Ingvild

Tar det som en selvfølge å ha helt normale klær som jeg bruker på universitetet, hos venner osv. Jeg går gjerne med tre forskjellige antrekk i løpet av en dag. Noen ganger fire: Et antrekk på forelesning, så hjem og skifte til turklær, og så inn igjen og sitte med joggebukse og ullundertrøye en stund, og hvis jeg skal ut på kvelden må jeg jo ha på meg noe litt småpent da. Har til enhver tid ganske mange plagg i bruk!

Nå vet du jo faktisk ikke sikkert at faren er golden retriever, så det kan dukke opp andre egenskaper enn de du ville fått av en blanding med golden i fordi faren faktisk kan være noe helt annet. Det kan være vanskelig å se på en blandingshund hva den er blanding av, og særlig på valper.

Det er mange fordeler ved at befolkningen generelt sett benytter seg av sykkel, gange og kollektivtrafikk i større grad. F.eks. reduserte klimagassutslipp, mindre lokal luft- og støyforurensing, bedre folkehelse osv. Et av de viktigste argumentene i mine øyne er likevel framkommelighet. Dette gjelder særlig i større byområder hvor det er mange som er ute og reiser på samme strekning til samme tid - og hvor det gjerne faktisk finnes et brukbart kollektivtilbud. Man kan ikke bygge seg ut av køproblemene - ny vei tilfredsstiller en latent etterspørsel og gir både generert trafikk og nyskapt trafikk. Dvs at på kort sikt vil det bli bedre framkommelighet, men på lengre sikt vil køene være like lange og saktegående - bare bredere. Artikkelen "Generated Traffic and Induced Travel" av Todd Litman forklarer dette fenomenet: http://www.vtpi.org/gentraf.pdf Et par andre interessante linker ift bilbruk vs kollektivtransport som jeg kom på nå i farta: http://www.nrk.no/ytring/na-har-elbilen-blitt-et-problem-1.11647357 (Elbilen gjør at bussene kommer saktere fram = bussen blir svakere i konkurranse med bilen = selv om elbil er bedre mtp klimagassutslipp bidrar den likevel til redusert framkommelighet.) https://www.facebook.com/photo.php?v=10152292297337356 (Når pizzaen kan leveres kollektivt innen tidsfristen tyder det kanskje på at det er ganske mange som kan komme seg på jobb "innen tidsfristen" hvis de bare gidder å prøve.) Det er viktig å skille på by og bygd i en diskusjon omkring dette. Det sier seg selv at argumentene for å velge eller ikke velge bil er ganske forskjellige for en som bor i Oslo og en som bor på Vingsand på Fosen. Likevel tror jeg det er mange som velger bilen av ren latskap og vane, selv om de egentlig kunne kommet seg fram på annet vis.

Min kan sitte med apportbukk i munnen i ca. tre sekunder uten å tygge eller kødde seg til. Det spiller ingen rolle. Å plukke opp og levere pinner i sporet er en helt annen øvelse, en helt annen setting. (Min tygger forøvrig ikke på pinnene i sporet selv om han gjør det med apportbukken.) Jeg vet ikke om hunden din tygger på ball/leker når han henter dem? Hvis nei: Supert, da har du allerede en setting hvor han ikke tygger på noe selv om han har det i munnen. Hvis ja: Det blir jo samme greia som å tygge på sporpinnene. Er du redd for at tygging på ball skal overføres til tygging på apportbukk?

Ikke overtenk sånn. Det er ikke en lydighetskonkurranse, om pinnen har et par tyggemerker når den leveres går det helt fint. Det er bare å sette i gang. Når du kapper pinner selv får de tydelig skjæreflate i begge ender. Umulig å ikke kjenne igjen. Jeg bruker bare en enkel liten beskjæringssaks, det holder i lange baner og er ikke så stort å dra på.

Har ikke bil og bor i ti minutters gangavstand fra universitetet, så jeg går. Har for tiden ikke sykkel, men velger ofte å gå i stedet for å sykle til universitetet uansett (mye fordi jeg slår følge med andre og da er det hyggeligere å rusle i pratetempo enn å rase avgårde på sykkel). Jeg er "oppfostret" på å velge kollektivt framfor bil når det er et reelt alternativ. Gjennom studiene mine (by- og regionplanlegging) får jeg et nokså godt innblikk i problemstillinger knyttet til trafikkavvikling. Nå vet jeg jo ikke ennå hvor jeg skal bo og hvor jeg skal jobbe når jeg er ferdig med studiene, men så langt det lar seg gjøre vil jeg velge kollektiv/sykkel/gange (eller en kombinasjon av disse) foran bil for reiser til og fra jobb, men også en god del fritidsreiser (i alle fall de som ikke involverer hundetrening).

