Woola

Oooh, en pels- og utssendetråd! Som Bedliseier kunne jeg snakket om dette i timesvis! Men et spørsmål først: Hvordan stiller puddeloppdrettere seg til at eierne "skampklipper" hundene? Min Bedlis ser ut som de to siste bildene i hovedinnlegget her, og jeg har fått både kjeft og tilsnakk når jeg går på utstilling (bare som tilskuer) eller møter andre som har Bedlis. Fordi det visstnok er sveisen som gjør den til den hunden den er... For å si det sånn, jeg har Bedlis TIL TROSS for pelsen og sveisen, ikke på grunn av. (Nå er jo Bedlisen styggere enn puddelen uavhengig klipp, med manglende stopp og myndepukkel) Jeg har ønsket meg storpuddel før, men den hadde blitt helt nedbarbert også, uten ekstra pels noensteder. Hvordan stiller puddelfansen seg til det? Jeg liker overhodet ikke raggete utseendet, så jeg synes Doodler er stygge utseendemessig,

Hva med Papillon? Hvis jeg noensinne skal ha liten hund så måtte det blitt det. De jeg kjenner (både privat og i treningssammenheng) er tilpasningsdyktige og er med på alt, veldig lettlærte og generelt lite lyd. Det virker som om de lett lærer at bjeffing er uønsket og holder seg til det. De få jeg vet om som har vært ugreie med tanke på bjeffing og renslighet har hatt eiere som virkelig ikke visste noenting om hund, så det har jeg ikke tenkt på som rasetypisk.

Det var hele poenget, å presisere at det gjelder uansett hvilken dyreart. Svane, hund, gjedde- you name it. Ellers merker jeg meg at at du på den ene siden poengterer at du ikke tar alt som står i media for god fisk (forsåvidt enig i det), samtidig som du selv synser i vilden sky når du selv åpenbart aldri har vært på stedet, sett svanen i aksjon eller snakket med noen som er direkte berørt. Jeg kommer ikke til å svar på flere innlegg fra deg.

Jeg setter svaner og hunder i samme bås når jeg skriver" uansett om det er svaner eller hunder?" Jajamensann... Hvordan forestiller du deg i praksis at folk skulle unngått svanen i Os? Helt konkret? Unngå å bruke havneområdet? Ikke ta barna med på båttur lenger? Jeg er realist, det er ikke slik ting fungerer i samfunnet vi lever i.

Jeg er forholdsvis sikker på at dyr som angriper blir tatt ut der også. Nærgående dyr er dyr som oppsøker bebyggelse og ikke skyr unna folk, ikke dyr som går til angrep og er i fysisk kontakt med tilfeldig forbipasserende. Denne svanen var ikke bare nærgående. Bagatelliserering av slike hendelser gir meg høyt nivå av frustrasjon. Uansett om det er snakk om svaner, hunder eller hva det måtte være. Jeg er generelt tilhenger av å kalle en spade for en spade, ikke dysse ned og fordreie ting slik at de passer i en viss mal.

Jeg ser ikke noe problem med å ta ut dyr som angriper folk uprovosert og har et skadepotensiale, punktum. Fryktelig at atferden hans (muligens) skyldes langvarig plaging, men når han først er blitt agressiv og farlig må han tas etter min mening. Makan til drama altså. En agressiv svane ble avlivet og folk sender drapstrusler? Djeez.

Jeg tror ikke det er så lurt at jeg skriver i denne tråden, siden den ligger i Finstuen, men: Jeg trodde jeg hadde hørt det meste fra gale katteelskere online allerede, men det at katten er en naturlig del av norsk fauna og har en viktig plass i vårt økosystem- nei, det hadde jeg faktisk ikke hørt ennå. Jeg er rett og slett målløs kjenner jeg.

Jeg er klar over at det er andre raser som er et større problem, men de er til gjengjeld mye mer utbredt også. Dette er ikke en tallmessig stor hunderase, så at der er så mange individer til omplassering sier litt. Bare så det er sagt så har jeg inggentlng mot vokterraser eller Kangal, men dette er en rase som jeg vet er vanskelig å håndtere (krevende for folk flest) og som jeg ikke ønsker at sauebønder skal skaffe seg i stedet for BC, litt fleipete sagt. Ps. Fullstendig klar over at dama ikke ble drept av vokterhund i arbeid, forresten.

Jeg har fulgt med Kangalhjelpen i flere år , og det er Kangal i hele Tyskland altså. De har konstant over 50 hunder de formidler fra ulike omplasseringshjem, og det har ikke blitt færre med årene. I Mai i år ble en kvinne i BW drept av en Kangal, da har fokuset økt litt lokalt der, men jeg har oppfatter Kangal som et problem i flere år. Det er trist , fordi det virker som en super rase i rette hender.

