ikke trafikktestet. Det finnes dessverre ingen krav som hundeseler/bur må møte før de kan markedsføres som beregnet til sikring i bil. Allsafe selen er den eneste jeg vet er TUV godkjent (men det er lenge siden jeg var oppdatert på seler). Legger ved bilde. Selve selen er laget i samme materiale som bilbelter, og som du ser er det ingen deler som er laget av plast. Sømmer og plast er det som vanligvis ryker i en kollisjon. Den er også kraftigere enn vanlige seler i samme størrelse. Selen har padding i brystet, og det er 2 fester på ryggen. Ett av dem skal brukes i bil, og den andre kan brukes på tur, dersom du ønsker det. Husker ikke hvilken, men det er sikkert samme prinsipp som trekk-seler: man vil ha trykket på rett sted for å ikke skade hunden. Så ja, en krasjtestet bilsele er noe helt annet enn an vanlig sele, men de fleste selene som selges som bilseler er ikke krasjtestet. Hvis man kjøper en Trixie bilsele, så vet jeg ikke om den er bedre enn vanlige gåseler.

Ikke uvanlig. Noen tisper har flatt bryst hele livet (med mindre de får valper), mens andre får tydelig "hengepupper" etter første eller andre løpetid. Min forrige var veldig...feminin. ? Hun fikk første løpetid på ca. samme alder som din, og etterpå var dameformene på plass. Jeg holdt henne alltid slank, så det hadde ikke noe med vekta å gjøre heller. Men selvfølgelig er det lurt å holde øye med det hvis hun KAN ha kommet borti hannhunder uten at dere har sett det. Også i tiden rett etter blødningen stopper.

Vet at en del kortbente (bulldoger, mops) og små raser ikke blir tatt seriøst når det gjelder HD. Det er nok fordi disse rasene ikke har like store plager på grunn av fysikken sin. En chihuahua eller mops med D-hofter vil ikke plages på samme måte som en grand danois eller golden retriever med D. Samtidig er ryggproblemer hos corgi, mops og bulldog veldig vanlig, og hofter/rygg henger sammen. Jeg kunne ønske NKK hadde krav om kjent HD status hos alle avlsdyr. Oppdretterne ville likevel kunne avle på dårlige hofter, men da kunne de ikke lure valpekjøperne (eller seg selv) til å tro at alt står bra til.

Oi! Nå regner jeg med at veldig mange av dem har blitt sjekket fordi noe er galt, så dette viser jo ganske tydelig at det ikke er vanlig å teste avlsdyrene, ellers ville statistikken (forhåpentligvis) hatt flere friske dyr. Jeg googlet, og Corgi regnes absolutt som en rase med relativt stor HD problematikk på verdensbasis. Jeg så ikke så nøye på det, så jeg tar tallene med en stor klype salt, men alle resultatene var på rundt 20%. Synes det er kjempetrist hvis Norske oppdrettere ikke tar det på alvor. Beklager avsporingen, Emlilua, og det er ikke meningen å gjøre valpekjøp mer skummelt for deg med å snakke statistikk og sykdommer! Jeg bare så den andre tråden din om at du ikke fant oppdrettere som testet for HD, og jeg kjenner jeg blir så trist/provosert av at folk som elsker rasen sin ikke gjør alt de kan for å holde den frisk.

Jeg søkte opp RAS, og fant dette: "Så lenge helseundersøkelsen ikke viser signifikante forekomster av leddproblematikk ser ikke NWCK noen grunn til å anbefale screeningprogram som har som formål å selektere avlsdyr basert på HD/AD resultater." Med tanke på hvor vanlig HD er hos hunder generelt, så er forebygging av problemet kjempeviktig. Hvis man screener når det er lav forekomst, så er det ikke mange som må utelukkes uansett. Da er den eneste ulempen at det koster penger å få testet avlshundene. Samtidig skriver de: "Som dødsårsak oppgis i de fleste tilfelle som"gammel og svak". Dvs at hundene har levd et langt liv fri for plager før de kom til "siste stopp". Ellers oppgis ledd/skjelettproblem, kreft, ulykker som årsak." Hvis ledd/skjelettproblem er en dødsårsak på linje med kreft, så vil jeg kalle det "signifikante forekomster." De fleste hunder med leddproblemer er ikke så hardt rammet at de må avlives av den grunn, i allefall ikke hvis det er lav forekomst.

