Quack

Jeg tenker kanskje du kan trene på det? Belønn hunden for å snuse på selen til å begynne med, og etter hvert at den selv putter hodet gjennom selen. Jeg ville brukt step in-selen så lenge du trener med den som går over hodet, sånn at hunden slipper ubehaget i mellomtiden. Min hund tar selv på selen (kommer og putter hodet gjennom åpningen), men hun liker heller ikke å få på nomesele, vi har også den fra non stop. Kanskje en h-sele, for eksempel fra Haqihana eller Trixie, de er veldig lette å ha på. Eventuelt har også Hurtta gode modeller. Jeg ville unngår seler med en horisontal brystreim, ettersom det legger press på hundens skulderledd. Det kan ta lang tid å trene på, men de aller fleste seler må jo tres over hodet. Kanskje du kan trene med et halsbånd til å begynne med, og når hun skjønner at hun skal putte hodet gjennom, begynner du å trene med en sele? Det er absolutt mulig å få til. Bare pass på å ikke trene for lenge av gangen, og ikke kjefte eller bli frustrert hvis det ikke går veien med en gang. Å ta på sele skal være superkult!

Men det er jo ikke naturlig for hunder? Hundens naturlige habitat, er blant mennesker. Til og med ville hunder bor blant mennesker og spiser i stor grad avfall og avføring fra oss. Ville hunder bor ikke i flokk og valpene må ofte finne mat selv fra de er rundt åtte uker. Det er ikke et godt liv. Utrolig mange ville hunder dør fordi de ikke er laget for å ta vare på seg selv, de er laget for å bli tatt vare på av oss. Selvfølgelig er det mye hundene våre har lyst til som de ikke får lov til, men de er uansett lagd for å bo her, sammen med oss, i motsetning til eksotiske dyr i dyrepark. Det er absolutt mange hunder som ikke har et godt liv, men mange prøver så godt de kan å gi hunden et godt liv, og det blir flere og flere flinke til. Det er mer forskning gjort på hund de siste 20 årene enn tiden før det tilsammen. Det er mye fokus på hva vi kan gjøre for å gi hunden et bedre liv.

Sånn i forbindelse med å ha dyr i dyrepark: vi bør slutte å snakke om «instinktene» til dyr. Dette er et gammelt begrep, fra da etologien (eller atferdsbiologien om du vil) var i sin spede begynnelse, og defineres som et medfødt, arvelig anlegg som er unikt for en art. Det betyr at en antilope, for eksempel, vil alltid stikke av når den ser et menneske, fordi vi er farlige. Eller et pinnsvin vil alltid rulle seg sammen når det ser en hund, fordi hunder er farlige. I dag vet vi jo at det ikke er sånn, dyr er ikke programert som en datamaskin. En antilope kan lære seg at mennesker er ok, og pinnsvin kan bli venner med hunder. Det er ikke superviktig, sånn egentlig, men det bidrar jo til å fjerne dyr fra mennesker, fordi vi tenker og resonnerer, mens dyr bare reagerer. Litt OT, men likevel viktig tenker jeg, i forhold til dyrs egenverdi. De er også tenkende, resonnerende skapninger, akkurat som oss.

