Jeg tenker at det henger litt sammen med diskusjonen som var for litt siden, angående det å avle på de opprinnelige egenskapene i hundene, kontra å avle "labradorer", dvs. at det er snakk om "show"-varianter som hvermansen kan ha uten fare for å få en tikkende bombe i hus. Det er vel ytterst sjelden jeg hører at show-variantene er bedre enn bruksvariantene, bare i noen tilfeller at hunden er mindre ekstrem, mer avslappet, mens noen ganger er det store forskjeller, som på doberman og schæfer f.eks.
Ingen av mine raser er delt, selv om det finnes ridgeback med mer og mindre brukspotensiale. Men sånn generelt synes jeg det er synd at rasene er delt, og at bruksvariantene ofte er det som gjenspeiler rasen best.