simira

Pause FØR fase 3 inntreffer. Ganske enkelt. Jobber du 15-20 min i strekk? Det er mye for en unghund, jeg jobber sjelden så lenge i gangen med mine voksne. Jeg ville prøvd å dele det opp i mindre økter, maks ti minutter om gangen kanskje, mellom pausene. Og ikke flere økter enn at han ikke kommer til fase 3.

Dobbeltpost, jeg har svart i den andre tråden.

Jeg har også vært der, med en valp som ikke har lest "læreboka". I ettertid har jeg tenkt at jeg ville jobbet enda mer med motivasjon for at valpen skal holde seg i nærheten av meg. Ha langline på valpen så han ikke får belønnet seg selv med å finne på andre ting, og ha GOD belønning (det hunden foretrekker av lek eller mat) og belønn all frivillig kontakt når dere er ute og rusler. Om hunden ender med å dilte litt i hælene på dere en stund så gjør ikke det noe, det er bedre enn det motsatte.

Hæ? Farger av? Har jeg aldri opplevd... bånd med messingkrok? Hvordan farger det av? Ellers bruker vi disse Firedog-båndene, i langlinevariane (se under sporliner samme sted): https://www.kreativhund.no/categories/leiebnd

Det er ihvertfall mye som bør vurderes før kastrering skulle være et alternativ! Er det noen grunn til at flytting skulle påvirke adferden, og kan det knyttes til det tidsmessig? Får hunden mindre oppmerksomhet nå som du har fått deg kjæreste? Få hunden grundig sjekket hos veterinær for potensielle smerter og sykdommer. Hvor mye tur og aktivisering får hunden? Selv om du mener han får nok så kan behovet endre seg i løpet av hundens liv. Du har også en rase som er ment som en arbeidshund og bør ha mental aktivisering, ikke bare tur og mosjon. Hvis han ikke får dette nå så ville jeg prøvd å jobbe litt med søk og lydighetstrening, triks osv. for å få hunden til å bruke hodet litt. Om hunden er frisk og fin, får nok mental og fysisk aktivisering og ikke har noen grunn til å ha blitt påvirket av leveendringer så ville jeg fått en adferdsekspert til å komme hjem til dere og ta en titt på oppførselen og vurdere hva som kan ligge bak, og hjelpe deg med hvordan du bør jobbe med det. NAS (Norsk adferdsgruppe for selskapsdyr) er et godt utgangspunkt for å finne noen, om du er på østlandet kan jeg anbefale Kjersti på DogAkademy, Nina på Hund i Fokus eller Lisa hos Canis Follo.

Jeg bruker Runkeeper og har koblet den til fitbit-kontoen min. Fitbit har mulighet for kobling til de fleste kjente appene du får til mobil. Du kan også legge inn aktiviteter manuelt i ettertid på nettsiden ihvertfall.