Jeg er litt splittet, kjenner jeg. I utgangspunktet synes jeg dyr i bur er en uting, uansett hva slags dyr det er snakk om. Jeg synes det er en forskjell mellom dyreparker med eksotiske dyr som fanges langt vekk og settes i bur for vår underholdning, og tilbud som åpen gård og lignende. Jeg tror vi kan holde husdyr på en sånn måte at de har det bra. De åpne gårdene jeg har vært på har ikke vært «vanlige» gårder der kyrne står i bås og blir fratatt kalven med en gang og sånn, men dyrene fikk gå fritt, sammen med andre dyr og med ungene sine. Det er nok ikke alle gårder som gjør det sånn, det er jeg klar over, men det er en bedre måte å holde dyr på enn i dyrehager. Domestiserte dyr er jo også bedre rustet til å leve blant mennesker, mange av dem ville ikke overlevd som ville dyr. Det er jo også dyreparker som i stor grad/bare tar inn dyr som er konfiskert fra privatpersoner. De avler ikke selv, men har dyrene hos seg til de blir gammel. Mange av de tillater jo besøkende for at driften skal gå rundt, og de jobber for å få kunnskap om dyr, dyrehold og hvordan disse dyrene er lagd for å leve i naturen. Selvfølgelig, alle dyrene som blir konfiskert kunne blitt avlivet i stedet, og det hadde kanskje vært bedre? Jeg ville ikke hatt noe i mot å støtte en sånn park, tror jeg. Nei, det er vanskelig. Jeg har vært i Dyreparken noen ganger, men aldri egentlig sett noe særlig på dyrene? Det er andre ting jeg har brukt tiden min på når jeg har vært der, og de jeg har vært der med har gjort det samme. Kanskje de burde satse mer på å være en fornøyelsespark og mindre på dyrepark...

Det er snakk om at bøndene i Bardu må hente ned sauene fra beite på grunn av slagbjørn... Beitenekt er det ikke, men de finner ikke bjørnen og den har tatt minst 60 sauer

Åja, det var synd... http://m.zooplus.no/shop/hund/spesialfor_tilskudd/vegetarianerhund Her er noen veganfor Håper du finner et som passer!

Golden høres jo ut som det kan passe? En Golden kan absolutt gå pent i bånd, men man må være konsekvent med treningen (som man må med alle hunder, egentlig). Problemet til mange retrievere er at de kan være veldig impulsive, altså går hunden pent i bånd før den plutselig rykker til i båndet, og så kommer den kanskje på at den skulle gå fint i bånd, gjør det en stund, og så rykker den til igjen. Hvis du legger arbeid i å finne en god oppdretter og valpekurs, så går det nok helt fint

Natures:menu har et våtfor med kanin og litt grønnsaker, kanskje hun tåler det? Hun trenger jo ikke få det som hovedmåltid, men kanskje som tillegg.

Jeg tenker at siden han blir dårligere av hypoallergifor, ligger det kanskje noe annet enn allergi bak. Hos mennesker finnes det noen former for kronisk betent tarm, som kan gi symptomer som kvalme, smerter, oppkast og diaré.

Huff, det høres ikke ut som hun fordøyer det særlig godt, nei. Hvis du finner et annet for hun liker er det sikkert lurt å prøve det. Tåler hun omega 3-olje eller lignende? Kanskje hun spiser specific med det på? Nei dessverre, jeg er ikke medlem i noen sånne grupper selv, jeg vet bare om folk som er med i grupper hvor de har kjøpt kaninkjøtt.

Jeg føler med bøndene, for all del. Å se dyrene sine drept på beite er selvfølgelig helt grusomt. Problemet her er vel at det er en relativt liten del av sauen som dør på beite, som blir tatt av ulv? Som @Nimbus sier, det er over 100 000 sau som dør på beite, og mesteparten av de blir ikke tatt av ulv. Samtidig som vi skyter ulv for fote, dør hundrevis av elg, hjort og rådyr av sult hvert år, fordi de blir ikke tatt av rovdyr eller skutt. Andre land/steder med rovdyr som våre, blir folk helt satt ut når de hører hvordan vi behandler husdyrene våre - ved å sette de ut i naturen uten oppsyn og forventer at det skal gå bra. Det er vårt ansvar å passe på våre dyr, og la ulven stelle med sitt. Ulven tar gjerne hjortedyr den, men når vi skyter flokker og skaper streifulver, så har den ikke lenger mulighet til det, og tar heller sau. At ulven kommer helt inn til bebyggelsen virker jo også som et tegn på at noe er galt, ettersom det ikke er naturlig ulveatferd.

