Quack

Jeg er veldig glad i pudler, har stort sett møtt trivelige individer. Det er mye jobb med puddel i utstillingskondisjon da, det er kanskje det største minuset. Det er forholdsvis lite sykdommer, men lurt å være obs på oppdrettere, ettersom puddel jo har blitt ganske populære. Ellers, spaniel kanskje? Tenker helst på Engelsk Springer Spaniel eller Cocker Spaniel. Det er jo en del pelsstell med de også, men det synes jeg det er med mange hunder ?. Selv vokste jeg opp med Langhåret Collie, de var fantastiske. Jeg ble alltid passet på, hvis jeg var syk var favoritten min limt til meg, de var morsomme å leke med, og jeg kunne gå tur med de på egen hånd fra jeg var ganske liten. Alle er nok ikke så greie individer, og det kan være en del lyd, men det kan kanskje være en mulighet? Her er også god oppdretter alfa og omega.

Det er helt vanlig. Det handler derimot ikke om å teste grenser eller lignende, men om at hunder gjør det som lønner seg. Ofte tenker man at nå kan hunden en kommando/et signal, og så slutter man å belønne. Eventuelt begynner man å straffe/kjefte når hunden ikke gjør som man sier. Du sa ikke om du belønner henne for å komme, men spesielt utendørs er det vanvittig mye som er spennede for en hund, så det å komme til deg ligger langt nede på lista, med mindre du har verdens kuleste belønning. Ingen hund har lyst til å komme nært en eier som kjefter heller. En hund har ikke et preinstallert program for å gjøre som mennesker sier, de gjør det som lønner seg. Alltid. Det kan lønne seg å undersøke hvorfor hun ikke kommer når du skal ut. Har hun vondt noe sted? Er det for kaldt/varmt ute? Er hun redd for noe? Eller har hun kanskje bare ikke lyst til å gå ut? Hva med å la henne si nei, og gå uten henne. Alle har godt av å få muligheten til å velge selv. Kanskje hun skjønner at du ikke kommer til å mase på henne, og at hun blir mer gira på å bli med ut.

Mitt første ordentlige strikkeprosjekt var en kofte, det gikk helt fint Et godt tips er å aldri ha mer en tre masker «sprang» der den tråden du ikke bruker bare henger bak. Det står ofte fire eller fem, men da er sjansen for å rive ut en tråd mye større, og det er surt! Villmarksgenseren går nok helt fint, jeg holder på med en nå, og den er ganske enkel. I noen parti må du strikke med tre tråder på en gang (ikke min favortitt-ting), men det er ikke på så mange steder. Lykke til! ?

Jeg tenker at hvis man «angriper» problemet med en ja-innstilling, i stedet for en nei-innstilling, så finner man løsninger som funker for alle parter. Det må være mulig å innkludere alle, vi holder på med hund, ikke maskiner. Deltagere som har hunder med løpetid burde i det minste fått refundert påmelding om ikke arrangør kan legge til rette for at de kan delta. Ellers kan løpetisper gå sist, bruke tispetruse, ligge på presenning/dekke, eller man kan ha separate baner for løpetispene. Noe finner man på, om man gidder.

Det er selvfølgelig bra at det er få «gjengangere» forøvrig, men personlig ville jeg styrt unna. Det har også mye å si hvor mange generasjoner du ser på, det kan være mange som går igjen lenger bak i stamtavla. Man må også se på om rasen har utgangspunkt i få individer, noen raser kommer jo fra fem-seks individer som ble funnet på landsbygda etter andre verdenskrig eller sånn, og da er jo det genetiske materialet ganske lite i utgangspunktet. NKKs etiske grunnregler sier: 2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 5 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 3-5 generasjoner. Jeg tenker onkel/niese er helt på grensen.