Er det mye rart med gemyttet på Corgi?

Ja, det er dessverre mange som undervurderer de små eller enkle rasenes evne til å være med på tur. De aller fleste hunder klarer å være med på vanlige turer, selv hvis du går 3 timer i skogen hver eneste dag, og overnatter i telt i helgene. Unntaket er hvis de er syke, overvektige, i dårlig form, eller har en personlighet som gjør at de ikke VIL gå så langt. Korte ben gjør det vanskeligere i terreng, men den gjennomsnittlige turgåer foretrekker vei eller sti uansett. Jeg synes det er enklere med små enn store, for hvis hunden må løftes opp eller ned, så er det betraktelig mer krevende med de store.

Høres ut som du har tenkt nøye igjennom dette, i allefall! Jeg blir glad av sånt. ❤️

Jeg bruker alltid å sove med valpens hundeseng rett innenfor grinda, med meg på madrass rett utenfor sånn at jeg kan stikke hånda gjennom og gi valpen kroppskontakt dersom den våkner. Når en valp reagerer så sterkt om deres gjør så anbefaler jeg å ta treningen helt tilbake til start. Enn redd valp kan føre til problemer med separasjonsangst i fremtiden, så her er det lurt å legge inn ekstra arbeid når man ser at valpen trenger det. Jeg sov på madrass i 6 mnd med en av mine, for hun var veldig sent utviklet og ble stresset. Jeg flyttet madrassen min gradvis ut av stua, så jeg kom lengre og lengre bort. Kan godt hende jeg kunne flyttet tilbake til rommet mitt tidligere, men siden hundene mine sover alene så ser jeg på det som sovetrening + alenetrening på en gang (bonus for at jeg kan trene mens jeg sover ?). Når det gjelder mat, så er det ikke lurt å ha mat stående fremme til hunder, spesielt valper. Da har du null kontroll på når de må på do. Mat er forøvrig et så bra treningsredskap at det vil være leit å ikke bruke det til å lære inn "sitt," blikkontakt og "vær-så-god." Det finnes også en mengde gode aktivitsleker (godbitball og sånt) som er designet for å brukes med tørrfor. Sånn at hunden ikke sluker maten, og får brukt lek og energi for å få tak i den. Og som Simira sier: tur før leggetid er lurt. Da får valpen ut energi, og dersom du har en ordentlig snusevalp, så virker snusing beroligende på hunder. Det er også viktig at valpen får gått ordentlig på do så nært sovetid som mulig.

Dette er noe mange valper gjør dette når det er mange inntrykk på en gang. Kjempefint at dere lar han få tid til å ta det innover seg i eget tempo, for han lærer utrolig mye av det! Det er også slitsomt (på en god måte!), så han vil sannsynligvis sove godt når han kommer hjem. Det er så koselig med valper som er små dagdrømmere. ❤️

Jeg kjøpte dirty dog dørmatte for sikkert 10 år siden. Bruker den fremdeles, og jeg er veldig fornøyd. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten. Jeg har ikke vindfang, så ytterdøren går rett inn i "soveromsgangen" min. Jeg tok bort matta i en periode jeg ikke hadde hund, og brukte en søt liten velkomstmatte i stedet. Byttet tilbake til dirty dog før det var gått en uke, for det ble så utrolig mye sand i gangen uten den.

Dette er noe du må tenke veldig godt igjennom. Jeg skjønner at du ikke ønsker å avlive hunden, men det du skriver er veldig alvorlig. Du har en farlig hund. En farlig hund som har bitt sine nærmeste. Selv med proffhjelp, så må du alltid regne hunden din som farlig. Siden han ikke gir signaler, så vil det alltid være en høy risiko for bitt. Det kan du ikke utsette andre for. Siden du nevner familie må jeg si at hvis det er barn i husstanden, så kan jeg ikke med god samvittighet anbefale deg å beholde hunden. Og dersom det er bare voksne, så må alle være enige om at dere vil gjøre dette, for det krever mye av dere.

