Gå til innhold
Hundesonen.no

Ba1

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Ba1's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Den var ikke nervøs som i konstant redd. Det var bare enkelte gjenstander den ikke helt var trygg på og høyballer var en av de. Det var ikke et langvarig problem. Var nok jeg som ordla meg litt feil. jeg har flere i familien som også har schæfer, fra forskjellige oppdrett og de også har hatt episoder hvor f.eks en bamse har vært litt skummel. Endene derimot skjønte vi aldri hvorfor var skumle. den var aldri redd for hestene som ofte gikk på tur forbi huset.
  2. Beklager hvis svaret ble langt, men jeg tenkte det var bedre enn et kort et
  3. Jeg kan jo fortelle det jeg likte og ikke likte med de rasene jeg er vokst opp med. St. Bernard. Stor, vakker hund som elsket oss i huset og fremmende. Litt for stor, for mye sikkel, dessverre fikk den kreft i hoftene. Border Collie. Fantastisk turkamerat, ikke så mye å si på den, utenom at den var hyper og krevde MYE mosjon eller hjernetrim, litt for mye for min smak, men om det var spesielt for våres hund vet jeg ikke, da jeg ikke kjenner andre som har hatt Collie. Den var en reser på å løpe etter alle dyr, så det var litt slitsomt å måtte passe på hvor vi var og hvem/hva vi kunne møte. Men kjærligheten til oss, var uendelig. Døde gammel og lykkelig. Finsk/islandsk Fårehund. Denne kom dessverre fra en useriøs oppdretter og ble kun 6 år. Dette er den rasen jeg har likt minst, kan være kun denne som var sånn. Veldig kosete, gla i oss og i fremmende. Men utenfor hjemme, så var den umulig å trene, bjeffet konstant og var alltid stressa, selv hjemme. Endte med å nesten ta tak i et par barn under 17 Mai tog (Første gang vi så det). Måtte dessverre avlive da den ble aggressiv etter dette og mønsteret ikke ble noe bedre, tvert imot. Irsk Ulvehund. I mine øyne, ikke en vakker hund, men den var morsom. Mye latere enn det jeg hadde trodd. Denne ble dessverre bare ett år, da den utviklet svulster i hodet og måtte avlives. Den er alt for stor for min del og helt uaktuelt. Schæfer. Fantastisk hund som vi klarte å sosialisere til å like alle dyr og mennesker, den var heller ikke så alt for voktsom mot fremmede. Lydig som få og responderte vanvittig bra på lydighetstrening. Oppdretter sa vi vant i lotto mtp hunden og at det var den beste han hadde noen gang avlet frem. Jeg velger å tru på det. Her fikk vi også oppleve det folk sier om en schæfer, den kan være utrolig pysete. Vi hadde noen ender som pleide å komme på besøk et par ganger hver sommer og da fikk du ikke hunden ut fra verandaen. Høyballer var også skummelt. Jeg trur jeg ikke har ledd så mye som når vi hadde denne hunden. Samtlige hunder har gått overens og til tider vært bestevenner med kattene vi har hatt gjennom årene. Størrelsen burde være fra en collie og muligens større. Jeg kan like korthåret hund også, da spesielt rottweiler, doberman og staff, men generelt sett er jeg mer glad i hunder med litt mer lengde på pelsen, utseendemessig. Hunden kan være entusiastisk, så lenge det ikke går over til konstant hyperaktiv. Den kan godt være litt "idiot" i ny og ne, det er bare morsomt. Schæferen våres var det, men var rolig hjemme. Så lenge man ikke tok frem en ball. RIP mange vaser. Det jeg mener med stae dyr er at de gjerne må få lov til å teste grenser i ny og ne, men ikke sette seg på bakbeina hver dag eller hver gang man skal noe. Jeg er utrolig tålmodig med andre ord. Når det kommer til førerorientert eller egenrådig, så er jeg egentlig interessert i begge. Det hadde vært morsomt med en som kan trenes til å gå uten bånd, en som ikke stikker av så fort et blad detter ned fra et tre, ref fårehunden våres. Det vil være på hobby-basis, men det hadde også vært morsomt å prøvd hunden i konkurranse. Samtidig så er jeg jo litt fremmed for egenrådige hunder, så det også kunne vært spennende og få være med på. Den trenger ikke å stille/måle seg opp mot alle hunder, men det gjør ingenting om den kan si ifra. Collien vi hadde var dessverre dumsnill mot alle og fikk dessverre juling et par ganger fordi den ikke sto opp for seg. Ikke noe alvorlige skader, men små-sår. Schæferen våres kunne godt si ifra hvis andre hunder ble plagsomme, men gikk aldri til angrep. Den passet også på meg en gang når noen fremmede voksne var frekke og ekle mot meg, noe jeg likte veldig godt og som bygde et tett bånd mellom oss, så det er også noe jeg kan tenke meg da vi bor i et område som kan (veldig sjeldent) være litt småskummelt å bevege se i på kveldstid. Aktivisering vil bli gjort i forhold til hva hunden trenger. Den vil bli sosialisert med både dyr og mennesker, da vi ofte er ute, enten rundt Sognsvann eller mer urbane strøk, løkka, sentrum, Majorstua. Håper dette, sammen med hovedinnlegget kan gi en pekepinn på hvilke raser dere kan anbefale meg/oss.
  4. Hei. Først vil jeg si at selv om jeg skal skaffe hund for første gang, så er jeg vokst opp med hunder fra fødsel til jeg flyttet i 22 års alderen. Men, jeg har aldri hatt hovedansvaret og er derfor usikker på rase. Vi bor i leilighet 50-60kvm, rett ved siden av en stor park og ca 20 min med banen til Sognsvann. Vi jobber til forskjellige tider, så det lengste per dags dato hunden måtte være alene hjemme er 6t, men som oftest 2-3t. Jeg trener 3-5 ganger i uken, så jeg regner meg selv som aktiv pluss. Målet er på sikt å flytte til landlige områder, da jeg savner umiddelbar tilgang til skog og sjø. Jeg ser for meg at jeg kan få til 30-60 min x 2 ganger om dagen, pluss at min samboer kan gå med den en gang mellom vaktene våres. (Hun jobber dag, jeg kveld). Jeg har også et stort ønske om å sove ute fra snøen forsvinner til den kommer tilbake igjen, og en hund hadde vært en fin «unnskyldning» for å komme igang med det igjen. Så til ønske av hund. Mellomstor til stor hund. Gjerne en som ikke krever daglig stell og vask. Jeg er veldig svak for såkalte fluffballs (akita, shiba, berner, malamutes, osv.) Jeg har ingenting imot pelsstell, så lenge det ikke blir en 2 ganger om dagen ting. En som kan være aktiv, men ikke krever mange timer hver dag. Må kunne tåle en lat dag eller en ekstra lang turdag. Jeg er ikke fremmed for stae hunder og jeg gir meg ikke (de «kampene» som er viktige å vinne.) den kan godt være smart, men ikke smartere enn meg. De bør gå overens med katter og barn, da det ikke er umulig at vi vil få det iløpet av hundelivet. Jeg er heller ikke så stor fan av for mye sokkel, så en newfoundlander er dessverre utelukket, selv om de er utrolig vakre. Hvis dere trenger noen flere opplysninger, så bare si ifra.
×
×
  • Opprett ny...