Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissi

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,321
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Sissi

  1. Blitz er jo bare helt nydelig!! Hun minner meg mye om min Doffen*savn* Da blir det hund på meg i igjen! !!! Kan nesten ikke vente, desember føles ufattelig lenge til nå!
  2. Nå har jeg ikke whippet lengre, men kan jo fortelle litt om han jeg hadde. Er dette hunder man kan regne med å kunne ha løs i f.eks parker med folk og hunder, eller løper de bort til folk? Ja og nei. Doffen kunne jeg stole ganske mye på ang hunder, han bare dempet og unngikk som oftest. Ang folk så kom det helt ann på, han hilste gjerne på fremmende, men noen ganger overså han dem helt. Det kom i helt ann på hvor spennende de virket. det største problemet med og han løs på mer offentlige plasser, var at han brydde seg ikke alltid innkalling om det var noe annet han ville, men det kunne jeg sikkert jobbet litt mer med da. Hvis de løper bort til andre hunder/folk, hva gjør de da? Det måtte bare blitt for og hilse på i fullfart , for så løpe sin vei og håpe noen ville prøve og løpe etter han. Iallefall på yngre dager elsket han og løpe med hunder på slep Er det forskjeller på tisper og hannhunder der? Er tispene enklere å ha løs, mtp. radius og interesse for andre? Nå har jeg bare hatt hannhund,men tispene virker litt mykere gemyttmessig, søker muligens fortere eier for støtte. Men det er bare slik jeg har oppfattet dem. Er hannhundene ofte "bråkmakere"? Min var ikke bråkmaker, nå ble han kastrert når han var to år pga krypt. Men han egget aldri opp til noe bråk med andre raser. Sin egen rase derimot... da kunne han nok være litt mer brutus og voldsom. Har bare sett han sint et par ganger, og det var på andre whippet hanner, ikke i bånd, men når de var løs. Hvordan er de å ha løs i naturen, skog, fjell? Stikker de på jakt? Ja og nei. Han brukte ikke mye nesen ute, så la ikke på jakt, så fremst han ikke så noe smått han ville løpe etter Hva skjer om de ser f.eks et rådyr? Tviler han ville jagd et rådyr, han var ikke så gira på dyr som var større enn en katt. Men nå traff vi ikke på så mye rådyr egentlig at jeg kan i noe sikkert. Sånn i det store og det hele vil jeg rett og slett vite hvordan det er å gå tur med en whippet...passeringer av folk og hunder, bånd, ikke bånd osv. Doffen var veldig enkel alene, han bjeffet ikke og lagde aldri noe stort nummer av ting. Det eneste han kunne bråke når han var i bånd, var om han så katter. Da ble han gira da... og hadde han vært løs når vi traff på katt ,var han borte vekk! Når jeg gikk med han sammen med tispen vi hadde som var whippetmix så ble det oftest mer lyd ved passeringer da Sissi giret han opp. Men alt i alt veldig enkel på alle områder der. Det gikk jo stort sett fint og ha han løs i skogen også, han holdt seg stort sett i nærheten. Men som sagt , katte problemet ble vi aldri kvitt da.. det bare vokste på han, han klarte og ryke(!) et par halsbånd slik!
  3. Her måtte vi begge legge "drømmerasene" på hyllen og tenke realistisk og fornuftig. Siden vi begge hadde litt ulike tanker om hundeholdet. Så jeg tror nå vi har klart og lande felles på en rase som vil passe begge bra tror det er veldig viktig at hunden man tar inn i hus er ønsket fra begge to , det gjør alt utrolig mye lettere og ikke minst hyggeligere
  4. For hunden spiller det ikke så mye rolle om du gir han 1 mnd eller 5 år til. Så lenge vi gjør det beste ut av dagen man har i dag. Vi tok en lignende avgjørelse for noen år siden. Det var skrekkelig vondt, en det føltes veldig riktig i etterkant.
