Ingvild

Søstrene sparker fra seg, altså! Grattis med championatet, Jeanette! Edit: Og gratulerer til Anna også selvfølgelig

Jeg har ulike tanker rundt dette... Men vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Syns bare det er et interessant tema og blir litt glad for at det går an å ha en nøktern refleksjon rundt det. For det første tror jeg både Grønland og Tøyen på sikt vil bli "offer" for gentrifisering. Befolkningssammensetningen vil trolig endre seg og man vil i større grad få et miljø som minner om Grünerløkka. Tendensen er allerede der. Det er tross alt ikke mange år siden Grünerløkka hadde en helt annen profil enn i dag. Gentrifisering vil etter hvert gi økte boligpriser, men vil også gi området en mer allment attraktiv profil. Hva som skjer med området da kan bli interessant å se. Vil utfordringene bare flytte seg til et annet sted, eller vil man kanskje faktisk klare å ta tak i ting på en ordentlig måte så resultatet blir varierte, mangfoldige bydeler som ALLE kan trives i, føler seg trygge i, føler seg velkomne i og føler seg hjemme i? For det andre ser jeg ikke hvordan det som oppfattes som problemer på Grønland i dag skal bli bedre dersom etnisk norske (inkludert unge, single jenter med både pupper og langt hår) holder seg unna området. Er økt segregering svaret for å løse integreringsproblemene? For det tredje er det mulig jeg er både naiv og alt for uredd, men jeg føler meg særdeles sjelden utrygg i Oslo, selv når jeg går alene gjennom "skumle" områder sent på kvelden. Det denne tråden viser er vel at opplevelser av en by eller et område er veldig subjektivt, og folk har ulikt standpunkt ut fra egne erfaringer, preferanser, ønsker, behov og personlighet. (Noen måneder i Roma lærte meg fort å se kommentarer for hva de er/er ment å være, uten å tolke ting i så negativ mening som mulig. Der opplevde jeg og de jentene jeg var sammen med alt fra uskyldige komplimenter til å bli runket og jokket på på bussen. DET er å tråkke langt over grensa - men det skal ikke mer til enn "ma che fai? Vaffanculo!" før de brydd trakk seg tilbake og hoppet av på neste holdeplass. Slike ting kom fra både etniske italienere og innvandrere. Ignorering er effektivt mot kommentarer, men de som får beskjed om å kutte ut trekker seg som oftest litt paff tilbake. Særdeles få har onde hensikter...) For det fjerde er jeg enig i innlegg #43 av Ida. Det er helt klart utfordringer når det kommer til integrering av innvandrere i Norge. Jeg er ikke redd for å si det, man må tørre å uttale det som er problemer og det har ingenting med å være rasist å gjøre. Jeg tror det har gått litt "stokk over stein" og at innvandringen i grunn kunne begrenses inntil man fikk klarert og ryddet opp i noen problemstillinger. (Og det sier jeg selv om jeg har stemt SV ved de to stortingsvalgene jeg har hatt stemmerett. ) Men for meg blir det en helt annen sak enn hvorvidt man kan bosette seg og trives på Grønland. Det foregår på to forskjellige nivåer. Hm, ja. Som sagt, vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Som jeg antydet i det første innlegget mitt i denne tråden tror jeg at de som ikke trives på Grønland heller ikke ville vurdert å bo der. Motsatt vil de som vurderer å bo der (eller faktisk har signert leiekontrakt, gratulerer Lunatic!) være av den typen mennesker som trives med å bo i et slikt byområde.

Helt enig. Jeg syns uanmeldt besøk er koselig. Selv om jeg som oftest sender en melding og spør om det passer, går jeg av og til på uanmeldt besøk nå. Det kommer det sannsynligvis til å bli mindre av når jeg flytter fra Ås og ikke har "alle" vennene mine i en radius på tre-fire hundre meter. Og det syns jeg er litt trist! At klesvasken henger til tørk i stua og oppvasken står skitten på kjøkkenbenken har ikke noe å si, sånn ser det ut hjemme hos meg også. Passer det blir det er besøk uten press og stress, passer det ikke har jeg fått en liten luftetur og kommer tilbake en annen gang. Men enig, jeg hadde heller ikke kommet på uanmeldt besøk hos oppdretter. Det har ikke minst å gjøre med at uanmeldt besøk er greiest å gjøre hos folk man kjenner godt og som bor like i nærheten.