Hvis du googler Kangal Tierheim (omplassering) får du enormt med treff, fra institusjoner som har Kangal inne. Du kan nesten ikke gå på et omplasseingssenter uten å se en eller flere. det er også artikler som bekrefter at rasen er blant fe hyppigste å bli omplassert. Sitter på mobilen nå, men kan gjerne finne link senere. Det finnes dessuten en egen forening, kangalhilfe.de som omplasserer bare Kangal fra hele Tyskland. De har MANGE individer, hele tiden.

For å si det sånn- jeg lever heller i ulvesonen (riktignok er jeg ikke sauebonde) enn å risikere å støte på en flokk som blir voktet av Kangal. Kangal i feil /uerfarne hender er virkelg ikke bra. Tyskland har hatt storimport av Kangal som familiehund/vokterhund i mange år, og rasen er mer enn bare overrepresentert i forhold til antall individer når det gjelder omplassering.

Eier har lagt ut saken på facebooksiden sin, og har også skrevet på campingplassens FB-side. Eier påstår at de ikke er ønsket fordi "hunden er for stor", men antakeligvis har denne saken litt flere dimensjoner enn bare størrelsen. Uten å kjenne denne saken er jeg på generelt grunnlag ganske lei av at folk skyver hundens størrelse/rase foran seg når problemet egentlig er hundens oppførsel. Som eieren er helt blind for, og ikke evner å se utifrå utenforståendes øyne.

Jeg bruker kun halsbånd. Sele skaper store floker i pelsen, og jeg ønsker å ha kontroll på hundens frempart, siden han kan koke litt over i møtesituasjoner. Tidligere har jeg brukt sele, men han jeg har nå bruker kun sele i kombinasjon med langline når vi skal på skikkelig langtur. Jeg skulle forresten ønske at flere som har bikkjer som utagerer ved passering hadde halsbånd på, spesielt store hunder. Å møte svære hunder som utagerer med sele på er av og til ganske skummelt. Du får ikke holdt bikkja unna en situasjon /tett inntil deg på samme måte som med et halsbånd på. Og med det mener jeg slett ikke at man trenger å rykke i halsbåndet eller skade bikkja på annen måte.

Jeg forstår hva du mener, men det er å sammenlikne epler med appelsiner. Poenget er at det går an å kjøpe en frisk schäfer eller bull terrier (allergiproblematikken er skyhøy), dersom man gjør grundig fotarbeide og konsekvent boikotter oppdrettere som avler på dårlige bikkjer. Selvsagt kan man fortsatt være uheldig, men det kan man uansett hva man kjøper. Jeg synes ikke man kan si at man støtter dyreplageri dersom man kjøper seg en schäfer, bare fordi det finnes så mange syke. Men jeg mener helt klart at man støtter oppunder dyreplageri når man kjøper en bulldog, mops o.l, Også finnes det raser i grenseland, som cavalieren og muligens boxere.

Hos mops &co er det selve konstruksjonen som gjør at dyret har plager. Utrolig mange schäfere som sliter med alt mulig av helsetrøbbel f.eks, men det ER mulig å kjøpe en frisk schäfer, i motsetning til en bulldog. Fordi fysikken til bulldoggen gjør at den plages selv om den skulle være "frisk".

Nei, jeg tror ikke det er mulig per dags dato. Av den enkle grunn at oppdrettere følger rasestandarder, og denne er rett og slett ikke i favør av hundene. Om du så finner en oppdretter som avler på en centimeter lengre snute og som røntger og tester i hytt og gevær, så har bikkjene fortsatt for korte snuter, grisehale osv som gir dem plager i hverdagen.

Ja, så må man skille mellom rase og individ også, det glemte jeg å skrive. Har du en cavalier eller puddel som biter, spiser tapeten, må gå med munnkurv rundt i nabolaget og må aktiviseres 5 timer i døgnet så har du fått et dårlig individ, punktum.