  5. Så søte! jeg har fått veldig sansen for rasen etter vi satt barnevakt for enn, utrolig morsom rase Må nok ha en slik en i fremtiden ja
  6. Når man først er i mimresonen. Så kom jeg på en artig episode med Doffen. Vi var på besøk hos venner og hadde med hundene. På stuebordet der vi satt en gjeng rundt stod det et eple med lang stilk,litt utpå kanten. Plutselig kom Doffen tuslende rett mot bordet,veldig målbevisst i blikket. Han strakk seg forsiktig og lydløst mot eple, tok tak i enden av stilken mellom fortennene. Og rygget vekk fra bordet og gikk sin vei. Hele kroppsspråket var så komisk, som han trudde han kunne være usynlige. Det brøt ut en god latter rundt bordet da hihi. .
  7. Det er noe jeg har bruk tid og vende hode av med... altså dette med at mat på bordet/kjøkkenbenken forsvinner av seg selv . Jeg kan fortsatt bli litt forundret av feks av at ungenes halvspiste brødskiver fortsatt ligger på tallerken etter kveldsmaten. Eller jeg lukker kjøkkendøren etter meg for og forhindre snikere der inne. Og setter ut søppelposer for og ikke risikere innholdet ut overalt... Merkelig nok savner jeg det, gjorde livet litt mer innholdsrikt av plagsomheter hehe..
  8. Jeg håper på at vi kan hente valp I Desember.. står vel egentlig på valpeliste om alt klaffer og vi får kommet oss avgårde og hilst på oppdretter og valper,og om de vil selge oss valp da ? . Er super spent. Valget av rase er en jeg i grunn ikke har pratet noe om her inne tror jeg. Så vil forsatt være litt hemmelighetsfull. :-)
  9. Etter jeg fikk barn har jeg vært flink og plukke opp overalt. Mye fordi jeg selv har unger som ferdes der hundene går.Og da gjør sikkert andre sine unger det samme. Altså mine barn går ikke bare pent og pyntelig på stien... De er overalt. Mer vimsete enn en hund som oftest går i bånd. Her jeg bor tror vist noen at de ikke trenger og plukke opp bæsj om vinteren så lenge det er snø. De bare skuffer snøen over,ute av syne ute av sinn holdningen..
  10. Denne pastasauen har jeg pleid og lage. Veldig enkel og god grei og fryse. Men ikke så sterk da, men det kan man jo bare fikse selv med litt chilikrydder eller no
  11. usj.. burde holde meg unna valpetråder når man er så valpesyk! Kjempe fin gjeng!
  12. Vi har jo ikke hund mer,man kattene sover innimellom i fotenden. Med det er mye pga vi har vindu åpen og de hopper inn og ut som de vil. De kan dra inn fuglelopper om våren da.Da prøver jeg og holde dem vekk fra soverommet. Men Jeg blir blir jo uansett bitt,da jeg er mye ute i hagen og hadde høns inntil nylig. Doffen og Sissi sov ikke i sengen etter vi fikk unger ,mye pga plassmangel.Og at lange, stikkende mynde bein er ikke behagelig i sengen hehe.. Men om en av oss var bortreist fikk dem lov...
  13. Ja det er jo fullt mulig! Ikke alle veterinærer har svære fryserom heller.
  14. Om det er tilfellet at de først fikk beskjed etterpå. Evt når de kom til avtalt time, for jo saken en helt annen låt. Da forstår jeg mer reaksjonene, det og skulle mote seg opp til og ta den siste kjøreturen til vet er grusom. Men forsatt overdrivelse og løpe til avisen da. Her tok vi med hjem begge mine når vi avlivet dem. De ligger gravlagt sammen nederst i hagen. Men tror ikke jeg hadde orket og oppbevare dem I frysa om det var tæle i jorden....
  15. Hva skulle dyrlegen ellers sagt? Ventet til de hadde avlivet hunden og så si de har fullt i frysa og spurt om de kunne ta den med hjem?