Og Geo bare "Ja ja, det er vel sånt man får tåle fra lillesøsteren sin..."

Hei beibi Geo og Kida Geo og Dany Ni uker Alle valper burde ha en labrador å se opp til.

Jeg tror ærlig talt at de som er mest skeptiske til Grønland er lite vant til og liker seg ikke i by, og har i mange tilfeller neppe vært der heller. Mvh Ås-student som savner byen (sitter på toget fra Oslo nå og har nok en gang blitt minnet på hvor herlig Oslo er) og som gjerne kunne bodd på Grønland. Der bor man jo midt i byen, samtidig som t-banen raskt kan ta deg ut til skogen.

Skal se den nå, kan gi spoiler om en time

Tror man får langt større utbytte og glede av exphil dersom man går inn for å forstå innholdet og relatere det til egne opplevelser, egen virkelighet og eget fagområde, ikke bare pugge ordrett det som står i bøkene. Jeg hadde en litt spesiell exphil-variant med både semesteroppgave og fem timers skoleeksamen. Men jeg tenker at dersom du har et travelt semester, er det kanskje greit å slippe obligatorisk seminarundervisning, så får du på en måte frigjort litt tid (eller kan i alle fall disponere den som du vil). Hvis du setter av en time til å lese deg opp om forelesningens tema (altså helt overordnet skumlesing) før forelesning vil du sannsynligvis få greit utbytte av forelesningene. Kombinert med et par-tre dagers lesing før eksamen burde det gå helt fint. Men det kommer jo litt an på ambisjonsnivået ditt i faget. Og hvordan de andre eksamensdatoene er - om du får greit med tid til å lese exphil innimellom de andre eksamenene dine. Velger du seminarversjonen må du jo ta flervalgsprøven, så du må fremdeles få oversikt over hele pensum (ikke bare akkurat det du skriver oppgave om).

Nå snakker jeg ut fra NBF-spor, men: Det ideelle er jo at hunden går midt i sporgaten, plukker pinnene fortløpende og tar vinklene uten å nøle. Men det er snakk om et dyr, og om vind og terreng som kan skape noen uforutsigbare effekter. Hvis hunden er usikker, hvis ny fert dukker opp osv skal den selvfølgelig få lov til å undersøke det. Det kommer jo an på hvor stort omfang det er snakk om, men å gå et par meter tilbake for å plukke opp pinne er greit. I sporoppsøket har hunden lov til å undersøke til venstre selv om sporet går til høyre, så lenge hunden på egen hånd raskt finner ut at sporet går den andre veien. Poenget er jo at hunden skal finne alle pinnene og finne riktig vei til sporslutt, og da må den jo nesten få lov til å undersøke litt. Men som med så mye annet med spor er det ikke alt som egner seg til å forklare på nett. Kan hende at du tenker på en litt annen atferd enn den jeg ser for meg. Som alltid anbefaler jeg å gå et kurs eller slenge seg på et par treninger med noen som vet hva det handler om, og ikke være redd for å spørre om NOE som helst.

Vi skal jo dit for å stille uansett. Kanskje vi skulle melde oss på og ta det som trening og tilstandsstatus sånn for moro skyld? Siden vi uansett er der liksom.

Ser ikke på de to første tingene som et problem egentlig. Det er jo bare bra at han faktisk undersøker ordentlig? Min kan gå et par meter forbi pinner (f.eks hvis han ikke går midt i sporgaten eller hvis vinden blåser i feil retning), men når han plukker opp ferten bråsnur han og plukker opp pinnen. Likeledes i vinkler, der kan han peile seg inn i riktig retning men likevel undersøke hele området rundt vinkelen for å være sikker på at han har valgt riktig. Jeg vil mye heller ha slik sporatferd enn en hund som er "redd" for å gå feil eller undersøke ting en gang til dersom han er usikker. Ang markering: Jeg sørger for at han er luftet godt før sporet, og skulle han markere underveis får han beskjed om at det ikke er greit.

