Aya

Kjøp en rase som har grunnleggende egenskaper du liker - ikke som du tenker at du kan leve med eller trene vekk. Pass også på at disse grunnleggende egenskapene passer til livet du lever, ikke det du ønsker å ha.

:lol: Beste jeg har hørt på lenge!

Akkurat det er vel litt forskjellig fra situasjon til situasjon? Når jeg snakker med søstrene mine om sånt er det fordi er er oppriktig interessert i deres liv, og fordi det kan være greit å betro seg til en storesøster. Jeg spør ikke kolleger eller folk som bare er bekjente om det samme. I relasjonen jeg har til mine søsken og mine nærmeste venner hadde det vært ufint å la være å spørre og interessere seg for slikt. (Men jeg spør ikke "har ikke du fått deg kjæreste enda da?", men heller om det er noen de liker eller er betatt av - sånne ting vi snakker om )

Min oldemor het Hjørdis Lilla, ble bare kalt lille. Ellers het min oldemor på den andre siden Ella Sofie Christine, og det er jo ikke så spesielt, men kombinasjonen Ella Sofie synes jeg er nyyydelig! Jeg har også en oldefar som heter Norvald, og en tippoldefar som heter Waldemar. Ikke så sære, men ganske stilige og uvanlige nå til dags. En barndomsvenninnes oldemor het Berte Kanutte

Jeg er babysyyyyyk!

Jeg spør nok litt mer i retning av dine eksempler enn mine altså, sånn i praksis, jeg gikk bare tom for fornuftige formuleringer en liten stund der Jeg har aldri i mitt liv sagt "heite skrepper" f.eks Kanskje jeg burde begynne med det? Fint innlegg! Og ja, jeg har også fått mange av de når det gjelder mamma (har hun en mann da, hva driver han med - han samboeren hennes da?), og jeg skjønner det jo på en måte - de fleste tar for gitt at en mamma er ei som har en mann liksom. Jeg er ikke noe redd for å fortelle sannheten, for jeg er stolt av mamma, men jeg har litt vondt av de som jeg snakker med må jeg innrømme. Noen blir ordentlig lei seg og tror de har trampet skikkelig i salaten, andre blir heeelt forvirret og vet ikke hva de skal si. Noen er idioter, men de finnes jo alltid og over alt. Jeg synes jeg er superheldig, jeg vet at hvis jeg hadde vært født LHBT så hadde det blitt tatt imot helt perfekt. Det skulle jo bare mangle fra mamma sin side altså, men jeg har en familie av gamle raddiser, så jeg har på følelsen at det nesten ville blitt tatt bedre imot enn at jeg er hetero Pappas kommentar da jeg som 19åring ringte og fortalte at mamma nå var lesbisk og at det var greit for meg var "ja, og hvorfor i ******* skulle det ikke vært greit???" *ler* Fine folk ^^

Takk for at du delte! Nå må jeg iallefall få skyte inn her at å bli stille et lite øyeblikk, bli litt alvorlig eller bli litt overrasket ikke er det jeg snakker om. Jeg snakker om å gå litt i seg selv og bestemme seg for hvordan man ønsker å forholde seg til sånne nyheter, slik at det som kommer etter den første lille overraskelsen er noe som både er positivt for den andre å høre og ikke minst, at det er noe du kan stå for i ettertid. Jeg tror nemlig at det er noe man kan jobbe med selv, dersom en udelt positiv reaksjon ikke er det som faller en naturlig. EDIT: Jeg må forresten legge til at jeg har blitt ganske nøye med å ikke spørre folk "ja, har du noen kjekk gutt i kikkerten?" eller "noen heite skrepper som har fanget din oppmerksom i det siste?", men å heller spørre "noen kjekke gutter eller pene jenter i klassen din da?" eller "liker du noen for tiden da lillesøster?" Det høres jo helt noldus ut, jeg skjønner jo det, men jeg er veldig redd for å legge stein til byrden om det er noe som personen går og er usikker på. Så da tenker jeg at ved å spørre på en sånn kjønnsnøytral måte kan jeg kanskje signalisere at det er okey å snakke med meg hvis du trenger det. Jeg håper iallefall det!

