Quack

Valper biter fra de er yngre enn 8 uker! Jeg ville vært skeptisk til den instruktøren, altså. Valpene begynner å leke når de er ganske små, og da bruker de munnen. Når valpen henger seg fast i buksebeinet, er det fordi det er gøy. Det er jo mest gøy mens du beveger deg, og derfor slutter han når du stopper, selv om absolutt ikke alle valper gjør det! Mange hunder knurrer når de leker, det er helt naturlig. Prøv å belønne valpen for å gå ved siden av deg uten å bite, du bør i alle fall stoppe ham fra å henge seg fast. Det hunden gjør ofte, blir den god på! Jeg brukte tørrfôret til min valp som belønning. Jeg målte opp så mye som hun skulle ha på en dag, og gikk med det i en veske for godbiter. Hver gang hun gjorde noe jeg likte, fikk hun belønning. Jeg ga ikke mat i skål, hun måtte jobbe for alt. Du kan også belønne valpen med leke, men det gjør gjerne at hunden blir mer gira, og da er det vanskeligere for den å ikke henge seg fast i buksebeinet. Mat roer hunden ned. Å avslutte kosen når valpen biter kan være en god måte å få slutt på bitingen, det kommer litt an på individet. Noen synes det er så gøy å leke/bite at konsekvensen av at kosen slutter er for liten. Den kan jo bare begynne å bite igjen etter en liten stund. Det kan også fungere å avlede, altså komme hunden i forkjøpet. Du kan finne frem en av hundens egne leker, og så kan dere leke med den. Eventuelt kan du gi hunden noe å tygge på, og kose mens den holder på med det (hvis han vil kose da, noen vil være alene med «fangsten» sin). Lykke til!

Jeg har brukt navnesider generelt, for eksempel nameberry.com. Der kan man søke med mange forskjellige kriterier og sånn, men det er jo en engelsk side, det er ikke så mange tradisjonelle norske navn der. Ellers, alt av populærkultur, bøker, musikk, spill og så videre, kan ha mange fine/stilige navn. Noen ord kan også bli fine navn, både norske og utenlandske. Alt er vel egentlig ganske åpenlyse ting, men jeg synes det er gøy å skrive ned når jeg finner fine navn

Min forrige het Babe Hun var en omplasseringshund, jeg hadde tenkt å gi henne nytt navn, men ble så vant til det at det bare ble sånn. Nå har jeg Gulla, valpen var rød, og det sto mellom Gulla og Lilly fra Harry Potter (siden de har rødt hår), men det ble Gulla til slutt. I framtiden, vel, jeg har ikke klart å bestemme meg for rase en gang... men har mange idéer til navn! Tessa, Calluna, Samson, Thomas, Anker, Sirius, Hoss, Henry, Kvikk, Grei og Bråke, er noen jeg har vurdert. Det kommer nok an på hvordan rase, kjønn og individ det blir når jeg får neste hund. Det kan godt hende det blir noe heeelt annet enn det jeg ser for meg nå

DHPPI vaksinerer mot både parvovirus, kennelhoste smittsom leverbetennelse og valpesyken

Mye av det hørtes ut som en typisk unghund Min tispe på sju år, kan bli usikker i møtesituasjoner noen ganger, stort sett når hun er hormonpåvirket i større grad enn vanlig. Hvis han ikke viste tegn på redsel/usikkerhet som liten, går det nok over. At han stresser, piper og er generelt urolig, har nok med alderen å gjøre. Han har mye «fluer i hodet», og trenger mest av alt at du holder tunga rett i munnen og puster med magen til det går over. Det er bra å fortsette å trene, men noen krav må nok senkes nå når det er vanskeligere for ham å tenke klart. Det går nok helt fint, skal du se!

Her er en gammel tråd om Barbet

Det at valpens foreldre har HD A, betyr dessverre ingenting for valpens del. Det er selvfølgelig viktig å teste for, men det er ingen garanti. For å få et fullstendig bilde, må du se på hele slekten til hunden, og de aller fleste hunder som ikke brukes i avl, blir ikke rønget. HD kan godt føre til stivhet, selv om det ikke er forkalkninger. Det kan være utrolig vanskelig å se på en hund om den har smerter, selv om det kan være skikkelig vondt. Det kan godt hende at valpen er støl etter tur, men etter noen korte turer høres det ut som det kan ligge noe bak.

