ElisabethHH

Haha, Linus er en sånn type som tror at han heter alt og at man alltid snakker til han. Er vi på tur med andre hunder heter han gjerne Dennis, Mila, etc (mens Dennis og Mila heter visst ingenting i følge dem selv)... Litt morsomt, men det kan være frustrerende - spesielt om man er rundt folk som er bruker streng/mørk stemme for å få fokus fra sin bikkje, Linus dør litt på seg av sånt. Aner ikke om det går an å gjøre noe med..

Mulig det fungerer annerledes med hunder, men med hest blir jo langtidsbruk (eller bruk i det hele tatt, egentlig) av f.eks. kortison sett på som langt verre for kroppen enn kastrering (som gjøres rutinemessig i stor grad med svært lav forekomst av komplikasjoner)... Jeg hadde hatt ganske lav terskel for å kastrere dersom det er en mulighet for at det vil hjelpe en hund som er såpass plaget - og atferdsendringer hadde jeg ikke ofret en tanke, mine erfaringer er at det er et ikke-problem.

94. Fikk til labradorhusky fordi jeg leste her først da, haha. Fikk til en del med elimineringsmetoden også, visste ikke hvilken rase det var, men visste at det absolutt ikke var de andre alternativene..

Er det noen her som har kjøpt eller solgt hest relativt nylig og vet hva en veterinærsjekk i forbindelse med salg koster, sånn ca? Uten bøyeprøve.

Jeg har allergisk samboer, og vi har hatt opptil flere hunder, hest, katt, bodd på småbruk osv. Hans symptomer er kløe i halsen, sviende øyne, kiling i nesa/nysing og i verste fall litt vanskeligheter for å puste godt nok. Vi har aldri (eller, sjeldent, dagen før sengetøyvask får hunden lov i blant) dyr på soverommet, ellers gjør vi ikke så mye ekstra. Har prøvd å bade hund, gre gjennom pels ofte, støvsuge hver dag osv men det gjør ikke så mye fra eller til, det aller viktigste er at han husker å ta medisiner. Både piller (Aerius), nesespray, øyedråper og en slik inhaleringsting. Da går det ganske bra. Sommeren er litt verre da han er allergisk mot mange typer pollen og det henger igjen i pelsen på dyra... Hva man kan leve med og ikke er jo opp til hver enkelt, men jeg kjenner en del allergikere med dyr - ingen av de har faktisk allergivennlige raser heller. Så det kan jo gå helt fint, men de fleste er nok avhengig av at medisiner stort sett hjelper (eller at man reagerer så lite at man knapt merker det da), for å være konstant allergisk med middels/kraftig reaksjon er nok ikke særlig kult.

Jeg takler det ikke særlig bra, som er grunnen til at jeg nettopp skrev et langt innlegg som jeg endte opp med å fjerne - orker ikke å ta sjansen på ubehagelig diskusjon nå. Mine beste tips er å prøve å holde seg så saklig og rolig som man klarer, mindre sjanser for ubehageligheter om man selv er litt forsiktig av seg. Droppe diskusjoner/gi høflig beskjed om at man ikke ønsker å diskutere mer om det blir for ufint (har det først kommet dit er sjansen for at ubehaget øker uten at din mening blir bedre forstått ganske stor). Mengdetrening fint, for selv om det er ubehagelig der og da blir man jo mer vant til det. Hvis jeg blir litt utafor av en diskusjon pleier jeg også å avlede meg selv med noe å gjøre som ikke innebærer å tenke (se på en serie/film f.eks.), hvis ikke blir jeg fort sittende og dvele ved det og da påvirker det resten av dagen/humøret i større grad.

Leste nettopp ett innlegg med ca. 30 ''likes'' og man så navn der også. Eller det står f.eks. *navn*, *navn* og 28 andre liker dette, så kan man trykke på tallet for å se hvem det er som har likt det.

Har rasehund uten stamtavle (har hatt rasehund med tidligere). Tenker jo at det blir med stamtavle neste gang, men aldri si aldri - det tenkte jeg jo før jeg fikk han jeg har nå også.