Det var et eksempel trukket helt ut av det blå altså, og ja, det var nok et dårlig eksempel. Men jeg mener at når du føler det er relevant å trekke dine erfaringer med homofile inn i en diskusjon som denne, så handler det om fordommer. Fordi at dine erfaringer egentlig ikke er relevante for hvordan gruppen homofile er, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså, homofile er jo mennesker de og, og det eneste fellestrekket de har er at de blir forelsket i en av samme kjønn. Å dra inn andre aspekter ved det, som at de homofile du kjenner er sånn og sånn, det blir litt feil i mitt hode, og jeg tolker det som fordommer. Men jeg sitter jo ikke på fasiten her i verden Jeg skulle bare ønske folk ble litt mer oppmerksomme på hvordan deres egne utsagn, holdninger, språk og reaksjoner påvirker andre - og hvor enormt sårende det er å få høre at den kjærligheten du har til et annet menneske er unaturlig, og dermed feil, annerledes og avvikende fra normen.

For meg blir det vel egentlig fordommer ja, fordi du dømmer en hel gruppe på bakgrunn av dine begrensede opplevelser. Dine erfaringer er såklart reelle og virkelige for deg, men jeg synes det blir et litt tynt grunnlag. Jeg har møtt flere ubehagelige Rottweilere og Schäfere, men jeg tror ikke nødvendigvis at de aller fleste er sånn allikevel.

Enig. Og jeg synes det hos mange hersker en sånn "jeg må jo få lov til å mene det jeg vil uansett!"-holdning, og det synes jeg egentlig heller ikke. Altså, noen meninger må man jo jobbe med selv, fordi de ikke er helt greie å ha, må man ikke det da? Jeg har intense fordommer mot FrP'ere jeg, men jeg prøver jo å jobbe med de fordommene!

Det må man jo, og jeg er også god venn med personer som forholder seg sånn til homofile, men allikevel vil jeg tro at en sånn uttalelse medfører at du sårer den personen du sier det til. Det er jo ikke lett å føle at man ikke blir akseptert som den man er, og det blir man jo ikke når folk føler at de må få lov til å understreke at de ikke synes noe så grunnleggende som legningen din er naturlig;)

Det synes jeg ikke! Jeg vil ikke stille meg nøytral til eller akseptere et menneskesyn som innebærer at man ser ned på og undertrykker noen grupper av mennesker på bakgrunn av f.eks fysiske eller psykiske trekk - noe flere av de gruppene du nevner over gjør. Jeg kan helt fint forholde meg til personen og til og med være omgangsvenn med, men jeg vil aldri kunne stille meg nøytral overfor meningene til en ekstremt konservativ kristen eller en nynazist, for eksempel. Jeg sier igjen jeg - så lenge folk kan oppføre seg ordentlig og gjøre sitt beste for å være snill og hyggelig med de menneskene man omgås, så kan man være hvem man vil og leve hvordan man vil. En ekstremt høyrevridd person faller ikke inn under den kategorien i mine øyne. EDIT: Men hvis det du mener med nøytral er at man klarer å oppføre seg nøytralt og hyggelig i møte med personen, så er jeg jo enig. Alle mennesker fortjener jo å bli møtt med respekt, forsåvidt. EDIT2: Jeg føler det er en forskjell på å stille seg dømmende overfor hvem en person ER og hva en person MENER.

Det er jo veldig naturlig at man må reagere og ta en tenkepause, men tro meg - den som forteller noe sånt er gjerne VELDIG var på en persons førstereaksjon, og vil huske denne lenge - kanskje for alltid-, selv om den man forteller det til lander på "og så".

Altså, du har jo helt rett i dette, men litt av problemet for meg (og for andre som har opplevd dette med mennesker vi er veldig glade i, eller som har opplevd det selv) er at vi ikke opplever EN førstereaksjon, vi opplever like mange førstereaksjoner som de vi forteller det til. Og det er litt sårt og leit for mange at det hver eneste gang nesten følges opp av "oi, uffda, da må du ha blitt lei deg" eller "oi, SHIT, er det SANT? Åh, nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal reagere!". Da blir det som for meg (for å bruke meg som eksempel) er en fin og veldig positiv og gledelig ting noe som jeg til slutt kanskje kvier meg til å fortelle, fordi jeg er så lei av å måtte forholde meg til alle menneskers førstereaksjon. Og alle disse menneskene føler at de er i sin fulle rett til å reagere akkurat slik, fordi det jo "tross alt kom som en veldig stor overraskelse". Og det gjør det! Men det er ikke mottakeren av slike nyheter som er hovedpersonen i nyheten, for å si det litt kronglete. Derfor synes jeg man skal tenke nøye gjennom på forhånd hvordan man evt. ville reagert, eller jobbe litt med seg selv for å bestemme seg for et reaksjonsmønster, når man får sånne nyheter. Ja, det er kanskje mange som har ømme tær og altfor lett lar seg såre av andres reaksjoner. Men det er nå sånn virkeligheten er for mange. Nå må jeg bare understreke at det ikke er noe stort problem for meg, for jeg er jo ikke engang den som er lesbisk/bi/transkjønnet, men jeg opplever jo stadig disse reaksjonene jeg også - jeg får også høre "stakkars deg" eller "stakkars barn" eller "det er unaturlig". Så litt kan jeg vel sette meg inn i hvordan det er å være hovedpersonen i situasjonen også.