De hadde en skikkelig dårlig forklaring på det sist denne saken kom opp, her er link. Vilt er ikke lov som kjæledyr, men det er gjort unntak i forhold til pelsdyroppdrett. Reven regnes som vill, selv om den er født i fangenskap. Altså, fordi han oppdretter rev som kjæledyr og ikke pelsdyr, er det ulovlig.

Ut i fra hva du skriver, kan portugisisk vannhund, mellom- eller storpuddel være riktig for deg? I alle fall portis og storpuddel tisper vil være innenfor størrelsen du kan tenke deg. Portisen har jo bedret seg mentalt, og du kan finne ordentlig fine pudler

Jeg har denne som jeg er veldig fornøyd med. Grei å ha med overalt, og det beste er at man kan ta ut «innerposen» og vaske den for seg, uten resten. Man får med en ekstra pose, så man har tid til å tørke den gamle og den tørker fort. Er to ekstra lommer, en med glidelås og en uten. Er god plass i vesken, jeg har ofte en leke oppi der også. Den jeg har med er pels med to håndtak, den tar ikke så mye plass, altså. Litt vanskelig å få kjøpt nå, dessverre...

Min er halvt storpuddel, og jeg kjenner meg igjen i det de andre her skriver. Hun elsker å trene, er supergira, men som Malamuten sier, det er ikke alltid hun får omgjort energien til noe fornuftig. Likevel, hadde jeg vært flinkere til å trene hund da jeg fikk henne, hadde vi nok kunne kommet langt. Hun elsker nesearbeid, og er et naturtalent på spor. Hun trenger ikke så mye aktivitet lenger, hun er sju nå. Vi går tur et par tre ganger hver dag, en halvtime om morgenen og en lengre tur om ettermiddagen/kvelden. Ellers får hun løpe i hagen, og vi trener fire-fem ganger i uken, men hun hadde klart seg uten. De to største problemene med henne, er lyd og hormonproblemer. Hun bjeffer litt hjemme når vi får besøk, og det er helt greit synes jeg, og det blir bedre hvis vi bor et sted der det er mye lyd generelt. Det er verre med bjeffing når hun hører/ser hunder. Da er det nesten uholdbart og selv om vi trener kontinuerlig og det har blitt bedre, er det likevel noe man bør være klar over. Det hadde nok vært bedre om vi bodde et sted hvor det var mer hunder da hun var valp, og vi kunne trent på det da. Hun bjeffer ikke på hunder hvis vi går tur, men hvis vi står stille og det kommer hunder, da blir det mye bjeffing! Også noe vi jobber med. Man merker på henne når hun får løpetid, og det virker som det blir verre med årene. Nå piper hun til og med om natten fordi hun vil ut, men gir seg om hun får beskjed. Hun blir også litt «deprimert» i forbindelse med innbilt svangerskap, som også blir verre og verre. Det er så ille at jeg har vurdert å sterilisere henne flere gang, men har fremdeles flere gode grunner til å ikke gjøre det enn å gjøre det. Ellers er hun en super hund, morsom og smart. Hun knytter seg veldig til de som gir henne mat og tur. Hun har et moderat jaktinstinkt, hun trigger litt på ting som løper, men jeg kan kalle henne inn, og hun glemmer fort at det var noe der. Hun slekter absolutt mye på puddelen, og de er flotte hunder. Man bør absolutt bruke mye tid på håndteringstrening og sånn, men med tanke på at dere har bedlis, blir vel ikke det noe problem.

