simira

http://reisebloggen.vg.no/2013/06/10/europas-billigste-land-dag-1-hvor-billig-er-egentlig-billig/

*sukk* Jippi hadde nok glidd fint inn med guttene her, men jeg har ikke helse til en ekstra hund for tida, knapt nok de vi har selv.

Må de vanskjøtte dyrene for at det skal være fabrikk? Jeg tenker nå at det har mer med "produksjon" av valper etter etterspørsel og kvantitet heller enn kvalitet. Det har vel også kommet fram ting om vel hyppige kull på unge hunder og relativt ukritisk bruk av avlsmateriale. Som flere har poengtert - ikke noe ulovlig, bare usmakelig.

http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=988862738

Var ikke poenget at du ville ha en arv etter hunden din? For det første er det ingen garanti for at en valp etter hunden din blir noe som helst lik ham. For å få det må du få en valp fra samme foreldrene som hunden din har, og da skal du i tillegg være heldig. For ikke å snakke om at om du blander hunden med en annen rase så ødelegger du jo alt av arv hunden din har. Om du for eksempel parrer med en rottweiler så risikerer du jo at valpene ser ut og oppfører seg helt som rottweiler, og ikke er noe som hunden din i det hele tatt? Jeg anbefaler deg å sette deg ordentlig inn i avl, arv og genetikk før du går videre med dette prosjektet. Eller kjøper en ridgebackvalp av noen av oppdretterene som sliter med å få solgt.

Klart, men de TJENER ikke den summen som blir betalt for valpene. Først er det lønn, arbeidsgiveravgift osv. til de ansatte (forhåpentligvis?), strøm, vann og andre avgifter på anlegget, mat, veterinærutgifter osv. på hundene.

http://hundesonen.no/forum/topic/68936-droebak-hundehotell/?hl=dr%F8bak Som Kaja sier, når det overstiger en viss sum så er det ikke skattefritt. Jeg lurer på om det er snakk om når det er omsetning på over 50 000 i året, men da må man jo beregne utgifter og sånt også. De har jo noen ansatte, blant annet.

Kjempelyst til Hellas selv jeg! Har aldri vært der, siden vi stort sett drar sydover på vinteren. Men, Bulgaria kan være ganske fint. Har vært der et par ganger, og det er rimelig billig også. Kroatia er også blitt ganske populært, i samme område.

Ja, DET tror jeg nok er helt sant! Dette er bare kvalmt. Noen burde virkelig informere kongehuset om Drøbak Hh.

Om du tror dsg er for tung å dressere så er ikke bt noe ihvertfall. Det er hund med egne meninger, ihvertfall de jeg kjenner til. Ellers har de vel noe allergi og hd, men friskere enn mange andre kortsnuter? Er vel minst en oppdretter her på forumet som sikkert kan komme med litt input.

Dresserbare vil jeg absolutt si at de er, men kan jo f.eks. ha en del jaktinstinkt, på godt og vondt. Det var en del ymse gemytt for noen år siden, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg nå, uten at jeg er veldig aktiv i rasemiljøet. Men rasen har blitt veldig mye mer populær, og det er klart at det ofte medfører litt ulemper.

Manchesteren er jo nettopp det - en terrier. Så litt mer stri og med litt mer egne meninger enn de andre som er nevnt. Krever litt mer motivasjon fra eier, og kan ha en del jaktinstinkt. Men morsomme og greie hunder da. Papillon (/Phalene) og sheltie var vel det som umiddelbart slo meg også. Dsg kan kanskje være et alternativ, er et par freestylere som driver med det (et par svenske mestere, bla.).

