Rufs

Helt klart korthårsraser. (drømmer om å få det igjen). De tar minimalt med dritt med seg fra turer, tørker fortere, selv gjørma har tørket og falt av når man kommer seg hjem. Problem med felling ordnes med god gummi-kardask som man masserer av løs pels. Aldri floker Har nå en normalpelset hund. Pels på 3-5 cm. Trenger også lite stell, men børstes avogtil for å unngå floker. Bruker lang tid på tørke etter bading og gjørmebryting . Pelsen ligger som fykende hybelkaniner i huset. Jeg må støvsuge langt oftere med denne siste hunden (men kan ikke legge all skyld på han... )

Jeg syns den glatthårete kromfohrlanderen ligner veldig på kooikeren. Søte begge rasene. Men ingen av de er spessielt populære (det er få av disse i Norge) Kanskje det er en grunn til det? Håper noen kan svare deg på spørmålet ditt, er nysgjerrig jeg og ?

Strøm? Overledning? (Dvs feilkobling med strømmen, som gjør den går «feile» steder) Hvis hun har fått støt ved/av vannskålen så er det ikke rart hun er livredd den

Med den fortjenesten man kan ha ved å være en useriøs oppdretter, så er det ikke rart en god del kjører på. Jeg vet om en ikke langt fra her jeg bor som produserer rundt 50 valper hvert år. Med en pris på kr 25 000,- pr stk, så blir dette en veldig god ekstrainntekt i tillegg til trygden. Og hvis det er skattefritt, og ingen risiko (hvis noen klager, så er det bare å benekte at en ikke gjør en god jobb som oppretter - sånn at kjøper selv må ta støyten hvis det dukker opp problemer), så er vel dette noe jeg også burde satse på... Mer skriverier fra Nettavisen: https://www.nettavisen.no/okonomi/valpenettverket-sendte-flere-sider-langt-tips/f/5-95-1020075

https://www.nettavisen.no/okonomi/varsler-anmeldelser-etter-nettavisen-avsloring/s/5-95-1054843

Takk for svar begge to ? Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt. Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser) Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for… ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

Jeg har en hund som er "all inn" når vi konkurrerer. Av og til kan det bli for mye, og vi feiler. Hvis jeg søker opp på nettet om hvordan trene en hund som "koker", så er alltid svaret ro-trening. På kurs jeg har gått på har jeg fått maaaaaange tips til hvordan jeg skal roe han ned, men jeg tror det er bare tull (ut fra erfaring) At jeg f.eks går saktere og roligere, gjør at vi kommer i en slags konflikt. Han kan gå sakte, men blir egentlig bare mer stresset av dette. Jeg har en hund som vil og kan jobbe under stress, så nå vil jeg vil trene mer på å jobbe riktig under stress. Dvs utnytte hans iver. Jeg har fått med meg at enkelte hundetrenere sier at det er ikke feil at hunden stresser, det kan faktisk være noe en hundefører kan utnytte. Som når en hund skal løpe et agility-løp; den trenger ikke være rolig da, akkurat som at en sprinter ikke skal være rolig før han løper 100 meteren Ved innlæring kan jo ikke hunden stresse, for da blir det dårlig innlæring. Men når ting sitter, og vi skal lære oss å bruke stresset/iveren til noe nytte; Hvordan? Er det noen her som har sett tips og råd om dette noen sted på nettet? Skriftlig eller videoer?

Er det noen her som har startet i rally i år? Var det stor forskjell med disse nye reglene? Jeg er påmeldt flere stevner, men har ikke startet enda…

For en trist sak ? Det å ha en døv valp/hund er vanskelig både for hund og eier. De få jeg vet om som har hatt døv hund har fått de gratis. I raser hvor det en sjeldent gang blir fødte døve valper, følger oppdretter med for å se at alle valpene har normal hørsel. (Hvite hunderaser er mer utsatt for døvhet enn andre farger, så dette burde hun ha fulgt opp med valpenes utvikling) Blir det født døve valper så blir de stort sett avlivet, fordi det ikke er lett å selge valper med et så stort handikap. Jeg vet ikke hvilke rettighet du har, og syns det er skrekkelig useriøst av en oppdretter å ikke refundere hele eller deler av kjøpesummen. Står det ingenting om feil man oppdager i ettertid i kjøpekontrakten? Jeg ville minnet henne på at hennes måte å håndtere denne saken vil sette henne i et dårlig lys - som oppdretter