Min er halvt puddel, og hadde heller ikke matlyst før. Hun ble så tynn at vi dro til dyrlegen, og han anbefalte å steke kjøtt med ganske mye fett på, og gi henne det på maten. Det var for å få vekten opp, hun var på grensen til farlig tynn. I dag fôres hun ca halvt om halvt på Acana og V&H. En ting med min er at hun er helt uinteressert i maten hvis hun får den servert, hun vil jobbe for den. Hva skjer hvis du putter maten i en plastflaske som hun må jobbe med å få maten ut av? Eller hvis du kaster maten ut over en plen eller lignende og hun må snuse seg fram til den? Spiser hun hvis du gir henne en og en kule? Alle disse har jeg brukt for å få min og et par andre til å spise. Håper du finner ut av det, er ikke noe gøy når de ikke vil spise

Vi har hatt noen i familien. De var/er standard størrelse, strihår. Greie hunder, de vokste opp med barn og det gikk helt fint. De ble brukt på jakt, og var super på rådyr. Den ene var også ettersøkshund og bra på det og. Ingen av de har vært hunder man slipper løs ettersom de stikker på jakt så fort de får sjansen. Det vil nok variere fra størrelse til størrelse og mellom de forskjellige variantene (altså korthår, strihår og langhår). Den ene stakk av rett før jul og var borte i fem dager. Han var langt til fjells, på jakt etter reinsdyr. Da han ble funnet var han forfrossen, med sår på nesen og skikkelig sulten.. De har også hatt en skikkelig av/på-knapp. Enten helt på, eller helt av. Det har også noe med trening å gjøre, selvfølgelig. Han ene var sånn at hvis det kom tisper i nærheten, tisset han. Uansett om han var inne eller ute, det nærmeste som stakk opp ble tisset ned. Det kan være mye lyd i en Dachs, det er jo en hund som jakter med los, og kan ha lett for å slå over i bjeffing, for eksempel i frustrasjon. Det er ikke den første rasen jeg tenker på når jeg hører «lydig og pålitelig». Det kommer jo selvfølgelig an på hva man legger i det, hva er en lydig hund, eller en pålitelig hund? De er ikke gå løs-lydig, og det et en del Dachs som har problemer med aggresjon. Den eneste av dachsene i familien som var agressiv, var en strihåret dvergdachs. Hun hadde ikke noen god bakgrunn, da, det var en omplasseringshund fra en stor kennel. Hvis du gjør et godt forarbeid, og setter deg inn i rasen, på godt og vondt, kan du absolutt få en flott hund. Vær obs på agressivitet og ryggproblemer, noe Dachsen er utsatt for. Alt i alt har jeg et godt inntrykk av Dachsen

Olje smører jo systemet, og vil nok også hjelpe Håper du finner ut av det!

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt. Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling

Hunder har litt annen probiotika enn oss, og vil ikke ha full effekt av biola. Det fikk i alle fall jeg beskjed om da min måtte få masse antibiotika og sånn. Min blir også hard i magen av bare V&H, så jeg fôrer med tørrfôr i tillegg. Jeg har undersøkt før og fant informasjon om at det hundene mangler når de får ferdig oppmalt råfôr er fiber, og alt av grønnsaker, kruskakli og brun ris (fiberet er i skallet på risen) gir fiber. Det er også viktig at hunden får i seg nok væske. Nok fiber, men for lite væske gjør det verre!

Jeg ville i alle fall forberedt henne godt på hva som kommer til å skje. Sånn at hun ikke føler at hun ikke fikk sagt farvel. Jeg husker da ene marsvinet vårt, som jeg var veldig glad i, måtte avlives mens jeg var på skolen og ikke visste om det. Jeg visste at hun var syk og skulle til dyrlegen, men ikke at det var så ille med henne. Da jeg kom hjem gledet jeg meg til å se henne - men da var hun jo død. Det ble begravelse og sånn, og det gjorde ting enklere for meg. Jeg tror du må se an henne - og hennes forhold til hunden. Jeg tror nok dagen på skolen når hun vet hunden skal dø blir tung. Likevel er det kanskje bedre for henne å vite på forhånd, heller enn å komme hjem til den beskjeden. Det er vanskelig, kjenner jeg, i hvert fall når jeg ikke kjenner henne. En ting jeg ville gjort, er å snakke med henne om det hun lurer på i forbindelse med dette, så godt du kan. Ikke lyve eller pakke inn. Det tror jeg er en bjørnetjeneste.

