Woola

Ok, da misforstod jeg. Kanskje det finnes skjermer i et mindre mykt materiale, som ikke bøyes/brettes like lett?

Jeg tror heller ikke at selve sirkusarbeidet eller sirkuslivet er skadelig for dem på noen måte, gitt at treningsmetodene er positive. Men det forutsetter jeg innen all annen hundesport også. At folk etter showet ønsker å skaffe seg husky på feil grunnlag er jo en mulighet. Men sikkert ikke en større mulighet enn andre raser som fremstilles på TV eller i andre offentlige sammenhenger. Huskyen tar jo kanskje mindre skade av å stå i hundegård i treningspausene enn andre raser, så det kan jo muligens være et pluss.

Halvstrup funker neppe, ikke stramt nok. Jeg har alltid fester skjermer i halsbånd, da har de ikke sjans å få dem av.

Feste skjermen i er bredt halsbånd?

Dette er veldig individuelt. Min nåværende har nerven kjempelangt ut og har dermed fryktelig lange klør til enhver tid. De er faktisk så lange at det er litt flaut når han har barberte poter, det ser jo ut som han er vanskjøtt. Heldigvis har det aldri skjedd noe. Jeg foretrekker ellers kortere klør fordi det er praktisk (for meg- jeg understeker det), jeg slipper å høre klikking på gulv, jeg slipper å bli klort når dyret vil noe og jeg slipper å bekymre meg for at de brekker.

Når der gjelder min egen rase så er det nok en veldig effektiv kombinasjon av ordet «terrier» og et mildt sagt spesielt utseendet som gjør at folk flest skygger unna. Og helt greit for meg! Hadde jeg fått en tier for hver gang noen sier at Bedlington er stygg så hadde jeg hatt en fin sum på kontoen nå.

Så enig! Men det er dessverre slik at det er fryktelig vanskelig å finne en annen hobby med så gode inntjeningsmuligheter hvor det ikke kreves noe kunnskap eller engasjement, og som du kan bedrive selv om du er hjemmeværende/ufør/gammel.

Noe jeg stusser på gang på gang er folk som annonserer blandingshunder der de åpenbart oppgir feil blanding. Eksempel: Labrador tispe og Rottishanne, avkommet er brindle. Eller blandingsvalper av Schäfer og Golden som er svart-hvite. Vanskelig å si om det alltid er løgn og bedrag eller om tispeeier kan ha blitt lurt selv, men jeg mistenker at det ofte er Labrador i slike blandinger fordi det selges bedre enn om det var noe annet. Jeg har sett mange nok : Boxer-Labrador Mix i årenes løp som hverken var Boxer eller Labrador for å si det sånn, men som kan forsvare en hund som likner ganske mye på rase som ikke er tillatt her til lands.

Godt poeng med chihuahua. Jeg er vokst opp med hunder og i et hundemiljø, og kan fortsatt huske den første chihuahuaen jeg så på ekte, på nittitallet en gang. Det var utrolig spesielt! Nå kan jeg jo ikke gå tur uten å se en eller flere.

De er vanlige der de kommer fra, i hvert fall Appenzelleren, de har bare ikke blitt populære i utlandet. Hvis noen spør meg om Appenzelleren sammneligner jeg den med Australian Cattle Dog, både i væremåte og bruksområder. Fantastiske hunder, men med mye skarphet i seg. De bør virkelig jobbe, og helst bo på gård der de finner seg jobber selv. Jeg vet at det er noen få i Norge, og jeg vet at minst en av dem er blitt avlivet. Ikke pga feil gemytt, men fordi eier hadde et totalt urealistisk innrykk av hva man kunne bruke den til.

Jeg er fullstendig enig med deg @Elisabeth00, jeg skrev bare kjapt på mobiltelefon. Siterer alt du skrever her!

HVIS dette er naturlige farger som ikke skader eller er til plage for hunden på noen måte, så kjør på de som vil. Hvis dette uansett er en klipperase som skal få en frisyre uansett, så gjør det neppe en forskjell for bikkja om jeg klipper den i løveklipp eller sjokkrosa minecraftklipp. Personlig ville jeg ikke gjort dette, men for meg er det ikke noen forskjell (sett fra hundens ståsted) til vanlige utstillinger ellers. Bikkja må stå lenge på bordet og blir jobba med, men utfallet spiller jo ingen rolle for den. Det blir det samme med klær for hunden også- min hund merker ikke forskjell om jeg setter på han svart heldress om vinteren eller rosa-grønn prikkete genser med sløyfe på. Jeg kjenner ikke til disse tilstelninger, men jeg kjenner godt til utstillingene og delvis også hundesport, som oppleves som i beste fall utrolig kjedelig, i verste fall veldig negativt stressende for hunden.

Jeg synes den kan like godt se ut som en amstaffblanding med en dæsj bulldog eller noe.

Hvis noen kommer brått på bikkja mi, i tillegg til at de roper høyt og kanskje dulter i han, så har de en illsint terrier i hælene de neste kilometerne...

Min Bedlis har akkurat denne raptusen hver gang han får lov å springe løs etter å ha vært i bånd lenge, type første frislipp etter båndtvang. Hvis jeg girer han opp under lek gjør han det også, hver gang. Det å snurre i lyntempo rundt seg selv er faktisk det han gjør oftest når han blir ordentlig gira opp. Det forundrer meg ikke at det er en mynde som gjør det, min oppdretter sa at det er whippeten i Bedlisen som er ansvarlig for det ?. Som tidligere collie og retrievereier hadde jeg aldri sett noe slikt før, og trodde virkelig det hadde rabla helt for han første gangen jeg så det.