Tja, det kommer litt an på hvordan livet blir etter Linus... Men om jeg fortsatt har like god tid og lyst til å trene når det er på tide med ny hund er ny border collie på lista. Er også avstands/internettforelsket i kelpie og mudi, så det må også undersøkes når den tid kommer (her på sonen er det jo haugevis av kelpier, men jeg kjenner ingen hverken på trening eller privat som har det faktisk). Hvis jeg innen den tid har barn eller noe annet som tar mye tid og krefter blir det nok noe annet. En tøff og morsom liten sak, men som ikke har det helt store treningsbehovet utover en del tur. Tenker mest på basenji - mulig det også blir hund nr. 2 om jeg tør å ha to samtidig etterhvert. Ellers har jeg en haug med urealistiske drømmeraser (som sannsynligvis aldri kommer i hus), egentlig mest pga. utseendet. Alt fra saluki til puli til irsk ulvehund og ja... Masse forskjellig. Kommer ikke til å få det selv vil jeg tro, men hvis samboer sånn tilfeldigvis har lyst på egen hund etterhvert sier jeg nok ikke nei...

Har samme problem som Khela. Forsiden virker ikke og jeg ser bare tråder som er skrevet i etter oppdateringen på nytt innhold.

Her ligger det åtte tråder på ''Nytt innhold'' som jeg kan lese, men forsiden og kategorier fungerer ikke.

Har sett Bølgen! Ikke bra for nervene mine, djises, skalv ettethvert av å ha spent musklene mye... Pleier egentlig ikke å bli så påvirket av dramatiske filmer, men den virket ganske realistisk (ikke at jeg har peiling da).

Jeg bruker halsbånd til en eneste ting - har det på og tar av selen når han løper løs i skogen når det er gjørmete/vått ute, selen blir så skitten. Har også skilt med tlfnr. på halsbåndet. Men han får aldri gå i halsbånd mer enn et par meter ved passeringer, hvis han blir anspent og muligens kan finne på å dra gir jeg en kommando (sitt og bli, eller gå fot). Så for meg gjelder sele. Linus drar ganske lite, men hvis han hadde gjort det hadde jeg i hvert fall ikke turt å bruke halsbånd. Jeg freaker ut om han drar i halsbånd, får lyst til å løpe etter for at det ikke skal bli press. Han har dratt skikkelig i halsbånd en gang, da vi passerte en hund og den plutselig utagerte - da gjorde Linus det samme, og det tok ikke mer et par sekunder før han begynte å harke skikkelig...

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier. Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man må ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig. Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv. Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut; - Prisklasse - Alder - Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels) - Utdannelse Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder.

I dag skal vi kjøpe fryseboks. Trodde ikke vi hadde plass, men det går jammen meg etter litt ommøblering. Nå håper jeg intenst at den sarte magen til Linus blir fornøyd om vi begynner med V&H igjen!

Arabere sliter ofte med at bekkenet vipper feil vei, som gjør det lettere å skyve fra (= løpe) enn å samle seg (= bra for kroppen om mennesket sitter på, mer behagelig for mennesket å sitte på). Frieser, tja... Kommer an på hva man skal bruke hesten til. Man kommer ikke unna at de ikke har den letteste bygningen for dressur, selv om det kan se pent ut, men dette er jo ikke det viktigste for alle. Men i motsetning til ved valg av hunderase er jeg litt sånn ''samma det'' når det kommer til hesterase - det er så vanskelig å beskrive gemytt og egenskaper generelt, alt for store variasjoner. Altså, en døl har gode forutsetninger for trekk, kaldblodstraver gode forutsetninger for trav, diverse ridehester har gode forutsetninger for dressur/sprang, selvsagt... Men man finner det meste av temperament innad i rasene. Av f.eks. de kaldblodstraverne jeg har møtt har noen vært rolige og stødige, noen stressa og skvetne, noen energiske, hele spekteret liksom. Så når det kommer til hest ser jeg heller på type hest (lett/tung/mellom), alder, utdanning, størrelse osv, ikke rase. Med det sagt kjenner jeg til flere litt uerfarne som synes friesere er litt skumle å sitte på. Ikke fordi de nødvendigvis er mer skvetne og nervøse enn andre typer, men de er så høyreiste - og blir fort veldig høye om det er noe å se på, pga. den høyt ansatte halsen. Man merker det bare bedre om de titter på noe enn om en døl titter på samme måten, om du skjønner - du får liksom hodet i fanget. Høye (mankehøyde altså) er de jo også.