Litt OT, men har lest forskning på at det har med raseavl å gjøre. Problemet med «grisete» hannhunder er større i raser der det er veldig maskuline hannhunder, fordi de har mer testosteron. Man ser (stort sett) veldig lett forskjell på hannhund og tispe innenfor retrieverrasene (show-variant), for eksempel, og de er jo kjent for å være veldig enspora når det kommer til kjønnsatferd. Pudler eller Bearded Collie, for å ta noen eksempler, er ikke så utprega kjønnsdelt, og der er det ofte greie hannhunder. Hunderasene går jo også i en mer og mer ekstrem retning, og det blir større og større forskjell på kjønnene innenfor visse raser, og da vil kanskje problemet bare øke. Sånn sett burde løpetisper absolutt konkurrere med resten, for å luke ut de helt ekstreme. Jeg har vært på lydighetskonkurranser hvor en av hannhundene har blitt helt forstyrra av at det bor en løpetispe i et av husene i nærheten av stevnestedet, og det kan man jo ikke gjøre noe med som arrangør. En hannhund burde fungere forholdsvis normalt også med løpetispe rundt, spesielt fordi de mest sannsynlig bor i nærheten av en/flere. Sånne hannhunder som blir pipete og ikke spiser på flere uker, har det ikke godt, og vi har ansvar for å unngå å avle frem hunder som har det sånn, hvis vi kan unngå det.

Hmm, det høres vanskelig ut... Men jeg tror jeg ville satset på oppdretter nummer to, som faktisk har planene klare, i hvert fall hvis du skal ha valp denne sommeren. Du kan eventuelt høre med oppdretter en om de har planer for denne sommeren, og hvis ikke, si det som det er, at det er nå du skal ha valp, så da passer det seg ikke denne gang. Om du har mulighet (eller lyst) til å vente på oppdretter en, så kan du jo det, men det blir jo mer usikkert i forhold til at de ikke har planene klare.. Håper du finner ut av det!

Jeg er 24, og har hatt hund siden jeg var tolv. Hun jeg har nå fikk jeg da jeg var seksten, kjøpt for konfirmasjonspengene. Jeg maste om hund fra jeg var to, og har passet utallige hunder opp gjennom årene. Jeg er ikke student, jeg gikk yrkesfag, og jobber i dag som industrimontør. Jeg jobbet på sjøen i noen år, det var vel det vanskeligste. Da passet mamma hunden. Nå er vel kanskje den største problemstillingen at hunden lett blir lenge alene hjemme, og hvis jeg skal noe på kveldstid må jeg ha pass til henne føler jeg. Fordelen med å ha fast jobb er at jeg har en viss økonomisk frihet, som gjør det enklere å delta på kurs og lignende. I tillegg til en økonomisk sikkerhet, i tilfelle høye veterinærutgifter. Jeg tror nok livet for min del hadde vært helt annerledes uten hund, men så har hund vært planen og drømmen hele livet, så det føles egentlig bare rett. Jeg fikk jo også hund tidlig, og har på den måten aldri levd uten det å kanskje måtte dra hjem tidlig og passe på at noen er hjemme/kan passe hvis jeg skal ut eller sånn. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe, egentlig.

Jeg har vest/jakke fra Pinewood som jeg er fornøyd med

Jeg har Oster til min, den må oljes og kostes av hver gang. Jeg oljer ofte, da er den mye enklere i bruk. Min blir ganske varm, da tar jeg en pause, ettersom det påvirker den, virker det som. Egentlig er det en fordel, både meg og hunden. Det blir ikke så kjedelig og statisk, virker det som. Ellers skrur jeg av skjærene hver gang etter bruk (det er bare en skrue) sånn at jeg får kostet ordentlig under der.

Etnahunder er vanvittig fine, en av mine guilty pleasure-raser ?

Hvis jeg hadde hatt plass og mulighet, ville jeg gjort det. Eventuelt fôrvert/deleier? Det er nok ting i livet man angrer på, valpen man ikke kjøpte trenger ikke være en av dem

Det er så gøy å lese det du deler, og kjempefine filmer! Morsomt å se progresjonen med Cyan, og hvordan dere finner løsninger.