Jeg er SÅ enig! Det er faktisk tøffest for den som kommer med en sånn nyhet, og strengt tatt har det lite å si for deg - det har iallefall ikke flere negative følger for deg enn de du lager deg selv. Jeg har opplevd at andre har hatt store problemer med min mor og hennes fantastiske samboer (i min ekskjærestes familie), og det ville de på død og liv diskutere med meg hele tiden. DERES vanskeligheter med å omgås min suverene og aller kjæreste mamma Jeg lurer på om de virkelig trodde at jeg ville ha forståelse for deres tanker og problemer med det hele? Nggh, jeg kjenner jeg blir sur bare ved tanken. Også jeg som banandanset på forrige side bare.

Min mor kom ut av skapet som forelsket i en dame etter to lange forhold til min pappa og min stefar. Det gjorde meg ingenting. At mamma er lykkelig og har det bra er det aller viktigste, og hvilket kjønn den personen er som gjør hennes liv til noe bedre spiller da virkelig ingen rolle. Det viktigste er at folk kan oppføre seg, og at de gjør sitt beste for å være snille og greie med andre mennesker (kardemommeloven er min venn ) - andre ting er fullstendig sekundære. Kjærlighet mellom to voksne er ALDRI feil eller unaturlig. Kjærlighet er supert :D *banandans for luuuurv*

Vakre, vakre navn her inne! Heljar og Ask, Torgrim og Tuva! Og Sophia - som jeg synes er sååå nydelig! Sonisene har god smak!!

Wed, jeg skal sikkert flere turer t/r oslo i løpet av det neste halve året, jeg kan godt plukke opp babyting i Vestfold og ta med videre hvis det passer sånn!

Korthåret collie må passe perfekt. Milde og vennlige hunder, lette å trene, fungerer godt sammen med hester (de er vanligvis ikke hunder som stikker langt fra eier, men har ikke så mye gjeterinnstinkt at det slår over i gjeting av hesten) og veldig sjarmerende hunder. De vil aldri si nei til en langtur, men fungerer også med litt mindre aktivitet. Min mor har to kortiser og to hester, og det fungerer veldig bra Jeg ville tatt en titt på Gemdales i Sverige, jeg har inntrykk av at det er en svært seriøs oppdretter med gode resultater (uten at jeg kan nok om miljøet til å uttale meg om de norske oppdretterne).

Åå, Rak! Hurra for supernyheter!!

Jeg blir helt varm og klissete inni meg av å lese alle de koselige historiene! Synes det er veldig oppmuntrende at folk møter hverandre så tilfeldig jeg - det betyr jo at man kan møte sin store kjærlighet når som helst og hvor som helst! Jeg møtte kjæresten min gjennom felles venner. Jeg hadde vært betatt leeenge, som gikk over i en stormforelskelse (jeg var helt amøbe, stakkars venninne mine!), og fra første date har vi bare holdt sammen. Han er helt fantastisk, men vi er veeldig forskjellige, så det er ikke sånn at alt går helt av seg selv og det bare er rosa skyer. Men jeg har aldri vært sååå forelsket i noen Så da fikser det andre seg!

Alle hunder er da avlet for å være i flokk - de er jo flokkdyr. Jeg synes egentlig ikke det er helt relevant å bruke hunder med separasjonsangst som eksempel i denne diskusjonen, fordi det jo er en helt annen sak. Klart en hund med separasjonsangst lider når den er alene - den har jo angst - men en frisk, trygg hund lider ikke når den er alene, mener jeg. Forøvrig får mine hunder også velge om de vil være med (i bilen), men det vil de absolutt ikke. De vil mye heller være hjemme og ha full fest i sofa og seng;)

Jeg vil se sjokoladetrukne skyer uten papir på vel! Fine bilder, koselige dagen, Skinny er tidenes søteste lille stilk og Pippa smiiiiler jo

Du er vanvittig flink til å ta bilder! Du får virkelig formidlet følelsene bak, knallbra!

Sukk, for en spennende utdanning! Og det så ut som en nydelig dag