http://illvit.no/naturen/hvorfor-har-dyr-varhar

Værhår har jo en funksjon, så hvorfor i all verden skal man fjerne dem?

Jeg synes egentlig det er umulig å vurdere hvorvidt eierne pleier å ha kontroll i hverdagen eller ei ut i fra den informasjonen jeg har lest. Det kan godt være slik at de sjeldent har kontroll, at han skremmer mange og at eierne selv ikke ser problemet. Det kan like gjerne være slik at de har hatt én uheldig episode (som så mange, mange andre med hund har hatt...), har naboer som er overfølsomme og tolker inn ting som ikke eksisterer kun fordi bikkja er stor - det er det vel flere her på sonen som har opplevd også, å ha stor hund/hund med skummelt utseende som møter mange fordommer til tross for grei oppførsel? Jeg ser for meg at det er lett å henge seg på og si ''jeg føler også at bikkja er skummel og det gjør meg utrygg (fordi den er stor)'' om det er et aktuelt tema. Hvis ryktet går er det nok lett å være redd eller skeptisk til hunden uten å ha opplevd noe negativt selv også. Uansett, så gjelder vel egentlig ''uskyldig inntil det motsatte er bevist''. At hunden er stor eller at den har bjeffet i løpestreng er, i mine øyne, ikke nok til å dømme dem som uansvarlige eiere. Det må litt mer til enn som så. Jeg føler at dersom noen hadde anmeldt disse folka for det saken faktisk er - hunden hoppet på et menneske, bjeffet i en løpestreng og er stor - så hadde det ikke skjedd noe som helst. Men nå som saken har fått så mye oppmerksomhet føler de et større press for å gjøre noe, i dette tilfellet omplassering? Kan hende det er feil, men jeg kan bare ikke se for meg samme utfall om det ikke hadde vært anklager om angrep først. Da hadde nok mange, mange hunder i Norge blitt tvunget omplassert...

Takk! Jepp, heldigvis - har hatt litt dårlig samvittighet da han ble enebarn, men nå får han i hvert fall være gæren med hundevenn minst en gang i uka! Ja, er litt irritert for det altså! Har et annet som også er dødskult - med kappa hoder... Men det kommer vel flere sjanser, de holder på slik stort sett hele tiden. Tusen takk! Hehe, ja - det er en god følelse! Synes det er så koselig å lese om deg og jentene dine også, virker som om du har det helt likt.

I går var vi på tur med bestevenninna til Linus, Mila. Jeg er så glad for at venninnen min fikk akkurat henne - vi har nemlig begge et problem med å finne passende turkompiser. Både Linus og Mila er fryktelig lekne, energiske og ganske pågående. Så de har det kjempekult sammen, men blir nok ''a little too much'' for de fleste andre hunder. Tok litt bilder. Dessverre ikke med det beste kameraet, så noen er litt uklare, men men. Irriterende at det ble ufokusert... For det var jo ganske kult.

Takk til alle! Åh, det hadde vært koselig - får bli neste gang. Synes det var innmari fint i Bergen, så må jo tilbake en gang. 15 mnd. er han nå! Føler egentlig at jeg har hatt han veldig lenge og at han er så voksen, men han har vel alltid vært for opptatt av hva jeg mener om saker og ting til å få skikkelig valpe- eller unghundnykker.

