simira

Samt at jeg lett ser for meg tilfelle med en litt stor og vilter valp som kan ha gjort dette, ikke nødvendigvis av aggresjon. Umulig å si, såklart, men en av ikke altfor mange mulige forklaringer på at hun fikk ja til å hilse på hunden og fikk dette utfallet.

Men hvorfor gikk du ikke i dag? Jeg tittet etter deg på startlistene jeg, siden du sa vi kanskje møttes i dag.

Hei. Ikke så mye tid til å skravle... MEN NÅ ER JEG AUTORISERT DOMMER!

Man kan dempe det meste med trening, det betyr ikke at hunden har det bra. Trener du bort tegn på smerte heller enn å gi dem smertestillende også? Her snakker jeg om voksne hunder som har unormalt høy hormonproduksjon i forhold til hva hunder flest har, ikke en hund som er på høyden av puberteten og har ull i hodet. Altså ikke forbigående. Kan det ha noe med at godt trente gjeterhunder gjerne kommer fra linjer som er avlet på bruksmeritter, og at man da nødvendigvis gjerne vil avle på hunder som ikke sliter med hormonproblemer?

Det er en helt annen sak som jeg ikke er sikker på hva jeg synes om. Hva er hensikten med å ha i hunden kjemiske stoffer på den måten gjentatte ganger? Det kan ikke være særlig behagelig for hunden å ha disse bølgene som de jo får når chippen settes og gradvis går ut. For å avdekke om det er hensiktsmessig å kastrere, og unngå eventuelle risikoer med tanke på fryktadferd, ja, men jeg har inntrykk av at flere gjør dette bare fordi det er praktisk, omtrent som beskrevet i startinnlegget.

Hva med avlen? Det ble diskutert i en annen tråd her for ikke lenge siden, jeg husker ikke hvilken. Hva skjer med grunnlaget for utvalget av avlshunder når "alle hunder" kastreres? Hva vet du da om hva som bor i hundene bakover i linjene? Er det nok med en eller to intakte hunder fra et kull for å vite hvordan resultatet på avlen blir? Når man ikke vet grunnlaget for kastreringen? Er det greit å avle videre på en hund der samtlige søsken er kastrert pga. aktivitetsnivå eller adferdsproblemer? Jeg er slett ikke sikker på svaret på alle disse spørsmålene selv, de er ikke ment hypotetiske.

Jeg synes det har blitt mindre av kastrering pga "problemadferd" de siste par årene, folk har blitt mer obs på de negative konsekvensene. De dyrlegene jeg har vært hos har også vært mer nøye på at det faktisk skal være lovlig grunnlag for kastrering. Jeg er veldig mot kastrering som løsning på problemadferd og for å "roe ned" hunder så lenge det ikke ligger noe hormonelt bak. Men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av kastrerte hunder. En del familiehunder som blir lite brukt blir lett overvektige, men de miljøene jeg trener aktivt med hund så er det mange flotte og aktive kastrater. Jeg tør påstå at min Odin er et godt eksempel på det. Det handler nok mye mer om aktivitet og behandling av hunden å gjøre, enn selve kastreringen. Hadde du ikke kastrert hundene dine dersom hormonelle problemer gjorde at de ikke hadde det bra i hverdagen? Uten at det stod om livet? Isåfall synes jeg ikke det er noe bedre enn å kastrere unødig, strengt tatt. Det er fortsatt en vei å gå for å bli kvitt kastrering som en lettvint løsning på aktive unghunder, men jeg vet ikke helt hva man kan gjøre med det, annet enn å gå på veterinærene for å stramme inn praksisen (slik det er gjort, men sikkert ikke alle som følger opp det), og informere om de negative konsekvensene.

Min tanke er at man må vurdere hvordan hunden har det. Hvordan er livskvaliteten hans, sånn totalt sett? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å tenke tanken om avliving på de gode dagene, men han skal gjennom de dårlige også. Jeg ser ikke frem til den dagen jeg selv må gjøre den vurderingen...

Binas og Hadeland hundesenter (ikke Hadeland hundepensjonat) er de jeg har fått anbefalt fra svært kresne venner ihvertfall. Skulle gjerne sagt ja til Bocca, men vi skal til mamma og pappa i Molde, og tror ikke de setter så stor pris på en ekstra hund i tillegg til barnebarn, dessverre. Hadde vi vært hjemme så hadde det nok gått greit.