Vanlige pinner fra ulike typer trær. Kapper dem så de er 10-15 cm lange. Bruker en liten hagesaks, så tjukkelsen begrenser seg naturlig. Fingertykkelse omtrent. Prøver å ikke ha dem for tynne, da. Eller - noen ganger bruker jeg korte og tynne pinner. Man kan bruke fyrstikker liksom, men det er noe man utfordrer hunden med på sikt, ikke noe man starter innlæringen med. Med å se hvilket utgangspunkt man har mener jeg nettopp det. Hvis man tester hunden og den reagerer som Geo gjorde - med å øyeblikkelig plukke opp pinnen og levere den tilbake - trenger man ikke bruke masse tid på å lære avlevering liksom. Har man derimot en hund som bare snuser på pinnen kan det være greit å fokusere litt mer på det. Hvis hun bare stopper og lukter på pinnen skal du rose ja. Da har hun vært flink jente og markert at her er det et eller annet utenom det vanlige. Å få bekreftelse fra deg kan trigge henne til å plukke opp pinnen, hvis ikke kan du bare gå bort til henne mens du roser og begynne å leke litt med pinnen. Fekte litt med den, kaste den ut i lyngen så hun søker den opp og plukker den opp osv. Du kan også ta en sånn "lekeøkt" utenfor sporet før hun får pinne i sporet, så hun kobler det når hun kommer til pinnen. Det er ikke akkurat rocket science. Det du vil ha er en hund som på eget initiativ markerer på pinner som har menneskelukt på seg. Det er fristende å bremse ned når du nærmer deg stedet du vet at pinnen er, men det er ikke en vane som bør bli for inngrodd. I klasse C, B og A aner du ikke hvor pinnene ligger og da må hun kunne markere dem selv om dere går i vanlig tempo. Så vil man ha en markering av et eller annet slag. Akkurat hvordan hunden markerer spiller egentlig ikke så stor rolle, her bruker man personlige preferanser eller gjør det som er mest naturlig for hunden. Men poenget er at du vil at pinnene skal være dritkule og superviktige å finne. Da må du sørge for at hunden forbinder dem med noe artig og bra, så det er verdt det for hunden å legge energi i å finne dem - ikke bare dure på i sporet liksom. Det kan hende dere støter på problemer etter hvert, og det er i grunnen enklere å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse dem. Først må man jo nesten bare komme i gang og se hvordan hunden reagerer på pinnene.

Jeg var på sporkurs med Geo da han var 4,5 mnd gammel. På spor nummer tre eller fire la instruktøren ut en pinne uten at jeg visste at den lå der. Geo stoppet og plukket den opp av seg selv, og fikk spontan og overrasket jubel fra meg, og kom derfor løpende tilbake til meg med pinnen i munnen. Sånn lærte han å markere på og avlevere pinner. Skikkelig hjelpsomt. Men jeg syns det kan være en grei måte å bare teste om og hvordan hunden reagerer på det. Hvis hunden går rett over har det ikke skjedd noe skade, hvis hunden markerer vet du hva slags utgangspunkt du har å jobbe med. Vi kom til en periode hvor jeg måtte ta pinnene ut av sporet for å minne ham på at de er kule og skal plukkes opp. Rett og slett lekte litt med pinnene, kastet dem i gress så han måtte søke dem opp osv. Jeg har også variert litt hvor mye jeg har belønnet pinneplukkinga. En periode var han ekstremt sporsugen og måtte ha nokså intens belønning for å få motivasjon til å plukke pinnene. Så ble det litt for sterkt igjen og jeg måtte roe ned belønninga for å få litt mer fokus på sporet igjen. Belønner gjerne litt med selve pinnen også - leker litt med den, kaster den litt osv før han får et par godbiter og vi går videre. Men det kommer jo an på hvordan hunden er. Tinka ga blaffen i pinner (det var jo bare heft i sporet), så med henne la jeg ut korte gresspor med pinner hver tredje meter. Etter en periode med slike spor og mye pinneleking kunne hun vurdere å plukke pinner i sporet. Med Geo hadde det vært helt unødvendig å holde på med slikt. Jeg har på ingen måte fasiten, men jeg tenker at det kan være greit å bare prøve, og så ta det etter hvert som man ser hva man trenger å jobbe med. Er litt vanskelig å gi helt generelle råd på det, nettopp fordi hunder er fryktelig forskjellige.