Jeg var arbeidsledig i nesten et år før jeg fikk jobben jeg har nå. Arbeidsmarkedet har bedret seg noe, men er fortsatt ganske tøft, og Norge flyter over av overkvalifiserte folk. Det er en kjent problemstilling at Norge har for mange i høy utdanning og at det ikke er nok jobber til alle. I tillegg blir de som er "til overs" av de høyere utdannede overkvalifisert til mange andre jobber hvor det faktisk trengs folk. Det finnes utallige sider med råd og tips om hva som bør stå og ikke i CV og jobbsøknader. Mange fagforeninger (meld dere for all del inn om dere ikke er organisert allerede!) har gode jobbsøkerkurs som definitivt er verdt å ha i tillegg til hva man eventuelt har gått hos NAV. Et par generelle tips er å fokusere på jobben dere søker på (det er umulig å skrive helt forskjellige søknader til hver jobb, men noen mindre endringer bør det være både på CV og søknad ut fra hva dere søker på), skriv kort og enkelt, og ikke bare om dere selv, men om hva dere vil med jobben dere søker på. Du har et poeng her. Det var et av de første rådene jeg fikk fra profesjonell karriereveileder etter å ha vært arbeidsledig i nesten et år. Det er ikke noe poeng i å søke jobber man ikke er kvalifisert for "bare nesten". Det er mer enn nok kvalifiserte søkere til de aller fleste jobber. Det samme gjelder faktisk jobber dere er overkvalifiserte for. Lønn beregnes etter ansiennitet og utdanning, og ingen tar en med mastergrad til å sitte i kassa på Rema hvis de kan få en tenåring til halve prisen (selverfart). Samtidig, om det er en jobb man virkelig vil ha og hvor man mener man kan gjøre en god jobb så koster det lite å sende inn en søknad. En annen ting er dårlige og vanlige råd. IKKE kast bort tiden med å gå innom bedrifter og forstyrre daglig leder/HR-ansvarlig der angående jobb om dere ikke har noen anelse om de faktisk trenger folk. Det samme med å ringe med spørsmål til jobbsøknader. Særlig hvis ansettelsen gjøres av daglig leder/noen i bedriften og ikke rekrutteringsfirma, så har de mer enn nok å gjøre om de ikke skal svare på telefonsamtaler med dumme spørsmål som jobbsøkere har funnet på for at de skal huske navnet deres bedre når de leser gjennom søknadene. Det er svært få spørsmål man ikke kan finne svaret på på nett eller i jobbannonnsen, og hvis spørsmålet er "jeg har lyst på jobben men mangler..." så kan du anta at svart er nei. I noen få tilfeller er det selvfølgelig relevant å ta en telefon, men ikke hør på de som sier at du uansett skal ringe. Husk at det er mange søkere på de aller fleste jobber, jeg tipper at de fleste som ansetter er rimelig lei etter 50 liksomspørsmål på telefon... Dere som har vært arbeidsledig lenge, sjekk hvilke muligheter de har gjennom NAV. Særlig når det gjelder mangel på erfaring, så kan NAV betale lønnen i en periode slik at dere får jobbe en stund i en relevant bedrift. Da får dere også bygget nettverk, og selv om dere ikke nødvendigvis får jobb videre i firmaet så er det kanskje noen som kjenner noen osv., og da kan de faktisk si noe relevant om kompetansen deres også. Ha tålmodighet! Det er jobber der ute, og før eller senere blir det deres tur. Jeg var i en særdeles vanskelig situasjon med delvis uføretrygd og lav stillingsprosent i tillegg til helsemessige utfordringer. Det tok meg ett år og et sted mellom 200-300 søknader (jeg oppdaget sent dette med å ikke søke på relevante stillinger) før jeg fikk jobb. Men da tror jeg også at det er bedre håp for 100% friske, fullt utdannede kandidater. Lykke til!

Hvis det er hormonelle problemer som forårsaker bjeffingen så kan kastrering hjelpe. I verste fall kan det bli verre. I dette tilfellet antar jeg at bjeffing ligger naturlig for hundene og vil fraråde kastrering. Jeg antar at dere har hunder som har lav terskel for å bjeffe i utgangspunktet, de fleste små raser har det (og lite med popularitet å gjøre, de fleste små raser er avlet for å varsle). Dere må vite hvor mye bjeffing dere kan leve med, og hva som er normalt for rasene. Det er ikke umulig å begrense bjeffing på én hund av en slik rase, men som dere har oppdaget så blir det mye vanskeligere når det er to. Kan dere ikke leve med det som anses som normalt anbefaler jeg omplassering. For å få bukt med bjeffingen er det flere tiltak som bør settes i gang. For det første MÅ dere sette av tid til å håndtere konsekvent situasjonene der hundene bjeffer. Da enten fjerne de fra situasjonen, motbetinge (sjekk ut sladretrening), forebygge (sørge for at de ikke ser/hører, sett på musikk/tv i rommet de er i osv?). Mer stimuli. Kan dere få inn hundelufter som kan gi de en ordentlig tur en dag eller to i uka? Enkel aktivisering ved å gi de mat i en godbitball eller utover gresset i hagen, osv. 5 minutter triksetrening rundt fôrtid? Ta også kontakt med oppdrettere og rasemiljø av rasene og be om tips og råd for håndtering av bjeffingen. Det er en vanskelig avgjørelse, men jeg tenker at om dere ikke har tid til å følge opp dette så ville jeg omplassert den av hundene som oftest drar i gang bjeffingen. Det er selvfølgelig en risiko for at dette i seg selv utløser mer bjeffing hos den som blir igjen, så det kan kreve litt ekstra innsats i en overgangsperiode uansett. Lykke til!