Alle hunder krever etter min mening et engasjert hundehold. Men de allerfleste rasene kunne fint levd på en runde i nabolaget om dagen, sofakos om kvelden og litt godbit/ballkasting en gang i blant uten å gå helt av skaftet. Og med mindre man har verdens mest utypiske cavalier eller labbe eller puddel, så ville de levd et slikt liv helt fint, fordi de kjenner ikke til noe annet. Jeg kjenner mange Bedliser som bor hos gamle folk (gamlisrase, merkelig nok) som virkelig ikke aktiviserer dem utover tisseturer, men det går helt fint. Kanskje de tuller litt ekstra i bånd mot naboens bikkje, kanskje de graver litt i hagen, ingen farlig og krevende oppførsel utover det. Glade og fine hunder. De kunne greid så uendelig mye mer, men de er Happy med det de får. Hadde fru Hansen skaffet seg en Ovtcharka og gitt dem samme behandling, så hadde det faktisk ikke gått. For meg er det det som er forskjellen mellom en krevende rase og en vanlig rase.

Det er sikkert litt opp til hvordan man definerer begrepet "krevende" også. Det meste som er beskrevet her vedrørende hvor krevende små selskapsraser er, ville jeg kalt irriterende/slitsom. Når jeg tenker på krevende hundehold, tenker jeg vokt/vakt/gjeting/jakt som gjør at jeg hele tiden må ta spesielle forholdsregler som eier. Jeg synes f.eks ikke at samkjønnsagressjonen til min egen rase (eller hos staff) er krevende, den er ikke vanskelig å håndtere akkurat. De er relativt små og lette å få med seg, selv om de skulle slå seg helt vrang. Dersom hunden veide 65 kilo ville jeg absolutt kalt det krevende. Jeg har en nabo som har en chi-blanding som veier under 2 kilo. Den har diverse issues, og er ganske gretten mot folk som kommer inn på territoriet hans. Naboens hundehold er likevel ikke krevende, for det krever fryktelig lite å ha denne hunden under kontroll, takket være størrelsen. Og dersom noe skulle gå galt så er skadepotensialet forsvinnende lite. For meg går i hvert fall ordet krevende hånd i hånd med uhåndterlig og/eller farlig.

Mellompuddel, helt klart! Bedlistisper er supre, kjenner ingen med issues mot andre hunner (hos Bedlisen snakker vi ikke om samkjønnsagressjon, men hannhundagressjon). De kan gå løs og er kvikke og lydige. En del mindre sykdom enn hos puddel, får jeg inntrykk av. Men pelsstellet er mye verre på Bedlis enn hos puddel, pelsen er helt forskjellig. Satt på spissen har puddelen ull, mens Bedlisen har silke. Den har ekstremt myk og fin (tynn) pels . Den må børstes OFTE, eller klippes veldig ofte. Alt sitter fast i pelsen (t.o.m snegler). Pelsstell må være noe man virkelig har lyst og overskudd å holde med på hvis man har Bedlis, for det er mye jobb altså.

Det ser ikke ut som kooiker. Bortsett fra at den er stor synes jeg den ligner på blandinger av Chi og papillon jeg har sett. Veldig, faktisk! Søt hund i hvert fall! Edit: Googlet Papillon mix, og fikk opp bilder fra Papillon-Jack Russell terrier som ser akkurat slik ut.

Etter å ha lest dette https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201701/why-do-large-dogs-have-shorter-life-spans-small-dogs ser det ut som at det er slik, at jo større hunden er, jo kortere lever han i forhold til en mindre hund. Veldig spennende. Min personlige erfaring er at tisper generelt blir eldre, men jeg har aldri koblet det med størrelse...

Oisann, det var litt hår, ja men jeg vet fortsatt ikke hva jeg foretrekker- hårete klær eller flokete pels som må klippes hele tiden. Vanskelig den der.

Dette var litt spennende lesning for meg. Jeg har lest så mye om at Whippeten ikke røyter, at jeg nesten begynte å tro det selv. Noen folk påstår faktisk at de er allergivennlige fordi de ikke røyter... Jeg kjenner til Manchester terrieren og min familie har hatt Dober før, og til tross for lite og veldig kort pels har de jo likevel røyta. Og som du sier så setter hårene seg inn i alt. Det lar seg jo ikke sammenligne med schäfer eller Golden, men folk som sier at hunder med denne type pels ikke røyter kjenner virkelig ikke til røyteFRIE raser altså.

Synes Bedlington passer kriteriene dine perfekt. -liten/mellomstor -krever veldig liten plass og greier seg med lite mosjon bare den får løpt fra seg litt -røyter ikke -veldig lite sykdom på rasen -lite lyd dersom man bare har en (flere kan gire seg opp...) -tisper er som regel veldig omgjengelige med andre hunder, hannhunder not so much. -Enkelt å håndtere. Lette å få lydige og alle jeg kjenner kan gå løs, men de er stae og snur ikke nødvendigvis på femøringen når du roper. -Masse behov for pelsstell dersom du liker sånt