Med tanke på at det kommer mye ut igjen, høres det ut som hun ikke klarer å fordøye maten ordentlig? Jeg merker det veldig med min, får hun tørrfor med mye korn/ris/mais kommer det mye ut, men når jeg råforer kommer det veldig lite. Før fikk hun frolic som godbiter av og til, og det kunne man se dagen etterpå, for å si det sånn... Jeg har råforet min ganske lenge, og det er tydelig at hun tar opp mer næring fra foret nå enn før, da hun fikk tørrfor. Det jeg egentlig vil fram til, er om hun faktisk tar opp nok næring fra foret, eller om det bare går gjennom systemet, for da er det jo ikke rart om hun er sulten. Når det er sagt, å finne mat til henne som hun tåler må jo være nesten umulig! Kanskje du kan variere det foret du har nå med et «hypoallergenic» for som hun tåler i tillegg? Eller som andre sa, kombinere med grønnsaker og lignende. Det er grupper på facebook der man kan kjøpe kaninkjøtt, kanskje det er en mulighet?

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større enn en engelsk bulldog fordi den er så mye høyere. Jeg definerer altså høyde, vekt og størrelse som tre forskjellige ting, der størrelsen avhenger av høyde og vekt kombinert. Denne tråden er jo et utrolig godt eksempel på hvorfor det ofte blir krøll når noen er ute etter en mellomstor hund for eksempel, når alle har så forskjellig oppfatning av størrelse på hund!

Mitt inntrykk er at noen veterinærer er veldig raske med å konkludere med allergi. Min fikk den diagnosen da hun fikk sopp i forbindelse med en langvarig antibiotikakur (som dyrlegen absolutt visste om). Da hadde hun aldri hatt problemer med det før, eller etter for den saks skyld. Jeg ville prøvd å ta kontakt med en annen dyrlege eller fått gjort flere tester i tilfelle det er noe annet.

Hunden høres absolutt redd ut, og da hjelper det ikke å kjefte eller «ta» henne. Hvis du er redd for høyder, blir du jo ikke mindre redd hvis noen kjefter på deg for det? Det at hun lar deg/dere ta på rumpa betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har vondt, ettersom hunder gjerne gjemmer at det gjør vondt. Det jeg tenker er mer sannsynlig er at hun har hatt en ubehagelig opplevelse med en hund tidligere (for eksempel i forbindelse med løpetid) som har gjort at hun nå føler at hun må beskytte den. Jeg ville jobbet med at hun klarer å være rundt andre hunder uten at hun blir sint, men også uten at hun faktisk må hilse på hundene. Det vil kanskje være lettere for henne å gå tur med andre hunder uten å måtte hilse på dem, og det kan gjøre henne mer fortrolig med andre hunder etter hvert. Det som er viktig er at hun ikke blir presset inn i situasjoner hvor hun utagerer, for da blir det verre. Hver gang hun gjør det og det funker, er det mer sannsynlig at hun fortsetter. La henne være sammen med andre hunder, men uten at det blir krøll. Det kan hende at hun aldri blir helt fortrolig med andre hunder, og det er sånn det er. Sosialisering er noe man må gjøre når hunden er ung, men det kan forbedres. Sjekk ut sladretrening (kalles også kinderegg-trening) som Nikken sa, det går enkelt sagt ut på å belønne hunden for å se på noe (for eksempel andre hunder, katter, biler eller andre ting hunden reagerer på), og belønne for det. Da vil hunden etter hvert forbinde det den hadde problemer med, med å se på deg og få belønning. Etter hvert kan belønningen fases ut, og hunden tar det med ro. Dette kan ta lang tid, men er absolutt verdt det hvis det virker.

Jeg skjønner godt hvorfor Emmy synes Labradoren er større enn Collien, ettersom det - for min del - er viktig både hvor høy hunden er og hvor tung den er. Min hund er omtrent på størrelse med en Labradortispe, men veier 20 kg. Jeg har ingen problemer med å holde henne igjen what so ever, hadde hun veid mer, ville det vært vanskeligere, ergo er hunden «større». Hvis ts eller andre synes Labradoren er for stor, har det nok med vekt å gjøre, ettersom en hund som er høy ikke nødvendigvis har tyngden til en mindre, kraftigere hund? En Rottweiler er større enn en Greyhound fordi den kan veie dobbelt så mye.