Ser ingen grunn til at det ikke skulle gå. Hunder er teknisk sett bagasje...

Jeg tenker at golden ikke nødvendigvis er noe enklere enn labrador som valp/unghund. Det er nok mer individ- og linjeavhengig enn raseavhengig.

Selv om alle valpene er reserverte så ta kontakt både med oppdrettere som har og nylig har hatt kull. Det hender at valper kommer i retur til oppdretter etter kort tid, eller folk trekke seg i siste liten.

https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundebur-og-transportbag/inngjering https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=43500993 Du finner en million varianter om du googler "valpegrind".

Takk, haha, lurer på om det var samme jeg brukte sist jeg kjøpte for ca ti år siden...

Nå er alle borte, og vi skal på ferie i England der ID-brikker er påbudt. Men alt jeg finner er stort sett fancy id-brikker, og ingen som koster under 100 kr, og det er før gravering og frakt? Noen gode tips? (som ikke innebærer kinesisk produksjon som lover at de kanskje leverer innen juli)

Snur hun slik som denne? https://www.horze.no/mat-vannskåler/kerbl-skål-i-rustfritt-stål-antiskli-900-ml/315616.html?color=SS eller denne? https://www.rusta.com/no/matskal-p75601383.aspx Eventuelt kan kanskje en drikkeautomat være noe? https://nettdyret.no/hund/hundeskal/vannmat-automat-37-liter_51-179.html

Svært få hunder bjeffer bare for å bjeffe, men de har nok en del mer de anser som "god grunn til å bjeffe" enn eierene sine. Når det gjelder alene hjemme så kan en hund for eksempel godt finne på å bjeffe om den hører lyder utenfor huset/leiligheten, bildører, forbipasserende osv.

Sjekk Hadeland hundeklubb, tror de skulle ha treningsstevner framover pga dommerelever. Har ikke hørt noe om Fredrikstad, men der er det også dommerelever som kan være troende til å kjøre treningsstevne.

Jar hundeskole og Smarthund på Fornebu er ihvertfall flinke folk som trener positivt uten klikker.

Jeg tenker at hovedregelen er litt som med barn? Når én ikke synes det er morsomt lenger, så er det ikke lek...

Skal dere ha hunden til selskap og tur, eller har dere noen tanker om bruk? Hvor mye aktivitet ser dere for dere at hunden får sånn i hverdagen? Jevnt over tenker jeg at lapphunden er mer førerorientert, enklere å trene (ingen border collie, men langt mer enn samojeden) og mindre krevende. Samojeden krever mer både å trene og kan nok kreve noe mer tur.

Jeg har glatthårshunder som har vært badet henholdsvis 5 ganger på 12 år og aldri på 8 år... Vi husker å klippe klør nesten annenhver uke. Nesten. Hund som krever ukentlig pelsstell? Skeptisk.

Neida, han gjør det like gjerne om natten (vi sover i en annen etasje).

Har ikke fått filmet prosessen enda, men har et par bilder. (Odin får som oftest dele)

Altså, å flytte puter, pledd og senger dit de vil ligge er jo "normalt". Men å stable dem, i høyden? Rare dyr.

Ikke noe problem eller noen ting, jeg er bare nysgjerrig på om det er noen god forklaring på denne adferden. For et års tid siden eller så begynte Kovu å stable hundesenger. Vi har en stue i to "deler", hvor vi har flere hundesenger så hundene begge har et sted å ligge i nærheten av oss uansett hvilken del vi er i. På et tidspunkt begynte Kovu å dra hundesengene oppå hverandre (stort sett ikke mer enn to). For et par uker siden kjøpte jeg en fin toseters sofa på loppemarked for å ha til hundeseng. Og nå har han jamen begynt å dra opp den ene hundemadrassen opp i sofaen. Det eren god, myk og behagelig stoffsofa. Dette er helt åpenbart bevisst, og han gjør det ikke for noe annet enn å legge seg oppå dem. Han er vel ikke akkurat innbilt heller. Nå er Kovu et luksusdyr og latskapsdrog uten like, så er det bare fordi han vil ligge ekstra mykt? Eller hva? Prøver å bygge seg en løveklippe med utsikt?