simira

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Det er forståelig, men det krever tid, trening og masse tålmodighet å komme dit. Og hvis du skal være konsekvent nok med å jobbe med å ikke trekke så kan du ikke gjøre det hele turen, det er for mye både for hunden og sannsynligvis deg. Det er for mye å kreve av en valp at den skal gå "pent" eller i slakt bånd en hel tur. Og bruk av verktøy som antitrekksele, grime og lignende bør være verktøy i bruk korte perioder av gangen, for å ikke feilbelaste hunden, og ikke minst gi frihet til å røre på kroppen. Jo mer konsekvent og tydelig forskjell du kan gjøre på å gå pent og kunne sose som hun vil, jo enklere og fortere vil hun forstå forskjellen og greie det. En klassisk metode er å veksle mellom sele og halsbånd, og klipse båndet over på halsbåndet i korte perioder av gangen på tur, for å jobbe med at da SKAL de gå pent i slakt bånd. Vi har brukt to ulike seler (Ruffwear for sosing og Rogz H-sele for gå pent/ikke trekk) på ridgebacken, og det har fungert utmerket. Han vet han ikke får trekke i den ene selen, men trekker så mye han vil i den andre. Det gjør det mye lettere å være konsekvent for eier, og mye lettere for hunden å forstå en forskjell. Med trening vil hunden stort sett greie å ta på kommando når de får trekke og når de skal gå pent, så lenge man lærer det inn.

Da ville jeg heller hatt en sele som hun kan trekke i, og bruke magebelte og strikkbånd. Og så bruke enten halsbånd eller en annen type sele når du trener konkret på å gå med slakt bånd. Da ville jeg jobbet mye med kontakt, og med å bytte retning ofte (ja, det kan se rart ut) og belønne all frivillig kontakt med deg på tur. Stopp og vent er ofte frustrerende og funker ikke alltid for hunder som er mye i bevegelse i ulike retninger. Og tar veldig lang tid hvis du faktisk skal noe sted.

Vi bruker frontfeste som en ekstra trygghet for kontroll på hunden når det er tette forhold (by, mye hunder rundt e.l.), koblet sammen med halsbåndet for stabilitet. Det fungerer fint. Men frontfestet/antitrekk er kun et verktøy i treningen, og om hunden drar konstant/mye ville jeg heller brukt en trekksele, og så jobbet med å gå med slakt bånd ved siden av, for å ikke få skjevbelastning på kroppen.

Den amerikanske kennelklubben er etter min mening ingen god kilde. Hundehold i USA er veldig ulikt og veldig varierende i forhold til Norge, der har de hunder som "ikke trenger å gå tur". Når man googler bør man definitivt være kildekritisk og ikke ta alt du får opp som god fisk, enten det gjelder hundehold, vaksinering eller andre ting. 3 timer tur sier også veldig lite om innholdet. En valp yngre enn din kan fint være på tur i tre timer, så lenge distansen ikke er så lang, og den får vase og snuse i eget tempo. Terreng og underlag spiller også en rolle. Hvis hunden din er vant til en times tur i tilsvarende terreng tenker jeg at jeg ville tatt en god pause etter en time, og kanskje igjen etter en time hvis det er behov. Forhåpentligvis kjenner du hunden godt nok til å se når den egentlig er sliten (selv om den løper og herjer...) eller overtrøtt. Det er også god trening å lære at man kan stoppe opp og være i ro på tur, selv om han kanskje ikke legger seg ned med det første.

Ruffwear er definitivt god, Hurtta (de som kalles Y-sele) har også ok seler med ring på brystet som funker. Hvis du ikke har egen kløv kan du jo vurdere å kjøpe Ruffwear selen med avtagbare kløvvesker. Den er ikke noe særlig på langturer om du skal pakke en del i dem, men fint for å la hunden bare jobbe litt ekstra. Ruffwear Front Range er en av mine favoritter, vi har den til ridgebacken og den sitter godt på de fleste hunder pga. justerbarheten. Vi har også hatt Ruffwear Palisades pack med avtagbare vesker, men solgte den siden vi knapt brukte den. Ellers har vi også Rogz H-sele til begge, de har ring på brystet som man kan feste båndet i, selv om den ikke er laget for det spesifikt.

Så lenge det er tilpasset hennes tempo og hun får gode pauser ser jeg ikke noe problem med det. Litt avhengig av hvordan turene deres er synes jeg nesten de daglige turene er knapt allerede, men det kommer jo litt an på hunden. Hvor har du 20-minutters regelen fra?