Hundehilsing er det mange som mener noe om. Og jeg må si at jeg er forundret over folk som ikke greier å se at hunder er like forskjellige som mennesker. Det som noen liker, liker ikke andre. Jeg har en hund som overhodet ikke vil hilse på noen (bortsett fra sine hundevenner) Han går opp i stress og bjeffer masse (men er ikke agressiv). Mens min søster sin hund liker å hilse på de fleste (ihvertfall tispene) Målet hans på turene er å hilse på flest mulige. Min søster greier ikke skjønne hvorfor jeg ikke lar/tvinger min hund til å hilse på andre hunder. For gjør jeg det, så får jeg en like grei hund som hennes hund er... Tror hun ? Så hun har den lille pelsdotten i flexi-line og slipper den bort til alle hunder de treffer på sin vei, sånn at de andre hundene skal bli like snille som hennes hund. Hun mener selv hun gjør samfunnet og andre hundeeiere en kjempetjeneste

Jeg tenker at hunder er veldig tilpasningsdyktig. Og at det er ikke at hunder som alltid går i bånd, eller hunder som blir kjeftet på som har det verst. Vi hundeeiere er forskjellige, og behandler hundene våre forskjellig. Hunder vil stort sett takle det meste. Jeg tenker det verste for hunder er å bli oversett. Hunder som overhodet ikke får oppmerksomhet… Ingen kos, klapp, kjærlighet og turer osv. En på jobben fortalte at da han besøkte ett vennepar begynte venneparet å diskutere om de skulle kjøpe en ny hund. Min kollega ble litt overrasket, for han hadde aldri sett noen hund hos dem. Aldri hørt dem snakke om noen hund. Det viste seg at gamlehunden deres hadde alltid bodd i garasjen. Det må ha vært et kjipt liv!

LP: Jeg har en voksen hund (6 år) som er veldig motivert for trening, så øktene våre kan være lengre nå enn da han var ung. Men jeg er alltid nøye på å ta pause når det går skikkelig bra. Avslutte på topp liksom. (Går det ikke så bra, så må jeg gjøre det enklere slik at vi lykkes) Som oftest trener jeg 2-3 økter (pauser hvor vi går ut av banen, og rusler en liten tur) - Til sammen varer en treningen 1 - 1 1/2 time (vi gir oss før han blir lei) Trener mye på momenter, pirker på det som må bli bedre. Men ikke for mye og lenge på det samme. Det er jo begrenset hvor gøy det er med avstandskommandering. ? Kjører gjerne noen hele øvelser i avslutningen av treningen. Han liker disse øvelsene hvor han får løpt og bevegd seg litt.

Jeg tenker at det var et ærlig svar. Det er de som bestemmer, det er de som tilbyr denne tjenesten. At de overhode ikke vil ta sjanser, kan være betryggende for andre hunder (/-eiere).

I dag gikk jeg en tur med en nabo og hennes hund som sliter litt med helsa. Dvs hunden går på spesialfor, som mange andre hunder gjør. Men til tross for at hunden har fått dette spesialforet over ett år nå, så blir han ikke bedre. Ikke verre heller, men veterinæren blir frustrert over manglende forbedring, og er redd for at hunden plutselig må opereres hvis den blir verre. Denne hunden får masse godbiter, for alt den gjør, og ikke gjør. Turen blir fylt av triks, balansering, hverdagslydighet osv. Og da ser jeg at eier belønner med vanlig hunde-godbiter, og spør om hun heller ikke bør gi godbiter som er mer likt innhold i spesial-foret. Og da tente hun på alle tennplugger, og nærmest ropte til meg at veterinæren hadde sagt at det var greit å gi vanlig godbiter som belønning. Og jeg syns det er så rart; til frokost og middag skal hunden kun få spesial-for, mens mellom måltidene er det helt greit at den fores med andre ting. Og i hvert fall når hunden ikke blir bedre. Men som hun sa, hun hører heller på veterinæren enn meg. Og det gjør hun nok rett i. Synd hunden ikke blir bedre da

Kan neppe tenke meg at du vil få problemer med å selge hunden din til andre enn oppdretter. Det er i bunn og grunn lov å avtale hva som helst i en kontrakt, MEN når man selger noe, så gir man fra seg råderetten til det man selger. Selger jeg deg bilen min, så kan ikke jeg bestemme hvor ofte du skal ha den på service, og at bilen aldri skal kjøres i Oslo. Hvis du og oppdretter er sameiere av hunden så stiller det seg noe helt annet.

Absolutt ikke.

Selv den sære bikkja mi vil nok greie denne tilgjengelighetstesten. Han er reservert, men ikke aggressiv. Og poenget er kanskje at aggressive hunder ikke skal få starte. Akkurat som i LP. Testen kommer først i kl 3, og da er hundene begynt å bli litt mer drevne i dette. De er litt mer voksen i hodet også. Men er glad vi skal (forhåpentligvis) bare gjøre testen en gang. ? Grugleder me ?

