simira

Din går etter fordi han vil jage bort den han er redd for. Når dere vet dette, og at hundene ikke går overens, så må dere gjøre noe for å hindre at det skjer, og ikke bare at hunden deres ikke blir angrepet, men at han kan føle seg trygg. Ute bør begge hundene være i bånd og holdes på god avstand fra hverandre så de begge kan føle seg trygge for hverandre. Ikke la deres (eller den andre for den del) gå etter den andre. Det samme inne. Hvis dere ikke kan skille de av ved hjelp av kompostgrinder, dørgrinder o.l. så må dere ha de i bånd eller forskjellige rom. Jeg ville kanskje vurdert å finne en hundepasser til disse helgene. Det finnes flere apper (Nabohjelp, Pawshake, Rover, Doogy) som hjelper deg å finne hundepasser i nærheten, eventuelt vurdere kennel. Som eiere er det deres ansvar å sørge for at hunden deres føler seg trygg, og når dere vet at dette skjer må dere tilrettelegge slik at dere hindrer det!

Jeg ville fulgt med og sett an om den endrer seg. Selv om den er fast så kan det være bare en liten hevelse. Men om du er i tvil så er det like greit å ta en tur til dyrlegen.

Jeg tror ikke nødvendigvis du har gjort så mye feil, men at valpen ikke har "lest oppskriften" helt. Valper og hunder er forskjellige, og man går alltid inn med visse forventninger, og det er lett å glemme å "justere" etter hva man har planlagt. Det er som sagt vanskelig å si uten å ha sett hunden, men i hovedsak gjelder det å lære å lese ham og forutse situasjonen. Hvis du tenker at du nå bør være forberedt på at det kan smelle snart, så bør du ta ham bort fra situasjonen før det skjer, ikke etter det har skjedd. På den måten kan han også lære å justere seg selv og gi seg "mens leken er god".

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet. Særlig ikke for hva som er viktig for oss mennesker. Du må antageligvis laste opp på vimeo eller noe slikt, og legge lenke her. Hvor positivt inntrykk sitter du igjen med hvis du har vært med på noe som har gjort deg fullstendig utslitt? Noen ganger er det selvfølgelig deilig, å jobbe hardt eller ha det kjempegøy i timesvis for så å stupe og sove i et døgn eller noe. Men når du selv ikke har kontroll over situasjonen, det er noe helt nytt for deg, så kan det fort bli for mye, og du sitter igjen med at "dette var altfor slitsomt å forholde seg til, og ikke noe gøy". Jeg er i utgangspunktet enig med Toril (?), kontrollerte møter og eksponering er bra. Men når han er kommet dit han er ville jeg tatt et langt steg tilbake, og holdt ham innenfor trygge rammer. Både Control Unleashed og BAT snakker om "treshold", som er den grensen som hunden må holdes innenfor for å ikke få en negativ opplevelse eller utsettes for mye for det den er utrygg på. Når hunden utagerer er den langt forbi denne grensen, og det er opp til oss mennesker å lære oss hvor den går (og du vil definitivt feile mange ganger, men lære etterhvert å holde dere på den sikre siden). OG han bør møte trygge hunder i kontrollerte former, men ikke så mange som mulig eller så ofte som mulig. Ha noen hundefrie dager i uka, og ellers sammen med et fåtall trygge hunder han takler, på den avstanden han takler. Alt dette skriver jeg selvfølgelig i antagelsen om at det er frykt/usikkerhet som ligger bak oppførselen hans, noe det er vanskelig å si uten å ha sett hunden. Eller om det er overreaksjon på for mye inntrykk, det spiller forsåvidt ingen rolle. Det kan være han er tøff av natur og ikke noe å bekymre seg for.

Kan du filme lekinga? Noen valper leker veldig heftig, enten fordi de har vært tøffest i kullet og ikke har blitt dempet av noen andre, eller det kan være aggresjon/usikkerhet som slår ut. Det at han ikke reagerer inne på kennelen og når det er masse hunder rundt kan være rett og slett fordi det blir for mye for ham. Flooding er en dessverre mye brukt teknikk mot frykt og usikkerhet, og kan gjøre like mye skade som nytte. Jeg ville fått noen som er god på adferd til å se på oppførselen i møte med andre hunder. Slik som med den schæfertispa. Hva sa eieren? Hva sier de andre på kennelen? Til du har fått evaluert noe av dette ville jeg ihvertfall kuttet all kontakt, eventuelt med unntak av et par som du er 100% sikker på at han er trygg på. Gå gjerne på tur i bånd sammen med andre hunder, med så lang avstand at han ikke føler han må interagere med de andre, og belønn all kontakt med deg. Hvis dette bunner i usikkerhet så er det beste du kan lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, det er din jobb å skjerme ham for det. Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale bøkene BAT2.0 (som nevnes lengre opp her) av Grisha Stewart, og Control Unleashed av Leslie McDevitt. Det er supernyttige verktøy som alle kan ha godt av å ha i sekken uansett hund, og enda mer nyttig for hunder med utfordringer. De to bøkene har mer eller mindre reddet hundeholdet mitt. Jeg ville også kuttet ned på aktivitet og kontakt med masse mennesker og sånt. Sosialisering er viktig og greit, men det høres ut for meg som han kanskje får litt mye stimuli. Jeg ser du er på Tunge, der er det jo folk som har masse erfaring og kunnskap om hund og adferd, bruk dem!

Det er jo akkurat slik vi får litt liv i forumet igjen. Start en tråd med en liten utblåsning, så kan vi oje og akke oss over det, og kanskje dele egne erfaringer.

