simira

Sannynligvis har hun irritert seg ganske lenge over problemet før hun har klaget, og da er det lett at det bygger seg opp. Og hvis de i tillegg ikke opplever at det blir gjort noe med det og hunden er ute og står og bjeffer igjen, så blir det slitsomt. Ikke nødvendigvis rettferdig, men jeg kan forstå det.

Selv om du ikke vil trene bør du uansett være ute sammen med hunden og avbryte den, for naboenes skyld, tenker jeg.

Bjeffer hunden faktisk bare et par minutter om dagen? Du sier det er en liten hund med bråkete stemme, jeg tolker det dit at det er en "klassisk" liten hund som bjeffer mye. Det er slitsomt for naboene, men ikke ulovlig (med unntak av nattestid). Men likevel vil jeg anbefale deg å ta på hunden bånd og gå en liten tur flere ganger om dagen, heller enn å la hunden løpet rundt i hagen uten tilsyn. Bjeffing er selvforsterkende, og jo mer den får gjøre det, jo mer vil det utvikle seg. Når hunden er ute i hagen, vær der sammen med den, og ta den med inn så fort den begynner å bjeffe. Mer tur og aktivisering vil kanskje også gjøre at hunden bjeffer mindre, for noen hunder er det en typisk adferd når de kjeder seg og ikke får nok aktivitet.

Gjennom mesteparten av livet har Odin tygget hull på alt som er av pledd og hundesenger. Har ikke kunnet ha pledd framme på sofaen, eller dyre hundesenger, eller noe vi ikke ville ha tygget hull på. Nå har han gått over til å stress-slikke. Det ødelegger ihvertfall ikke noe. Kovu har en irriterende uvane med å gå i veien og ikke flytte på seg. Og bruke evigheter på å finne "riktig" sted å gjøre fra seg. Han kan begynne å sige i knærne, nesten sette seg ned, og så gå tur en halvtime til.

Hvis ikke veterinæren finner noe på røntgen så ville jeg fått en fysioterapeut til å se på det, og kommer med øvelser og forslag til behandling.

Endring i rutiner, helse eller kommende løpetid kan påvirke det. Hvis dere f.eks. har økt alenetiden i det siste så er det noe som kan påvirke. Jeg ville sett an et par uker om løpetiden kommer, ellers kan det være greit med en sjekk hos dyrlege.

Er hun sjekket hos veterinær? Jeg tenker at en grundig sjekk av veterinær eller fysioterapeut og eventuelt røntging burde til. Om det er noe som er forstrukket eller forstuet så kan det bli verre ved belastning, og hun kan ha smerter.

Usikker på lyden på papillon. Dansk/svensk gårdshund, lancashire heeler (har også lyd). Hvis du er oppe på springer spaniel-størrelse så er det jo en god del flere alternativer som er mulige.

Husk på at du skal ha plass til skjermen når hunden er nyoperert også...

En av mine drømmeraser. Bare... røyting, og lyd... De er jo brukshunder og krever en del aktivitet, mer enn de andre lapphundene. Men generelt friske og stødige hunder, tøffe gjeterhunder med mye kapasitet og (egen)vilje. Og lyd. Og pels. Nevnte jeg bjeffing og røyting?

Å vente ut vil som hovedregel bare fungere når adferden ikke er selvforsterkende, tenker jeg. Og snusing og bjeffing er definitivt det. Noen ganger kan det ha noe for seg å vente ut hunden i disse situasjonene, særlig hvis det er vanskelig å avbryte eller distrahere hunden, men som oftest ikke. Men det er så mange gode og dårlige råd der ute, jeg skjønner at folk uten erfaring og kunnskap sliter med å vite hva som er best for dem. Og særlig når noen ting er riktig i en situasjon men feil i en annen situasjon. Det er vanskelig å ta ting på skjønn når man ikke har erfaring.

Sjekk Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr på https://www.atferdskonsulenter.no/, de har oversikt over konsulenter i hele landet. Jeg ville anbefalt Nina Haaland på Hund i Fokus, men tror hun har en pause nå. Ellers høres dette ut som typisk unghund og gjeteradferd. Det er viktig at hunden får nok aktivisering både fysisk og mentalt. Kanskje 10-åringen kan jobbe med apport, triksetrening eller andre ting som får fokuset bort fra jaging og biting? Jeg tenker særlig apport, eller kanskje søk, der hunden også bruker snuten i arbeidet heller enn å tøyse.