Jeg vil først påpeke at det er forskjell på jaktinstinkt og jakt egenskaper hos hund. Fuglehunder, retrievere og andre jakthunder bør absolutt kunne gå løse på fjellet og i naturen ellers når det ikke er båndtvang- det er en del av jobben deres. Hunder med høyt jaktinstinkt, som husky, terriere, pinschere, mynder og andre derimot, kan være vanskelig å kontrolere om jaktinstinktet tar over. Når det gjelder vann er det ikke nødvendigvis å en fordel å ha en hund som er glad i vann, jeg vet om retrievere som aldri kan være løse i nærheten av vann... Springer spaniel har pelsstell, men mindre enn andre spanieler, og også mindre plaget med ørebetennelser og sånt. Glad i vann. Cocker har mer pels og litt helse-issues, men det lar seg gjøre å finne en frisk en med litt research. Portugisisk vannhund, eller puddel, begge er røytefrie raser som krever litt pelsstell, og som er vannhunder. Dansk/svensk gårdshund, papillon/phalene som du jo nevner, kan være fine til lydighet, agility og tur. Ikke nødvendigvis spesielt glade i vann, men mindre og enklere å håndtere, fine hunder. Gårdshunden kan ha en del jaktinstinkt og krever litt jobb for å få en god innkalling, men holder seg helst i nærheten på tur. Schapendoes og tibetansk terrier, begge røytefrie og aktive/morsomme hunder av middels størrelse. De kan ha litt egne meninger og er nok ikke like enkle som spaniel, vannhund eller retriever, men liker å være med på det som skjer. Det er igrunn ganske mange muligheter med alternativene deres. De fleste raser kan være med på ski- og fjelltur, agility og lydighet. Ambisjonsnivået i konkurranser har såklart litt å si. Hunder som er avlet for å jobbe med fører (jakt- og gjeterhunder) er generelt enklere å trene enn selskapshunder og raser som er avlet for å jobbe selvstendig, enten det er med jakt, løping, vakt/vokt.

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget. Du kan heller ikke låne bort bilen din til 17-åringen, eller mopeden til 10-åringen, for den del. Selv om de har kjørt hjemme på tunet, mekket bil siden de kunne gå og har sin egen traktor. Ja, det er forskjell på barn og ungdommer, noen er modne, andre er mindre modne. Felles for de alle er at uansett hvor modne de oppleves så er det fortsatt mye som skal utvikles både i hjerne og kropp, som gjør de jevnt over mindre egnet for den type ansvar enn voksne flest. Det er alltid unntak, og for all del, det finnes mange barn som tidvis har mer fornuft enn voksne på ulike temaer, men det er likevel en generell likhet i intellektuell og fysiologisk utvikling hos mennesker. Det skjer ikke noe magisk når de tipper den alderen heller - utover at de ikke lengre bryter loven ved å kjøre bil/lufte hund/kjøpe alkohol/whatnot, men i all hovedsak skal de ha nådd et punkt i utviklingen der de regnes for mer egnet til å ha det ansvaret.

Hvis det meste hun gjør med hunden består i å terpe 20 minutter fot hver dag og kjefter når unghunden ikke fikser det så tenker jeg det er et dårlig grunnlag for å bygge et godt forhold. Får du hunden lydig nok vil den nok høre på andre enn deg også, men ikke like bra som om de gjør jobben selv. Så hvis hun ønsker et bedre forhold til hunden så tenker jeg eneste løsningen å legge mer arbeid i det, mer godbiter og mindre kjeft.

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også. Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret? Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening. Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer. Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Sitte stille med ham på teppet sitt for eksempel? Det er jo ganske normalt å ikke finne roen når man er overtrøtt. Led ham bort til teppet og be ham legge seg, og sett dere ned ved siden av og stryk ham på brystet eller andre steder som roer ham.

Jeg ville ikke brukt godbiter når han skal slappe av og IKKE aktiviseres. Men trenger han ro på disse tidspunktene? Har han et sted å ligge i nærheten av dere i stua, et teppe eller noe? Og hvordan finner han ikke roen? Det kan jo være han bare er en aktiv type, så om han snuser og styrer litt rundt er vel det greit, så lenge dere avbryter før det blir for mye?

@Sanneog @bardmandkan kanskje si noe om lundehund, om de er innom?

Hvis den er utenlandsk betalte de neppe norsk anbefalt valpepris for den. Sannsynligvis mindre, samtidig så hvis den kommer av kjente trekklinjer kan jo noen ønske mer betalt. Noen har også en idé om at de vil ha igjen noen av investeringene de har gjort av tid og penger i hunden. Så lenge noen er villige til å betale, så hvorfor ikke? (min antagelse av deres tankegang, jeg synes ikke det er greit)

Valper har fra starten av helt myk brusk i øret. Gjennom tannfellingen stivner brusken mer, og de rasene som har "naturlig" stående ører, vipp eller lignende får det da. Noen mener de må lime eller teipe for å forme ørene, noen mener det er lurt/hjelper. Noen mener at det ikke spiller noen rolle. Min tanke er litt "hvis det må påvirkes utenfra for å få "ønsket form", er det da naturlig"? Men gårdshunder har jo lov med alle typer ører (selv om de helst skal være like på begge sider, noe som ikke er en selvfølge), så jeg har ingen egenerfaring med raser som trenger hjelp med forming av ørene.