Takk! Helt enig - og godt det ikke bare er meg. Tror han klarer å sjarmere en del mennesker altså. Nå har vi vært på ferie, og i den forbindelse tok jeg egentlig veldig mange fine bilder... Men det skjedde noe da jeg lastet dem over, mange av bildene er ''corrupted''. Men jeg legger ut et par av de som ikke var ødelagte. Vi starten ferien på en fjellhytte i Hardanger, og så var vi et par dager i Bergen. Ellers har det ikke skjedd så mye nytt. Vi har meldt oss på nytt tirsdagskurs i AG - egentlig rimelig likt som vanlig gratistreninger, men vi får fast instruktør og konsentrert hjelp hele tiden, så da betaler vi heller en 50-lapp hver gang. Vi har også trent litt mer smeller, bare hjemme enda, men likevel blir det stadig bedre... Han søker best etter bomullpader jeg har gnidd tepose på, ren te blir nok for sterkt og mynt er visst litt vanskeligere å forstå. Nå søker han egentlig ganske bra så lenge området ikke er for stort, han gir fortsatt opp relativt raskt. Det er ikke særlig strukturert heller, men nå har han skjønt hva det er han skal i det minste, og det virker som om han synes det er gøy. Også intenstrener vi på fvf for øyeblikket, mange korte økter i løpet av dagen. Jeg har vært sløv på akkurat det, for han går jo pent ved siden av, men ofte med minimal kontakt og energi. Så akkurat nå hauser jeg han skikkelig opp, går et par skritt, og hvis han holder kontakten er det crazy bananas roping, løping og lek. Da er det gøy med naboer, utleier mener jeg er gæren. Uansett - her er litt bilder; Linus i Bergen! Verdens dummeste ansiktsuttrykk.. Søt da! Dette er mitt nye favorittbilde! Tror det nesten må opp på veggen. I det siste har vi også funnet på ny lek. Det er et ganske stort område nede ved stranda med høyt gress, så jeg trasker litt rundt i det og gjemmer leken til Linus under gresset et sted så den ikke kan ses. Så får han lete. Han syntes det var overraskende gøy, det å finne belønningen selv. Og ikke at det er bra eller strukturerte søk det her heller, men det er jo bare for gøy da. Men en av de tingene jeg fortalte på smellerkurset var nettopp om leker; Linus er, eller var, nemlig ekstremt distré og energisk. Jeg kunne kaste en leke, han så ikke hvor den havnet fordi han allerede var på vei i full fart en eller annen vei, og når han da ikke så den var det KAOS. Klin gæren løping på kryss og tvers, kunne løpe rett forbi den flere ganger - m.a.o., ikke særlig flink til å lete. Etter å ha trent litt smeller skjer ikke det lenger faktisk, han har skjønt at det går an å lete. I dag filmet jeg en runde;

Helt enig med SiriEveline, jeg. Synes det kan være greit, så lenge det ikke er førsteprioritet. Men, jeg forstår det ikke helt selv egentlig - jo da, jeg kan godt drømme meg bort i hunder (og andre dyr) som har spesifikke farger og tegninger. Men når jeg først skal stå der og kanskje kjøpe dyret, så klarer jeg ikke å tenke noe annet enn ''herregud, så søt'' og vite at jeg kommer til å synes den er verdens fineste uansett. Uansett hvilken farge. Linus kunne godt ha vært sort og hvit eller gul og blå for min del - det er faktisk derfor jeg fikk han, det var så mange som tok kontakt med oppdretter og bare ville ha han på grunn av fargen (hadde ikke møtt valpene engang).

Jepp. Ser den er billigere i utlandet ja, men da kommer jo gjerne høyere porto, moms og kanskje tollavgift (? - vet ikke helt, men siden kjøpet er over 300?) i tillegg. Har ikke funnet den til under 1000 kr. i norske butikker eller nettbutikker. Og jeg gidder ærlig talt ikke selge den med helt enormt tap heller, da gis den heller bort i gave til noen jeg kjenner.