Gjør du dette hele turen? En vimsete fuglehundvalp har mye energi og lite konsentrasjon. Jeg ville hatt på både sele og halsbånd, og tydeliggjort forskjellen med å klipse bånd mellom dem. Start med selen, og gjerne strikkbånd eller langline så hun har frihet til å bevege seg litt, snuse og få ut litt energi den første delen av turen. I løpet av turen, ta kun korte økter med båndtrening. Klips båndet over på halsbåndet. Når det strammer seg, bruk kontaktkommandoen (som gjerne kan trenes MYE på separat, innendørs og andre enkle steder) og skift retning. Hvis du har en god kontakt kommando som fungerer kan du også bruke den til å avbryte henne før båndet strammer. Det er ikke noe poeng i å bli stående med stramt bånd. Hvis hun bare spretter og strammer båndet i alle retninger ville jeg stoppet og tatt en enkel kontaktøkt på stedet. Stå foran hunden, si navn eller kontaktkommando, godbit, en håndfull ganger. Klips over på selen og gå litt før du prøver en ny økt. Hvis du synes det går bra, stopp FØR det blir for mye og tipper over i trekking igjen, og gå tilbake til sele og friere tur. Det er fristende å strekke strikken, men hvis belønningen for å gå pent og kjedelig blir at man må gå enda mer pent er det ikke så fristende. Variere lengden. Bruk ekstra gode godbiter på kontaktdelen slik at det lønner seg sterkt å følge med og ha kontakt.

Ja, hvis man ikke får til utenom "rushtiden" er det jo bare pes. Det er et inngjerdet friområdet på rostadion ved Årungen, hvis du gidder å kjøre så langt. Også, ikke tenk at enkle innkallinger eller innkalling med langline er "bortkastet". Jo flere ganger han kommer på innkalling uten å egentlig tenke seg om, jo nærmere er du på en automatikk i det.

Hjernevasking på kontakt og innkalling, og langline. Masse jobb, og så verdt det. Er det ikke en inngjerdet hundepark i Fredrikstad tro? Sjekk med hundeklubbene i området om noen vet om noe? Jeg husker ikke om Moss og omegn har noe inngjerdet.

Men staff er jo veldig lav og tettbygd. Hunder som er lengre i kroppen vil ha selen liggende annerledes.

Jeg har selv ikke likt dem, men at de er "fyfy" har jeg ikke fått med meg. For meg er en tursele ikke en hund som skal trekke i, dermed skal det ikke være noen belastning å snakke om på front og skuldre. Min erfaring er også at på min hund ligger brystreima lavt nok til å ikke kvele hunden, men høyt nok til å ikke hindre skulderbevegelse. Har man en hund som trekker konstant bruker man en sele som er laget for trekk. Men i likhet med de fleste seler passer de ikke til alle hunder. Det er nok det største problemet etter min mening, at man ikke bare kan si at en sele er bra eller dårlig - de passer ulikt på ulike typer hunder.

Har hun mistet alle tennene? Har dere gjort noe for å avlede eller avlære bitingen? Hvis ikke blir det jo fort en uvane de får med seg. Hvis det er noen tenner igjen kan det nok klø veldig. Ellers ville jeg bare avbrutt adferden. Kanskje lek litt med drakamp eller andre ting som fokuserer på munnen.

Det avhenger veldig av hunden. Jeg var veldig skeptisk til K9 og lignende seler nettopp av de grunnene du nevner. Men så fikk jeg en i gave, og bruker den en del. Den passer nok ikke godt til en hund som drar i alle retninger, og særlig bakover kan hunden komme seg ut av den om den prøver nok. Det er en enkel tursele. Men jeg synes ikke den ligger til hinder for bevegelsene, selv om dette nok vil være litt individuelt. Så som "tjenestesele" for en veloppdragen hund hadde jeg fint brukt den, den er også veldig lettvint å få av og på, noe som er hovedgrunnen til at vi bruker den mest.

Det vil jeg ikke regne med.

Jeg synes ikke det høres ut som hunden din har mye behov for leketreff. Jeg ville droppet det når hun ikke er komfortabel, fordi terskelen er enda mindre for at det skjer en uheldig situasjon. Et par-tre trygge hundevenner som dere kan gå tur med, og kanskje ha de løse på tur, er nok mye bedre. Hundene fungerer også ofte mye bedre når hele flokken er i bevegelse. Jeg skulle tilbudt meg å bli med på tur, men pga. helsa er det bare korte turer i nærområdet her dessverre.

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

Det er vel dessverre ikke helt uvanlig med ømfintlig mage på disse, så jeg ville prøvd et mer skånsomt fôr, hvis dere fôrer på "vanlig" tørrfôr nå.

Hvis hun er utrygg selv så er det ikke unormalt om hun reagerer på usikkerhet hos andre hunder. Det gjør situasjonen mer usikker for begge parter. Sosialisering er ikke bare lek med andre hunder. Det høres ut som din hund har godt av å få mer omgang med trygge hunder UTEN at det er lek, gjennom båndturer og hundetrening. Hvis du har en jaktlabrador som ikke brukes til jakt så vil jeg tro du allerede trener aktivt i en gruppe eller klubb? Kan du få med noen derfra og gå rolige turer i bånd, uten forventning om lek, for eksempel? Én eller to faste lekevenner som hun fungerer godt med og er trygg på er nok for å få ut lekebehovet. Jeg ville droppet lek med tilfeldige ukjente hunder uansett, siden det alltid er en risiko for konflikt.

Lykke til, håper det blir gøy!