Hahaha. Elsker at det er det første og eneste du lister opp som ting du gleder deg til å se/gjøre der.

Haha, å, joooo Maria, det syns jeg dere skal satse på altså! Kombinere familieferie med bryllupsreise.

Klarte aldri å trene det bort, men lærte meg i det minste noen triks for å håndtere det og være føre var. Det er reflekser som sitter igjen ennå!

Jeg har nok ikke mulighet til å ha henne hele den perioden, men hun kan godt være her en stund (hvis vi f.eks. er 2-3 stk som har henne og overleverer henne oss i mellom). Har ikke spikret sommeren helt ennå, men ser ut til at jeg skal hjem en helg eller to i juli, og da er det greiest å bare reise med en hund. Vil gjerne ha litt labradortid igjen. Har ti års erfaring med labrador som var helt på styr etter mat, så har litt erfaring med hvordan man håndterer det. (Bare spør hvem som helst som fikk møte henne, hun var virkelig helt ram på det der med mat og stjeling av mindre delikate ting ute...) Vil dessuten helst slippe å passe løpetidstispe. Det tror jeg kan bli i overkant styrete i min 25 kvm store leilighet. Geo er snill og grei og elsker labradorer.

Jeg var HELT sikker på at det bare var to uker igjen til påske, også er det faktisk tre! Lykke! Jeg har alt for mye å gjøre før påske, men nå har jeg i det minste en uke ekstra å få gjort det på. Har forresten bestemt meg for å søke utveksling til Skottland. Ser ut til at jeg ender opp med å søke til University of Glasgow. Harry Potter-skole! (Nei, regner ikke med at hele universitetet ser slik ut. )

You won the challenge with 12308 points against 7512. (Traff den første med ti meters margin, resten var litt mer malplassert. ) Jeg elsker dette konseptet!

Hør med grunneier først i så fall. Vi begravde hunden vår på egen tomt i høst, og fant ikke noen regler som eksplisitt sa at det var forbudt. Men det er viktig å grave dypt nok! Ift lukt som kan tiltrekke seg dyr. Sent from my iPhone using Tapatalk

De gangene jeg tisser ute er jeg som oftest full, det gjør det ikke lettere mtp å holde balansen, unngå kvister osv. (Samtidig blir man jo litt mindre nøye på det også.) Sist gang var oppe i Kollen under rennene der. Da måtte man i tillegg til å passe på sin egen fullhet og balanse sørge for å unngå de tusen stedene folk hadde tisset før deg. Men fremdeles bedre enn de overfylte midlertidige toalettene. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er sløs av plastikkposer altså! De færreste klarer vel å fylle en hel søppelpose på et døgn? Eller?

Den mest effektive løsningen er nok å gjøre søppelbøttene utilgjengelige. Sette dem inni skap, ha dem på rom han ikke har tilgang til, kanskje også ha litt færre av dem rundt omkring i huset?

