simira

Godt innspill fra NKK.

Standard vilkår det.

Gutta her foretrekker uten klær. Så lenge vi er i aktivitet (dvs løs eller langline på tur, aktiv trening osv.) så har de ikke noe på, men minsten får da på et back on track-dekken når han legges i bilen etterpå, så han ikke blir kald. Ved rolig aktivitet kler jeg på minsten når det er under null, ridgebacken tåler litt mer. Litt avhengig av været så kan det være jeg har på minsten en ullgenser under null når vi skal på tur også. Det er veldig individuelt når de fryser, så det må du se an. Jeg tenker at vel så viktig er det å tenke på om de skal ligge stille i bil på vei til/fra aktivitet i kulden, og ikke har noe mulighet til å bevege seg for å få i varmen.

Hvis én hund er så mye jobb at de må ha den i bur hele dagen så er jeg ikke sikker på om jeg vil de skal ha to.

Leste du hva jeg skrev? "At eierene har gjort opp til flere overgrep mot dyr og lovverk er det vel ingen til om..." Klart det blir polariserende diskusjoner når folk leser de delene som passer dem.

Akkurat det er det vel absolutt ingen som har gjort. Spørsmålet er hvorvidt hundene kan fungere normalt og hvorvidt de er en fare for andre dyr og mennesker med den treningen og adferden de har. At eierene har gjort opp til flere overgrep mot dyr og lovverk er det vel ingen tvil om, og ingen som forsvarer.

Alt for overdrevet og ensidig til at mannen i gata vil ta det til seg. Dessverre. Ikke min favorittdame heller.

Sveits har vel funnet det ut? Om jeg får viljen min så skal alle som skal ha ansvaret for en hund i offentlig rom ha gått et kurs med basic info om hundeloven og hvilke rettigheter og plikter man har som hundeeier. Men å komme fram dit, og ikke minst håndheve det, er en lang vei og mye penger og noe jeg ikke forventer å se i min levetid...

Det er jo lov å håpe at NKK eller "noen" (dvs noen andre enn akkurat meg ) kontakter avisene og tar opp det at alle hunder iver 20 kg ikke er monstere og at "det kunne vært et barn" er et ugyldig argument. Nå er det ikke like mye futt i mine lengre når vi møter andre hunder, men for å være helt ærlig, om dette gjør at folk begynner å holde mer avstand og vise mer respekt for fremmede hunder så er jeg bare glad til!

Vi skal på tur igjen, og trenger muligens pass til Kovu to uker i januar, fra 13.-28. Vi kan levere og hente i rimelig avstand fra Oslo. For de som ikke kjenner Kovu er han en ridgeback på 6. Går greit overens med de fleste hunder, men kan ha sterke meninger om andre hanhunder når han er i bånd. Grei i bil, offkom, alene hjemme. Rolig inne. Vi betaler gjerne litt for pass. Ta kontakt, vi vil gjerne bli litt kjent før selve turen hvis det er noen vi ikke kjenner fra før.

Kjenner du til saken? Siden det ikke står noe i artikkelen om at eier har tatt ansvar? Ikke noe verre enn de fleste avisoppslag spør du meg. Jeg vet ikke om det er noen krav til inngjerding av høns, hadde saken vært noe annerledes om de gikk fritt på tunet hans?

Hvor gammel er han? Spiser og drikker han normalt? Hvordan er oppførselen ellers, hjemme og på tur? Kan han ha vondt noe sted?

Forrige uke bakte jeg marsipankake til svigerfars 70-årslag. Jeg skulle bake to, så doblet kakebunnoppskriften. Røren ble litt tynn og rar, og bunnene hevet ikke noe særlig, så det ble nok til ca en kake. Så da lage jeg en porsjon til, og sørget for å piske eggedosisen ekstra godt. Det resulterte i en bunn som ble nok til halvannen kake, og en liten rest av røren ble nok til et lag. Så det ble to ganske fluffy og fine kaker, og en med to ganske kompakte lag. Den siste fikk gubben med på jobben i dag. På lørdag spiste de bare den ene, så jeg husket heldigvis å ta bilde av den andre før den gikk i fryseren. I dag har jeg baket muffins. Vi har konsert med tidebønn og kirkekaffe på jobb hver tirsdag, og da med servering. Denne uken var det mitt ansvar å bake, og jeg fikk lyst til å lage muffins, lenge siden sist. De ble også fluffy og veldig fine!

Enig med @Snøfrost her. Du overholder båndtvangen og det er valpeeiers ansvar å ha kontroll på den, uansett alder og forhold. Hvis du ikke greier å holde igjen hunden så har båndet lite å si ja. Da er hunden i praksis løs. Du er pliktig til å ha kontroll på hunden, ikke munnen dens. Jeg skjønner ikke helt hvor du leser at at det er helt greit at hunder blir drept og at du kan forvente det. Men ja, du det er en risiko du tar hvis du slipper hunden din bort til andre. Hvis du ikke har kontroll på hunden din og lar den gå løs så risikerer du at den blir påkjørt av bil, drept av en aggressiv hund eller spiser rottegift. Det er ditt ansvar, uansett hvor tragisk og kjipt det er.

Selvfølgelig gjør det en forskjell. Med bånd har du den kontrollen at hunden har særdeles begrenset radius (av noen omtalt som dårlig dyrevelferd...) og det som oftest er opp til andre folk og hundeeiere om de kommer bort. Om man har en hund som kan skade andre må man såklart følge med og sørge for at andre er utenfor den radiusen, men med eller uten bånd har du like liten kontroll over hvem som kommer bort til deg. Bånd hindrer uansett ikke hunden i å bite, det gjør munnkurv.

