Aya

Jeg tenker alltid på det mamma har fortalt oss (tre fødsler, ingen med noen form for bedøvelse) at selv om det var vondt så var det like mye en jobb kroppen gjorde. Det føltes ikke som unødvendig smerte. Og kroppen vet jo hva den driver med som regel

I helgen skal jeg lage kyllingfilet surret i bacon med ost inni sammen med ovnsbakte grønnsaker og potetbåter. Sist jeg lagde dette ble det utrolig godt, og da serverte jeg med pesto til. Det eneste var at alle smakene ble veldig "milde"/litt tamme - og jeg tror det hadde vært godt å bytte ut pesto med noe med litt mer snert. Noen som har noen forslag?

Folkens! I gave til min vanskelige kjæreste - hva med to billetter til ylvis-show i byen (han kan ta med hvem han vil, men helst meg ) + noen småting til hjemmet som han ønsker seg? Da blir det jo litt gøy da!

Hva med å pakke seg inn i en jervenduk og inne noe annet?

Åh, gaad, jeg står fremdeles bom fast når det gjelder kjæresten. Jeg vil så gjerne gi han en sånn SUPERKUL, ufattelig stilig gave som han blir knallglad for - men det er helt umulig å finne på noe. Derfor tror jeg dessverre det blir sånn samlepakke med flere mindre ting, f.eks en jaktfilm, biffbestikk, en genser, gavekort på kinobilletter og sånt. Litt mer kjedelig, men litt gøy å få mange små pakker (for jeg må jo pakke de inn hver for seg ). Hvis ingen har kommet opp med en genial idè i det siste? Vurderer Jervenduk også, han har nemlig akkurat kjøpt jakttårn.

Det er jo litt langt fra Oslo (for å si det mildt), men her MÅ man jo reklamere for Nord Norge. Senja f.eks. Überkoselige Hamn hotell kan anbefales på det varmeste. Ellers er jo mitt barndoms paradis (og Djervekvinnens voksenparadis) Steigen verdt å nevne. Kritthvite strender, stupbratte fjell og bare verdens fineste plass. Helt ærlig, det finnes ingen steder som er finere! ^^ Litt nærmere er jo Rondane nydelig da, jeg liker meg der også. Trollheimen er også en mulighet. Men Nord Norge er jo helt spesielt og unikt da.

Mitt best triks for "nå orker jeg ikke lage middag" - dager, er at jeg alltid lager dobbel porsjon og spiser rester dagen etter. Det gjør ikke meg noe å spise det samme to dager på rad, jeg slipper å lage middag halvparten av dagene, og jeg kan unne meg litt mer ordentlig mat med dyre ting som ferske grønnsaker eller laks hvis jeg faktisk spiser de to dager etter hverandre. Utrolig deilig å være på vei hjem fra tur og vite at jeg bare kan varme opp en tallerken med laks, grønnsaker og poteter ^^

Tusen takk! Og ja, de trives veldig godt sammen. Heldigvis! Takk Ja, faktisk er det ikke en helt dårlig sammenligning! Litt mindre jaktinnstinkt da, heldigvis Tusen takk! Hihi, da er det nok derfra ja. Jeg er ikke vandt med uling i det hele tatt, og synes det er ganske så festlig når hun setter i gang! Tuusen takk! Og jeg er så glad for at dere skal ha henne også, da kan jeg slappe godt av på ferie! ^^ Snillinger! ^^ Tusen takk! Takk skal du ha, så koselig! Tusen takk Djerve Det gjør de! Jeg lurer på om det er løpetid i anmars, for plutselig har jeg fått en unghund med fluer i hodet og trollskap skrevet over hele seg. Må bare le av henne der hun spretter rundt og bøller.

Bittelite wallsticker-innspill: Jeg hadde wallstickers på heelt kritthvit dør, dro de av og det etterlot ingen merke.

*Fnis* Klarer ikke la være å le pittelitt av problemstillingen. Jeg har spøkt noen ganger med at Zima sitt skinn ville vært veldig dekorativt - men da i isbjørnskinn i grevinnen og hovmesteren-stil, altså med hodet og labbene på. Men det er altså bare spøk, det hadde vært altfor creepy for min del. Liker skinn da, og en anonym sau eller ku blir for meg noe helt annet. Men en venninne av meg, som bodde på gård og hadde kjælesau som liten, hun fikk skinnet da den døde. Det er også hakket for creppy synes jeg. Jeg vil helst ikke ha skinnet til noen jeg kjenner på vegg, gulv eller andre steder i leiligheten, uansett om det er hest, hund eller menneske.

For hundenes del spiller det nok ingen rolle vil jeg tro - men JEG klarer ikke la den ene være i seng og sofa og ikke den andre. Da får jeg så fryktelig dårlig samvittighet for den stakkaren som er igjen på bakken ... De reglene jeg har er at de skal være rolige inne, ikke bråke eller herje og ikke være i sofa eller seng med mindre de blir invitert opp. Det fungerer veldig greit.

Ja, jeg føler veldig med deg altså. Det å være skilsmissebarn innebærer kronisk dårlig samvittighet. Denne helgen f.eks har jeg ca 8 timer til rådighet for familien, og da har jeg måttet dele det i to (noe som er litt kjedelig, jeg har ikke sett søstrene mine på et halvt år og så får jeg bare fire timer med de) fordi jeg ikke har samvittighet til å ikke legge inn et besøk til den andre siden av familien også. Suuhukk. Glad jeg har to søsken på hver side sånn at ingen noen gang blir alene.