Hunder kan bli mer stressa og intense hvis du overser den når du kommer hjem, de er sosiale dyr og å bli oversett etter at du har «forlatt» hunden er en stor påkjenning. Du bør hilse på hunden når du kommer hjem, uten å gjøre et stort nummer av det. Ikke bruk mye stemme og store bevegelser, men vær rolig. Det kan hjelpe å gjøre hunden vant til at døren åpnes og lukkes, uten at det kommer noen. Dere kan prøve å gå ut en liten stund og komme tilbake, igjen uten å gjøre et stort nummer av det.

Jeg ville kjøpt valpen. For meg er hund kjempeviktig, det er den største interessen jeg har. Å leve uten hund ville, for meg, vært skikkelig ille. Det høres sikkert rart ut for ikke-hundemennesker, men det får så være. Alle har sine interesser som de ville fått et dårligere liv uten. Jeg var i et forhold med en som hele tiden satte sine behov først, og han var typen til å nekte meg å få (ny) hund. Man må jo egentlig bare se på fordeler og ulemper, hvor viktig er hund for deg? Hvor viktig er typen? Det kan jo faktisk hende at han stiller et ultimatum, og da må du vite hvor du står. Du skal ikke behøve å gi slipp på noe som er skikkelig viktig for deg fordi han «ikke synes det passer», eller sånn. Du er like viktig som han, og er hund viktig for deg, bør han respektere det. Selvfølgelig, hadde han vært allergisk eller skikkelig redd for hunder, hadde det jo stilt seg annerledes, men det høres jo bare ut som at han er redd for at du skal bruke noe av tiden din på noe annet enn han, og det står du jo fritt til å gjøre. Kjøp valpen, og kos deg med den!

Vet ikke om du trenger flere svar/tanker, men jeg svarer likevel Hunden min har alltid hatt dårlig matlyst. Det vil si, da hun var liten valp og sammen med kullsøsknene sine spiste hun masse, (hun veide nesten et kilo mer enn den mest tyngste) men hun spiste nesten ikke hos oss. Ved å lage godbitsøk og lignende spiste hun litt, men langt fra nok. Vi prøvde alle mulige forskjellige typer tørrfor, men dyrebutikken der jeg bor hadde et forholdsvis lite sortiment. Hun var så tynn at dyrlegen anbefalte å steke kjøttdeig og ha det på maten hennes hver dag. Det funket jo, og hun kom opp i vekt, men hun likte fremdeles ikke tørrfor i det hele tatt, og det var et problem for min del. Da jeg fant V&H tenkte jeg egentlig bare å bruke det som tilleggsfor, men nå forer jeg hovedsakelig på det, og hun elsker maten sin! Hun har aldri spist maten sin så fort som etter at vi byttet, nå maser hun faktisk for å få mat, og jeg måtte faktisk trappe ned på hvor mye mat hun får, fordi hun la på seg litt mye. Nå er hun i god form. I tiden før forbyttet hadde hun en skade og måtte gå på antibiotika i en lengre periode. Tre forskjellige dyrleger trodde hun hadde en infeksjon og hun gikk på fire forskjellige typer antibiotika på fire måneder. Som en konsekvens av det fikk hun sopp både i labbene og rundt munnen. Vi behandlet med sjampo og antiklø-salve og wipes, men hun ble ikke bra. Fra vi byttet for ble hun raskt bedre. Jeg vet ikke om det er en sammenheng, egentlig, men når hunden får for med mye korn/ris/mais, vil det jo være mye den ikke kan fordøye/bryte ned. Alt hunden ikke kan nytte seg av, kan både bakterier og sopp utnytte, og det er jo ikke bra. Jeg har også sett en bedring i hundens pels og allmenntilstand etter byttet, jeg tror absolutt at råforing er bedre for hunden.