Plutselig er vi visst meldt på gitt! Noen må jo stå for underholdningen også.

Jeg kjører videre hvis jeg kommer til et sted jeg må lukeparkere. Har lukeparkert én gang, på den nest siste kjøretimen min. Det ble med den ene gangen. Heldigvis kjører jeg foreløpig nesten bare i Stjørdal, og der slipper man å lukeparkere! Den eneste fordelen med ekstremt bilbasert by er at det er store parkeringsplasser midt i sentrum med god plass til å parkere på vanlig vis.

Takk for kommentarer! Han har begynt å liksom sette seg litt mer i kroppen nå. Tror det vil ta en stund ennå til han er helt ferdig utviklet. Men i forhold til hvordan han var i sommer er han helt klart mindre skrangleverk nå. Han er kjempegod. Smartheten varierer det litt med.

Mye av det som nevnes her er jo ikke noe som ens egne hunder kan være en særlig stor del av. Skulle jeg hatt en arbeidshverdag hvor min hund kunne vært med hele tiden ville jeg fått meg en kontorjobb på et sted hvor hunden kunne være med og ligge under skrivebordet mitt.

Nei, ikke med mindre man er/har vært blodgiver (noen kan nok vite det av andre grunner også). Jeg har B+ (nokså sjeldent!), det hadde jeg aldri visst hvis jeg ikke ga blod en liten periode for noen år siden. Når man gir blod tester de naturlig nok hvilken blodtype du har.

Takk! Hvordan kunne både Heidi og Aurora bli valgt hvis de begge var på gult lag? (Fniser dog litt av tanken på at de ble valgt som smarteste jenter...!)

Jeg hadde flere seksere enn femmere (og bare to firere som laveste karakterer) på vitnemålet fra videregående. Bruker fremdeles det til å imponere folk ettersom karakterene bare har gått nedover derfra og jeg nå gjør det egentlig ganske middelmådig. Jeg har vært i atten land men aldri vært utenfor Europa, og ingenting tyder på at jeg skal få dratt utenfor vår verdensdel i løpet av de nærmeste årene heller. Likevel skryter jeg på meg å ha opplevd masse kulturforskjeller (det har jeg jo! Men kanskje ikke så dramatiske forskjeller som man kan oppleve...). Jeg drakk hundre forskjellige øltyper i løpet av 2013, men sluttet med tellingen fordi mamma mente det var en usunn hobby (fikk riktignok nettopp boka "1001 beers you must try before you die" av henne, så hun sender litt blandete signaler). Jeg har i løpet av de siste par årene blitt oppriktig bekymret for at jeg skal ende opp helt alene, men later som om jeg er helt cool i forhold til det å få kjæreste. Denne småirrasjonelle frykten forsterkes av at jeg i en alder av 23 fremdeles ikke har hatt noen ordentlig kjæreste, og av at jeg har lykkelige par omkring meg på "alle kanter". Jeg skryter på meg at jeg liker å lese, men leser bare type fem skjønnlitterære bøker i året. Jeg er i slekt med seriemorder Belle Gunness. Bare pass dåkk.

Kan noen gi meg recap på hva som har skjedd denne uka (gjerne inkludert torsdagens episode, legg i så fall i spoiler)? Mvh gidder ikke/har ikke tid til å se episodene men vil gjerne holde meg oppdatert.

Ingvild, 23 år.

Takk! Han er en fin liten kar. Labradoren min var forøvrig mer grå enn Geo da hun var på hans alder. Ja, det syns jeg også! Elsker brune hunder, så er veldig fornøyd med å ha en selv. Han begynner allerede å bli litt solbleket over ryggen da. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg ikke til å huske solkrem denne sommeren heller, så da får han heller bli litt lysere i løpet av sommeren.