Tilgjengelighetstest: Noen som tenker på hvordan du ønsker denne testen skal gjennomføres? Jeg har en hund som ikke har ønske om å hilse på fremmede. Han kan synes at fremmede er skumle. Og jeg har brukt mye tid på å lære han et det er helt greit å gå rett forbi folk. «=De skal ikke hilse på deg, du slipper det» Så da tenker jeg at kanskje det beste er å la han få gå frem til dommeren, ta litt styringen selv. Enn at en skummel dommer går bort til han (selv om de er flinke i hvordan de skal nærme seg en reservert hund) Andre som tenker på denne testen? Hvordan de ønsker den skal gjennomføres? Hvordan trene til den? (De fleste har nok en langt enklere hund enn min. Så kanskje de ikke tenker overhodet på dette ?)

Hvis du ikke har noen nytte/fordel av å være medlem i NKK, så er det vel bare å avslutte det medlemskapet? Min grunn til å være medlem av NKK og diverse andre hundeklubber er at hunden(e) er min hobby: Jeg liker å treffe andre hundeeiere, trene med dem, få tilgang til kurs hundeklubbene arrangerer m.m. Og så liker jeg å reise på stevner sammen med mine hundevenninner. Jeg får tilsendt medlemsblader, også fra raseklubben, og de liker jeg å lese. Min regning er på ca 1500,- i året. Og det er det absolutt verd for meg. Ellers er jeg glad vi har NKK. Som er klubben for oss med rasehunder. Og som sørger for at diverse aktivitet blir arrangert. Dogweb bruker jeg masse. Er glad for at raser, hunder, resultater, helse m.m blir registrert ett sted.

Jeg vet at dalmatinere er en rase som er kjent for å smile. De flekker alle tennene av glede, og har ikke et sånt søtt smil som du la ut bilder av. En litt rar, men søt, rase-ting ❤️ Hadde min hund (som er en helt annen rase en dalmatiner) smilt på dalmatinervis, så hadde jeg blitt redd, og/eller tatt den med til veterinæren ? Joda, det finnes sære "rase-ting", smile er sikkert også en

God jul fra meg også I dag tok jeg endelig en liten treningsøkt med villdyret. Stakkars gutt, han er så ivrig, jeg burde trent han flere timer hver dag, og ikke bare tullet (som han syns vi gjør). Med en gang treningsøkten begynner så går stressnivået (og forventningene) opp i enorme høyder. Han ruller rundt, rygger, dekker, snurrer så snart jeg sier noe som helst. For han har ikke tid til å høre etter, her er det bare å gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Gøy med treningsglad hund, men skulle ønsker han kunne vært litt roligere

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding) Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

Må si meg veldig uenig. Gikk kurs i 2011, og så gikk det 2 år med litt lek av rallyøvelser. Ingen stevner, ingen fellestreninger i hundeklubben. Og i 2013 startet vi for første gang. Da ble det offisielt. Og plutselig ble det så mye gøyere. Det ble arrangert stevner, og det ble stadig flere og flere som begynte med rally. Det er fremdeles stor variasjon i hvilke raser som starter (også blandingshunder, de starter jo også!). Også i eliteklassen. I LP er det så og si bare BC i kl 3 (med noen få unntak) og i FCI klassen. På landslaget er det BC I siste stevne jeg startet i rally, var det like mange raser som eiere som startet (de som startet flere hunder hadde samme rase). Men ellers; stor variasjon i raser. Mange som startet, og virkelig god stemning på stevnet. Regner med at jeg vil møte de fleste igjen også med disse nye reglene. Hundesporten er i vekst, blir stadig mer populært, og den trenger til tider litt oppdatering/endringer for å bli bedre

Nå vet jeg ikke om de nye reglene faktisk gjør rally-lydigheten vanskeligere. Det ser ut som at man rydder mer opp i øvelsene, og får er mer naturlig utvikling av øvelsene. (Enkelt i kl 1 og stadig vanskeligere til elite klassen) Ingen av øvelsene er skikkelig vanskelige. Men det er jo mye nytt. Også utseende på skiltene. En venninne spurte i dag om vi skulle sette opp en elitebane etter nye regler i dag. Jeg kan jo ikke det, da min hund ikke kan øvelsene enda. Mens hennes Jack R. kan visstnok de allerede. Selv om eier sier hun ikke har trent noe særlig. Kan hennes hund lære det så lett, så kan sikkert flere få det til…

Jeg gleder meg til nyinnlæring av nye øvelser, ser virkelig frem til dette ? Men nå har jeg en «sportshund», som er villig til å trene, og lærer raskt. (Men alt går ikke lett for oss i konkurranser likevel ?) Ingen av mine venninner med BC har vært negativ til disse nye reglene/øvelsene. Ingen. Men flere av treningsvenninner med helt andre raser lurer på om de orker. Det er mye som skal læres, og ikke alle raser tar denne nyinnlæringen like lett. Hadde jeg kjøpt meg en «vanlig» valp i dag, så hadde jeg likevel satset på rally med den. Men hadde nok forventet at å ta mellomtitler ville tatt lengre tid. Og elite-klassen ville vært en fjern drøm.