Det handler nok ikke om at valpen er sjefen, eller at du er en dårlig sjef. Valpen er liten, og den vil leke. Det å henge i buksebeina dine er kjempegøy! Valpen vet ikke at det ikke er lov, heller, det er noe vi må lære den. Det beste er enten å ignorere eller å avverge. Noen hunder bryr seg ikke om at du ignorerer dem, de blir bare mer gira av det. Da er det bedre å avverge. Hvis du vet at hunden kommer til å bite i buksa di, vær frampå og finn fram en leke den har lov til å leke med, og lek litt med hunden. Går den etter buksa tar du bort leken og går fra hunden. Hvis du ikke kan gå fra den, kan du ha på sele og bånd inne som du setter fast i et bordbein, sofaen eller lignende, alt etter størrelsen på hunden. Den skal ikke stå sånn lenge! Et halvt minutt er nok. Etterhvert vil hunden koble sammen at å leke med hundeleke = gøy, men å bite deg i buksa = superkjedelig. Hvis hunden allerede har bitt deg i buksa og det ikke funker å gå fra den/binde den fast, må du prøve å stoppe den. Du kan lære den en kontaktlyd (navnet dens for eksempel) der du belønner når hunden tar kontakt. Når den biter i buksa (eller helst før den kommer så langt) lager du kontaktlyden, og hvis hunden tar kontakt med deg, belønn! Gjør det til en liten treningsøkt sånn at hunden glemmer hva den egentlig hadde planer om, og både får brukt hodet litt og hatt det gøy med deg. Du kan også lære inn «nei», men det er ikke å si nei til hunden som er viktig. Det som er viktig er hva du gjør etter at du har sagt nei. Hunden lærer ingenting av nei, men hvis du for eksempel får den til å sitte og se på deg i stedet, vil den lære seg det i stedet for å bite i buksebeina. Det beste er å trene inn noe som er uforenelig med å bite i buksa, som å sitte i ro og se på deg, i stedet og gjøre det superkult. Gjør hunden det du vil - belønn med lek eller mat som er like kult som å henge i beina dine. Det er ikke lett å ha valp bestandig, men resultatet av god trening er verdt det. Lykke til!

Eloksert, det svarte belegget på metallet, ja Veldig rart at det blanke båndet farger av... Men det er gnissingen sin skyld, ja. Metallet er nok behandlet på noe vis selv om det er blankt og det kan føre til at det farger av med friksjon.

Jeg har hatt både sele og kobbel fra Hurtta, og begge farget av... Det var pelsen til hunden som ble svart, da, ikke selen. Etter det har jeg sluttet å kjøpe utstyr med eloksert metall, det farger stort sett alltid av. Jobber som industrimontør nå og jobber med mye eloksert aliminium og det skal nesten ingenting til for å skrape det av. Det ser kult ut, men er ikke alltid så praktisk

Dette er jo alltid en utrolig vanskelig avgjørelse, man vil jo gjøre det som er best for hunden, men hvordan kan man vite hva det er? Jeg tror dere må se an hunden, har han det bra sånn som det er nå? Det høres ut som han er skikkelig redd, og det vil jo være vanskelig å hjelpe han uten godbiter, men det kan jo hende dere kan bruke tørrfôret til trening. Det er jo mat han uansett må få i seg i løpet av en dag. Uansett hvordan man ser på det er det å ha en redd hund vanskelig, og ikke gøy for noen. Jeg håper dere finner en løsning som funker for dere og hunden. Lykke til!

Det er utrolig hvor mye den rasen du blander med puddel har å si... Min puddelblanding er overhodet ikke sånn, men hun er jo selvfølgelig ikke en «Copperdog» med stamtavle, må vite

Det er jo uansett et betydelig problem med dyrevelferd her? Med tanke på at klubben må sette ut ny fugl hvert år og den ikke blir jaktet på, må det jo være mye fugl som dør hver vinter, og det er ikke greit. Vi kan ikke sette ut dyr i naturen for at de skal sulte eller fryse i hjel.