Gå til innhold
Hundesonen.no

sunnaneng

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

sunnaneng's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Reacting Well
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Du trenger ikke å slutte for min del, jeg synes det er veldig interessant! ? Hvorfor det har gått så galt med lagottoen, mens andre har klart seg bedre. Hva mener du konkret med at det som gjorde den bra til sitt opprinnelige formål i Spania, kan gjøre den mindre egnet som familiehund? Kjenner du (eller noen andre) til barbet? Interessant om den ligner de spanske og italienske. Selv om den kanskje er litt for stor for meg.
  2. Takk for alle svar! Jeg takler litt prating og lyd, altså. Koseprating er, vel, koselig ? Men sånn det har vært med min lagotto og spanjolen jeg kjenner, at de etter å ha gått en time eller tre, og vi skal ta en pause ved et vann, ikke klarer å finne roen, men MÅ uti vannet. Og at de må fortelle hvor urettferdig livet er. Det synes jeg er slitsomt. Noe har med oppdragelse å gjøre, men ikke bare. Men jeg registrerer det dere sier om dette er mye rusk på de spanske også. Synd det er sånn, men flott at det jobbes med problemet i rasemiljøet. Slik er det på ingen måte når det gjelder lagotto, utifra hvordan jeg opplever det.
  3. Jeg mistet hunden min tidligere i sommer, en lagotto, gammel og trett av dage. Han var en fantastisk hund på mange måter, bortsett fra når han ikke var det. Han var redd for alt og alle; søppelbøtter, bilhengere, en stubbe som ikke var der i går (!), bærplukkere på tur i skogen, barn på vei til skolen. Alt var farlig, og han kunne aldri slappe av, bortsett fra hjemme i egen stue. Han beit aldri noen, men jeg var redd for at han skulle gjøre det. Dessverre er inntrykket mitt at han var veldig typisk for rasen. Har møtt mange lagottoer med mord i blikket. Dyrlegen vår har lite positivt å si om de lagottoene h*n har møtt. De er engstelige, og de er stressa. Der vi har trent agility har de vært av samme oppfatning. Rett og slett en ødelagt rase, og det er synd, fordi de (etter mitt syn) er helt utrolig nydelige hunder når de er trygge og fornøyde. Men jeg tar ikke sjansen på en lagotto igjen. Orker ikke det hundelivet. Det jeg ser etter i en hund er (i litt tilfeldig rekkefølge): Mentalt stabil Røytefri (har altså erfaring fra pelsstell på en lagotto, som jeg klipte helt ned hver andre/tredje måned) Førerorientert/lite jaktlyst (vil kunne gå med den løs utenfor båndtvang) Ikke FOR stri/viljesterk (jeg er ikke så veldig stri selv, og da ender det med at hunden vinner... ) Ikke altfor mye lyd (tåler fint litt bjeffing når det banker på døra osv, men ikke en som skal si ifra HELE tiden) Rundt 15-20 kg, og +/- 40 cm høy Har vurdert spansk vannhund, men har en formening om at det er litt rusk på den mentale siden der også? I tillegg vet jeg fra erfaring (kjenner en spansk vannhund, en særdeles veloppdragen og hyggelig herremann,) at det er MYE lyd i de også, lik det var på min lagotto. I settinger der han har store forventninger (feks ved vann), er det pesing, piping, klynking og uling uten like. Han klarer liksom ikke å roe seg ned, og må bare beklage seg. Fryktelig slitsomt for både hund og mennesker. Min personlige teori er at det er sånn vannhunder er, men korriger meg gjerne? Andre raser jeg tenker på er bedlington terrier (har skjønt at de ikke har typisk terriergemytt?) og mellompudler. Andre raser som kan være aktuelle? Jeg jobber ikke fullt, og hunden vil ikke være mye alene. Går i skogen en time eller to, stort sett hver dag, og ofte ute med telt eller hengekøye i helger, og det må hunden kunne takle. Kan trene litt lydighet/spor/agility for å gi hunden noe mental stimuli, men det kan ikke være noe hunden krever mye av for å ha det bra. Takknemlig for alle mulige innspill
×
×
  • Opprett ny...