simira

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

Jeg synes stress og bjeffing forekommer oftere hos sheltie, og har inntrykk av at de har blitt avlet som brukshund lengre enn det collien var/ble. Uten at jeg kjenner til om det faktisk er slik. Jeg har hatt inntrykk av flere sheltier som "forsiktige" men ikke nødvendigvis engstelige. Jevnt over det samme med collie egentlig.

Belger? Har ikke @Michellus en igjen?

Man får langliner som flyter.

Når det gjelder omplassering så er det nok bedre å gå til miljøet, oppdrettere og raseklubben for å finne en ok omplasseringshund når du vet hvilken rase du vil ha. Det var en lapphundtispe til omplassering på raseklubbens side like over jul som så veldig fin ut. Jeg husker ikke omplasseringsgrunnen, men det var definitivt ikke adferdsproblemer (jeg holder et kvart øye åpent etter hund til svigermor).

Ganske fin link. Hvor ofte voksne hunder "bør" få leke med andre er veldig individuelt (det er en tråd om akkurat det her et sted). Mine leker svært, svært sjelden, både med andre og hverandre. Om vi møter hunder de går overens med kan det være litt løping og herjing i noen minutter, men ingen av dem har vært spesielt opptatt av å leke med andre hunder etter at de ble voksne. Kun unntaksvis (type, kanskje så ofte som en gang i året, men nå er vi ikke voldsomt ofte løse sammen med andre heller). Mens det er voksne hunder som fortsatt gjerne leker. Den artikkelen fra Gooddog stemmer nok ikke for alle, men mye god info der.

Litt OT men har du mista setteren? Hadde du ikke to settere på et tidspunkt også? Og det risikerer du jo å få, det er ikke noe du kan velge. Hvis hovedårsaken er at hunden din skal få en å leke med og slite seg ut på så ville jeg nok heller tatt på meg ekstra hundepass i perioder og lånt hunder, møtt hundevenner osv. Som du vet at hunden din leker med og går sammen med, og som du ikke trenger å ta ansvaret for ellers.

Ganske lite. Litt avhengig av om man teller by eller hus. Et år på FHS som 16-åring. Trondheim som student da jeg ble 19, flyttet tre ganger inad i byen. Fra Trondheim til Oslo med samboer, to ganger inad i byen. Et år i England. Antall flytteprosesser: 11, antall byer: 5, da teller jeg ikke at vi flyttet til nabohuset hjemme i Molde da mamma og pappa tok over etter mammas foreldre. Det var flere ganger enn jeg trodde, men folkehøgskole er jo litt utenom, man flytter ikke fullstendig, og 3 flyttinger var mellom hybler som jeg heller ikke føler er "ordentlig" flytting.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker det, det var ganske mange som ba om hjelp på forumet der, og jeg med min erfaring bidro en del på passeringsproblematikk. Om det er verdt å ha to hunder? Ja, tja. Jeg synes det kommer litt an på hvorfor du vil ha to. Hvis det er for hundens del så ville jeg droppet det. Ja, de har mye glede av hverandre, og det er morsomt, men det er også mye jobb. Og enda mer jobb hvis du ender opp med to hunder med litt ulike problemadferder og behov. Men det er ikke overkommelig, og du har som sagt et godt utgangspunkt hvis du har en lydig og grei hund fra før. Og hvis du er nøye på oppdretter og får en trygg og god valp, så er et ingen grunn til at du skulle få passeringsproblemer, selv om det selvfølgelig aldri er noen garanti.

Jeg må innrømme at jeg ler litt inni meg når du beskriver hvor fælt mye jobb det var med hunden, når du har en tre år gammel hund som kan gå løs uten å løpe bort til andre hunder og passere med full kontakt. Da min var på samme alder hang han i båndet og brølte mot de fleste hunder innen synsrekkevidde og kunne knapt være i langline. Han er nå 12 og kan forsåvidt fortsatt ikke gå løs bortsett fra på godt oversiktlige steder, og svært sjelden når jeg går med begge hundene våre. Og vi har jobbet altså, seriøst mye, det lover jeg deg. Med å få en valp/unghund i hus må du regne med å ta et steg tilbake i treningen og at den voksne kan la seg rive med av den yngre både i lek og ugang. Det er en rase som har lett for å bjeffe så blir det lett at de drar opp hverandre. Hvis du starter tidlig og jobber mye med sladretrening, bjeffing og passering med minstemann, og jobber en del med hundene separat, så kan det gå helt fint. Det vil også hjelpe at den du har fra før nå er voksen og såppas uproblematisk som han er. Det å håndtere to hunder i bånd er en treningssak. Uansett så vil hund nr 2 være et eget individ, og kan være både lettere og vanskeligere å trene enn den andre. Nå er jo lapphunden relativt grei å trene med, så det er et godt utgangspunkt, men på noen måter vil det også være en helt ny vei å gå. Nå snakker du jo litt om to ulike problemer, lyd og passering, og jeg tror nok at grei passering vil være langt enklere å få til, særlig med den erfaringen du har nå, enn det med lyd. Jeg tror ikke jeg kjenner noen med mer enn én lapphund som ikke har noe særlig lyd i sine. Og det er jo et valg man tar når man kjøper den rasen. Canisforumet er forøvrig nylig kommet opp igjen, men ganske uoversiktlig og dårlig funksjonalitet enda, og ingen aktivitet å snakke om.