Innesko til hva? Dansing, servering, eller bare inne hjemme? Skjønner ikke helt hvorfor samboeren din bryr seg med det (mannen min går stort sett barbent inne, han om det) med mindre han driver og strør spiker? Jeg er veldig fornøyd med mine Scholl sandaler, og husker ikke lengre at jeg har dem på, de bare er der. Den modellen jeg har finnes ikke i Norge, men du finner et greit utvalg på de fleste skobutikker. Kjøp sandaler som kan justeres over foten, og som lett kan gjøres ren. Jeg hiver mine i dusjen når (!) jeg tråkker i hundebæsj i hagen...

Jeg har lite erfaring med lp, men inntrykket jeg sitter med er at de som satser aktivt på lp tar det som en selvfølge å få opprykk i løpet av et par forsøk, og en duganes lp-hund bør ihvertfall være i elite før fylte to (helst før). Da kan ikke poengene henge for høyt?

Har hun nok klær på seg? Det er jo en litt frossen rase, og det er enda kjølig ute. Om hun er var på starten og bedre etterhvert så kan det jo være fordi hun blir varm etter å ha rørt litt på seg.

Jeg har en vest som er blitt (kremt) litt for trang til å ha utenpå når jeg har både genser og jakke på, og vil kjøpe meg en størrelse større. Ulempen er at størrelsen er slitt bort, og vesten er kjøpt brukt. Selger husker ikke størrelsen, men tror det er M, og det kan stemme med at vestene er litt store i størrelsen. Kan noen som har størrelse M eller L måle skulderbredden og lengden på ryggen, så jeg kan sammenligne? Evt, vet noen om butikker i Oslo-området som har vestene, så jeg kan prøve?

Haquihana er ganske lik Rogz, med unntak av at den har feste på begge sider av ryggen. Fåes på flere velassorterte dyrebutikker. Jeg ville kjøpt en billig H-sele på Europris, OBS e.l. Da regulerbar. Til ridgebacken brukte vi en av selene til gårdshunden, og regulerte den ut så lenge det gikk. Så kjøpte vi en Rogz-sele som var maks strammet inn, og slakket ut etterhvert. Den selen har han fortsatt. Edit: Leste feil, trodde du lurte på å kjøpe Rogz-sele med en gang eller ikke, ikke Ruffwear.

Fra Sverige kommer jo frakt og moms på, så da blir jo genseren dyrere enn å kjøpe fra Horze uansett.

Det er armene som er vonde, så langermet er et must.

Takk, da prøver vi den.

Hilde Iren kanskje? Hun er jo over snittet aktive med sine også da. Men flotte og allsidige hunder er de absolutt.

Er det noen som har brukt back on track genseren mot leddsmerter?

Leit å høre, men er helt enig i vurderingen din. Når det kommer så tidlig, så koster det dem så mye. Det står respekt av å faktisk greie å gjøre det. Er det så mye sykdom på bernere? Jeg kjenner ikke så mange, men har ikke hørt noe særlig om sykdom fra de jeg kjenner. Jeg synes berner var et godt alternativ jeg. Broholmer har vel fort også en del vakt, ble jeg ihvertfall advart om fra oppdrettere jeg snakket med fra sist "raserunde".

Er disse noe gode? Blir de ikke lett hengende å slenge?

Litt OT, men hva skjedde med valpen din? Hva med leonberger?

Det vil jeg påstå avhenger helt av dyret...

Akkurat dette lærer de seg. Altså dette med lek. Jeg har en på 40 kg og en på 8. De leker riktignok ikke mye fysisk sammen, men de respekterer hverandre og leker på en måte som begge takler. Selv om det definitivt er enklere med flere av lik størrelse, jeg skal ikke ha to så ulike hunder igjen. Men det går på det praktiske for meg som eier, som bilbur og sånt... Ellers synes jeg det er mye kulere å ha fire forskjellige raser enn fire av samme, men det er nok litt smak og behag, rett og slett.

Tull og tøys, en ridgeback går akkurat i bagasjerommet i en Nissan Micra. Men bare én da...