  16. Lykke til, det går seg nok til skal du se med trening og riktig bånd.
  17. Jo men mange hunder har en drittbikkje periode da. Både små og store. Og uventet oppførsel kan dukke opp,ting man ikke har forutsett. Eller mulig man ikke har innsett at det er et problem før det er et problem. Læringskurven som hundeeier kan noen ganger bli veldig bratt! levende hunder vi snakket om,ikke roboter med bruksanvisning. Tror TS har alle gode forutsetninger og lykkes med hunden sin :-) man må bare være villig til og være åpen for nye innfallsvinkler ;-)
  18. Slik var Boerboel tispa vi hadde, hun hoppet til og brølte på andre hunder og av og til folk om jeg ikke var oppmerksom. For henne handlet det om en del usikkerhet rundt "lederskapet" og med at hun hadde mye vokt, at hun ville ha kontrollen. Hun stolte ikke på at jeg kunne ta de riktige avgjørelsene og at jeg hadde kontroll over situasjonen. Dette jobbet vi mye med, at jeg måtte bli hardere, strengere og mer selvsikker. Det er ikke bare bare og gå med en hund på 50 kg forbi andre folk og hunder og late som de ikke er der, hun dro og jeg blokkerte og fortsatte forbi,akkurat som jeg verken så hennes reaksjon eller folkene. Jeg måtte rett og slett prøve og stenge ute resten av verden på tur.. og late som det bare var oss to. Jeg stoppet henne om hun bykset frem, og så fortsatte vi turen som ingenting hadde skjedd. Det ble mye mye bedre på tur, og hun slappet etterhvert mer av når hun til slutt innså at jeg hadde faktisk kontrollen på hunder og folk vi møtte på tur. Nå var jo dette en godt voksen tispe som hadde vært kennelhund mesteparten av livet. Hun var vandt med og være sin egen sjef i hundegården og varsle på folk og fe da.. Jeg tror det handler en del om det samme her med din, kontroll og usikkerhet? Hun er ung og utforsker sine og dine grenser. Hun syntes nok det er spennende med folk og hunder dere møter på tur.Muligens om du har sosialsert henne veldig og latt henne tidligere hilse mye i møte situasjoner kan det være noe av det henger igjen,at det skaper en eller annen forventning til dem dere møter på tur. Og igjen skapt en frustrasjon når dere nå bare går forbi og med at hun er eldre ,og mye annet spiller inn som vokt, hormoner osv blir bare hele stemmingen forandret til noe mer negativt. Hun muligens er forvirret om sin egen rolle oppi i det hele. Om hvilken stilling hun må da ta til forbipasserende folk og hunder?
  19. Nå har jeg ikke hund mer.. men de to siste jeg hadde var hannhund og tispe. De kunne kjefte litt ved matfatet ,,men aldri noe alvorlig. Boerboel tispa jeg hadde og min lille papillon/whippet mix på 5 kg ble sure på hverandre ved mat.. så jeg måtte passe godt på at se to aldri møtes over matfatet eller en godbit. Ellers har det aldri vært noen alvorlig problemer. Jeg bodde jo i nærheten av mine foreldre en periode, jeg med mine 3 hunder og hennes 4. Det var litt av en gjeng når alle var samlet i hundesofan i stua! Rottweiler, amstaff, italiensk mynde,kinesisk nakenhund, staffemix ,whippet og papillon mix ,alle sov hulter til bulter :-) . Alle tisper bortsett fra min whippet. Det var lite krangling og egentlig en veldig harmonisk gjeng. Så lenge man la opp til det. Altså ikke gira dem opp med mat eller lek inne. Hadde jo heller ikke barn den gang. Hadde nok ikke samlet den gjengen i stua mi idag. Da livet inneholder mye mer forstyrrelser og tror muligens det fort kunne blitt mer konflikter med barna som løper rundt og mister både leker og godbiter :-p
  20. Jeg står i samme situasjon selv. Etter og ha passet en bichon havanais i noen uker er begge barna og mannen gira på mindre hund. Forstår godt det behovet til at barna også skal ha glede av hunden . Så fra og lete etter kortis eller Bc oppdretter, har jeg nå sittet og kikket på mindre raser. Familiehund som kan brukes til noe også ,samtidig den er ikke for stor eller liten. helst røytefri i følge mannen.. Det sist nevnte er ikke nødvendigvis et krav,bare en bonus. Skal ha stor hund også, men muligens tiden ikke er inne enda. Har sett på dansk svensk gårdshund selv..
  21. Man skal jo ikke koke Torsken heller , det blir det bare transmak og ekle greier av Men fersk torsk som man trekker er derimot veldig godt!
  22. Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn. Om en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da? Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende. de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag) La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.
×
×
  • Opprett ny...