Hvis hun ble sjekket for 1 mnd. siden (som jo er etter vektnedgangen startet), så tenker jeg at det går fint å ha litt is i magen. ? Kan det ha med aktivitet å gjøre? Mine hunder er alltid mer aktive på denne tiden av året, både inne og ute. Ikke bare fordi JEG er mer aktiv og/eller går i mer terreng, men det virker som de også har mer energi enn på vintern, og vimser mer på tur fordi det er så mange spennende lukter. Også er det jo naturlig at hunden blir mer aktiv når det ikke er like tungt å bevege på kroppen.

Jeg bruker VOM, og det er slakteavfall. Det er ingen av dyrene som lever under dårlige forhold (eller slaktes) for å bli om til hundemat. Når det gjelder tørrfor, så lurer jeg på hvor mye menneskemat/husdyrmat (korn, osv.) som ender opp som fyllmasse i hundemat/kattemat. Også har man alltid det uavklarte "er maten kortreist?" spørsmålet. Jeg prøver å tenke helhet når det gjelder innkjøpsvaner, men det er aldri rett frem.

Typisk oppførsel for en valp som er overtrøtt eller supergira. Hvor heftig en overtrøtt valp reagerer på den følelsen seg er individavhengig, og det høres ut som det er noe som ligger til slekta. Jeg vil ikke kalle det adferdsproblemer, for det er vanlig at det koker over for valper og unghunder. Du vet allerede hva slags situasjon som forårsaker adferden, nemlig besøk og folk dere møter (stopper for å snakke med?). Her må du rett og slett følge med på hva som gjøre henne gira. Er hun allerede sliten etter lek/tur/snusing? Snakker folk til henne med lys stemme og kroppspråk som er ment å gire henne opp? Får hun mye oppmerksomhet, eller lite? Er det tidlig i besøket/turen, eller etter dere har vært der en stund? Også må du bli flink å avbryte samtaler med en gang du ser at hun er på tur til å bli så gira. Et av problemene med å være på besøk er at mange hunder er dårlige til å finne roen på nye steder, og selv hvis de ønsker å sove, så vet de ikke hvor eller hvordan. Voksne hunder som ikke finner roen vil som regel reagere med å tusle rastløs rundt, pipe eller stå å nistirre på døra. Valper blir overtrøtte og biter, knurrer, løper rundt og ødelegger ting. En ting du kan gjøre er å ha et lite teppe til valpen som du bruker i senga hennes, og ta det med når dere skal på besøk. Ikke for at hun skal ligge der hele tiden, men for at hun skal ha en plass hvor vet at hun KAN legge seg og føle seg trygg. Det er også viktig at dere legger opp til å være rolige med valpen når dere er på besøk. Leking hos gjester er uheldig, og det samme er høy stemme og gira kroppspråk. Bedre å ta med en tyggeting som hun kan kose seg med på egenhånd, og snakke til henne med "nå skal vi snart sove" stemme. Hvis du ser at hun er på tur til å koke over, så kan det være lurt å dra hjem før det skjer.

Har ikke labrador, men svarer likevel! Jeg har inntrykk av at retrievere ofte kan være noen håndfuller som valper/unghunder ut i fra hva jeg har hørt og sett, men det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan hunder utvikler seg. De gangene i mitt liv jeg har blitt "løpt ned" av hunder, så har det stort sett vært unge labradorer eller golden'er som bobler over av energi, og ikke har lært seg å styre ordentlig enda. ? Men generelt sett for hunder, så er noen er veldig enkle som valper, men får en veldig heftig unghundfase. Noen er krevende som valper, og veldig greie som unghunder. Noen er enkle hele tiden, og andre er små pøbler i de første 2-3 årene. Det er veldig vanlig at de er superflinke i noen måneder etter tannfellingen er helt over. Da har de lært mange regler, tennene klør ikke lenger, og pubertetspøblingen har ikke slått inn riktig enda. Min yngste var en engel frem til hun fylte året, så gikk hun løs på gardinene for første gang i sitt liv. ? Hun har heldigvis begynt å roe seg ned, men det ble ganske mange skritt tilbake i treningen når hun bikket 1 år.