Takk, det syns jeg også! Veldig fin dag! Studentlivet er herlig. Bare to år igjen, og så skal jeg jobbe i førti år liksom.

Jeg la i dag merke til at Geo begynner å få grå hår på haka. Det er ikke uvanlig på kelpie å få det i denne alderen, men likevel. Jaja, da kan han i alle fall se voksen ut selv om han ikke oppfører seg sånn. Geo 2 år:

Oppskrift med et par personlige kommentarer fra min mor (hun måtte sende meg oppskriften på mail for et par-tre år siden): kake: 3 egg, 125 g sukker - vispes til det er svært luftig 2 ss kakao, 4 ss potetmel og 1 1/2 ts bakepulver: siktes oppå, røres inn med sleiv røra bres utover i langpanne som er dekket med smurt stekepapir (men dette kan du jo; ingen lager så fin sjokorullekake som du :-) ) 225 grader, midt i ovnen, drøyt 5 min eller til kaka begynner å slippe papirey smørkrem: 125 g smør, 150 g melis og 2-3 ts vaniljesukker - røres hvitt 1 eggeplomme - røres inn til slutt kaka hvelves over på rist som er dekke med bakepapir (smurt og strødd med tynt lag sukker) ta bort stekebrettet og dekk kaka/papirer med klede, godt oppvridd i varmt vann la kaka ligge noen få min. før kledet og papirer fjernes og smørkremen has på rull sammen, la den ligge en stund med skjøten ned avkjøles (kjøleskapstemperatur) før den skjæres opp - Jeg gjør det ikke akkurat sånn da. Har perfeksjonert min egen teknikk. Har ikke bilde.

Hvorfor forteller dere bare om diller, fobier og det som i grunnen høres litt ut som tvangstanker? Jeg er kjempeflink til å beise hus og jeg lager verdens beste sjokoladerullekake!

Mine siste forsøk. Ikke helt gode... Burde få meg fotografhjelp neste gang i stedet for å bruke selvutløser. Geo 2 år:

Ja Ja, i år har vi faktisk et par hengende her! Det er en dam på campus (ikke den det er bilde av her) som egentlig heter Svanedammen, men som alle bare kaller Andedammen ettersom det er evigheter siden det bodde svaner der. Så derfor er det koselig å ha de på plass i år, selv om de holder til i feil dam. Hæ?

Tok litt av med hipsterredigeringa denne gangen. Klokka åtte: "Atte du, er du ikke ferdig med å lese nyheter og sjekke facebook og spille spill og sånt nå? Skal vi ikke stå opp da?" Klokka ni - etter å ha sløvet litt tid, støvsugd leiligheten og jogget ei lita stund - trente vi litt lydighet. Klokka ti: Frokost av typen jeg-har-i-grunnen-ikke-frokost-mat-men-noe-må-jeg-jo-spise: Rugkjeks med baconost, brokkoli og gulrøtter, kaffe og egenpresset appelsinjuice. Og kryssord. Klokka elleve: Jobber med oppgave. Klokka tolv: Har vært innom Samfunnet en tur, er på vei til universitetet. Klokka ett: Pause i forelesning. Tar litt luft med disse fine tre. Klokka to: Forelesning ferdig, på tide å jobbe med gruppeoppgave. Klokka tre: Gruppeoppgavejobbing. Klokka fire: Vandrer litt i Google Street View. Fniser litt, for jeg hadde helt glemt at det islandske ordet for "gate" er nesten identisk med etternavnet mitt. Klokka fem: Luftepause. Viktig å nyte sola litt! Klokka seks: Innom Samfunnet for å være med på barmøte. TF-baren er klar for miniUKA! Baren ble laget i 1992 og har overlevd mang en hard kamp mot Kong Alkohol. Klokka sju: På vei til matbutikken. Klokka åtte: Sola er på vei ned og Geo og jeg er ute og lufter oss litt. Klokka ni: Student Survival Kit. (Pusler med semesteroppgave.) Klokka ti: Ser aller siste How I Met Your Mother-episode. Den var litt rar, men jeg klarte visst å grine litt likevel. Geo ligger og sover. Og nå klokka elleve: Geo har gravd til side sengeteppet og syns visst det er på tide å ta kveldsrunden og legge seg nå. Jeg er tilbøyelig til å være enig, for det kommer jammen meg en dag i morgen også.