Jeg har også skilte foreldre, og for at det ikke skal bli urettferdig for noen har jeg pleid å dele i tre: ett år med mamma, ett år med hans foreldre, ett år med pappa, ett år med hans foreldre - og om igjen. Det er jo ikke hans feil at jeg har skilte foreldre. Trist for mine at jeg kommer hjem såpass sjelden, men jeg har to halvsøsken på hver side, så de blir ikke sittende alene heller. Gleder meg til JEG kan invitere til jul i mitt eget hjem!

Jeg gleder meg veeldig til jul, som alltid! Desember starter med at jeg skal lage pakkekalender til kjæresten. Jeg kommer ikke til å få tilbake, men det gjør ikke'no i det hele tatt, for jeg synes det er så morro å lage og gi til andre. Bittelille julaften reiser Pea og jeg til barndomshjemmet mitt. Vi skal feire jul med stefaren min, søstrene mine og bestemoren min. Det gleder jeg meg til! 1. juledag fyker vi ned til Sørlandet til Zima og kjæresten igjen – hun skal feire jul med han (og bli grundig bortskjemt på ribbe og medisterkaker tipper jeg …), og klokken 14:00 skal vi være med på familieselskap hos hans familie. Skal jobbe et par dager i romjulen + nyttårsaften (men bare frem til ett!), så resten av julen skal tilbringes ute i snøen og inne med rødvin, gløgg og gode venner. Åååh, kan man få det bedre! ^^

Soppen - du er fantaaastisk! Og julefeiring ... Egentlig synes jeg vi skal dra på innflyttingsfest til Siri! Eller så kan dere komme hit alle sammen. Jeg bor i ei lita sørlandsbygd i beste redneck stil, hvor annenhver person har rifle i støvlene som står ved døren, og Jesus nesten vandrer fritt i gatene (man kan få inntrykk av det iallefall!). Men det er litt kortere reisevei til Siri!

Lykke til med sheltiegutten din, det er en fantastisk herlig og sjarmerende rase!

Mira ER jo bare nydelig hun. Jeg synes hun har skikkelig fine sjatteringer i ansiktet også. Og gresk gud fosterbarn var rimelig handsome!

Den ser ut som en skikkelig festlig liten sak, den der! Særlig på det første bildet bare lyyyser det trollskap av hele henne!

Jeg har nesten aldri sett en så suverent nyyydelig valp! Helt fantastisk skjønn! Og du er flink til å ta bilder Gleder meg til å følge utviklingen

Supert, takk for innspill! Jeg vet jo egentlig disse tingene, men var litt redd for å kreve for mye og ønske for mye, fordi hun er voksen og fordi hun har det bittelille grunnlaget hun har. Dere fikk meg tilbake på sporet - starte heelt forsiktig med kontakt, enkle øvelser og masse morro - og så ta det derfra. Takk

05.11. Fordi jeg er litt lat får Zima nå dele tråden til Pea. De er jo et rimelig sammensveiset team uansett, så de trenger ikke hver sin tråd! Alt er som det skal i den lille flokken min. Hundene koser seg sammen og har tydelig masse glede av hverandre. Zima er ung og barnslig igjen, noe som er innmari koselig med tanke på at hun både har noen helsemessige utfordringer i tillegg til at hun faktisk fyller seks år om noen få dager! Pea har en egenskap som jeg ikke er så kjent med hos tidligere hunder - hun synger. Hvis hun er misfornøyd med tilværelsen uler hun - laaange syngende melodier, akkurat som en ulv. Hun er ikke redd, men føler visst bare for å snakke litt høyt om tingenes tilstand! Det skjer ikke ofte, og er egentlig ganske morsomt å høre på (selv om hun skremte livet av kjæresten min en gang da han hadde glemt at jeg hadde satt igjen hundene i hans kjeller mens jeg var ute en tur - han trodde det hadde flyttet inn et spøkelse, minst! Et par nye bilder (beklager kvaliteten, jeg og kameraet er fremdeles på bli-kjent stadiet!). Sheltie med ståører!

Tomatbønner ^^

Jeg skjønner hva du mener Charleen. Det er nok helt naturlig at man blir mest redd for og stresset for de tingene man kjenner best selv (hos oss sjekker vi oss også for celleforandringer en gang i året, og alle går til spesialist). Men jeg tror kanskje at det ikke nødvendigvis vil hjelpe at du kan sjekke hjertelyden hjemme? Min erfaring er at den type angst har lett for å forflytte seg - så fort man får "kontroll" på en utløser velger hjernen å sprette over på noe annet angstfremkallende noe, gjerne noe som er enda vanskeligere å kontrollere for.

Jeg synes noe av det viktigste er å få håndtere hesten selv. Løfte på bein og banke litt på sko, sale på selv, stige opp selv, varme opp selv - altså, å bruke hesten som normalt og gjerne uten noe særlig bakgrunnsinfo først. Snakke sammen om bakgrunn og slikt synes jeg er greit å gjøre etter prøveridningen, for da håndterer jeg hesten uten noen fordommer eller forventninger!

Nå har Pea og jeg blitt så godt kjent med hverandre at jeg har lyst til å begynne å sette lydighetstreningen i system og få til noe igjen. Hun kan ingenting, men er ganske så lydig allikevel - innkalling, sitt og dekk er iallefall på plass. Utgangsstilling eller lineføring/fvf kan hun ikke. Hun kan lekes med og belønnes med både ball, drakamp og godbiter. Hun synes trening er morro, selv om hun ikke forstår stort. Noen som har lyst til å komme med tips og innspill til hvordan jeg skal legge opp treningsopplegget fremover? Hva og hvor ofte, hva bør jeg legge mest vekt på i starten og så videre? Jeg føler hun har et godt utgangspunkt altså, og hun er jo ingen valp som skal forsiktig introduseres, men allikevel kan hun niks nada. Morro! På forhånd takk for svar