Jeg var ikke sikker på om jeg ville svare på denne, men ser du ikke har fått andre svar, så jeg hiver meg utti. Det er vanskelig å kommentere på noe som påvirker liv og død, og et såpass personlig valg. De fleste av oss er vel ganske forsiktige med å blande oss, selv når noen spør om meninger. Jeg synes ikke det høres bra ut, og det er vel derfor jeg ikke svarte i går. Jeg har hatt en hund med kraftig allergi, og det er så mye dritt som følger med når hunden er såpass allergisk. Problemet er at med allergi så holder man på i årevis å prøver å finne løsningen. Vi fant medisin-kombinasjonen som fungerte for henne da hun var 6, men på det tidspunktet hadde hun måtte bruke bredspekter antibiotika flere ganger i året fordi hun hadde kronisk ørebetennelse som ikke ble bra av den vanlige behandling. Kroppen hennes måtte igjennom så mye behandlig og sykdom, og hun døde før hun ble 8. Din hund høres ut som hun er hardt (og tidlig) rammet. I tillegg 2 korsbånd og dårlige hofter nå. Det blir mye på en "liten" hundekropp. Jeg tenker alltid at vi mennesker har en veldig spesiell hjerne som gjør at vi kan faktisk ha det bra selv når kroppen ikke fungerer som den skal. Men en hund ER kropp. Den kan ikke sitte å lese bøker, ha dype samtaler, se på TV og ha god sosial omgang med venner hvis kroppen ikke fungerer. Du må selvfølgelig gjøre det du mener er rett for dere, og mine tanker er farget av egne erfaringer som selvfølgelig bare stemmer for meg og min hund. Men ut i fra de erfaringene så tenker jeg at valget står mellom operasjon og avlivning, og det finnes ikke en fasit. Uansett hva du velger, så er det det riktige valget. ❤️

Her opererte de med en gang de fant kul hos min da 7-8 år gamle tispe. Hvis kulen er godartet har den likevel potensiale til å bli ondartet, og det vil man normalt sett ikke oppdage før det har rukket å spre seg (hvis man først har fått vite den var godartet). Derfor foretrekker de å operere bort godartede kuler også. Dyrleger landet rundt har veldig forskjellige meninger rundt hvordan man behandler jursvulst, og da blir det egentlig opp til deg hva du mener er rett å gjøre for deg og din hund. Det handler om alt fra hundens alder, helse, risiko ved narkose, til din egen økonomiske situasjon. I disse dager er kanskje dyrlegene ekstra obs på at mange sliter økonomisk, og derfor er mer forsiktige med å være bombastiske i sine anbefalninger når det er en vurderingssak. Noe jeg i så fall setter stor pris på, for det burde være normen.

Hun varsler 2 ganger + 1 tissing uten varsling? Synes det hørtes ofte ut. Drikker hun veldig mye? Med denne varmen er det kanskje vanskelig å si om det er unormalt mye drikking, men hvis de tisser veldig ofte kan det være UVI. Hvordan er sovesituasjonen? Siden hun varsler så går jeg ut i fra at hun sover i bur nært familiemedlem? Er temperaturen i buret ok? Har hun stor nok plass i buret? For en valp på hennes størrelse skal ingen av sidene være kortere enn 1 meter, og hun skal ha mulighet til å bytte liggeplass (f.eks. mellom madrass og gulv). Dersom tissingen ikke er grunnet UVI eller vanninntak, så handler det nok om at hun våkner fordi hun er varm, tørst, ligger ubehagelig, føler seg ensom eller redd, hører lyder, osv. Valper tisser som regel veldig raskt etter de våkner, så hvis hun våkner ofte, så kan det naturligvis bli tissing ofte. Dersom hun får mye kos, ros og kontakt når hun skal ut å tisse på natten, så kan det også være en årsak. Løft ut, tiss, løft inn. "God natt." Det skal ikke være kjipt, men det skal ikke være gøy heller.

Hun har brukt å varsle dere om natten før, men nå tisser hun på teppet i all stillhet? Er det sånn å forstå?

Nei, ikke noe kurs, men noen ganger skjer det av seg selv. Dere får ha lykke til!