Nei, jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig skal hunden ha grenser, den kan ikke få lov til å gjøre som den vil. Det jeg mener, er at grensene kan læres inn på en sånn måte at hunden holder seg på riktig side fordi den er vant til det, ikke fordi den er redd for konsekvensene hvis den gjør «feil», spesielt ettersom den ikke skjønner hva som er rett eller galt av seg selv, og i tillegg er dårlig til å generalisere. Det jeg først reagerte på her i tråden, var forslaget om å klype hunden for å få den til å gå fint i bånd. Jeg synes ikke det er innafor, og hunden blir ikke tryggere av å ha sånne grenser. Generelt blir man ikke tryggere av trusler, og derfor synes jeg begrepet «grenser» er litt vanskelig. Det betyr jo at om hunden går over grensen blir det en ubehagelig konsekvens. Hvis man velger å ignorere uønsket atferd, kan man nok fort bli frustrert. Det er jo vanlig blant mange å si at det er det man skal gjøre hvis man trener positivt, og det er synd. I den situasjonen må man trene med hunden, å bli ignorert i en sånn situasjon lærer den ingenting av, bortsett fra at det den holder på med er greit. Her ville jeg jobbet med hva jeg vil ha i den situasjonen, men jeg ville ikke kjeftet på hunden eller sånn. Det er mitt ansvar å lære hunden hva som er «rett».

Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. Det er jo ikke snakk om å ikke sette krav, eller ikke ha grenser. Poenget er vel at man kan lære inn krav og grenser på en måte som ikke er ubehagelig, eller så lite ubehagelig som mulig. Det gjelder både hunder og barn. Den største forskjellen er vel at man kan forklare unger (over en viss alder) ting. De fleste ville reagert om foreldrene skjelte ut en baby som gjorde noe uønsket, for eksempel kastet mat på gulvet. Babyen vet jo ikke at det er galt. Hadde det derimot vært en tiåring som kastet maten, ville de fleste reagert om foreldrene ikke tok tak i det, ofte ved å bli sint, nettopp fordi en tiåring burde visst bedre. Man burde på det tidspunktet ha forklart h*n at det ikke er greit, og hvorfor. En hund vet ikke bedre, fordi den ikke er et menneske. Man kan heller ikke forklare den hva den burde vite. Man har to valg, straff den konsekvent, hver gang den gjør noe galt, eller lær den hva du vil ha i stedet.

For å ta det først: 12 uker er absolutt ikke sent, det er tidlig å ha en stueren valp da. Min var nok i alle fall 4 måneder før hun helt sluttet å gå på do inne. Det kan hende han synes det er skummelt å gå på do ute, spesielt på tur, sånn har mange valper det. Jeg ville gått tilbake til start, og gått ut med han hver gang han har spist, lekt eller sovet, til det samme stedet i hagen, i kort bånd og ventet til han gjør fra seg, og belønnet. Legg gjerne på signal, si «ut og tiss», «tisse» eller noe annet, etter hvert vil han gjøre det når han får beskjed, så slipper du å vente så lenge. Det kan hjelpe å ta med ut en avis eller lignende, til og med en han har tisset på/du har tørket opp tiss med. Jeg kjenner noen som lærte hunden å gå på do på avis inne, som de gradvis flyttet nærmere døren og ut. Det er fint hvis stedet i hagen er litt skjermet, så han kan føle seg trygg. Lykke til!

Hvis hunden går fint i bånd fordi du berører den på bakparten når den drar, påfører du hunden et ubehag (den går etter hvert fint i bånd fordi den vil unngå ubehaget). Da påfører du som trener en undøvendig belastning (å være bekymret for ubehag), og er dermed ikke lov. Klyping er ikke lov uansett, ettersom det påfører smerte, og derfor frykt. Hvis det ikke funker å berøre hunden på bakparten, så trener du jo ikke heller/hunden kommer ikke til å lære å gå fint i bånd, og da er det jo ikke vits i. Dette er snakk om en hund som synes det er veldig forsterkende å dra i båndet/snuse, og da må et eventuelt ubehag for å få den til å slutte være stort. Det vil nok ikke hjelpe å berøre den på bakparten med mindre den synes det er helt forferdelig - og da er vi jo igjen over på at det er en unødvendig påkjenning, belastning eller frykt.