Jeg har ikke tenkt at det er spesielt mange schäfere, spesielt ikke med tanke på hvor mange som finnes. Jeg synes derimot det er påfallende mange dogoer, rottiser og Akitaer (am. Akita), vanligvis hannhunder rundt 1 år gammel.

Takk for svar! Hun er en oppegående hundeeier altså, og villig til å reise langt (evt utenlands) for å få valp fra gode linjer med riktig pelstype. Krøllete portiser kan vel ikke ha vanskeligere pels å vedlikeholde enn andre krølleraser som puddel eller lagotto?

Jeg spør for en venninne som har bestemt seg for at hun skal ha en portis. Er det noen oppdrettere i Norge som avler på den varianten med krøllete pels, og ikke bølgete? Krøllene er fast kriterium. Noen som vet? Og noe annet som er veldig viktig å vite om portiser?

Så gøy, denne så jeg først nå! Alltid moro med flere Bedliser, både på sonen og på gata ? Min dusjes ca en gang i måneden og klippes med maskin over hele. Jeg plukker ikke i ørene, da han får voldsom irritasjon av det. Vi plukket hele det første året, helt til veterinæren sa at vi skulle la være. Nå har han masse hår i ørene, og ikke hatt sopp/betennelse/irritasjon på mange mange år. Ikke er han døv heller ?. Etter hvert som det blir mer og mer hår danner det seg en slags klump som vi klipper ut med saks. Vi bruker den gule babyshampooen man får kjøpt på butikken, eller Esprees fra veterinær.

På Bedlington er det egentlig litt det samme, fordi fargen forandrer seg hele livet ut, gjerne fra sesong til sesong. Så u utgangspunktet er velger man mellom en blå og en lever (jada, det finnes også sand og blå og tan osv, men for et utrent øye er det brun eller blå som gjelder), og nyansene på egen hund vil variere livet ut. Generelt har norske Bedliser for myk pels med for få dekkhår at de blir veldig utvasket og lyse i fargen sammenliknet med ikke-showavla, spesielt i UK. Ellers liker jeg ikke sjokoladebrun, ikke på Lab, Kelpie, Lapphund osv.Jeg ville også alltid foretrukket helsort over helhvit, og liker ikke merle. Her er det fire forskjellige Bedlington: og her ser du working Bedlington , de likner ikke voldsom på det folk flest forbinder med Bedlington terrier..

Min blir også trigget hvis det løper en katt rett foran han. Eller et ekorn eller en grevling osv. Og da lukker han øra. Men med en gang dyret er litt lenger unna er det ikke interessant lengre. Men det gjorde Collien min også, og de allerfleste andre raser jeg har møtt, så akkurat det er ikke noe jeg forbinder med Bedlisen. Min tar aldri opp noe spor, og blir kun trigget av ting som springer rett foran nesa hans. Så akkurat det ser jeg på som overkommelig.

Jeg ble veldig glad for å høre at de skal være tøffe! Men min oppfatning er at en del oppdrettere prøver å distansere seg fra terriergemyttet, nevner ikke at det kan være samkjønnsproblematikk f.eks, og har mest fokus på pels og frisyrer - hvor det også går i mer og mer ekstrem retning. Jeg har vært så heldig og sett en del bedliser i England, og disse hadde jevnt over mer brukbar pels (flere harde stikkhår, ikke bare fluff) , var mindre i størrelse og mye mere «game» og «scrappy» enn de norske. Ellers glemte jeg å nevne at min også har veldig liten radius, og kunne vært løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan ha han løs rundt andre hanner.

Jeg har Bedlington ? En tispe kan muligens passe dine kriterier, men hannhunder kan ikke forventes å kunne omgås andre hanner uten problemer. Det er min erfaring etter mine år med rasen, og etter å ha møtt veldig mange. Seperasjonsangst kjenner jeg ikke til i rasen, og inne er de stort sett nærmest usynlige. En bra Bedlis er en fin liten hund, men forvent pelsstell med mindre du skal holde den helt nedklipt. Pelsen er bløt og myk og ikke funksjonell i det hele tatt og floker seg bare du ser på den. Pelsen kan ikke sammenlignes med puddelpels! Jeg liker at de er så rolige og yndige som små mynder. Samtidig som det (etter min mening) skal være en del jakt og vakt i dem, avlen går dessverre ikke i den retningen. Jeg opplever ikke rasen som bjeffere i det hele tatt.

Min Bedlis er den perfekte hunden for meg, men om jeg kunne plukke og velge vekk så hadde den vært: - 10cm større - mindre samkjønnsagressjon - ikke hatt så fordømt bløt j****pels Ellers er de faktisk ganske så perfekte ❤️ Jeg har funnet ut at storpuddelen oppfyller alle disse tre kravene her, men der igjen mangler det den tøffheten og skarpheten jeg liker i Bedlisen. Så jeg kommer til å stå mellom disse rasene uten å kunne bestemme meg i evig tid ?

Jeg liker ikke små hunder. Alt under 40cm synes jeg ikke er tiltalende i det hele tatt. Er ikke særlig begeistret for langhårede raser som Bearded,OES, Schapendoes osv heller. Collie er min hjerterase, men jeg synes avlen går mer og mer i retning forvokste fluffballer, det blir jeg litt lei meg av, faktisk. Jeg synes også utseendet til mange raser er kjedelig, f.eks. Golden og så å si alle spaniels, så det kunne jeg aldri hatt. En skikkelig pen hund for meg ser ut som en ikke-froskete sort Schæfer, eller en sort Kelpie. Men størrelse er for meg mye viktigere for at jeg synes en hund er pen eller ikke enn utseendet ellers.