De har vel fått reaksjoner tenker jeg. Evt Marring.

Når det gjelder økning i hundeangrep så tror jeg dessverre det er faktum. Stadig flere får hund, det blir tettere mellom hundene, og mange uten forkunnskaper som skaffer seg hunder de ikke bør ha. Kombinert med mer useriøs avl som resultat av økt forespørsel så må det bare gå galt. Jeg tok en rekognosering på hundeskoler i Oslo for noen uker siden. Av 20 hundeskoler hadde de aller fleste valpekurs, hverdagslydighetskurs og passering/adferd/problemhundkurs. Et fåtall har konkurranse- og hundesportkurs. Det tyder jo på at markedet for kurs i passering og problemadferd øker jevnt. Og av hundefolk jeg møter på tur så kan jeg ofte dele dem i to grupper. De som gir litt blaffen eller ikke vet bedre og slipper hunden bort til oss uten videre (med eller uten bånd), og som kanskje siden havner i gruppen med hunder som har hatt ekle opplevelser og bærer preg av det, og dermed holder seg unna, gjerne med hunden hengende i båndet og knurrer/bjeffer når vi går forbi (hunden altså).

Det er ikke båndtvang i byområder hele året. Det er noen byer som har det, men ikke alle og ikke Oslo. Når det gjelder hund i bånd vs løs hund så er jeg mest enig, men litt delt. Hadde jeg trodd Kovu kunne funnet på å angripe og drepe en liten hund som kom bort så vet jeg ikke om jeg hadde turt å ha ham, selv om det ikke er mitt ansvar at andre ikke slipper hundene sine bort til oss. De aller fleste har en viss idé om hvordan hundene er. Når det er sagt, så er det én bestemt hund jeg tror Kovu ville tatt om han fikk sjansen. Han går ellers greit overens med stort og smått, men det er en cavalier vi har på besøk som han absolutt ikke tåler. En instruktør vi har jobbet med mener Kovu reagerer på at den antageligvis er syk, og den er litt spesiell i oppførselen. Så sånne enkelttilfeller kan forekomme, men det er nok heller unntaket.

Det er dere som bestemmer i huset, ikke hunden. Det vil si at dere må ta kontroll over situasjonen og ikke la henne bølle med den voksne. Dere risikerer at det før eller senere smeller og at dere ikke kan ha hundene i samme rom uten konstant overvåkning.

Marring graver seg ihvertfall ned her. Ikke ulovlig blanding? Det må være avisen som har misforstått en uttalelse her? Og konstant båndtvang? Denne hunden var i bånd, og de som lar hunder som kan angripe gå løse gir sannsynligvis blaffen uansett... Tragisk er det uansett, selv om det er umulig å vite i etterkant hva som faktisk skjedde. Det skal vel godt gjøres at hunden ikke avlives.

Det er fordeler og ulemper med begge deler. Når det gjelder å hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra, så er dette ofte hunder som er krevende, mye mer krevende enn valp, og du bør ha erfaring med hundetrening og gjerne problemadferd fra før. Når det er sagt så er det omplasseringshunder som har hatt det bra og fungerer helt utmerket, som jeg (etter mange år med problemhund) heller ville valgt. Fordelen med de er at du (forhåpentligvis, ikke nødvendigvis) slipper en del av grunnarbeidet med hustrening, båndtrening, alenetrening osv. Ulempen er at de har sine (u)vaner og rutiner og preging som du overhodet ikke har kontroll over, og som kan ta tid å forme, mye mer enn hos en valp som du får ved 8 ukers alder. Men du vet også kanskje litt mer om hvilke utfordringer du får. Fordelen med en valp er jo nettopp det, du kan prege den og i stor grad forme den til din egen fra tidlig alder av, på godt og vondt. Selv synes jeg jobben med grunntreningen, hustreningen og bare modningen og alle fasene fra valp til voksen er mest slitsomt, og er ganske sikker på at det blir omplasseringshund neste gang. Men da får du nettopp en hund som du vet hva har gjennomgått i sin første levetid, og du har også muligheten til å velge en valp som med potensiale som passer deg.

Ørkenrotter er herlige! Men også nattaktive, bare så det er sagt. Etter mye prøving og feiling endre jeg med å ha mitt varierende antall ørkenrotter i et stort akvarie med spon til å grave i, en skål med badesand og greiner å tygge på, samt litt plasttunneller til å leke i og tygge på (...). Jeg laget lokk oppå i form av en treramme med netting, funket utmerket (her hadde jeg bare to, som ikke var venner, og dermed adskilt).

Om korthåret er aktuelt så anbefaler jeg deg å titte på dansk/svensk gårdshund. Men om du er noe allergisk så er ikke nødvendigvis de korte småhårene noe greie, da er det bedre å ta en krøllete eller strihåret rase. De krever pelsstell, men er mer allergivennlige. Eksempelvis dvergschnauzer, bichon-rasene, dvergpuddel, cairn terrier mm.

Gårdshund og whippet har jo nettopp de korte småhårene. Jeg foretrekker de framfor ulldøttene, men det får nå være personlig preferanse. Tenkte også på sheltie, men det var det med lyd da...

Hva med bischon-rasene, eller dverg/mellompuddel? Undervurderte hunder som er morsomme å trene med. Røytefrie, med det pelsstellet det medfører.