Svarer ut fra de opplevelsene jeg hadde ift labradoren, som kom i hus da jeg var tretten. Det var ikke bare min hund - jeg hadde hovedansvaret, men hun hadde ikke blitt kjøpt hvis ikke foreldrene mine hadde vært innstilt på at de kunne ende opp med å måtte ta hånd om den. Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund? I stor grad positive. Noen bekymringer fra bestemødre, men ellers stort sett positive. Hvordan har dere overtalt foreldrene deres? Jeg hadde lyst på hund fra jeg var fire-fem år gammel. Jeg bedrev ikke direkte masing, men brukte en del rasjonelle argumenter for å prøve å overtale dem. F.eks. hadde vi hamstre som jeg viste at jeg fint klarte å ta vare på og gi nødvendig stell, jeg argumenterte for at den eneste hobbyen jeg faktisk ønsket å ha var å holde på med hund, osv. Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret? Familien rullerte på hvem som tok morgenluftingene, pappa tok alltid kveldsluftingene (fordi han tar en kveldsrøyk hver kveld, så da kunne han like gjerne ta med seg hunden ). Hovedtur/aktivisering var det alltid jeg som stod for, men foreldrene stilte opp hvis det skulle være noe spesielt. Økonomisk sett stod foreldrene mine for veterinærregninger, forsikring og innkjøp av fôr, mens jeg betalte utstyr og godbiter. Når jeg var på kurs var det som oftest foreldrene mine som hadde betalt for dem også (på lik linje som de betalte min søsters håndballturer, avgifter, utstyr osv - de finansierte både min og hennes hobby). Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester? Hva skal jeg si til det da? Nå når jeg bor alene og har hund innser jeg jo at jeg hadde det betydelig lettere ift festing vs hund da jeg gikk på videregående enn jeg har det nå. Da jeg ennå bodde hjemme luftet foreldrene mine hunden hvis jeg dro ut en kveld, og det var ikke noe krise hvis jeg lå over et annet sted og ikke kom meg hjem, for da tok jo de morgenluftingen også. Nå når jeg bor alene kan jeg bli nødt til å prioritere bort sosiale ting for å unngå at hunden min er for mye alene, mens da jeg bodde hjemme var ikke det noe jeg trengte å gjøre. Ville jeg dra ut, var det jo alltids noen som var hjemme og kunne holde hunden med selskap. Så jeg trengte ikke å velge mellom det ene og andre, jeg gjorde i grunnen det jeg hadde lyst til. Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet? Både positivt og negativt. Noen syntes det var imponerende at en ung tenåring trente aktivt lydighet og var med på kurs, treninger osv. Andre benyttet anledningen til å komme med belærende, nedsettende og kjipe kommentarer. Jeg var veldig ivrig på klikkertrening som tenåring, og kunne mye teori om læring allerede som fjorten-femtenåring (jeg var ofte den som kunne mest på teoridelen av kurs, selv i forsamlinger hvor alle andre var godt voksne). Samtidig hadde jeg en småsær hund som verbal/fysisk straff var poengløst på, og det gjorde at jeg var i en del situasjoner hvor jeg fikk beskjed om "at du må da skjønne at det er bare å ta'n så får du slutt på det der, du må sette'n på plass!" Gjerne litt sånn gubbete typer i retrievermiljøet. Jeg prøvde å bite fra meg litt tilbake, men det var noen kommentarer som stakk litt opp gjennom årene, altså. Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!). Vi hadde bare kontakt med én oppdretter da vi kjøpte labradoren, og det var hennes oppdretter. Ikke noe problem å få kjøpt av henne! Men vi poengterte jo også at foreldrene mine stod bak hundekjøpet dersom mine interesser skulle endre seg etter hvert. Kjøpte min første egne hund som 21-åring, det var heller ikke noe problem. Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet? Husker særlig en episode på fellestrening med retrieverklubben... Sånn god gammeldags linjetrening. Vi var ca 30 hundeeiere med hver vår hund til stede, og vi stod i en svær sirkel. Vi skulle sette igjen hunden på den ene siden, gå til motsatt ende av ringen og kalle inn hunden. Jeg var femten år og hadde med meg min to år gamle labrador. Vi var første ekvipasje ut. Jeg sa "bli", gikk fra og hadde gått ca fire meter da han som ledet treningen sa at hunden min hadde reist seg opp. Jeg snudde meg, sa "oida!", gikk tilbake og satte henne ned, kommanderte og gikk fra igjen. I det jeg gikk sa han som ledet treningen at "sånn kan du ikke reagere, du må være mye strengere hvis ikke vil hun bare reise seg hver eneste gang, du må sette henne på plass og vise at du er sjefen!" Jeg sa ingenting, gikk bare tvers over ringen og drøyde lenge før jeg kalte henne inn. Hun satt helt stille, men kom på kommando i full galopp inn på plass. Det var litt tilfredsstillende! Men samtidig veldig dårlig gjort av han å si noe slikt midt under en øvelse i plenum. Til en femtenåring liksom. Litt forståelse er det lov å ha. Men stort sett har folk vært imøtekommende og hjelpsomme, altså.

Atlas 50 flybur. 600 kr brukt, fornøyd med kjøpet! Nå må jeg bare finne hjul som passer til...

Hun ser fin ut! Gleder meg til å møte henne

Takk for tilbud! Syns du kan bruke det som unnskyldning jeg, vedkommende vet da ikke at det ikke er sant Sent from my iPhone using Tapatalk