simira

@Mud bor da ikke sååå langt fra Oslo?

Ja, det er en ustabil hund, og nei, det er ikke stabile, løse hunder som er problemet, men hunden må luftes åkkesom. Og har i likhet med alle andre dyr godt av å gå litt andre steder enn langs asfaltkanten til enhver tid, uten at det betyr at man må gå rundt Sognsvann søndag formiddag. Jeg har heller ikke noe problem med å holde igjen hunden, men båndet blir ikke noe mindre stramt av den grunn, når den utagerer mot en løshund? Ikke helt sikker på hvor du vil her, jeg presenterer bare et av mange argumenter for at det ikke er alle hunder man bare kan slippe båndet på.

Velkommen til Oslo! Hadde ikke fått med meg det jeg. Da må du bli med å trene rally av og til! Helt klart, men det er ikke alltid man har mulighet. Jeg har også tenkt mye på hva jeg skal gjøre den dagen feil hund kommer mellom mine når jeg er på tur med begge, og en av dem ikke liker den. Én og en kan jeg slippe dem og det vil i 90% av tilfellene gå helt fint. Å slippe begge mine på noen som i utgangspunktet er stive er å garantere bråk. Å slippe én kan gå bra, gitt at vi har plass rundt oss. Det er lettere nå, med to relativt lydige og greie hunder. Da Odin angrep alt uansett kunne jeg ikke slippe, det ville ikke hjulpet noe, og fram til vi fikk noenlunde innkalling på Kovu så kunne vi risikere at han forsvant langt avgårde nedover nærmeste bilvei.

De eneste jeg vet om som lager det er en som kjenner Kim på lydig.no, han formidler. Ellers ville jeg tatt kontakt med blikkenslagere eller typisk arbeidstreningsbedrifter og sånt.

Hm, så rart. Nå går jeg ikke ofte der, men går gjerne tur der når vi er på hytta i Larvik, og har aldri hatt noen løse hunder som har kommet bort til oss. Men har sett noen få løse da. Og så har vi ikke gått der i helgene...

Kovu slipper jeg, han har godt språk og håndterer det meste fint selv. Med Odin kommer det an på. Om jeg aner at det kommer til å bli bråk (dvs. virker den andre hunden aggressiv, evt. er det en hannhund eller hund av stor, mørk rase?) så stiller jeg meg foran ham og brøler. Forrige gang jeg gjorde det ble jeg skjelt ut. Det var jo ikke mitt problem om min hund angrep hans, hunden hans ville nemlig bare løpt sin vei (den ville nok bare hilse, men jeg tar ikke sjanser med store mørke hunder, da Odin har dårlig erfaring og ikke nødvendigvis lar de slippe unna). Om hunden din har ok språk og ikke vil svare opp uten videre så ville jeg faktisk sluppet ham. Uten munnkurv.

Er det trekksystemet til Ruffwear? Synes den ser grei ut jeg, men husk at den gjerne strekker seg litt ved bruk. Så om alt er på det strammeste så ville jeg prøvd en str. mindre.

Er det hallen til Hundeakademiet?

I går fant jeg ut hvilket jeg har også. Har vært veldig fornøyd med dette til Odin, og kjøpte til Kovu på salg på Bjerke i år. http://www.hotdogshop.no/products/karlie-ledebnd-med-refleks

Odin har en muskelskade, så han har BOT-dekkenet på etter tur og trening, et par timer.

Duh. Jeg er hjemme fra jobb i dag fordi jeg ikke er helt i form... gjelder toppen også.

Forsvant det plutselig masse innlegg i denne tråden? Om priser på ulldekken og å sy selv?

Har sydd flere, mest ulldekken med nylon, så de er varme og vannavstøtende. Har dessverre ikke bilde av det jeg sydde til welsh-ponnien da jeg jobbet i stall i England. Men har noen: Feilberegnet str til Kovu, med refleks... Kovu, litt mer passe, dette bruker vi fortsatt.

Du må sy selv da vettu. Når vikariatet mitt er slutt til neste høst så kan jeg ta bestillinger på dekken i hvilke farger og stoffer det skulle være.

Samme problemet? http://hundesonen.no/forum/topic/61628-et-lite-problem-med-tissemnannen/

De Richo-dekkenene er kjempefine. Er det noen andre enn Tropehagen som fører den? Har helt sluttet å bruke dem etter at de gikk inn i samarbeid med denne wannabe-hundehviskeren.

Jeg synes det er vanskelig å si, spesielt siden Odin hater dekken. Men snakket med hundefysio om det, og hun hadde god erfaring med det. Ikke som behandling alene, men å bruke ved oppvarming og spesielt nedkjøring etter trening.

Det kan være flere grunner til at det ikke er praktisk, om man tenker at "naboen" ikke nødvendigvis er den som bor i nabohuset, men noen man kjenner godt. Geografisk avstand, ønske om kontroll over egen avl/egne kull, økonomi hos den ene eller andre parten? Slik jeg ser det koker det hele ned til: Om du selv ikke har økonomi/kapasitet/mulighet til å videreføre avlen/linjene av eget kull, skal du da la være å ha kull, og dermed frata andre verdifulle bidrag til raseavlen?

Men om naboen er en erfaren oppdretter som har mulighet og kompetanse til å videreføre gener i avl som du selv ikke har kapasitet til? Jeg tenker at det kan være like egoistisk å tro at ikke andre kan videreføre linjenes gener og egenskaper like godt som deg selv...

Det har du da fått ganske mange argumenter for? Om man ikke har kapasitet til å ha flere hunder, men hunder og avlsmateriale som kan bidra veldig bra til rasen, skal du da holde disse ressursene tilbake fordi du ikke kan bruke de selv?

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint! Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere. Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte. Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

Jeg har møtt en del av hundene til Kirsti og de er stort sett sosiale og greie hunder. Men klart, de blir jo automatisk ganske vant til andre hunder fra eget hjem. Og jeg møter de mest i trenings/konkurransesetting. Men det er ingen av de hundene jeg ikke kunne tenke meg å ha selv, om jeg skulle hatt MT.

Oi, oppdaga akkurat at oppdretteren jeg kjenner har valper nå. Kjenner ikke oppdrette ift hva hun legger vekt på og sånt, men de er veldig aktive i terrierklubben og går rally og spor med hundene, såvidt jeg husker. http://www.manchesterterrier.no/ De har en del hunder og kull, men så er mesteparten av familien aktiv med hundene også.