Jeg ville nok investert i kompostgjerder eller lignende, så man kan dele stua i to, og ha en valp på hver side. Eventuelt kan man sette de fast i bånd sånn at de ikke når hverandre. Spesielt hvis de egentlig er trøtte, men trenger hjelp til å holdes i ro. Jobbe masse med stasjonstrening, altså at hver valp har en seng/et teppe de kan gå til og bli på. Når de kan det ordentlig kan dere gi de beskjed om å gå og legge seg, og så blir de der. Vær konsekvent på at leking ikke er lov inne, avbryt hver gang. Hvis de klarer å leke fint, er det fint at de får gjøre det (ute, selvfølgelig). Jeg vet ikke hvor stor roomies valp blir i forhold til Salka, men om det er veldig stor forskjell må man være ekstra forsiktig. Jeg ville trent på å leke med begge på en gang, og å ha gi mat fra hendene til begge, mens de sitter ved siden av hverandre. Lære de med en gang at begge får mat/ha det gøy, og at de ikke trenger å sloss om det. Ikke la den ene stjele fra den andre. Jeg ville nok ikke hatt en i bur og en løs, uansett hvilken, med mindre jeg var helt sikker på at det ikke kunne oppstå skader. Jeg krisemaksimerer kanskje og ser for meg at de prøver å leke, men velter buret, eller at den ene prøver å tygge seg ut og knekker flere tenner. Det siste der gjorde onkelen min sin hund, så jeg synes bur er litt skummelt hvis jeg ikke kan passe på. Min egen bet på sprinkler da hun var liten, og munnen ble sittende fast vid åpen. Hvis mamma ikke hadde vært i nærheten kunne det nok gått ganske ille.

Se punkt c. Det du foreslår er ulovlig. Lov om dyrevelferd §26: Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr: a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet, b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig, c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og d) ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

Når det kommer til forskning gjort på hundefôr, kjenner jeg at jeg er skikkelig skeptisk uansett hva forskningen sier. Det er så ufattelig mye penger inne i bildet, så jeg har egentlig sluttet å lese sånt, og prøver heller å «tenke selv», noe som ikke nødvendigvis er bedre. Man finner jo aldri fôr som ingen er negativ til... Jeg tror det viktigste er at hunden får mye kjøtt i fôret, og unngår fôr/godbiter med korn eller andre vegetabilske ingredienser tidlig i innholdsfortegnelsen, og biprodukter og lignende.

Kanskje du kan prøve å bruke trekkingen/det å få snuse som belønning? Du kan begynne med å introdusere konseptet (her skulle jeg virkelig hatt en film), men helt enkelt: 1. Putt noe godt i en skål 2. Når han står i ro og ser på skåla, si et friord, vent ett sekund og la han gå bort og spise (jeg bruker «okei!» til min) 3. Når du merker at han har forventninger til ordet, gjør det litt vanskeligere. Alt etter hva han kan fra før, men du kan for eksempel rygge og så må han følge etter et skritt, eller bare snu seg mot deg (det kan være lurt å trene på dette på forhånd). Når han har fått en forståelse for dette, kan du bruke det ute. Tren med skål og mat først, eller leke hvis han foretrekker det. Det er fint hvis du vet om en plass hvor han alltid vil snuse, sånn at du kan begynne å trene der. Først holder han litt igjen og gir friordet, etter hvert må han følge etter deg, før han får snuse som han vil. Fordelen med å gå bakover og at han følger etter, er at du lett kan snu deg og få han på venstre side. Poenget er å «hjernevaske» ham til å trenge friord for å snuse, i alle fall når han går i halsbånd. Det tar selvfølgelig tid, og er et helt prosjekt, men for mange er det mer effektivt/skaper mindre frustrasjon for både hund og trener. I begynnelsen er det viktig å ikke kreve for mye, ettersom det fort skaper frustrasjon uansett. Håper du finner noe som funker!

Min er blanding av Puddel, Schæfer, Border Collie og Golden Retriever, og fikk sin første løpetid mellom seks og ti måneder. Det er snart åtte år siden, så jeg husker ikke eksakt ? Hun har blitt mer og mer plaget i forbindelse med løpetid, før merket jeg ikke forskjell på henne og nå piper hun mye og vil ut rundt stådagene. Det er vel forsåvidt normalt, men en endring for hennes del. Ellers får hun innbilt, det har hun fått siden hun var rundt to år, men ikke etter løpetidene før da. Det har også blitt verre med årene, og er i følge veterinær vanlig. Hun har stort sett hatt løpetid regelmessig hver sjuende måned.

Peggy Hogan klikkertrener hester, og fokuserer på at hesten skal ha valg i treningen http://www.thebestwhisperisaclick.com/

Jeg har Zero DC til min, det er absolutt favoritten! Beste selen vi har hatt. Har sett hunder som harker når de drar i den da, så jeg ville prøvd først om det er mulig

Huff, så grusomt! Kondolerer ?