Langturer er de nok gjerne med på. Både når det gjelder lydighet og jogging så er det nok litt individuelt. De er fullt i stand til det, men det er ikke sikkert interesssen er der. De er spisshunder, så varslere med mye energi. Jeg har inntrykk av at de går greit med andre hunder stort sett, så lenge de blir sosialisert, men er ikke supersosiale som nødvendigvis går sammen med alt og alle. Usikker på om noen på forumet her har rasen nå.

Å gi melk mellom arter er ikke uproblematisk, så det er et godt spørsmål. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en zoolog eller veterinær, de bør kunne svare på dette.

Jeg tenker det er litt forskjellig med en ferdig eller delvis utdannet arbeidshund, enn en vanlig familiehund.

Det er vel kanskje halv pris av nåværende valpepris? Om hunden var frisk og veloppdratt ville jeg definitivt vurdert det.

Jeg vil anbefale dere å ta en tur på arrangement og hundeklubber om dere har mulighet etterhvert, og se på og møte ulike hunderaser. Det som står på papiret er en ting, men de kan jo være så forskjellige. Og selv om ett individ av en rase virker fantastisk og perfekt for dere, så er det alltid individuelle forskjeller, og dere bør ihvertfall forsikre dere om at hunden er typisk for rasen, og ikke spesielt enkel/rolig/grei i forhold til hva som er normalen. NKK har terminlister for sine arrangement på nettsidene, alt fra utstillinger, lydighet, agility- og rallylydighetskonkurranser osv. Kontakt arrangørklubbene for hvordan det eventuelt er med publikum nå, det vil nok variere veldig om det er tillatt.

Med unntak av punkt 6 beskriver du dansk/svensk gårdshund. Jeg har en 15 år gammel gårdshund som fortsatt har raptuser etter tur, og hopper og spretter. Men de har mye energi, og bør få litt skikkelige turer og gjerne litt mental aktivisering. I forhold til en godt voksen cocker så er det nok ganske stor forskjell i energinivå. Ta en titt på norsk Lundehund? Buhund, om det ikke blir for stort? Whippet? Disse er nok mindre lærevillige enn gårshunden, men fine og greie familiehunder så lenge de får nok tur. Korthåret chihuahua bør oppfylle de fleste kravene, hvis den ikke blir for liten? Andre alternativer kan kanskje være dvergpinscher eller manchesterterrier, men de er minst like energiske enn gårdshunden, og kanskje litt mindre fokusert på eier. Av korthårede kommer jeg ikke på så veldig mange alternativer umiddelbart. Det er noen strihårede og krøllete alternativer, men de krever litt pelsstell i form av klipping og napping, om det er aktuelt? Alle hunder kan gå i fjellet, så lenge de blir trent opp til det, det har vel vært chihuahua her på forumet før som har gått Besseggen. Men de kan ikke gå fra sofapotet til fjelltopptur på en helg. Jeg lurer også litt på hva du legger i krevende mtp. mosjon. Jeg mener at alle hunder bør få minimum en times aktivisering hver dag, enten det er tur, trening eller lignende, og det er et absolutt minimum. Noen bør såklart ha mer, og det er individuell variasjon så vel som rase. Når det gjelder pris så ville jeg ikke tenkt på om blanding er billigere enn rasehund. Selve innkjøpsprisen er tross alt en veldig liten del av det du bruker i løpet av hundens levetid. Jeg ville heller brukt tid på å finne den hunden eller typen hund som passer dere best. Hvis dere finner en omplasseringshund som er blanding, så sjekk at foreldrene er friske/sjekket for typiske arvelige sykdommer av sin rase, og at begge foreldrehundene har godt gemytt og omgjengelige. Særlig tispas påvirkning på valpene i valpekassa har stor påvirkning. Det er dessverre så langt man kan sjekke med blandingshunder, med rasehunder har man bedre anledning til å sjekke arvelige sykdommer og egenskaper i mye større grad. Siden dere har erfaring med hund fra før tenker jeg at dere også er klar over at dere som familie/foreldre må være backup som hundeeiere? Selv om 16-åringen er dedikert og ansvarlig er det jo om ikke mange år spørsmål om militære og studier, og det er ikke alltid like enkelt og praktisk å ha hund. Noen her på forumet har vært studenter med både én og to hunder, andre har måttet la hunden være igjen hos familien.

Det er lov å mene og tenke høyt, uten at det er fakta. Jeg foreslår at du heller følger opp innlegge og retter opp det du evt. mener ble sagt feil, og deler den informasjonen du har fått, siden det er et tema som interesserer og engasjerer mange på forumet. Moderator Karianne

Da foreslår jeg at du deler det med resten av oss. Dette er jo et område som definitivt krever oppklaring.

Vi sletter som hovedregel ikke tråder på forumet, så lenge de ikke bryter med reglene eller inneholder personlige opplysninger. Se punkt i om sletting i reglene: https://hundesonen.no/terms Moderator Karianne