Du sier at du går på kurs og praksis nå, men hva med om 2 år? 5 år? 10 år? Hvis du er heldig kan du ha denne hunden i 15 år framover, og du skal ha ansvaret for denne hunden 365 dager i året, enten det er hverdager, høytid, ferier osv. Som andre har nevnt tror jeg det er viktig at dere er enige om hvem som eier og har ansvaret for hunden. Hvem betaler dersom den trenger en dyr operasjon? Hvem bestemmer hvordan hunden skal trenes, om den skal stilles ut, hvem tar ansvaret dersom det blir slutt mellom dere (selv om man ikke tenker det på forhånd så er det ikke alltid folk greier å samarbeide om en hund på den måten i etterkant). Ta en titt på finsk lapphund eller dansk/svensk gårdshund.

Ble ihvertfall slettet på canis som troll.

Gratulerer, fiiine Marvin!

Gratulerer Pim og Catania! Noen med rallyresultater?

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv. Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Ungdoms/miljøarbeider, fengselsbetjent?

Veldig glad i både Keyes, Kinsella og Mansell, men de koster omtrent det samme på Kindle og greiere å få med seg rundt på den. Kan anbefales til analog-lesere.

Kinkig situasjon ja. Men som oppdretter ville jeg nok anbefalt valpekjøper å se på klubbens krav og fortelle at disse bør være et absolutt minimum for hva foreldredyrene burde oppfylle, og i tillegg lese standardkontrakten hos NKK? Så er man ihvertfall godt på vei. Vanskelig å si hva jeg hadde gjort som valpekjøper. Jeg ville nok vurdert det som et forsøk på å sverte en annen oppdretter, men undersøkt fakta og fulgt magefølelsen.

*sukk* Dette høres stadig mer ut som en hund for meg. Jeg liker også å trene, men kan godt blåse i den konkurreringa. Jeg liker jo egentlig ikke utseende på dem, men hei, man velger ikke hund etter utseende vel...?

Synes det er greit å bruke korreksjon også, bare man er bevisst på hva man gjør. Jeg har vært på kurs der man i praksis har lært å gå å rykke og nappe i helstrup "hele tiden", og det har sjelden god effekt. Kan man korrigere riktig til riktig tid, og ikke overdrive det eller misbruke det. Etter min mening forutsetter det også at hunden stoler på eier (noe som dessverre ikke var tilfelle med Odin) og ser videre til eier for rettledning. Noen hunder kan bli mer usikre om du korrigerer, det kommer nok helt an på hund og situasjon. Jeg kan korrigere Kovu, men ikke Odin, fordi de tåler og reagerer veldig ulikt. Jeg ser ingen grunn til å bruke korreksjon om belønning gjør samme nytten, men av og til trenger man fysisk påvirkning for å nå inn til hunden der og da, og som forhåpentligvis er i ditt tilfelle, kan hunden stole på at du tar ledelsen i den situasjonen.

Jeg vet ikke om det er meg du viser til, jeg kaller meg da heller ikke adferdsterapeut selv om jeg har vært gjennom mine to hunder med passeringsproblemer. Metodene jeg viser til og bruker derimot, har jeg lært av adferdsterapeuter med flere tiårs erfaring, formell praktisk og teoretisk utdannelse fra ulike institusjoner i inn- og utland, og som kan vise til gode resultater ved bruk av metodene. De fleste har sine meninger og varianter, felles er som oftest at man må følge et opplegg konsekvent over tid. Det er heller ikke alt som fungerer for alle, men som oftest kan metodene tilpasses individet og problemstillingen. Hvis du er i tvil om å øke avstanden til andre hunder (dersom det er problemet) kan hjelpe til med å løse problemet kan jeg skrive under på at det fungerte ihvertfall på Odin, og anbefaler deg å sette deg inn i BAT og functional rewards. Jeg tror også Hund i Fokus kan vise til et godt resultat på mange hunder med metoden, uten at jeg vet om hun fører statistikk på det. Men ja, jeg er enig i at man kan være litt kritisk til hva man betaler hvem for å gjøre. Jeg er sjelden interessert i å gå til noen som har et instruktørkurs og vært på en forelesning om adferd for å få hjelp til problemer med utagering.

Den tegningen var jo et ganske bra hint da.

Hunden min er snart 7 og jeg gruer meg allerede...