Hvis hunden spiser bedre tørt så er det bare å gi fôret tørt.

Jeg bruker klikker i presisjonstrening, innlæring av nye øvelser og når jeg finpusser på ting. Som oftest på kurs og trening. Til "hverdags" har jeg for tiden aldri med klikker på tur for eksempel, men markerer med et kort "bra". Timingen er ikke like fin kanskje, men det er mer vedlikeholdstrening på hverdagsting enn presisjonsgreier.

Wow, imponert! Det jeg savner mest i prosessen med å prøve å gå ned i vekt (som jeg også tror vil gjøre at jeg føler meg bedre) er å kunne trene. :/ Et ledd i min "overleve vinteren"-strategi er å reise til varmere strøk om vintern. Fra å reise to uker til solsikre land som Thailand i januar har jeg denne vinteren en uke på kanariøyene i okt/nov og en nå i februar. Da orker jeg å røre meg litt mer, men reisen tar også på en del, så noe av gevinsten forsvinner på hjemreisen, dessverre. Men jeg får en ukes "pause" ihvertfall.

Nå var det komondor og ikke puli i programmet, og jeg synes ikke det var noe feil i det de hadde om pelsstellet der. De sa ikke bare at det tar tre døgn å forberede hunden til utstilling, men nettopp det du sier at først bades hunden, så tørkes de i halvannen evighet, osv.

Canis har passeringskurs på Veterinærhøgskolen med jevne mellomrom. HundeAkademiet har pleid å ha på Sofienberg, men usikker på om de bare har valpekurs og hverdagslydighet nå. Ellers har du fått mye gode råd her.

Disse er fine!

Jeg tror det der med tidlig tilvenning av ha noe på ryggen kanskje er en hestegreie. For noen hunder kan det kanskje gi mening også, men så lenge de er vant til sele så bør det jo gå greit. Men gradvis tilvenning av vekt, absolutt.

Pølser et par dager i uka går helt fint. Mine har gått helgekurs på det også. Ellers bruker vi av ferske godbiter pannekaker, smør (funker best vinterstid), smøreost på tube, ost, kjøttkaker/kjøttboller (middagsrester). Dyrebutikker har også ofte bedre utvalg av myke godbiter som ofte fungerer bedre enn tørre/harde. Og så bruker vi mye Frolic til "hverdagsgodbiter".

Siden jeg ikke har TV så ser jeg stort sett på ting som ligger gratis på NRK. Det er et BBC-program, så muligens ikke tilgjengelig lengre, den engelske tittelen er vel The Wonder of Dogs. Alt for hunden, eller noe sånt?

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpenbart ikke løs om jeg ikke har kontroll på ham). Men da han var på det verste fikk jeg vondt langt inni meg med å tenke på hvilken opplevelse han hadde hver gang noen slapp hunder bort til ham. Det var også så ille at jeg vurderte å la ham slippe. Jeg forstår ikke at noen som er glad i hunder med viten og vilje risikerer å gi andres hunder en slik opplevelse, selv om det ikke gjør deres egen hund noe. Etter å ha hatt en slik hund ville jeg ihvertfall aldri kunne ta sjansen på det.

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få en fryktaggressiv hund noenlunde trygg. I de aller fleste tilfellene går det bra, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg sagt at det er dårlig gjort av deg, blitt sur og gått videre, og du hadde ødelagt de neste timene av dagen min derfra. Men for de som av ulike grunner ikke ønsker å ha fremmede hunder bort til seg så er det så urettferdig, når man kanskje legger ned utrolig mye arbeid i å få en trygg hund, eller bare en hund som ikke bryr seg om alle hunder den ser, og så kommer en slik som deg og ødelegger. Er du ikke redd for at hunden din på et tidspunkt skal få så grisebank at den aldri kan gå løs overhodet igjen, fordi den da vil angripe alle hunder den ser? (sånn rent bort sett fra å bli alvorlig skadet)

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv... Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med. (mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der. Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også. Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus. Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Du kan helt fint starte når hunden er noen måneder, med helt tom kløv. Hunden bør ikke belastes vesentlig før den er rundt året og røntget, men det går fint å starte med tilvenning og gradvis økning av vekt før det. Start med tom kløv, så kan du øke med f.eks. en halvlitersflaske med vann i hver veske, eller andre passe ting.