(Det er nettopp sånne innlegg om passeringsproblemer og ymse som er fint å ta ut i egne tråder for å få aktivitet på forumet. Jeg titter innom Akkurat nå en veldig sjelden gang, men har en del erfaring å komme med for eksempel rundt det temaet.)

Du har spart deg for masse fortvilelse og bekymringer. Det er helt fair å ønske seg en valp med gode forutsetninger for å bli en velfungerende hund! Det er ikke noe mislykket i det.

En nettbekjent selger denne. Samme som vi har, bare noe eldre, men vi får stadig høre fra fagfolk at det er driftssikre biler, og vi er veldig fornøyde selv. https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=163824762

Bearded collie? Eller lang-/korthårscollie for den del, om de ikke er for store? Springer spaniel, evt. cocker om springeren blir for stor? Mye fine springere i rallymiljøet.

Kan du ikke ta genseren innenpå dekkenet? Har et fint et til Odin, kan sjekke merke senere, men han er jo dobbelt så stor. Ikke så lett å finne noe i den størrelsen kanskje?

Kursjunkie heter det. Jeg er heller ikke noe flink til å strukturere trening. Men har ikke Bodø en klubb som driver aktivt med rally nå? Mener å huske jeg har fått invitasjon dit?

Jeg tenker det uansett er viktig å jobbe med kjente ting også, ikke bare nye/vanskelige ting, da er det leett å miste motivasjonen.

Finn 24 ulike skilt og jobb med ett hver dag i advent?

Dette vil nok ha stor individuell variasjon. Men hvis du har en voksen hund som er lydig og har trygg innkalling i utgangspunktet så vil det neppe forsvinne, i verste fall bli litt dårligere, ihvertfall i en periode. Med en så førerorientert rase som sheltie og aldersforskjell på hundene kan jeg ikke se for meg at det blir et problem. En viktig ting er å trene med dem, både separat og sammen, båndtrening, innkalling, alenetrening osv. Men mange jeg kjenner har sine to-tre hunder løse sammen uten problemer altså. Det største problemet er vanligvis hvis en eller flere av dem har dårlig innkalling i utgangspunktet.

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær. Når en frisk, voksen hund får plutselige adferdsendringer så er det noe de reagerer på. De kan også ha smerter som ikke vises så godt i det daglige, men som kanskje dukker opp når han ubevisst beveger seg i søvne, for eksempel. Har det vært noen endringer i livet hans i det siste? Bor dere i leilighet, fått nye naboer, pusset opp, eller noe annet kanskje?

Et annet tips, flere hundeskoler og instruktører har hatt lignende julekalendere tidligere, så det kan være en idé å titte litt rundt på nettet etter det.

Først og fremst kan jeg si at den bjeffingen vil du aldri helt bli kvitt. Det er nok ganske typisk for begge, men særlig den ene rasen i blandingen. Det går an å jobbe med det, men det vil kreve ganske mye. Jeg ville ha kontaktet en instruktør som jobber med positive metoder og fått de til å se hvilke tiltak som kan funke for din hund. Ha på radio for å dempe lyder utenfra er en ting du kan gjøre om natten, hvis han ikke sover i samme rom som dere (og hvis han gjør det vil jeg anbefale å venne ham av med det så snart som mulig hvis han lett blir vekket av lyder, når det kommer en baby i hus). Jeg ville jobbet med en sterk kommando på å gå å legge seg på plassen sin, og brukt den. Det er da viktig at verdien i å ligge der, og bli liggende og slappe av en stund, er veldig høy. Det høres ut som han får godt med aktivitet, men jeg ville også jobbet litt med rotrening, og begrenset lek som girer ham opp. Du skriver at du må "ta" ham med en gang, jeg håper det betyr at du må avlede/avbryte ham, og at det ikke er snakk om å straffe ham. Det vil neppe hjelpe, og godt mulig gjøre problemet verre.

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening. Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert). Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der. Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

Hvorfor trenger dere å vite alder og kjønn? Kjør en stavekontroll. Når det gjelder type halsbånd jeg kjøper så har jeg en av hver, og det varierer. Altså ingen/alle riktige svar. Det finnes også stoffhalsbånd som ikke er syntetiske. Hva betyr halsbånd "med tilgang til ekstra utstyr"? Og jeg må vite veldig mye mer om dette halsbåndet (hva som gjør det bærekraftig, utforming og kvalitet) før jeg kan si noe om hva jeg vil betale for det.

Du kan få 30 min gratis juridisk rådgivning fra advokat her: https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

Jeg mener med å ikke operere, som i å avlive valpen. Men dersom oppdretter har solgt valpen med veterinærattest som sier at han vil vokse av seg haltingen så har de ingen grunn til å ikke betale tilbake hele beløpet nei. Forbrukertilsynet kan hjelpe deg med å svare mer på dette mtp lovverk. Kjøp og salg av hunder er litt spesielt fordi det ikke går under næringsvirksomhet, men du skal likevel ha det du har betalt for, eller kunne returnere "varen".

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder. Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint. Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Har du betalt full pris for valpen? Hvis du har fått avslag på prisen på grunn av skaden ses det som at du allerede har fått kompensasjon for "skadet" vare. Men en seriøs oppdretter ville nok ha betalt tilbake hele prisen, selv om du nok helst ikke burde kjøpt valpen i utgangspunktet (men så ville kanskje ikke en seriøs oppdretter solgt den i utgangspunktet). For å være ærlig er jeg ikke sikker på om jeg ville kostet på operasjon på en valp på denne alderen på en skade den vil slite med hele livet. Selv om du får en annen, frisk hund som kan delta på de aktivitetene du ønsker vil denne bli en begrensning, og potensielt koste mye tid og penger i oppfølging og behandling. Hva sier spesialistene om prognoser og livskvalitet for hunden?