Hunder som jokker er ofte stresset. Det kan være at han ikke får nok aktivitet, eller at det er noe rundt ham som gjør han stresset. Det har ingenting med kjønnsdrift å gjøre (med mindre det er det som utløser stresset). Hvordan er forholdet til den andre hunden? Er han nervøs/redd for ting? Det er viktig å passe på at han får nok aktivitet både fysisk og psykisk. Mange er flinke til å gå tur med hunden, men ikke til å gi den nok hjernetrim. Nesearbeid og triksetrening kan hjelpe. Hvis dere finner grunnen til stresset og får bukt med det, vil det hjelpe på å få slutt på atferden. Frem til da, ikke la han jokke på ting! Det hunden gjør ofte, blir den god på.

Jeg har møtt en del jaktlabber, og det varierer - selvfølgelig. De jeg har møtt har vært sosiale, noen av de skikkelig overivrig, men ikke alle. De er gode turhunder, som liker å trekke og kløve. De fleste er skikkelige arbeidsjern, lette å belønne med både mat og lek. Jeg tror absolutt de kan være gode brukshunder!

Min forsto at å tisse ute var best ganske tidlig (rundt tre måneder kanskje?), men hun fortsatte å tisse inne ganske lenge etter det... Det var skikkelig kaldt og masse snø ute, hunden snek seg av gårde for å tisse inne, som resulterte i at man plutselig tråkket i en kald dam - med sokker på! Hun ble husren omtrent samtidig som våren kom

Jeg brukte klorvann

Ja, det burde kanskje det. Mange er jo interessert i det beste for dyrene sine, men det virker også som det er en viss motstand mot å se hva som faktisk er bra? Jeg har møtt flere som tror råfôr er bedre for hunden, men som ikke råfôrer fordi det er mer stress. Med tanke på at mange fôr er produsert av store, internasjonale selskap, som sikkert har mye å tape på at folk kjøper andre fôr til hundene og kattene sine spesielt, ser jeg for meg at det i hvert fall ikke er der man lettest får støtte. Store mengder korn, mais og ris har jo vært brukt i hundemat i alle fall i mange år, og likevel har det ikke vært så mye forskning på det. Når fôr i de nyere år har brukt potet og belgfrukter har det fort kommet negative studier. Samme med råfôr, de negative studiene er liksom så raskt ute, med tanke på hvor lenge hundefôr har eksistert med mange lugubre ingredienser. Ja, jeg vet jo ikke, men sånn har det vært både i sukker- og tobakksindustrien, og jeg kan se for meg at det er noe som går igjen. Min får litt mer V&H enn Acana. Er ikke helt sikker på prosentandelen. V&H er «hovedmåltidet» og så har jeg funnet hvor mye tørrfôr hun må få for å holde riktig vekt. Hun får tørrfôr til frokost og V&H til kvelds, det funker best. Leste at de burde få tørt og vått hver for seg, men vet ikke om det har noe for seg. Jeg tenkte egentlig at det sikkert ikke var skadelig å gi de adskilt, ettersom hun uansett må få mat to ganger om dagen

Jeg synes vel egentlig ikke det er så rart at det er lite rom for forskning på ernæring blant dyr - tenk hvor mye mer penger produsentene måtte lagt i produksjonen av fôr hvis det behovene til kjæledyr var kjent! Folk har jo blitt hjernevasket til å tro at tørrfôr er det beste for dyrene, for at de skal få et perfekt balansert kosthold, og da er vel interessen blant «vanlige folk» temmelig lav, også? Det er bra flere får øynene opp for hva de faktisk putter i dyrene sine, men det faktum at man fremdeles får kjøpt fôr (eller for å si det som det er, søppel) og at noen faktisk kjøper det, vitner vel om at mange fremdeles ikke er klar over det...

https://jagareforbundet.se/jakt/jakttider/jakttid-for-enskilt-djur/?animalId=623 Står om det her, kommer an på hvor i landet man er

Den kalles gjerne «pocket pitbull», men jeg vet ikke om det er Amerikansk Pitbull Terrier i den. Det ville jo gjort den ulovlig i Norge